Beverforvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Transkript

1 Beverforvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

2 Ny nasjonal beverforskrift i 2017 Formålet var forenkling av beverforvaltningen. Småviltjaktmodell. Ordningen med bevervald, tellende vannlengde, fellingstillatelser og fellingsrapport ble avviklet. Kommunene kan åpne for jakt og fangst gjennom lokal forskrift. Kommunene kan vedta egen lokal jakttid innenfor rammene i nasjonal jakttidsforskrift ( ). Kommunene kan avgrense hvor det kan jaktes. Kommunene kan velge å fastsette kvoter ved behov. Kommuner skal vedta mål for bærekraftig forvaltning av bever.

3 Status lokal beverforskrift 28 av 30 kommuner i Agder har vedtatt lokal beverforskrift. Sirdal og Bykle har ikke åpnet for jakt.

4 Jakttid 2 kommuner (Vennesla og Lillesand): 1. okt. 31. mars. Resten følger nasjonal jakttidsforskrift (1. okt. 30. april).

5 Avgrensning av jaktområde 22 kommuner: Fri beverjakt overalt. Forvaltes som som annen småviltjakt. 5 kommuner: Kun jakt på eiendommer som inngår hjorteviltvald. 4 kommuner: Vald > dekar= Kvotefritt. Vald < dekar = årlig tildeling fra kommunen. 1 kommune: Kvotefri beverjakt i alle jaktvald over 100 dekar. 1 kommune: Søknad om bevervald (tellende areal, eiendomsforhold). Minsteareal. Valdansvarlig repr. Årlig tildeling av kvote til godkjente bevervald. Kan søkes om kvotefri jakt ved 20 x minstearealet/ dekar.

6 Forskriftenes innhold og ordlyd.. Det meste er bra, men. (I følge en ikke-jurist med lånte briller fra djevelens advokat.)

7 Formål «Formålet med denne forskrift er å legge til rette for en bærekraftig beverforvaltning der det tas hensyn til naturlig utbredelse av bever, jakt og fangst av bever som nærings- og rekreasjonskilde samt forebygging av unødige skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. Det skal tillegges vekt at beveren med sin bygging av demninger er en vassdragsregulant med stor betydning for det biologiske mangfoldet. Det er et mål at beverbestanden i størst mulig grad reguleres gjennom ordinær jakt/fangst slik at skadefellingsforskriften (forskrift 1. september 1997 nr om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon) i minst mulig grad kommer til anvendelse.» Tanken er god, men HUSK! Naturmangfoldloven 18 har siden 2009 (!) vært hjemmel for skadefelling av bever.

8 Jakttid Kun 3 kommuner som i klartekst angir hva som faktisk er jakttiden. Resten henviser til nasjonal jakttidsforskrift på ulike måter. Eksempler

9 Jakttid eksempler. «Jakttiden følger jakttiden som er fastsatt i forskrift 25. januar 2017 nr. 106 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022, 2.». Må revidere i «Det er åpnet for jakt og fangst av bever i hele kommunen innenfor jakttida for arten fastsatt i forskrift om jakt- og fangsttider.» Nasjonal eller lokal? «Jakttiden følger den til enhver tid gjeldende jakttid som er fastsatt i forskrift 25. januar 2017 nr. 106 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 vedtatt med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt 9.» Må revidere i 2022.

10 Jakttid eksempler. «Jakttida følgjer gjeldande sentralt vedtatt jakttid for bever». Hva betyr dette? Skal dagens gjeldende jakttid gjelde i fremtidige jakttidsperioder? Jakt på bever i kommunen kan foregå frem til og med 31. mars, utover dette følger jakttiden den til enhver tid gjeldende jakttid som er fastsatt i forskrift 25. januar 2017 nr. 106 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 vedtatt med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt 9. Uklart hva som er faktisk jakttid. Må revideres i 2022.

11 Jakttid Kan lokal jakttid være for vanskelig å finne for den enkelte jeger? Har kommunene laget vanskelige forskrifter og skapt seg unødvendig merarbeid? Anbefaling: Jakt- og fangsttid for bever i X kommune er 1. oktober til 30. april.

12 Avgrensning av jaktområde Søknad om bevervald (tellende areal, eiendomsforhold). Minsteareal. Årlig tildeling av kvote til godkjente bevervald. Kan søke om kvotefri jakt ved 20 x minstearealet/ dekar. Hjemmel for dette? Begrensning av jakt til eksisterende hjorteviltvald. Økt behov for skadefelling?

