Bestandsplan Stangeskovene jaktvald
|
|
- Thore Mortensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Elg Bestandsplanens avgrensninger og størrelse Bestandsplanen gjelder for Stangeskovene jaktvald, beliggende i kommunene Eidskog i Hedmark og Nes og Aurskog-Høland i Akershus. Jaktvaldets har størst utstrekning i Eidskog, som da blir kommunen valdet administrativt forholder seg til. Se kart i vedlegg. Valdets areal fordeler seg på følgende tre kommuner: Kommune Eidskog Nes Aurskog-Høland SUM Areal ,5 da ,3 da ,3 da ,1 da Planperiode Planen gjelder for 3 års perioden 2014 til 2016.
2 Status Eiendommen Norfjeld søkes med i valdet fra I de følgende data som presenteres vil data fra Norfjeld være med fra Bestandsutviklingen ,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Sett elg pr jegerdøgn Skutt elg Figur 1 Sett og skutt elg Sett-elg per jegerdøgn indikerer en nedgang i stammen fra Dette gjenspeiles også i avskytingen som, med unntak av 2013, har vært nedadgående siden Økningen i 2013 skyldes hovedsakelig en økt avskytingen av kalv. Bildet gjenspeiler den generelle bestandssituasjonen i regionen. Jaktvaldet har en grunneierstruktur som muliggjør en rask reduksjon av kvoten fra år til år og underveis i jakten, dette har også blitt praktisert i årene ,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 Sett kalv pr jegerdøgn Sett ku pr jegerdøgn Sett okse pr jegerdøgn 0,05 0 Figur 2 Sett-elg per jegerdøgn fordelt på kategori Oppdelt viser sett-elg per jegerdøgn en negativ trend av observerte hanndyr fra Antall kuer som observeres har vært relativt stabilt de senere årene, mens kalv har en nedgang i 2011 som vi kjenner igjen i data fra elgregionen og spesielt 2013 var gode år for kalveproduksjon.
3 Produksjon 1,4 1,2 1 0,8 0,6 Kalv pr ku Kalv pr kalveku 0,4 0,2 Figur 3 Produksjon av kalv Stangeskovene jaktvald domineres av reint skogsbeite og produksjonsratene har normalt vært noe lavere enn tilsvarende tall fra bygdene rundt. Vi aner en negativ trend på kalv per kalveku og kuer med flere en 1 kalv hører til sjeldenhetene. Dette kan indikere en lavere kondisjon eller lavere alder på produserende kuer (Sand. H. 1996). Kuas produksjonsevne øker som kjent med alder og tyngde (Sand. H. 1996). Det vil derfor være et ønske å kunne spare store produktive elger i størst mulig grad. Teoretisk vil det være mulig å selektere dette i avskytingen, praktisk viser det seg vanskelig. Bestandsplan for Aurskog-Høland elgvald la opp til en høy avskyting av hunndyr og uten den normale klassifiseringen av 1,5 års hunndyr og eldre. Tanken var at dette, sammen med en skarp anmodning til jegerne om å selektere lette og mindre dyr, ville føre til lignende avskyting som med aldersinndeling, samtidig som jegerne slapp den vanskelige bedømningen mellom 1,5 åring og eldre. Det ble samtidig lagt opp til en svært lav avskyting av kalv, med den tanke om at kalven ville fungere som en indikator på at kua burde spares. Samlet i 3-årsperioden ble det skutt 24 % eldre hunndyr og 15 % kalv. Et mål med planen var blant annet å senke elgstammen til et mer bærekraftig nivå. Resultatet av en høy avskyting av eldre ku, sammen med en generelt høy kvote ble at elgstammen helt klart ble redusert, men i større grad en ønsket. Den totale avskytingen av eldre dyr i perioden lå på nærmere 45 %, noe som anses å være høyt. I 2013 gikk man tilbake til en mer forsiktig avskyting, med klare skiller mellom 1,5 åring og eldre ku, resultatet ble dette året en avskyting på 15 % eldre ku og etter nedklassing (150 kg) på 10 % eldre ku. En modell med mål om å stabilisere stammen, og bygge den noe opp igjen. Noe av grunnen til at modellen uten aldersgrenser på hunndyr ikke fungerte optimalt var fraværet av kalv på, i utgangspunktet, produktive elgkyr. Dette til tross for en svært forsiktig avskyting av kalv. Ulike forsøkt viser at kua som kalveprodusent er høyst varierende fra år til annet. Elgfòrprosjektet på Fritzø og i Stor-Elvdal ( ) viser til data hvor så mange som % av de merka elgkyrne var drektige i januar, mens den samme andel som hadde kalv om høsten varierte fra %.
