Utarbeidet av Bonvik Utmarksanalyse og Rønning Utmarkstjenester på oppdrag fra:

Transkript

1 Utarbeidet av Bonvik Utmarksanalyse og Rønning Utmarkstjenester på oppdrag fra: Orkdal kommune Meldal kommune Rennebu kommune

2 Forord Etter ønske fra Erling Revhaug, Orkdal kommune, Atle Wormdal, Meldal kommune og Hans Christian Borchsenius, Rennebu kommune, ble det igangsatt et større prosjekt på bever høsten Formålet var å øke kommunenes kunnskap om beveren og beverforvaltning i de tre kommunene. Samtidig var det ønskelig å kunne samarbeide om forvaltningen på tvers av kommunegrensene. Prosjektet ble finansiert med midler fra de kommunale viltfondene samt det statlige viltfondet. Takk til kommunene for at vi fikk dette oppdraget. Takk til alle informanter som har bidratt med opplysninger. Takk også til Silje Eklid som var med på feltarbeidet i Orkdal. Takk til Steve Halsetrønning som tar fine bilder av bever. Christian Bonvik Håvard Rønning Foto: Steve Halsetrønning Framsidefoto: Steve Halsetrønning 2

3 Innhold FORORD...2 SAMMENDRAG INNLEDNING OMRÅDEBESKRIVELSE MATERIALE OG METODER HISTORISKE DATA OG BEVER I TILGRENSENDE OMRÅDER MATERIALE OG METODE FOR REGISTRERING AV BEVER BESTANDSESTIMAT TELLENDE VANNLENGDE OG EGNEDE LEVEOMRÅDER SKADEOMFANG OVERSIKT OVER UNDERSØKTE OMRÅDER LAGRING OG BEARBEIDING AV DATA RESULTATER OG FORVALTNING HISTORIKK BEVER I TILGRENSENDE KOMMUNER BESTANDSSTØRRELSE TELLENDE VANNLENGDE OG VURDERING AV EGNEDE LEVEOMRÅDER FORVALTNING FORVALTNING I KOMMUNENE DISKUSJON/KONKLUSJON METODE BEVERBESTANDEN SKADEOMFANG OG KONFLIKTER FORVALTNING BEVERENS UTVIKLING I FRAMTIDA REFERANSER...29 VEDLEGG AKTIVE OG IKKE AKTIVE BEVERLOKALITETER I PROSJEKTKOMMUNENE ANTALL KILOMETER UNDERSØKT, EGNEDE LEVEOMRÅDER OG TELLENDE VANNLENGDE UNDERSØKTE OMRÅDER EGNEDE OMRÅDER TELLENDE VANNLENGDE OVERSIKT OVER INFORMANTER FELLINGSRAPPORT BEVER

4 Sammendrag Flere stedsnavn i Rennebu, Meldal og Orkdal vitner om at bever var vanlig her i tidligere tider. Bever ble derimot utryddet fra fylket på midten av 1800-tallet (Collett 1898, Helland 1898, Mørkved 1961, Bevanger 1987). Det ble gjennomført flere forsøk på utsetting av bever i Sør-Trøndelag i løpet av første halvdel av 1900-tallet. Blant annet ble det i to perioder satt ut bever i Songliområdet (1926, 1929 og 1968, 1969). Etter siste utsetting og fram til i dag har beveren igjen inntatt deler av kommunene Rennebu, Meldal og Orkdal. Vi kan langt på vei konkludere med at beveren i nevnte kommuner i dag består av livskraftige bestander som kan overleve i framtida. Endringene i viltloven 30. juni 2000 overførte økt ansvar og virkemidler i forvaltningen av hjortevilt og bever til kommunene. Dette innbærer at kommunene har større handlingsrom til å løse de lokale utfordringene og sikre de verdiene som hjortevilt og bever representerer. Jaktrettshaverne har også fått et større ansvar i den praktiske forvaltningen av hjortevilt og bever. Etter ønske fra Rennebu, Meldal og Orkdal kommuner ble det høsten 2005 igangsatt et prosjekt for ny kartlegging av bever i de tre kommunene. Målsetningen med prosjektet var å se på status og utvikling i bestanden og gi kommunene og rettighetshavere et bedre grunnlag for den framtidige forvaltningen av bever, både innad og på tvers av kommunegrensene. I Rennebu ble det høsten 2005 registrert åtte lokaliteter med tilhold av bever. Alle disse lå i tilknytning til Orkla og hadde jordhytter med matlager. Antall bever i Rennebu ble estimert til 33 dyr. I Meldal ble det registrert sju lokaliteter med tilhold av bever. Fem av disse var jordhytter og èn var kvisthytte. Med unntak av en lokalitet i Svorka, ble alle lokalitetene funnet i Orkla. Antall bever i Meldal ble estimert til 26 dyr. I Orkdal ble det registrert til sammen 15 aktive kolonier. Av disse ble seks lokaliteter registrert i eller i tilknytning til Orkla. De andre lokalitetene ble registrert i områder vest for Orkla, samt i nord og nordvestlige deler av kommunen. Antall bever i Orkdal ble estimert til 54 dyr. Tellende vannlengde i kommunene ble vurdert til 26,4 km i Rennebu, 24,3 km i Meldal og 37,8 km i Orkdal. Egnede leveområder for bever ble vurdert til 62,8 km i Rennebu, 51,5 km i Meldal og 66,3 km i Orkdal. Med bakgrunn i resultatene fra dette prosjektet har vi konkludert med at de aller fleste godt egnede leveområdene for bever langs elva Orkla nå er tatt i bruk og at det er lite sannsynlig at antallet bever i denne elva vil øke betydelig. Med unntak av en nyetablering av bever i elva Svorka ved Åmotet i Meldal, er det kun i Orkdal at vi finner bever som ikke lever i tilknytning til elva Orkla, og da i de vestlige og nordvestlige delene av Orkdal kommune. Det er stor grunn til å tro at beveren de nærmeste årene også vil innta nye områder i alle de tre prosjektkommunene. I prosjektområdet har vi vurdert graving av jordganger og oppdemming av dyrket mark som de mest betydningsfulle skadene. I noen tilfeller kan også felling av kantskog være et problem. Men dette gjelder i hovedsak de områdene der det allerede finnes lite kantskog langs elva. Skade forårsaket av bever ble derimot ikke vurdert som betydelig i prosjektområdet. Felling av trær kan stedvis medføre ekstraarbeid for grunneiere, men utgjør sjelden store økonomiske tap. Følgende områder ble vurdert som problemområder; Grindal i Rennebu, Føssa og Vigda i Meldal, Gjønnes, Bjørbekken, Eklisøya/Kvålsøya og Follobekken i Orkdal. Det har fra flere hold vært antydet at beverens aktivitet i Orkla har hatt en negativ innvirkning på fisk og sportsfiske. I en undersøkelse i Numedalslågen ble beverens potensial som hinder for reproduksjon av laks og sjøørret vurdert som liten (Rønning 2004). Beveren blir ofte beskrevet som en nøkkelart. Den kan gjøre store landskapsmessige inngrep i miljøet med omfattende innvirkning på områdets økologi (Rosell et al 2005). Eksempelvis kan bygging av demninger føre til økt variasjon i landskapet gjennom å skape en stadig forandret 4