13 Kommunale mål for forvaltning av bever Krav om kommunale mål for beverbestanden. Krav om mål for å kunne åpne for jakt. 28 av 30 kommuner?

14 Hovedinntrykk fra mål i Vest-Agder Hovedmål: Levedyktig beverbestand som er til berikelse for naturen og friluftslivet, samtidig som ulemper for landbruksnæring og andre samfunnsinteresser skal holdes på et lavt nivå. Skader: Antall bever felt som skadedyr hvert år bør ikke være mer enn 5 dyr. Bestandsutvikling: Bestanden skal holdes på dagens nivå. Bestandskartlegging: Gjennomføre kartlegging av antall beverkolonier innen fem år. Tellingen bør skje i samarbeid med nabokommuner.

15 Kartlegging av beverbestanden

16 Hva vet vi om bever? Bor og lever i tilknytning til vassdrag. Lever i familiegrupper på ca. 4 dyr i snitt. Territorielle. Ble neste utryddet rundt ( dyr i Agder og Telemark) bever i Norge i dag. Størst tetthet langs sakteflytende elver og i jordbruksområder. Gjennomsnittlig tetthet på landskapsnivå: 0,25 aktiv koloni pr. km 2 I en etablert beverbestand vil bestandsstørrelsen svinge i takt med mattilgangen og jakt.

17 Prinsipper for bestandsutvikling

18 Hva vet vi om bever? Lever i familiegrupper på ca. 4 dyr i snitt. Territorielle. Bor og lever i tilknytning til vassdrag. Ble neste utryddet rundt ( dyr i Agder og Telemark) bever i Norge i dag. Størst tetthet langs sakteflytende elver og i jordbruksområder. Gjennomsnittlig tetthet på landskapsnivå: 0,25 dyr pr. km 2 I en etablert beverbestand vil bestandsstørrelsen svinge i takt med mattilgangen og jakt. Uttak på % regnes som bærekraftig.

19 Antall felte bever i Agder Hvorfor? Regelverk Forgubbing Interesse Tetthet?

20 Hva vet vi om bestandene i Agder fra før? Kartlegging av beverbestander i Vest-Agder Svar fra 375 elgjaktlag i 13 av 15 kommuner og Skogreisningsleder i Songdalen Svarprosent: 90 % 1835 bebodde hytter i 14 kommuner Lyngdal (størst tetthet med 1,5 aktive kolonier pr. km2) Overvåkning av bestanden i Kristiansand

21 Resultater fra Kristiansand AKTIVE BEVERHYTTER Sum 66/67 68/69 70/71 72/73 73/74 74/75 86/87 O7/O8 13/14

22 Hvordan finne ut hvor stor beverbestanden er? Hvordan overvåke endringer?

23 Valg av metode Kunnskapsbehov og nøyaktighet Tidsbruk Kostnader

24 3 aktuelle metoder (Rosell og Parker 2012) 1. Totaltelling undersøke alt potensielt beverhabitat til fots, med båt, kano osv. Best informasjon Tidkrevende Anbefalt metode for områder hvor bestandsveksten har flatet ut.

25 3 aktuelle metoder (Rosell og Parker 2012) 2. Elgjegertelling Elgjegere teller aktive kolonier funnet under elgjakta. Kan utføres i løpet av ett år. Parker (2002) evaluerte metoden, og fant at jegere underrapporterer med 62 %! Teller feil (aktiv vs. ikke aktiv hytte, finner ikke alle). Det jaktes ikke i alt aktuelt areal. Landbruksområder blir ikke telt, og hytter langs større vassdrag fanges ikke opp. Funker best som indeks for bestandssvingninger, men mindre egnet for estimering av tetthet.

26 3 aktuelle metoder (Rosell og Parker 2012) 3. Diverse informasjon Samle informasjon fra grunneiere, innbyggere, foreninger osv. Lite nøyaktig Vil være tilstrekkelig i områder hvor jakttrykket er lavt og behovet for presis informasjon er mindre viktig.

27 3 aktuelle metoder (Rosell og Parker 2012) 1. Totaltelling undersøke alt potensielt beverhabitat til fots, med båt, kano osv. 2. Elgjegertelling 3. Diverse informasjon

28 Hva gjør vi? Pilot i Farsund i 2018 Minimumstelling Kombinere metode 2 og 3 Informasjon fra: jaktlag grunneiere foreninger ressurspersoner

29 Spørsmål?