4 Samtlige av disse kuene hadde kalv året før. NINAs elgmerkeprosjekt i grenseområdene Hedmark, Akershus og Østfold (Solberg. M.fl. 2007) påviste en kalvedødelighet mellom fødsel og jakt på 10 % med årsvariasjoner. Hvor mange av elgkyrne som i utgangspunktet var drektige, men som av en eller annen årsak ikke bar fosteret frem til fødsel vet vi ikke, men vi vet at elgkuene i første rekke tar hensyn til seg selv og prioriterer egen overlevelse før fødsel og å fostre opp kalv. I tilegg til dette har ulvens predasjon en betydning for observasjonen av kalv under jakta. En fast etablert ulveflokk tar mellom elg gjennom året (Ryman, N. et al Evolution 34), hvorav minst % elgkalv. Et ulvepar alene utnytter elgen relativt dårlig og kan ta opp mot 50 elg i året (Fredriksen, M. et al J. Anim. Ecology 75). Studier utført av Petter Wabakken, Håkan Sand og medarbeiderne vise at ulvens predasjonstakt på elg er høyere om sommeren enn om vinteren. På forsommeren kan en flokk ta opp mot en elgkalv pr. dag. Ulvens predasjon får da en betydning for andel kuer observert med kalv gjennom jakta, og er med på å gjøre kalv som indikator på produktiv ku, svært usikkert. En ku som mister kalven tidlig, eller som går tom et år, vil imidlertid ha gode muligheter for og produsere nok kroppsmasse og fett gjennom sommeren i stedet for melk, og med større sannsynlighet ha kalv, eller til og med tvillingkalv påfølgende år (Sand. H. 1996).
5 Kjønnssammensetning 3 Sett ku pr okse 2,5 2 1,5 1 0,5 Figur 4 Sett ku per okse Kjønnssammensetningen i stammen har vært på et målsatt nivå. De siste 3 årene har imidlertid forholdet dreid mot en klart høyere andel hunndyr. Dette har skjedd rask og er antagelig et resultat av en generell nedskyting av stammen i hele elgregionen, samtidig som man har forsøkt å spare de største kuene. Mye av avskytinga har derfor blitt lagt på hanndyr. Situasjonen er i dag utenfor det målsatte nivået, og et mer forsiktig uttak av hanndyr må være et mål fremmover. Stangeskovene jaktvald rommer grunneiere som i stor grad driver kommersiell utleie av jakt i ulik grad. Viktigheten av å ha store okser i stammen er derfor viktig for områdets aktualitet for betalende jaktgjester, og ikke bare for elgstammens sunnhet. Slaktevekt Slaktevekt kalv Figur 5 Slaktevekt kalv Slaktevektene på kalv gjenspeiler beitetilgang, men kan også gi en pekepinn på brunsttidspunktet. Sein bedekking vil naturlig gi lettere kalver. Vi aner en negativ trend fra 1999 og frem til 2013, med årsvariasjoner var et år med lette kalver i elgregionen selv om kurven for Stangeskovene
6 jaktvald viser det motsatte. Et økt fokus på tilført vinterfòr i form av siloballer, og et skogsbeite som kan oppleves mer stabilt i forhold til beite på åker, kan være en årsak. Dette er imidlertid kun gjetning. Slaktevektene ligger normalt ca. 5 kg under de gjennomsnitt vi får for mer varierte landskap i vår region Slaktevekt 1,5 åring Figur 6 Slaktevekter 1,5 åringer Slaktevektene på 1,5 års dyr viser også en negativ trend. Sammenligner vi med slaktevektene på kalv, ser vi at 2003 og 2010 har vært dårlige beiteår for begge aldersgrupper Slaktevekt okse 140 Slaktevekt ku Figur 7 Slaktevekt 2,5 år og eldre Slaktevektene på eldre dyr påvirkes i stor grad av kvote og alder på felte dyr og påvirkes derfor mer av jegerseleksjon sammenlignet med 1,5 åringer og kalver. Antall skutte dyr spiller selvsagt også inn og antallet kan bli for lavt til å få til et statistisk holdbart bilde.
7 Sammenlignet med regionen rundt oss ligger vi i et belte av lettere dyr. Figur 8 summen av slaktevekt kalv og ungdyr
8 Slaktevekter og beite Det er urovekkende med de negative trendene vi ser på slaktevekt av ungdyr og kalv. Området er som nevnt dominert av skogsbeite og elgen har i svært liten grad tilgang på mat fra åkerbruk. Området preges også av få og store grunneiere med en definert strategi for hogst og skogpleie. Ser vi på skog i tilgjengelig elgbeitealder ser vi at denne er redusert fra 1999 til 2007, og antagelig ytterligere frem til Aldersklasser skog Areal 1999 /% av totalen Areal 2007 /% av totalen I (0-15 år) da / 2 % da / 0,5 % II (16-30 år) da / 10 % da / 5 % Areal de yngre aldersklassene i Stangeskovene jaktvald i 1999 og Data fra Skog og Landskap. Data fra SATSKOG`s registreringer viser en nedgang på skog i alder 0-15 år på hele 72 % fra 1999 til 2007, og en nedgang på 43 % på skog i alder år i samme tidsrommet. Eldre skog vokser seg ut av elgbeitehøyde for de aktuelle beitetrærne og mangelen på sollys begrenser i stor grad foretrukket elgmat som gressarter og urter. Konsekvensen blir at jaktfeltets kapasitet til å produsere foretrukket elgmat reduseres, og at det blir lenger mellom lokalitetene for større kvanta elgmat. Følgelig må elgen bruke mer tid og energi på næringssøk med en redusert vekt som konsekvens. Riktig nok med årsvariasjoner, noe vi også kan se på kurvene for slaktevekt. Figur 9 Skog 0-30 år Figur 10 Skog 0-30 år En mindre bestand vil til en viss grad kunne minske konkurransen om de beste beitene, og føre til stabilisering eller økning av slaktevekten. Men elgen vil uansett bruke lenger tid og energi på næringssøk enn om mer høykvalitetsbeite er tilgjengelig. Vinterstid kjøres det ut en betydelig mengde elgfòr i form av siloballer, spesielt syd og vest i jaktfeltet. Vinteren er det totalt kjørt ut ca. 130 tonn silofôr fordelt på 17 lokaliteter. Fôringens betydning er nøye vurdert i sluttrapporten til fôringsprosjektet på Fritzø og i Stor-Elvdal , som blant annet konkluderer med høyere vårvekt og betydelig høyere kalvingsrate for de kyrne som spiste silofôr gjennom vinteren mot de som ikke gjorde det. Samtidig resulterer det i en mindre belastning av skogsbeite, og en mulighet til å konsentrere elgen unna vei og bebyggelse.