5 mosaikk av vannflater og våtmarker av ulike slag som videre kan føre til ivaretakelse og stedvis en økning av det biologisk mangfoldet. Den vanligste formen for praktisk forvaltning av bever er beskatning i form av ordinær jakt eller skadefelling. Innenfor prosjektområdet har det vært åpnet for jakt i Rennebu (åpnet 2000) og Meldal (åpnet 2001). Det har ikke vært åpnet for jakt i Orkdal i nyere tid. Bestandsstørrelsen i Rennebu og Meldal har etter vårt estimat ikke forandret seg i negativ retning etter åpningen av jakt. Bestanden ser ut til å ha økt noe i Meldal og er stabil i Rennebu. Da det ikke har blitt gjennomført fullstendige registreringer av felte bever i kommunene, kan vi ikke beregne hvilken konkret innvirkning innføring av jakt har hatt på bestanden. Det anbefales likevel at både Rennebu og Meldal viderefører beskatning av bever i form av ordinær jakt. Med bakgrunn i bestandsestimatet kan vi også konkludere med at beverbestanden i Orkdal tåler beskatning på lik linje med Rennebu og Meldal. Det anbefales et årlig uttak på maks 20 % av høstbestanden. Det anbefales derfor en kvote på 6 dyr i Rennebu, 5 dyr i Meldal og 10 dyr i Orkdal, totalt 21 dyr årlig for hele området. Kommunene bør utarbeide/revidere kommunale mål for beverbestanden. Det anbefales at det tillates etablering av bever i sidevassdrag til Orkla, samt andre egnede områder. Etablering av bever i disse områdene kan være positivt både for bestanden og området. Anbefalte bestandsmål: Rennebu: 6-8 kolonier langs Orkla. Meldal: 5-6 kolonier langs Orkla og 3 kolonier i Svorka. Orkdal: 5-6 kolonier langs Orkla, 5-6 kolonier i vestlige deler, og 2 kolonier i området Husdalselva/Langengelva. Det anbefales at forvaltningsplanen revideres hvert 5 år. Arbeidet med revidering vil forenkles ved at alle fellinger blir rapportert og registrert. I tillegg bør det registreres hvor beveren felles. Innrapportering bør være avgjørende for framtidig tildeling av kvote. Fotavtrykk og slepespor etter bever. Beveren etterlater seg ofte svært tydelige sportegn. (foto: Christian Bonvik) 5

6 1.0 Innledning Endringene i viltloven 30. juni 2000 overførte økt ansvar og virkemidler i forvaltningen av hjortevilt og bever til kommunene. Dette innbærer at kommunene har større handlingsrom til å løse de lokale utfordringene og sikre de verdiene som hjortevilt og bever representerer. Jaktrettshaverne har også fått et større ansvar i den praktiske forvaltningen av hjortevilt og bever. I 1999 ble det gjennomført en omfattende kartlegging av bever i Rennebu og Meldal kommuner (Torp 2000a og 2000b). Dette ble gjennomført med bakgrunn i meldinger om økende beveraktivitet i kommunene og ønske om en bærekraftig forvaltning med minimale konflikter. Det ble under kartleggingen i 1999 registrert 9 aktive lokaliteter i Rennebu (estimert bestand på 36 individer) og 4 lokaliteter i Meldal (estimert bestand på 17 individer). Etter denne kartleggingen ble det åpnet for jakt på bever i både Rennebu og Meldal. I Orkdal kommune har det ikke blitt gjennomført lignende kartlegging, men det ble foretatt en gjennomgang av kjente observasjoner i forbindelse med viltkartleggingen i kommunen i 1990 (Bangjord 1991). Våren og sommeren 2005 ble viltkartet i Orkdal revidert, og i forbindelse med dette arbeidet kom det inn opplysninger om 12 lokaliteter med tilhold av bever i kommunen. Det har ikke vært åpnet for jakt på bever i Orkdal. Etter ønske fra Rennebu, Meldal og Orkdal kommuner ble det høsten 2005 igangsatt et prosjekt for ny kartlegging av bever i de tre kommunene. Målsettingen med prosjektet var å se på status og utvikling i bestanden og gi kommunene og rettighetshavere et bedre grunnlag for den framtidige forvaltningen av bever, både innad og på tvers av kommunegrensene. Videre var det ønskelig å få en oversikt over positive og negative sider ved beverens tilstedeværelse i området. Rapporten er ment som et verktøy i forvaltningen av arten i de tre kommunene. Beverdemning ved Forvebrua. Foto: Christian Bonvik 6

