Bestandsplan Stangeskovene jaktvald

Transkript

1 Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Bever Bestandsplanens avgrensninger og størrelse Bestandsplanen gjelder for Stangeskovene jaktvald, beliggende i kommunene Eidskog i Hedmark og Nes og Aurskog-Høland i Akershus. Jaktvaldets har størst utstrekning i Eidskog, som da blir kommunen valdet administrativt forholder seg til. Se kart i vedlegg. Valdets vannlengde fordeler seg på følgende tre kommuner: Kommune Eidskog Nes Aurskog-Høland SUM Vannlengde 100,1 km 44,5 km 26,9 km 171,5 km Bestandsplanen baserer seg på Bestandsplan for Stangeskovene bevervald , og leveres nå før forrige planperiode utgår fordi det har vært vesentlige endringer i valdet. Planperiode Planen gjelder for 3-års perioden 2014 til 2018 med mindre det i planperioden skulle inntreffe uforutsette hendelser som gjør en revisjon nødvendig. Status Det har i flere omganger blitt taksert beveraktivitet i området. Både i 2005, 2008 og delevis i En slik takst er verdifull da den sier noe om det totale bildet av beverbestanden i et landskap. Beveren bytter imidlertid område fra år til annet, og en slik takst vil i mindre grad si noe om utbredelsen av bever innen et mindre område. På grunn av ressurs- og tidsbruk har ikke hele området vært gått nøye over, og at det er aktive kolonier i valdet som ikke har blitt fanget opp under taksten vil være å anta.

2 Taksering fordelt på år: Aktiv hytte Forlatt hytte Dam Aktivitet Observasjonene er kartfestet. I 2008 ble ikke områdene i Eidskog befart, det var imidlertid en stor grad av aktivitet også her. Om vi regner 4-5 bever per aktive hytte og totalt aktive hytter i området, vil vi ha en totalbestand på bever. Taksten i 2013 konsentrerte seg kun om et par større vann og sier derfor lite om den totale bestanden. Det ble allikevel registrert aktive kolonier, og konklusjon var at beverbestanden i området var moderat til lav, men at skadepotensialet vart stort på utsatte lokaliteter. Skadeomfang: Skadene beveren forvolder kan deles i to typer: Felling og oppdemming. Beveren kan felle trær av en slik størrelse at de utgjør en fare for bebyggelse, strøm- og telefonnett og veiforbindelse. Av de mest alvorlige er at beveren feller trær på bebyggelse, noe som heldigvis har vært sjeldent innen valdets område. Strøm- og telefonnettet har derimot årlig blitt ryddet for trær felt av beveren, det samme har kjøreveier. Enkelte stier og tråkk er i dag uframkommelig pga beverens fellinger. Oppdemming drukner skog og fører til mer ustabile fyllinger rundt veier, strøm- telefonstolper, og gjør områder rundt vann, elver og bekker utilgjengelig. På en annen side kan beveren rydde kraftig opp langs bekker og elver, forhindre gjengroing og skape leveområder for en rekke arter. Beverens tilstedeværelse er med på å skape et villmarkspreg over området, som kan gagne det totale friluftslivet. Den er heller ingen spesielt sky skapning, og observasjon av bever er i dag viktig for tilbydere av friluftsprodukter innenfor valdets grenser.

3 Avskyting Avskytingen de siste årene har vært preget av en stor grad av salg av beverkort til interessenter. Kun ved et par tilfeller har det vært snakk om felling som kan kategoriseres som skadefelling. Det at en stor grad av beverjakta foregår gjennom salg av jaktkort, begrenser nok uttaket noe da lokalkjennskapen i stor grad mangler hos en del av jegerne. År Antall skutt Mål for bever i Stangeskovene jaktvald: Mål-parameter Dagens tilst. Mål Styrings-verktøy Måloppnåelse Bestandstørrelsen På et akseptabelt nivå ut fra skadeomfanget. Holde lavt jaktpress i mindre utsatte områder. Skadeomfanget Produksjon Næring Enkelte områder mer utsatte en andre. En produksjon som tillater ekspansjon av etablerte områder. Noe salg av jakt. Tilstedeværelse som et bidrag til friluftsliv. Opprettholde dagens nivå, tillate en ekspansjon til mindre utsatte områder. Minske skadeomfanget i utsatte områder. Opprettholde produksjonen. Opprettholde grunnlaget for salg av jakt og opplevelser innen friluftsliv. Styre avskyting til områder med høyt skadepotensial. Oppfordre til avskyting av årsunger. Opprette sprednings- og fellingsområder. Skutt bever statistikk. Jevnlig taksering av kolonier. Skutt bever statistikk. Skutt bever statistikk. Jevnlig taksering av kolonier.