9 Tidligere avskyting i valdet Mål Avskyting i planperioden m. nedklassifiseringer Voksen okse 15 % 14 % 15 % 17 % Voksen ku 15 % 15 % 14 % 13 % 1,5 års okse 17,5 % 19 % 23 % 20 % 1,5 års ku 17,5 % 11 % 15 % 22 % Kalv 35 % 42 % 34 % 28 % Hanndyr 53 % 54 % 51 % Hunndyr 47 % 46 % 49 % SUM 237 stk 276 stk 232 stk (u Norfjeld) Avskytingen var preget av en varsomhet og en dreining til et høyt prosentvis uttak av kalv. Dette blant annet pga predasjon av ulv, og for i større grad å spare eldre produksjonsdyr. En utfordring har vært uttak av 1,5 års hunndyr som havnet på bare 11 % etter tre år. En årsak var antagelig usikkerhet rundt å skille mellom 1,5 åringer og 2,5 åringer. Resultatet ble en høyere prosent på uttaket av 1,5 års okser og kalv. Nedklassing av eldre dyr har de siste tre årene vært sparsomlig med kun 5 hanndyr og 6 hunndyr for hele 3 års perioden. Vektgrensene ble da også senket ved utviklingen av forrige bestandsplan til 150 kg på både hunn og hann. Nedklassing av eldre dyr er i utgangspunktet et forvaltningsmessig triks for å lette jegernes oppgave i skogen. Man prioriterer uttak av antatt mindreverdige dyr, og jegerne belønnes med at det felte dyret omklassifiseres og trekkes av kvoten som et ungdyr. De fleste kvotene rommer gjerne flere dyr av kategoriene ungdyr/kalv, men bare 1 eldre okse eller ku, noe som ofte oppleves som gulerota for videre jakt. Man gjør det derfor enklere å ta ut dyr man ønsker uttak av, og man gjør en del situasjoner i skogen enklere for jegerne. Samtidig må man passe på og ikke ha for høy list for nedklassing, slik at man risikerer nedklassing av dyr med betydelig produksjonsevne, selvfølgelig satt opp mot de mål man måtte ha for bestanden. Stangeskovene jaktvald er et vald med få grunneiere med en klar forvaltingsmessig strategi. Fordelen med denne strukturen er evnen og muligheten til raskt å endre kurs i avskytingen om det bedømmes til å være nødvendig. Jaktvaldet har de senere årene begrenset kvoten i utsatte områder underveis i jakten. Å inneha denne muligheten gjør at valdet også ønsker å ha muligheten til det motsatte, om forholdene skulle ligge til rette. Forvalting av elg byr på utfordringen med å hele tiden ligge et til to år etter med endring av kurs. Det tradisjonelle er å se resultater etter et års jakt, endre kurs til neste år, for så å se begynnelsen på resultatet det tredje året. Ved å ha tett kontakt med jegerne, få inn meldinger underveis og ha evnen til å regulere uttaket under jakten, gjør at denne prosessen går raskere.
10 Mål for Stangeskovene jaktvald: Mål-parameter Dagens tilst. Mål Styringsverktøy Måloppnåelse Bestandstørrelsen Antagelig på et nivå som tilsvarer beitetilgangen. Beitetrykket Bestandssammensetning Slaktevekter kalv/ungdyr På et akseptabelt nivå. Lav andel okser i bestanden. Svak negativ utvikling. Næringsutvikling De fleste jaktfeltene i valdet leies ut på åremål. Noe eksklusiv jaktutleie. Fallvilt/annen avgang. Registrerer predasjon av ulv. Opprettholde som et minimum. Ønskes en forsiktig øking. Tillates en forsiktig økning. Lav avskyting av produserende dyr. Mulighet for regulering av kvoten om nødvendig. Holdes lavt med en liten vinterstamme og høy avskyting av kalv. Tilførsel av fòr vinterstid. Øke okseandelen. Begrense avskyting av 1,5 års hanndyr. Stabilisere, øke om mulig. Opprettholde dagens bestandsstørrelse som et minimum. Øke andelen hanndyr. Holde betydningen av predasjonen på et minimum. Overvåke. Høy avskyting av kalv. Begrense bestanden og tilføre fòr vinterstid. Tilpasse avskytingen. Lavere avskyting av hanndyr. Høy avskyting av kalv. Spare produksjonsdyr. Skutt elg statistikk. Registrering av vekt og tilbakemeldinger fra jegerne. Observere og følge med på vektutvikling og ungskogens utvikling. ERRØ`s vektprosjekt og uthegningene. Sett-elg data. Registrere slaktevekt. Overvåke.