7 2.0 Områdebeskrivelse Prosjektområdet består av de tre kommunene Rennebu, Meldal og Orkdal kommune i Sør-Trøndelag. Rennebu kommune har et areal på 936 km 2 og ligger i øvre Orkladalføret. Kommunen har store områder med fjellterreng. I NV går dalbunnen ned i 200 moh. Meldal kommune har et areal på ca 633 km 2 og omfatter midtre del av Orkladalen og er en betydelig jord- og skogbruksbygd. I SV strekker kommunen seg inn i Trollheimen. Orkdal kommune har et areal på 593 km 2, og ligger omkring Orkdalsfjorden og de nederste 20 km av Orklas dalføre, med store skog- og fjellstrekninger. Elva Orkla er et naturlig bindeledd mellom kommunene innenfor prosjektområdet. Orkla har en total lengde på 170 km og har et nedbørsfelt på 3052 km 2. Orkla starter fra Orkelsjøen SØ for Oppdal, renner gjennom Kvikne (i Hedmark fylke) og gjennom Rennebu, Meldal og Orkdal til utløpet i Orkdalsfjorden. Figur 1. Oversikt over Sør-Trøndelag med prosjektkommuner. 7

8 3.0 Materiale og metoder 3.1 Historiske data og bever i tilgrensende områder Historiske data og opplysninger om bever er sammenfattet fra tidligere rapporter. Nåværende status om bever i prosjektområdets tilgrensede kommuner er innhentet fra kommunene og lokalbefolkning, samt Norsk Zoologisk Forening. 3.2 Materiale og metode for registrering av bever Bestandsregistreringer er utført i Rennebu og Meldal kommuner i 1999 (Torp 2000b og Torp 2000a). I Orkdal er det i 2005 registrert bever i kommunens viltkartlegging med bakgrunn i opplysninger innhentet fra publikum. Disse registreringene danner grunnlaget for bestandsregistreringen høsten I tillegg ble det på forhånd innhentet opplysninger fra publikum gjennom oppslag i media og intervju med personer lokalt som kunne tenkes å ha kunnskaper om beverens tilstedeværelse høsten På denne måten fikk vi et overblikk på hvor vi kunne forvente å finne aktivitet av bever under feltarbeidet. Ved bestandsregistreringen høsten 2005 ble marktakseringsmetode beskrevet av Simonsen (1965) og Syvertsen (1977) benyttet i alle tre kommuner. Marktakseringsmetoden er anbefalt å gjennomføre på høsten da beveren i denne perioden er aktiv med bygging av hytter med matlager og demninger, og aktiviteten er lett å oppdage (Rosell & Pedersen 1999). Feltarbeidet ble derfor utført i perioden 25. oktober 25. november Hovedformålet med feltarbeidet var å finne flest mulig områder med tilstedeværelse og overvintring av bever. I Rennebu og Meldal ble feltregistreringene utført i potensielle leveområder for bever beskrevet av Torp (2000a og 2000b), og ikke alle vannforekomster i kommunene. Det ble ikke gitt opplysninger fra lokalbefolkningen som tilsier at arten har tilhold i vatn eller tjern i disse kommunene. I Orkdal kommune ble feltregistreringene konsentrert mot vann og vassdrag med potensielt habitat for bever ut fra en skjønnsmessig vurdering, og ikke alle vannforekomster i kommunen. Kikkert ble brukt under feltarbeidet der terrengmessige forhold vanskeliggjorde befaringen. I Orkla ble deler av strekningen gått på begge sider av elva der det var øyer og kjeler. Kvisthytte med matlager er et av de sikreste kartleggingsobjeketene. (Foto: Christian Bonvik) 8

9 3.3 Bestandsestimat Det er brukt et gjennomsnittlig antall på fire dyr pr. familiegruppe ved beregning av bestandsstørrelsen i de tre kommunene. Dette gjennomsnittet er ofte benyttet ved estimering av bestandsstørrelser av bever med bakgrunn i flere studier (Rosell & Pedersen 1999). På lokaliteter som er vurdert som nyetablerte og lokaliteter med få sportegn er det brukt et gjennomsnittlig antall på to dyr pr. lokalitet. Størrelsen på matlagrene er ikke brukt som faktor for å bestemme antall bever i koloniene. 3.4 Tellende vannlengde og egnede leveområder Tellende vannlengde er antall kilometer strandlinje langs vann, tjern, elver og bekker som bever har fast tilhold i eller bruker fast (DN 2002a). Dette er vurdert ut fra ferske og eldre sportegn og beverhytter/huler funnet under befaring. Egnede leveområder for bever er skjønnsmessig vurdert ut fra forekomst av kantskog, strømforhold og beverens muligheter for jordhulegraving og bygging av hytter (se vedlegg). 3.5 Skadeomfang Skadeomfang ble skjønnsmessig vurdert ut fra befaring, samt opplysninger fra grunneiere. Det ble fokusert på oversvømmelse som følge av bygging av demninger og tetting av avløpsrør, felling og gnaging av kantskog og utgraving av jordganger knyttet til innmark. 3.6 Oversikt over undersøkte områder I Rennebu og Meldal ble hovedinnsatsen av feltarbeidet rettet mot de områdene som er beskrevet som potensielle for bever i undersøkelsen utført av Torp i 1999 (Torp 2000a og 2000b). I Orkdal kommune ble feltarbeidet rettet mot områder hvor det var meldt om tilstedeværelse av bever i forbindelse med viltkartleggingen våren/sommeren For kart over undersøkte områder, se vedlegg Lagring og bearbeiding av data Alle beverlokaliteter og demninger som er funnet under feltarbeidet er registrert som arealis-data. Digitale bilder ble tatt av samtlige lokaliteter. Undersøkte strekninger, tellende vannlengde og strekninger med egnede leveområder for bever ble digitalisert og er presentert i kart. N-50 kart er brukt som grunnlag for analyse av undersøkte områder, egnede områder og tellende vannlengde. 9