4 Spredning-, minskning- og forvaltningsområder. Forvaltning av en beverstamme er ofte knyttet opp mot et antall fellingstillatelser fordelt på vannlengde per grunneier. Beverstammen er i konstant bevegelse fra år til annet, og vi mener forvaltningen vil bli riktigere ved å se beverstammen over et landskap, og legge til rette for en styrt utvikling ut fra de mål vi setter oss. Vi har derfor definert tre ulike forvaltningsstrategier relatert til ulike geografiske områder, hvor mål for utvikling av beverstammen vil være ulik med bakgrunn i annen aktivitet. Spredningsområder I enkelte områder av valdet er totalvurderingen ved å ha tilstedeværelse av bever positiv. Det kan være som et bidrag til det totale friluftslivet, områder som skadeomfanget begrenses av naturgitte forhold, eller områder hvor man aksepterer et visst skadeomfang. Her skal jakt holdes på et minimum. Spredningsområder. Beskrivelse Jakt Rabillen-Kattjern-Aurputten- Skogbevokst mosaikklandskap med Unntaksvis uttak. Morttjern-Vesle Rabillen småvann, myrer og bekker. Ingen nærliggende bebyggelse eller problematisk infrastruktur. Steineia-Struttjenn Større vann med mange viker og Unntaksvis uttak. småbekker. Lite bebyggelse og godt fundamentert vei langs med sjøen. Fra demning Viksjøen- Større sjø med viker og småbekker. Unntaksvis uttak. Mangensjøen Viktig område for friluftsliv. Skjervangen Større sjø med mange viker og Unntaksvis uttak. småbekker. Viktig område for friluftsliv. Haveråa Elv med småputter. Viktig område for spredning mellom vassdrag og friluftsliv. Unntaksvis uttak. Minskningsområder I andre områder vil beverens aktiviteter kunne få betydelige konsekvenser for vår egen aktivitet. Det vil her være i interesse å felle samtlige bever fra samme koloni og fast tilstedeværelse vil ikke være ønskelig. Minskningsområder. Beskrivelse Jakt Bjørknessjøen-Viksjøen-Dryuren Større sjø med en del bebyggelse og næringsliv. Det ønskes ikke kolonier med bever i dette Problemer med oppdemming og området. felling over strøm-, telefon- og veinett.

5 Forvaltningsområder I de øvrige områdene vil beverens aktivitet være ønskelig i et begrenset omfang. Man skal her felle maks 2 bever i hver koloni årlig, og konsentrere uttaket om Det produserende paret skal i størst mulig grad spares. Det kan imidlertid tolereres hardere uttak om beveren sprer seg opp mindre bekker/vann hvor oppdemming lettere vannsetter større områder. Langs større sjøer/elver vil beveren i mindre grad klare å opparbeide demninger av betydning for vannstand. Forvaltningsområder. Beskrivelse Jakt Romsjøen-Handsjøen-Handsjøåa Mindre bebyggelse med vei langs vassdraget. Handsjøåa kan huse bever som er skadegjører i Bjørknessjøen. Flasjøen-Nettmangen-Butjernutløp Bjørknessjøen. Store Børen-Vesle Børen- Breidfløyta-Havsjøen. Ljønerholtet-Korstjern-Godjtern- Buvika Skjølungen-Busjøen Nordfjeld Område hvor oppdemming og felling kan få konsekvenser, men samtidig et viktig område for friluftsliv. Vassdrag hvor oppdemming og felling kan få konsekvenser, spesielt i tilgrensende småbekker og vann. Samtidig et område for friluftsliv og et mulig spredningsområde. Område med noe infrastruktur og bebyggelse. Område hvor oppdemming har begrenset betydning for skog, men sammen med trefelling, kan være skadelidende for infrastruktur. Skadepotensiale på skogområder og på infrastruktur. Valdets ansvar: Alle fellinger og observasjoner skal årlig rapporteres til valdansvarlig senest 03. mai. Valdansvarlig skal senest rapportere til kommunen innen 10. mai. Påse at avskyting skjer i henhold til fastsatt forvaltning. Passe på at evt. prøve- eller kontrollmateriale av dyr blir innhentet og tatt vare på inntil prøvematerialet er levert eller kontroll har funnet sted. At retningslinjene i bestandsplanen blir gjort kjent for alle grunneiere. I samråd med grunneierne, gjøre innskrenkninger i avskytningen eller jakttiden, om spesielle forhold skulle tilsi det.

6 Godkjenning av bestandsplanen Godkjenning av bestandsplanen av jaktrettshaverne Bestandsplanen er godkjent av Stangeskovene jaktvald og danner grunnlaget for å søke kommunen om godkjenning av avskytingsplan og kvotefri jakt på bever etter 7 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Dato For Stangeskovene jaktvald

7 Avskytingsplan I henhold til vedlagt bestandsplan inngås følgende avtale mellom Eidskog kommune og Stangeskovene jaktvald: Med bakgrunn i 171,5 km vannlengde gis Stangeskovene jaktvald kvotefri beverjakt for jaktårene etter 7 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Kommunen kan ved vesentlig avvik fra godkjent bestandsplan trekke godkjenning av avskytingsplan tilbake, eventuelt ikke godkjenne ny avskytingsplan. Valdet forplikter seg til å levere inn fellingsoppgaver årlig til kommunen og følge opp event. innsamlinger. Sted/Dato For Stangeskovene jaktvald For kommune / Viltnemd

8 Oversiktskart Stangeskovene jaktvald