11 Avskyting i perioden Kvotenivå På bakgrunn av de betraktninger og observasjoner som denne bestandsplanen rommer, søkes det om en kvote på 348 frie dyr for bestandsplanperioden. Avskytingen vil gi et årlig uttak på 116 dyr og et arealgrunnlag på 1900 dekar per tildeling, noe som er en økning på 200 dekar fra forrige bestandsplanperiode. Avskytingsmodell 12 % eldre okse 13 % eldre ku 10 % 1,5 års okse 15 % 1,5 års ku 50 % kalv Nedklassing (Fjernet av viltnemda i Eidskog som forutsetning for å godkjenne planen) Reel alder gjelder. Ingen nedklassing av dyr. Videre regler for avskytingen: Det skal antas at okse skutt med ett knekt eller skadd gevir, har hatt likt antall tagger på begge gevirsidene. Det henstilles sterkt til at okse som har felt ett eller begge gevirsidene fredes. Kalv kan felles som samtlige kategorier. 1,5 års okse kan felles som eldre okse og 1,5 års ku kan felles som eldre ku. Dyr som etter attest fra mattilsynet eller annen med kasseringsmyndighet godkjent av kommunen, ikke er folkemat, skal ikke belaste kvoten. Kasseringsattest skal sendes kommunen snarest etter kassering. Valdets ansvar Organisere og fordele årlig fellingskvote. Sørge for at fellingsavgiften innbetales til kommunen i rett tid. Passe på at evt. prøve- eller kontrollmateriale av dyr blir innhentet og tatt vare på inntil prøvematerialet er levert eller kontroll har funnet sted. At retningslinjene i bestandsplanen blir gjort kjent for alle grunneierne. Dele ut og samle inn sett-elg skjema fra lagene og videreformidle innholdet i disse til kommunen innen fastsatt frist. Hvert år etter endt jakt, å sende ut informasjon om elgstammen og avskytingen, basert på innsamlede data.
12 Rapportering: Før hver jaktsesong skal sett- og skutt-elg skjema gjøres tilgjengelig av valdet. Skjemaet skal føres daglig og leveres til valdledelsen umiddelbart etter endt jakt. Av alle felte dyr skal kjønn, alder, slaktevekt og antall tagger på okse, registreres. Lagene skal daglig rapportere eventuelle felte dyr til kommunens kontrollør. Lister over kontrollører sendes ut før jakta. Hodet av samtlige felte dyr skal fremlegges for kontroll på avtalt sted. Hodene skal presenteres samlet, godt synlige og om behov, merkes med lag. Ved mistanke eller viten om betydelige endringer i elgstammen underveis i jakta, anmodes det om å kommunisere dette med valdledelsen. Jaktlagene plikter å bidra med data til ulike prosjekter organisert av seriøse forskningsinstitusjoner. Deling av fellingskvota. Det er arealgrunnlaget som bestandsplanen legger til grunne, som er utgangspunktet for deling av fellingsvota mellom grunneierne i jaktvaldet. I samråd kan imidlertid grunneier og valdledelsen bli enige om å foreta endringer i kvotetildelingen for enkelteiendommer om dette er hensiktsmessig og innenfor de rammer som bestandsplanen setter. For å sikre jevnest mulig avskyting i 3 års perioden, deler valdansvarlig ut årlige kvoter. Den enkelte grunneier har imidlertid selv muligheten til å redusere den tildelte kvoten så lenge prosentfordelingen som bestandsplanen legger opp til stemmer. Feilskyting Felles det dyr utover det tildelingene gir rom for, må valdledelsen varsles umiddelbart etter feilskytingen. Dyret skal da trekkes fra valdets kvote. Det lag eller den grunneier som har forvoldt feilskytingen, trekkes et tilsvarende dyr av neste års kvote. Gjelder feilskytingen eldre okse med trofègevir, skal geviret prepareres på skytters regning og gis bort til veldedig formål av valdledelsen. Organisering Valdet styres av Stangeskovene AS som største grunneier. Utarbeiding av bestandsplaner, eventuelle innsamlinger til forskning og kvotetildelinger skal skje i samråd med valdets grunneiere. Jaktvaldet er representert i Eidskog elgforvaltningsråd. Jaktvaldet er også representert med egen representant i Elgregionråd Øst, et rådgivende organ for elgforvaltning i kommunene Eidskog og Aurskog-Høland, samt Fet, Sørum, Nes, Sør-Odal og Kongsvinger øst for Glomma. (Se
13 Godkjenning av bestandsplanen Godkjenning av bestandsplanen av jaktrettshaverne Bestandsplanen er godkjent av Stangeskovene jaktvald og danner grunnlaget for å søke kommunen om godkjenning av bestandsplanen og inngåelse av avskytingsavtale. Dato For Stangeskovene jaktvald Godkjenning av bestandsplanen av kommunen Eidskog kommune v/viltnemda har ved vedtak av sak godkjent foreliggende bestandsplan for elg for Stangeskovene elgvald i henhold til Hjorteviltforskriftens 19. Eidskog kommune