10 4.0 Resultater og forvaltning 4.1 Historikk Bever i Norge og Sør-Trøndelag Fram til midten av 1700-tallet var bever mer eller mindre vanlig over det meste av landet. I løpet av første halvdel av 1800-tallet ble derimot bestanden kraftig redusert på grunn av intensiv jakt og fangst. De siste beverne i Sør-Trøndelag forsvant fra Tydal og Roan kommune i perioden mellom (Collett 1898, Helland 1898, Mørkved 1961, Bevanger 1987). Beveren ble fredet i 1845 og det fantes da kun spredte bestander i Telemark og Agder-fylkene, samt enkelte spredte forekomster ellers i landet (Collett , Myrberget 1967). Beveren ble i samme periode utryddet både i Sverige og Finland (Rosell & Parker 1995). Beveren ble satt ut i flere områder både i Norge, Sverige og Finland fra 1920 og utover (Rosell & Pedersen 1999). Utsetting av bever flere steder i fylket, samt innvandring fra Sverige har gitt grunnlaget for den bestanden som finnes i Sør-Trøndelag i dag (Grønnesby et. al. 2004). Bever i Rennebu, Meldal og Orkdal før Det er stor grunn til å tro at bever var vanlig i både Rennebu, Meldal og Orkdal før den forsvant fra fylket på 1800-tallet. Det gamle navnet på bever var bjor, bjur og bjør (Rosell & Pedersen 1999). Collett (1898) beskriver også bøver som et navn med opphav fra bever. Vi finner blant annet Bjørbekken både i Rennebu og Orkdal, Bjørset, Bjøråa og Bjørtjønna i Meldal, og Bøverli og Bøverdalen i Orkdal. Alle disse navnene vitner om forekomster av bever i dalføret. Bever i Rennebu, Meldal og Orkdal fra 1926 til 1990-tallet I Åmottjønna i Orkdal kommune ble det satt ut et beverpar i 1926, og to par i 1929 (Olstad 1937, Pedersen 1967). To hytter ble bygget, men dyrene forsvant etter kort tid (Bangjord 1991). I påfølgende år ble bever observert i tilstøtende områder. I perioden fra 1926 til 1938 ble det registrert bever i Bergselva i Snillfjord, Heim herred (Hemne), Togstad, Svorkmyran, og Husdalsområdet i Orkdal, samt i Rennebu i Orkla i slutten av perioden (1933) (Bangjord 1991). I perioden fra 1940 til 1965 er det beskrevet observasjoner av bever flere steder i Orkdal og Rennebu. Det ble også registrert bever i Meldal ved Svorka i samme periode (Skogsdirektøren 1943). Ut fra litteraturen er det grunn til å tro at antall observasjoner av bever ble færre mot midten av 60-tallet, og Pedersen (1967) konkluderer med at bestanden av bever i Orkdal som stammet fra utsettingene ved Åmotjønna døde ut i denne perioden. Myrberget (1977) konkluderer med at det neppe var bever i fylket i Det ble på nytt satt ut bever i Orkdal ved Songli forsøksgård i 1968 og 1969 (Aune 1969, Myrberget 1977). Disse dyrene ble hentet fra Aust-Agder fylke. Etter disse utsettingene har bever blitt observert flere steder i Orkdal. Bangjord (1991) skriver at bever kom tidlig til Husdalsområdet, hvor det har vært bevertilhold flere steder, blant annet ved Husdalsvatnet. Han beskriver videre at beveren har forlatt dette området. I følge Anders Husdal var det en aktiv beverhytte i Husdalsvatnet i flere år, men denne ble fraflyttet for ca 30 år siden. Bever hadde også tilhold i sørvestenden av Fellkjøsvatnet i mange år. Denne forsvant en gang på 1980 tallet (Bangjord 1991). Videre etablerte bever seg raskt flere steder ved Gangåsvatnet, blant annet ved utløpet av Hyllebekken og i Svorkmyran omkring 1983 (Bangjord 1991). Før etableringen i Svorkmyran hadde arten fast tilhold i Bjørbekken (ca fra 1970). I perioden fra 1970 til 1990 ble det i tillegg registrert streif av bever både i Songsjøen (1984), Våvatnet, i elva Svorka ved Svorkmyran, Hoston, Vasslivatnet og ved Skittvatnet. I tillegg har det vært to beverhytter i Vorma. Bangjord beskriver ingen beverlokaliteter i Orkdalsdelen av elva Orkla i perioden fra 1968 til