14 Vedlegg 1. Avskytingsavtale elg. I henhold til godkjent bestandsplan inngås følgende avtale mellom Eidskog kommune og Stangeskovene jaktvald: Stangeskovene jaktvald tildeles 348 valgfrie dyr med hjemmel i Viltlovens forskrift om forvaltning av hjortevilt 19. Tildelingen gjelder for planperioden Stangeskovene jaktvald har følgende plan for avskyting av kvoten i planperioden: Arealgrunnlaget bak hver tildeling er 1900 daa. For planperioden samlet, fordeler tildelingene seg slik: Eldre okse Eldre ku 1,5 års okse 1,5 års ku Kalv Sum Prosent 12 % 13 % 10 % 15 % 50 % Antall Tabellen angir hvor mange dyr som kan tildeles. Kalv kan imidlertid tildeles eller skytes i stedet for 1,5 åringer og eldre, 1,5 åringer kan tildeles eller skytes i stedet for eldre innen samme kjønn. Kommunen kan ved vesentlig avvik fra godkjent bestandsplan trekke godkjenning av avskytingsavtale tilbake, eventuelt ikke godkjenne ny bestandsplan. Kommunen kan gjennomføre kontroll av felte dyr. Valdet forplikter seg til å levere inn fellingsoppgaver/sett-elg skjema til kommunen og følge opp eventuelle innsamlinger. Den enkelte grunneier kan ikke pålegges å felle elg. Grunneier eller valdet kan selv avgjøre om det skal felles færre dyr enn hva tildelingen legger opp til. Sted/Dato For Stangeskovene jaktvald For kommune / Viltnemd
15 Vedlegg 2. Stangeskovene jaktvald
Eidskog Nes Aurskog-Høland SUM da Planperiode
Bestandsplanen gjelder for Stangeskovene jaktvald, beliggende i kommunene Eidskog i Hedmark og Nes og Aurskog-Høland i Akershus. Jaktvaldets har størst utstrekning i Eidskog, som da blir kommunen valdet
DetaljerBestandsplan for Stangeskovene elgvald
Bestandsplan for Stangeskovene elgvald Elgvaldets avgrensing og størrelse Elgvaldet består av følgende eiendommer med areal: Eiendom Kommune Gnr/bnr Tellende areal i daa. Takholtlia Nes 168/3 1.045,5 Baron
DetaljerBestandsplan
Bestandsplan 2016-18 Aurskog-Høland elgvald Jaktfelt Areal Hareton 59.975 Kjølen 71.677 Mangenskogen 53.463 Setta 68.803 Setskog 78.480 Soprim og Skullerud 53.379 Hølvannet 41.267 Langstranda 31.095 Snartjernåsen
DetaljerBestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst
Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd
DetaljerBestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst
Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd
Detaljer2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerBestandsplan Stangeskovene jaktvald
Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Rådyr 2014-2018 Bestandsplanens avgrensninger og størrelse Bestandsplanen gjelder for Stangeskovene jaktvald, beliggende i kommunene Eidskog i Hedmark og Nes og Aurskog-Høland
DetaljerElgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2012?
Elgregionråd Øst Data under og etter jakta i 2012 med kommentarer Utviklingen i perioden 2003 2012 Hva er spesielt i 2012? Samlet status 7. januar 2013 Elgregionråd Øst 1 1 Elgregionråd Øst 2 fylker 7
DetaljerDriftsplan for elg Vorma Øst Elgvald
Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerBestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst
Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2012 samt årene 2003 2012 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (7 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst Eidskog 7 vald 1 Elgregionråd
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerElgstammen etter jakta 2011
Elgstammen etter jakta 211 Bestandsstørrelsen I Aurskog-Høland skal det : Være en produktiv og sunn elgstamme som gir kilde til rekreasjon og næringsutvikling. Tas hensyn til andre samfunnsinteresser.
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2019 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
DetaljerSETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no
SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4
DetaljerBestandsplan for elgforvaltning Evenes bestandsplanområde
Bestandsplan for elgforvaltning 2019-2021 Evenes bestandsplanområde Evenes bestandsplanområde Evenes bestandsplanområde omfatter følgende elgvald: Evenes, som består av Skar, Tårstad, Evenes/Myrnes, Liland
DetaljerBestandsvurdering Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst
Bestandsvurdering Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst Baserer seg på følgende nøkkeltall: Sør-Odal kommune I 2013 hele kommunen -- I årene 2004 2013 (3 til 5 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald / jaktfelt)
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2018 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
DetaljerBestandsvurdering. Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst
Bestandsvurdering Sør-Odal kommune og Elgregionråd Øst Baserer seg på følgende nøkkeltall: Sør-Odal kommune I 2012 hele kommunen -- I årene 2003 2012 (3 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald / jaktfelt) 4.
DetaljerElgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2013 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2013?
Elgregionråd Øst Data under og etter jakta i 2013 med kommentarer Utviklingen i perioden 2004 2013 Hva er spesielt i 2013? Samlet status 20. januar 2014 Elgregionråd Øst (ERRØ) 1 1 Elgregionråd Øst (ERRØ)
DetaljerElgregionråd Øst (ERRØ)
Elgregionråd Øst (ERRØ) 2 fylker 7 kommuner 29 vald / jaktfelt 194 jaktlag ca. 2.000 jegere 2.104.105 daa. I 2013: - Kvote 1.084 elg - Skutt 911 ". I ERRØs periode på 13 år er det skutt 14.190 elg. 1 1
DetaljerBESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune
BESTANDSPLAN 2009-2011 ETTESTAD i Drangedal kommune INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND... 4 3.1 GENERELL SITUASJON... 4 3.2 LOKAL BESTANDSUTVIKLING...
DetaljerBestandsvurdering es og Elgregionråd Øst
Bestandsvurdering es og Elgregionråd Øst Jakta i år 2010 samt årene 2001 2010 Baserer seg på nøkkeltall fra: es (3 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst es 3 vald 1 Elgregionråd Øst 2 fylker
DetaljerElgregionråd Øst. En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer
Elgregionråd Øst En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer 31. januar 2008 Elgreginråd Øst 1 Elgregionråd Øst 2 fylker 7 kommuner 29 vald
DetaljerHOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00
Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen
DetaljerBestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst
Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2013 samt årene 2004 2013 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (7 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald / jaktfelt) 23. januar 2014 Elgregionråd
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/499-2 Klageadgang: Ja BESTANDSPLAN FOR ELG 2016-2019 LEIRFJORD ØST Administrasjonssjefens innstilling: Søknad
DetaljerKommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog kommune. Vedtatt i viltnemda. 05.03.2013 sak.06/13. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog Den kommunale forvaltningen av hjortevilt
DetaljerBestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent
Bestandsplan for hjortevilt i Iveland 219-221-godkjent Iveland viltlag Innhold Bestandsplanområdet Iveland viltlag... 2 Elg... 2 Bestandstall elg i Iveland... 2 Fellingstall for Iveland... 2 Kjønns- og
DetaljerNORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD
Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: NÆRINGS- OG FORVALTNINGSUTVALGET Møtested: Møterom 3. etasje Møtedato: 13.05.2013 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 07 40 00 Varamedlemmer møter etter
DetaljerDriftsplan Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald
Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2013-2015 April 2013 1 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...
DetaljerPlanområde fremgår av kart datert vedlagt denne driftsplan.
Innholdsfortegnelse Bestandsplanområde Planperiode Formål og målsetting Virkemidler Forvaltningsprinsipp- fordeling kjønn og alder Næringsutnyttelse Tiltak i planperioden Jaktleders ansvar Oppsyn/kontroll
DetaljerØstskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen
Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,
DetaljerSAK 02/ FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019
Dato... 31.05.2019 Vår Ref... ES-6150/19 Arkiv... K46 Saksnr... 19/933 Deres Ref... SAK 02/2019 - FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019 Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning
DetaljerØvre Sunndal Hjorteviltlag
Øvre Sunndal Hjorteviltlag Forvaltningsplan (bestandsplan) Utkast 30.03.2007 Innhold: FORVALTNINGSPLAN... 3 HVILKE EIENDOMMER AVTALEN OMFATTER:... 3 PLANPERIODE... 3 HOVEDMÅL... 3 MÅL FOR HJORT... 3 MÅL
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015
BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side
DetaljerAREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK
AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Viltnemnd innkalles til møte på Rådhuset 03.05.2016 kl. 19:30-00:00 Vararepresentanter
DetaljerForfall meldes på tlf til Ann Kristin Halvorsrud, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Møteinnkalling Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Marker rådhus, formannskapsrommet Møtedato: 07.04.2016 Tidspunkt: 18:30-00:00 Forfall meldes på tlf 69810500 til Ann Kristin Halvorsrud, som sørger for innkalling
Detaljer1. Bestandsplanområdets avgrensing og størrelse... 3. 3. Status... 3. a) Arealbruk og ernæring... 4. b) Naturlig dødelighet... 5. c) Beskatning...
1 Innhold 1. Bestandsplanområdets avgrensing og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Status... 3 a) Arealbruk og ernæring... 4 b) Naturlig dødelighet... 5 c) Beskatning... 6 d) Bestandens størrelse, sammensetning
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT
BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen
DetaljerBestandsplan Stangeskovene jaktvald
Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Bever 2014-2018 Bestandsplanens avgrensninger og størrelse Bestandsplanen gjelder for Stangeskovene jaktvald, beliggende i kommunene Eidskog i Hedmark og Nes og Aurskog-Høland
DetaljerVorma Øst Elgvald
Bestandsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2016-2018 April 2016 1 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...
DetaljerRØMSKOG KOMMUNE RÅDMANN. Møteinnkalling. Utvalg: VILTNEMND Møtested: Kommunehuset, gammel spisesal Møtedato: Tidspunkt: 18.
RØMSKOG KOMMUNE RÅDMANN Møteinnkalling Utvalg: VILTNEMND Møtested: Kommunehuset, gammel spisesal Møtedato: 05.03.2019 Tidspunkt: 18.00 Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no
DetaljerAvskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet
Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte
DetaljerDISENA ELG- OG HJORTEV ALD Stiftet på Schøyen gård den
DISENA ELG- OG HJORTEV ALD Stiftet på Schøyen gård den 21.04. 2010 BESTANDSPLAN FOR ELG I Avtalepartnere: Kommune Vald Sør-Odal Disenå elg- og hjortevald Bestandsplanperiode 5 - årig plan for årene 2010-2014
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 17/1361-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2017 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt
DetaljerElgforvaltning i Steigen kommune
Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG
BESTANDSPLAN FOR ELG 2005-2009 Avtalepartnere Kommune: Sør-Odal kommune (kommunen) Vald: Galterud, Sander og Disenå elgvald (valdet) Bestandsperiode Bestandsplan er utarbeidet for en periode på 5 år :
DetaljerFaun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer
Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.