11 I Rennebu ble det registrert streifdyr allerede i 1974 (Myrberget 1977). I følge Torp (2000b) ble det registrert tilhold av bever både ved Brattset og ved Voll på slutten av 1970-tallet. Etter etableringen ved Voll har det i følge Torp (2000b) skjedd en viss ekspansjon til andre lokaliteter i Orkla. I følge lokale kilder ble det registrert sportegn etter gnag i Sæterdalen i Meldal i , trolig etter streifdyr (Torp 2000a). I følge Bangjord (1991) ble det funnet en beverhytte i Svorka ved Lomtjønna i Meldal på midten av 1980-tallet. I følge Torp (2000a) forsvant beveren fra dette området etter få år. I samme periode ble det registrert streifdyr flere steder i Meldal, men ikke før fra ca 1990 ble det registrert flere faste lokaliteter. Utsetting av bever ved Åmottjern i Orkdal kommune i 1926 (Songli billedarkiv) 4.2 Bever i tilgrensende kommuner Skaun Det er ikke gjennomført noen spesiell kartlegging av bever i Skaun kommune, men i følge Roar Skuterud, finnes det fast tilhold av bever både i elvene; Børselva, Vigda, Mora samt i Skaundelen av innsjøen Ånøya. Det er ikke åpnet for jakt i kommunen. Snillfjord Det er ikke gjennomført kartlegging av bever i Snillfjord kommune, men i følge Arild J. Monsen, finnes det fast tilhold av bever både i Øver Heggstadsetervatnet og i Bergselva. Det er ikke åpnet for jakt i kommunen. Agdenes I Agdenes er det også observert bever en rekke ganger, blant annet ble det observert bever ved Rangvatnet i september Den 3.desember 2000 ble det registrert etablering av en beverkoloni mellom Utnesvatnet og Frostadvatnet. Her har den hatt tilhold helt fram til i dag (Knut Bolsø pers medd.) Det er ikke åpnet for jakt i kommunen. Hemne Det er ikke gjennomført noen systematisk kartlegging av bever i kommunen. Det er imidlertid observert bever i Nessvatnet i 1990 og i Stavåsdammen i 1988, 1990 og 2003 (Kjell Sverre Strøm pers.medd.). Det er også observert sportegn etter bever ved Stavåsdammen i 2005 (Johan Arnt Lian pers.medd.). Det er ikke åpnet for jakt i kommunen. 11

12 Melhus Melhus hadde en omfattende kartlegging av beverbestanden i kommunen i 2001 (Torp 2001). Under denne kartleggingen ble det registrert 15 beverhytter og bestanden ble estimert til ca 60 dyr. Det ble åpnet for jakt på bever i Melhus etter Nærmeste lokalitet i Melhus mot Orkdalsføret ble registrert i elva Gresja som ligger ca 1 mil fra Svorksjøen. Svorksjøvassdraget grenser både mot Meldal og Orkdal. Rindal Det er registrert bever i østre deler av Lommundsjøen fra tidlig på 90-tallet, både synsobservasjoner av bever og observasjoner av gnag og hytter. Aktiviteten opphørte, men det er igjen observert ferske gnag de siste 2-3 åra og så sent som i 2004 (Ola Eirik Bolme pers.medd.). Det er ikke åpnet for jakt i kommunen. Oppdal Det foreligger ingen nyere kartlegging av bever i Oppdal. De seneste registrerte observasjonene av beveraktivitet var i Driva og Byna i 2000, og ved Orkelkroken i 2001 (NZF 2005). Det er også observert sportegn i Ålma (Arild Hoel, pers. medd.). Det er ikke åpnet for jakt i kommunen. Tynset Arten er godt etablert i hele kommunen (Stein Grue pers. medd.). Det er observert to bebodde hytter i Orkla på Kvikne høsten Den nærmeste til kommunegrensa mot Rennebu ligger noen hundre meter ovenfor Litjfossen på Kvikne (Frode Aalbu pers.medd). Det er åpnet for jakt på bever i kommunen. Midtre Gauldal Det foreligger ingen nyere kartlegging av bever i Midtre Gauldal. Det finnes imidlertid bever i Gaula og i noen sideelver til Gaula (Hans Iver Kojedal pers.medd.). Det er ikke åpnet for jakt på bever i kommunen. Vintergnag. Foto: Christian Bonvik 12

13 4.3 Bestandsstørrelse Generelt Det ble registrert 30 aktive beverkolonier i prosjektkommunene høsten 2005 (tabell 1). Vi har estimert bestandsstørrelsen til totalt 113 dyr (inkl. ett streifdyr ved Nåvårdalen i Rennebu) i de tre kommunene. Det er utarbeidet beskrivelser for hver enkelt lokalitet. Disse er ikke presentert i denne rapporten, men er tilgjengelig hos kommunene. Tabell 1. Oversikt over registrerte aktive beverlokaliteter i prosjektkommunene høsten Nr Stedsnavn Kommune Dato reg Type Side av Estimert observasjon elva antall dyr 01 Brattset Rennebu Jordhytte N 4 02 Berkåksmoen Rennebu Jordhytte N 4 03 Flåberga Rennebu Jordhytte S 4 04 Holsmoen Rennebu Jordhytte N 4 05 Voll Rennebu Jordhytte S 4 06 Herrem Rennebu Jordhytte Ø 4 07 Ry Rennebu Jordhytte V 4 08 Grindal Rennebu Jordhytte V 4 09 Føssa Meldal Jordhule 4 10 Tørbergsøya Meldal Jordhytte Ø 4 11 Hillstad Meldal Kvisthytte Ø 4 12 Kløvstein Meldal Jordhytte S 4 13 Øya Meldal Jordhytte V 4 14 Drogsetmoen Meldal Jordhytte Ø 4 15 Åmotet Meldal Jordhytte 2 16 Solbu Orkdal Jordhytte Ø 4 17 Byakjela Orkdal Jordhytte 4 18 Eklisøya/Kvålsøya Orkdal Jordhule V 2 19 Forvebrua Orkdal Kvisthytte V 4 20 Vollen Orkdal Jordhytte V 4 21 Trettøya Orkdal Jordhytte V 4 22 Follobekken Orkdal Jordhule 4 23 Husdalsvatnet Orkdal Kvisthytte 2 24 Songlia Orkdal Kvisthytte 4 25 Svorkmyran Orkdal Jordhule? 2 26 Munktjønna Orkdal Kvisthytte 4 27 Sika Orkdal Kvisthytte 4 28 Bjørbekken Nedre Orkdal Jordhule 4 29 Vorma Orkdal Kvisthytte 4 30 Blåsmo Orkdal Kvisthytte Ø 4 13