DetaljerHELLANDSJØEN OG OMEGN UTMARKSLAG BESTANDSPLAN FOR HJORTEVILTARTENE ELG, HJORT OG RÅDYR I PERIODEN
HELLANDSJØEN OG OMEGN UTMARKSLAG BESTANDSPLAN FOR HJORTEVILTARTENE ELG, HJORT OG RÅDYR I PERIODEN 2012-2014 1. FORORD Denne 3-års planen er en forlengelse av driftsplanen, og de endringer som er gjort,
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/3149-3 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Bestandsplan for elg og hjort 2013-2015 Skjelstadmark
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter
DetaljerSAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018
Dato... 07.06.2018 Vår Ref... ES-5908/18 Arkiv... K46 Saksnr... 18/743 Deres Ref... SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018 Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning
DetaljerRINGEBU ØSTFJELL, IMSDALEN OG HIRKJØLEN STATSALLMENNINGER DRIFTSPLAN FOR ELG
RINGEBU FJELLSTYRE RINGEBU ØSTFJELL, IMSDALEN OG HIRKJØLEN STATSALLMENNINGER DRIFTSPLAN FOR ELG 2018 2021 1. Område/areal: Driftsplanen for elg omfatter følgende områder og areal: Statsallmenning Totalareal
DetaljerPLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR
PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN I SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR 2016-2017 - 2018 INNLEDNING Planen er bygget på føringer gitt av Miljøvern- og Landbruksdepartementet for norsk hjorteviltforvaltning
DetaljerGAUSDAL STATSALLMENNING OG TORPA STATSALLMENNING. BESTANDSPLAN FOR ELG
GAUSDAL STATSALLMENNING OG TORPA STATSALLMENNING. 1. AREAL PLANOMRÅDET BESTANDSPLAN FOR ELG 2013-2017. Totalareal Tellende elgmarksareal Gausdal Statsallmenning 589.000 daa 385.000 daa Torpa Statsallmenning
DetaljerDen produktiv elgstammen
Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/508-1 Klageadgang: Ja TILDELING ELG 2016 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/465-2 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 16/465-2 Klageadgang: Ja BESTANDSPLAN FOR LEIRFJORD SØR I PERIODEN 2016,2017 OG 2018 Administrasjonssjefens innstilling:
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen
DetaljerRAFJELLET/KUBERGET ELGVALD FORVALTNINGSPLAN. BESTANDSPLAN/DRlFTSPLAN
RAFJELLET/KUBERGET ELGVALD FORVALTNINGSPLAN BESTANDSPLAN/DRlFTSPLAN 2016-2020. Rafiellet/Kuberget elgvald - forvaltningssplan 2016-2020 Innhold 1. VALDET 1.1. Medlemmer 1.2. Organisering 2. PLANPERIODE
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning Dato... 07.06.2016 Vår Ref... ES-6361/16 Arkiv... K46 Saksnr... 16/956 Deres Ref... SAK 004/2016 - FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2016
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 02.06.2015 Vår Ref... ES-6029/15 Arkiv... K46 Saksnr... 15/866 Deres Ref... SAK 004/2015 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2015 Forslag
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift
DetaljerElgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø
Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø 9.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til
DetaljerBestandsplan for Maarud- Sæter Eigvald 20l - ~~4~. ==========:1---,
- 1 - Bestandsplan for Maarud- Sæter Eigvald 20l - ~~4~. ==========:1---, Avtalepartnere Kommune: Sør- Odal Vald: Maarud Sæter elgvald Bestandsperiode Bestandsplanen.~>2JR-ODj;L f
DetaljerMøteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 14 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 20:00
Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 14 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,
DetaljerBestandsplan hjortevilt for Vest-Torpa
Bestandsplan hjortevilt 2017-2021 for Vest-Torpa 8. april 2017 FORORD 2 Historisk utvikling: Tilbake i 1955 ble det skutt kun 18 elger i Nordre Land kommune. I siste halvdel av forrige århundre økte elgstammen
DetaljerBestandsplan for bever i Stangeskovene bevervald.
Bestandsplan for bever i Stangeskovene bevervald. Bevervaldets avgrensing og størrelse Bevervaldet består av følgende eiendommer med vannlengde: Eiendom Kommune Gnr/bnr Vannlengde i meter. Takholtlia Nes
DetaljerFroland viltlag Driftsplan for elg Foto Svein E Kristiansen
Froland viltlag Driftsplan for elg 2019-2021 Foto Svein E Kristiansen 1. Planområde Planområdet omfatter følgende jaktlag: Jaktlag Areal Samhold 23 795 Jomås 24 047 Olsbu 19 734 Oland/Røysland 14 177 Askland/Rosef
DetaljerFroland Viltlag. Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen
Froland Viltlag Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen 2015 2017 1. Planområde Planområdet omfatter følgende jaktlag: Jaktlag Areal Samhold 23 795 Jomås 24 047 Olsbu 16 070 Oland/Røysland
DetaljerPLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR. 2010, 2011 og 2012
PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN I SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR 2010, 2011 og 2012 INNLEDNING Planen er bygget på føringer gitt av Miljøvern- og Landbruksdepartementet for norsk hjorteviltforvaltning
DetaljerElgregionråd Øst. Elgens vekt. Prosjekt: Vektutvikling - beitegrunnlag
Elgregionråd Øst Prosjekt: Vektutvikling - beitegrunnlag Elgens vekt Elgregionråd Øst 2003-2012 Ungdyr (kalver og 1 ½ åringer) i 10 områder 2003-2012 31. januar 2013 Elgregionråd Øst 1 Vekttap på ungdyr,
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
DetaljerBestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr
Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr 2010-2012 Bilde finn et høvelig bilde. Område: VARGHIET SKOGER A/S 1 BESTANDSPLAN MED AVSKYTNINGSAVTALER. Innhold: side Forside 1 Innhold, definisjoner
DetaljerFORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE
FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: K40 2013/214 1250/2017 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 7/17 Viltnemnda 30.01.2017
DetaljerRISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00
Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: 11.06.2015 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger
Detaljer' 'r. Leirfjord Vest. Planperioden settes til 5 år f.o.m høsten 2015 t.o.m høsten 2019.
Driftsplan forelgforvaltning j " " i /5/W ' 'r Leirfjord Vest F'- 'FA H å {.2 i 1. Bakgrunn ' i LW Driftsplanen er utarbeidet på grunnlag av lov av 29.05.1981 om viltet og forskrift av 15.02.2012 om forvaltning
DetaljerElgregionråd Øst. Data under og etter jakta i 2011 med kommentarer. Utviklingen i perioden Hva er spesielt i 2011?
Elgregionråd Øst Data under og etter jakta i 2011 med kommentarer Utviklingen i perioden 2002 2011 Hva er spesielt i 2011? Samlet status 23. januar 2012 Elgregionråd Øst 1 Elgregionråd Øst 2 fylker 7 kommuner
DetaljerElgforvaltning i ulveområder. Strategi Handling
Elgforvaltning i ulveområder Strategi Handling Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag Østfold Utmarkslag Østfold Bondelag Akershus
DetaljerBestandsplan 2013-2015
AURSKOG-HØLAND ELGFORVALTNINGSRÅD Bestandsplan 2013-2015 Elgforvaltningsrådet 15.03.2013 2 Forord Dette er en bestandsplan for elg for Aurskog-Høland Elgvald i Aurskog-Høland kommune for treårsperioden
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring
Meråker kommune Arkiv: K40 Arkivsaksnr: 2017/177-37 Saksbehandler: Anne Marie Haneborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/17 06.06.2017 Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG
BESTANDSPLAN FOR ELG 2018-2022. GAUSDAL STATSALLMENNING OG TORPA STATSALLMENNING. Ark. 612 1. AREAL PLANOMRÅDET Totalareal Tellende elgmarksareal Gausdal Statsallmenning 589.000 daa 385.000 daa Torpa Statsallmenning
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION
BESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION 1/51-/ 5-Se9 INNHOLD 1. Beskrivelse av planområdet 2. Planperiode 3. Organisering og samarbeidsorgan 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet 5. Målsetninger 6. Virkemidler
DetaljerMøteinnkalling. Halden kommune. Vilt- og innlandsfiskenemnda. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 16:30. Møterom 3, Storgata 7, (Wielgården)
Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 16.02.2016 Tidspunkt: 16:30 Vilt- og innlandsfiskenemnda Møterom 3, Storgata 7, (Wielgården) Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00
DetaljerJaktorganisering - hjorteviltforskrift
Jaktorganisering - hjorteviltforskrift Viltfaglig møte - Bamble 30.09.2013 Ole B. Bårnes Telemark fylkeskommune Alle tegninger: Oscar Jansen (Viltforvaltning, Storaas & Punsvik) Bilder: Ole B. Bårnes Bestandsvurdering
DetaljerVerdal kommune, Forvaltningsdata - elg
Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for
DetaljerMøteinnkalling. Viltnemnd. Dato: Møtested: Kommunehuset, Formannskapsalen Tidspunkt: 10:00. Oppsummering av viltnemd-møte
Møteinnkalling Viltnemnd Dato: 09.06.2016 Møtested: Kommunehuset, Formannskapsalen Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall meldes snarest til leder Kenneth Norum tlf. 990 00 930. Varamedlemmer møter etter nærmere
DetaljerElgregionråd Øst. En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer
Elgregionråd Øst En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer 10. januar 2008 Elgreginråd Øst 1 Elgregionråd Øst 2 fylker 7 kommuner 28 vald
DetaljerForfall meldes på tlf eller e-post til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn.
RØMSKOG KOMMUNE RÅDMANN Møteinnkalling Utvalg: VILTNEMND Møtested: Kommunehuset, gammel spisesal Møtedato: 07.05.2018 Tidspunkt: 19.00 Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no
DetaljerElgforvaltning i Steigen
Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Fauske 18.2.212 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til
DetaljerLeka kommune, 7994 Leka Telefon: Telefaks:
1 2 3 4 5 6 7 8 LEKA KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Saksgang: Utvalg: Møtedato: FORMANNSKAP 08.06.11 Sak nr. Tittel: 29/11 Godkjenning av bestandsplan for rådyr tildeling av kvote Votering: Rådmannens innstilling
DetaljerBESTANDSPLAN ELG 2015-19
BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om
DetaljerSøknad om endring av minsteareal for elg - endring av forskrift
Saksutredning Søknad om endring av for elg - endring av forskrift Arkivsaksnr: 17/438 K-kode: FA - K49 Saksansvarlig: Aina Nordøy Stensønes Utvalg Møtedato Saksnr. Utvalg for plan og samfunn Kommunestyret
DetaljerDriftsplan for elgforvaltning Indre Evenes Grunneierlag
Driftsplan for elgforvaltning 2002-2004 Indre Evenes Grunneierlag Driftsplanområdet Driftsplanområdet ligger i østlige deler av Evenes Kommune i Nordland Fylke. Driftsplanområdet omfatter Gnr. 26 (Lenvik),
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN
BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2016-2018 Behandlet på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 14.04.2016 Behandlet på styremøte i Alvdal Grunneierlag SA 09.05.2016 Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerElgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø
Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø 24.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til
DetaljerLJØRDALEN VILTSTELLOMRÅDE
LJØRDALEN VILTSTELLOMRÅDE BESTANDSPLAN FOR ELG 2018-2022. Innhold TEMA 1 Areal/Planområdet 2 Planperiode 3 Organisering 4 Samarbeidsorgan/Styre 5 Grunnlags- og bestandsdata for planen 6 Overordna mål i
Detaljer