14 Rennebu I Rennebu ble det registrert åtte lokaliteter med tilhold av bever (tabell 1, figur 2). Alle disse lå i tilknytning til Orkla og hadde jordhytter med matlager. Det ble i tillegg funnet ferske gnag ved Nåvårdalen som kan tyde på at det har vært et streifdyr her. Sammenlignet med registreringene fra 1999 var lokalitetene plassert på de samme egnede elvestrekningene i Orkla, men de fleste hyttene var flyttet noe. Alle de undersøkte hyttene hadde bygningsmateriale av eldre dato, noe som kan tyde på at ingen av hyttene var nye av året. Alle hyttene hadde også bra med matlager. Vi har derfor estimert et gjennomsnitt på fire bevere (se metodekapittelet) for samtlige av de registrerte beverhyttene i Rennebu. I tillegg har vi regnet registreringen av ferske gnag ved Nåvårdalen som ett dyr (se vedlegg1, lokalitetsnr. 32). På bakgrunn av dette har vi estimert antall bevere i Rennebu til 33 dyr. Figur 2. Aktive beverlokaliteter (grønt) i Rennebu kommune høsten Vann og vassdrag (blått). Kommunegrense (stiplet svart). 14

15 Meldal I Meldal ble det registrert sju lokaliteter med tilhold av bever (tabell 1, figur 3). Fem av disse var jordhytter og èn var kvisthytte. Alle disse hadde matlager. Ved Føssa og Vigda ble det funnet jordhuler og demninger, men ingen matlager. Det ble også funnet to ferske kvister ved en hytte ved Kløvsteinen. Demningen ved lokaliteten i Vigda ble revet etter befaringen 4. november, og etter andre befaring 20.november, ble det registrert aktivitet med matlager ved Kløvsteinen. Vi har antatt i estimatet at lokaliteten i Vigda besto av en beverfamilie og at denne flyttet til Kløvsteinen etter riving av demningen. Videre har vi også regnet lokaliteten ved Føssa som en familiegruppe på grunn av at denne lokaliteten har blitt brukt i mange år og at det finnes svært mye gnag i området. En av jordhyttene ble som den eneste lokaliteten ikke registrert i eller i tilknytning til Orkla, men i elva Svorka ved Åmotet. Her har det ikke vært registrert bever i nyere tid. Vi har beregnet denne lokaliteten til å inneholde to dyr. Med unntak av lokaliteten ved Åmotet ble det funnet bygningsmateriale av eldre dato ved alle lokaliteter. På bakgrunn av dette har vi estimert antall bevere i Meldal til 26 dyr. Figur 3. Aktive beverlokaliteter (grønt) i Meldal kommune høsten Vann og vassdrag (blått). Kommunegrense (stiplet svart). 15

16 Orkdal I Orkdal ble det registrert til sammen 15 aktive kolonier (tabell 1, figur 4). Av disse ble seks lokaliteter registrert i eller i tilknytning til Orkla. I tillegg til dette er en lokalitet i Orkla ved Steinshaugen registrert med usikker status. Vi kan også regne lokaliteten ved Byakjela for å ha nær tilknytning til Orkla. De resterende lokalitetene ble registrert i områder vest for Orkla, samt i nord og nordvestlige deler av kommunen. Det ble i alt funnet åtte kvisthytter, fem jordhytter (inkludert lokaliteten ved Steinshaugen) og tre jordhuler. Tre av kvisthyttene samt de tre jordhulene hadde ikke synlig matlager, men alle hadde ferskt bygningsmateriale samt at det var ferske gnag i området. Av alle registrerte lokaliteter i Orkdal har vi vurdert to som nyetablerte. Den ene ved Husdalsvatnet og den andre ved Eklisøya/Kvålsøya. Vi har estimert to bevere for hver av disse. Vi har også estimert lokaliteten ved Svorkmyran/Svorka som to bevere på grunn av at sportegnene i området gjør det vanskelig å avgrense selve lokaliteten, samtidig som det ikke var svært mye gnag i området. På bakgrunn av dette har vi estimert antall bevere i Orkdal til 54 dyr. Figur 4. Aktive beverlokaliteter (grønt) i Orkdal kommune høsten Vann og vassdrag (blått). Kommunegrense (stiplet svart). 16

17 4.4 Tellende vannlengde og vurdering av egnede leveområder Tellende vannlengde i Rennebu ble beregnet til 26,4 km. All tellende vannlengde i kommunen er i elva Orkla. Dette tilsvarer 3,3 km i snitt mellom de aktive lokalitetene i elva. Egnede leveområder i Rennebu ble vurdert til 62,8 km vannlengde. I Meldal ble 24,3 km vurdert til tellende vannlengde. Dette tilsvarer 3,5 km tellende vannlengde pr. koloni. 51,5 km vannlengde ble vurdert til egnet leveområde for bever i Meldal. I Orkdal ble 37,8 km vurdert til tellende vannlengde. Dette tilsvarer 2,7 km i snitt pr. koloni. 66,3 km vannlengde ble vurdert til egnede leveområder for bever i Orkdal (tabell 2). Se vedlegg 2 for detaljert tabell og figurer. Tabell 2. Oversikt over antall kilometer undersøkte strekninger, egna leveområder for bever, tellende vannlengde og aktive beverkolonier i Rennebu, Meldal og Orkdal høsten 2005 (Se vedlegg 2 for detaljert tabell). Kommune Antall km undersøkt Antall km egna leveområder Antall km tellende vannlengde Antall aktive kolonier høsten 2005 Rennebu 92,7 62,8 26,4 8 Meldal 82 51,5 24,3 7 Orkdal 144,9 66,3 37,8 15 Sum 319,6 180,6 88,5 30 Jordhytte med stort matlager ved Herrem. Foto: Håvard Rønning 17

18 4.5 Forvaltning Bever og samfunn Beverens innvirkning på naturen Beveren blir ofte beskrevet som en nøkkelart. Den kan gjøre store landskapsmessige inngrep i miljøet med omfattende innvirkning på områdets økologi (Rosell et al 2005). Bygging av demninger fører til økt variasjon i landskapet gjennom å skape en stadig forandret mosaikk av vannflater og våtmarker av ulike slag. Rosell & Pedersen (1999) beskriver hvilke viktige effekter beveren har på og rundt vannveiene: - Lagrer vann. - Kan hindre flom ved plutselige og langvarige perioder med regn eller rask snøsmelting. - Reduserer jorderosjonen ved å minske hastigheten på vannet. - Øker tilbakeholdelse av bunnfall og organisk materiale. - Påvirker materialet som transporteres nedstrøms. - Forandrer vannløpet. - Skaper og opprettholder våtmarker. - Forandrer vannkvaliteten og vannkjemien. - Beverdemningene renser vannet ved å filtrere opptil 90 % av slammet. - Holder grunnvannet høyt. - Vann i dammene kan bidra til å hindre/minske skogbranner. - Kontrollerer veksten av vannplanter. - Forandrer artsammensetningen av trær. - Forandrer leveområdene for dyrelivet i vann og på land. Disse effektene skaper ofte positiv innvirkning på dyre- og planteliv og øker det biologiske mangfoldet. Bever som naturopplevelse For mange mennesker er beveren et nytt fenomen i faunaen. Den lager veldig mange sportegn og er ofte lett å observere, spesielt sommerstid. Dette gjør at beveren kan være et attraktivt opplevelsesobjekt både for lokalbefolkning og turister. Mange steder har opplevelsestilbud som f. eks beversafarier blitt utarbeidet (Rosell & Pedersen 1999). Utleie av beverjakt er også mange steder et opplevelsestilbud. Flere steder i prosjektområdet, eksempelvis lokalitetene Songlia, Svorkmyran, Forvebrua og Voll, egner seg godt til beversafarier og bør ses på som en ressurs. Bever som undervisningsobjekt Mange steder i prosjektområdet egner seg godt i undervisningsøyemed. Spesielt lokaliteten ved Voll, som ligger helt inn til skolen. Her kan beverens aktivitet følges så og si fra skolevinduet og kan brukes aktivt i undervisningen. Beveren endrer sine omgivelser, og undervisningen kan ta for seg flere temaer, bl.a. biologisk mangfold, økologi og biologi, både hos bever og andre arter i og langs elva. 18

19 Bever som skadegjører Type skader og omfang Når beverens aktiviteter kolliderer med menneskelig bruk av skog og innmark kan konflikter oppstå. Beveren har etter nesten utryddelse på midten av 1800-tallet gjenerobret mye av sitt opprinnelige utbredelsesområde (Rosell & Parker 1995). De senere årenes bestandsøkning kombinert med dagens intensive skog- og jordbruk samt omfattende urbanisering, har vært med på å danne grunnlaget for konflikter og skader forårsaket av bever (Rosell & Pedersen 1999). Beveren kan forårsake en rekke typer skader. De viktigste typene er: Bygging av demninger og tetting av avløpsrør som kan føre til oversvømmelse. Skader på skog ved felling og barkgnaging Utgravning av jordganger. Med bakgrunn i samtaler med grunneiere samt befaring ble disse områdene i prosjektkommunene vurdert som problemområder: Grindal i Rennebu. Utgravning av jordganger under åker. Problemer med kjøring med landbruksmaskiner. Tidvis mye felling av trær i kantsonen mellom åker og elv. Føssa i Meldal. Oppdemning med tidvis oversvømmelse av åker. Noe problem med utgraving av jordganger under åker. Vigda i Meldal. Oppdemning med fare for oversvømmelse av åker. Graving av jordganger under åker, samt omfattende felling av kantskog langs bekken. Gjønnes i Orkdal. Oppdemning av Munktjønna kan muligens tidvis føre til oversvømmelse av åker. Beveren har felt mye trevirke rundt tjønna. Bjørbekken i Orkdal. Oppdemning i nedre deler av bekken kan muligens føre til oversvømmelse i åker. Utgravning under åker kan også muligens være et problem. Eklisøya/Kvålsøya i Orkdal. Oppdemning av bekken som renner på vestsiden av elveøra kan muligens tidvis oversvømme åker. Nedsynkning av åker grunnet hulegraving kan bli et problem. Follobekken i Orkdal. Felling av skog langs bekken kan stedvis bli et problem, men er foreløpig ikke betydelig. 19

20 Virkemidler og begrensninger Følgende virkemidler har kommunen anledning til å godkjenne ved søknad: Riving av demning og hytte (viltlovens 13) Ved godkjenning av dette virkemidlet bør man vurdere om beveren påføres unødvendig lidelse. Eksempelvis så kan riving av dam og/eller hytte sen høst eller vinter føre til at beveren ikke rekker å finne nytt bosted, samt opparbeide seg matlager for å overleve vinteren. Skadefelling (viltlovens 13) Det bør unngås å gi tillatelse til skadefelling i den tiden beveren har små unger (ca. 1. mai 1. august). Man bør også vurdere hvorvidt dette tiltaket er nødvendig hvis det allerede er åpnet for ordinær jakt i området. Jakt (Forskrift om utøvelse av jakt og fangst av 22.mars 2002) Jakt er et av de vanligste virkemidlene for skadebegrensninger, og er først og fremst et forebyggende tiltak. Det anbefales at man legger det største jaktpresset på de områdene hvor problemer med bever er størst. Mer om dette er beskrevet i kapittel 4.6. Andre tiltak Det finnes en rekke tiltak for å redusere og forebygge skade grunnet beveraktivitet. I NINA rapport 21 (Halley & Bevanger 2005) er det listet opp og vurdert ulike tiltak. Disse tiltakene har vi vurdert som aktuelle i prosjektområdet: Tiltak for beskyttelse av enkelttrær: o En meget effektiv metode er å legge hønsenetting rundt stammen. Det er her viktig at nettingen legges høyt nok opp på stammen slik at beveren ikke rekker over ved snøfall. Tiltak for å hindre samt regulere oppdemning: o Ta et rør av for eksempel polyetylen som er ca 5-6 meter langt og ca 20cm i diameter og lag hull på ca 2,5 cm i diameter i en serie langs 2,5 meter av den ene enden av røret. Denne enden tettes med for eksempel en treplate. Legg så røret gjennom demningen i ønsket vannstandsnivå, slik at den hullete enden ligger på den oppdemte siden av dammen. o Alternativt kan man bruke et vanlig PVC-rør med et 90 graders bend i den enden av røret som ligger i den oppdemte delen. Bendet skal peke nedovermot bunnen, men skal ikke nå bunnen. Bever kan demme opp store områder. Foto: Steve Halsetrønning 20

21 4.6 Forvaltning i kommunene Kommunale mål På lik linje med hjortevilt bør kommunene sette egne mål for beverbestandene. Det kan være fornuftig å utarbeide både hoved- og delmål. I målsettingen bør det framgå hvor mye bever i antall man ønsker å ha, samt en beskrivelse av ønsket utbredelse. Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever 1: Formålet med denne forskrift er å bidra til at forvaltningen av hjortevilt og bever ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Forvaltningen skal legge til rette for en lokal, langsiktig forvaltning med næringsmessig og rekreasjonsmessig nyttiggjørelse av viltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som medfører at hjortevilt og bever ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. Med bakgrunn i feltarbeidet og faglige vurderinger har vi utarbeidet forslag til mål for beverbestanden i de ulike kommunene. Det skal presiseres at disse målene er ment som hjelp i den kommunale forvaltningen av bever, og at kommunene kan endre disse etter egne ønsker. Rennebu kommune Med tanke på at beveren i Rennebu oppholder seg kun langs elva Orkla, har vi vurdert dagens beverbestand i kommunen til å være stor nok sett i forhold til egnede leveområder langs denne elva. Kommunen bør derfor ha som målsetting å ha mellom 6 og 8 beverkolonier langs Orkla. I Rennebu er det flere gode leveområder utenom Orkla som ikke er tatt i bruk av bever. Etableringer av bever i disse områdene kan være positivt både for bestanden og området, og ikke nødvendigvis et problem for grunneierne. Meldal kommune I Meldal har vi vurdert beverbestanden langs Orkla som stor nok sett i forhold til egnede leveområder. Kommunen bør derfor ha som målsetting å ha 5-6 beverkolonier langs Orkla. Videre bør man tillate videre etablering av bever i elva Svorka. Her kan tre kolonier være et mål jr. Torp (2000a). I Meldal er det flere gode leveområder som ikke er tatt i bruk av bever. Etableringer av bever i disse områdene kan være positivt både for bestanden og området, og ikke nødvendigvis et problem for grunneierne. Orkdal kommune I Orkdalsdelen av Orkla har vi vurdert at beveren har inntatt de fleste egnede leveområder for arten og at målsettingen her bør være 5-6 kolonier. I de vestlige deler av kommunen kan vi også regne med at de fleste av de mest optimale områdene er tatt i bruk, og at bestanden er på et akseptabelt nivå. Vi kan derfor anbefale en målsetting på 5-6 kolonier også her. Videre anbefaler vi å tillate etablering av bever i området langs Husdalselva/Langengelva da dette er et område som er svært godt egnet for bever. Her kan vi anbefale en målsetting på ca to kolonier. 21

22 Jakt og fangst Med bakgrunn i estimert antall bever i prosjektkommunene er det grunnlag for å åpne for/ fortsette med jakt på bever. Det anbefales derimot at ikke alle lokaliteter blir beskattet. Dette for å hindre overbeskatning. Det anbefales også at man forvalter bever med bakgrunn i sannsynlig bestandsavgrensning. Videre bør avskytningen rettes mot de områdene som er mest utsatt for konflikter. Avskytingen bør også legges opp slik at de kommunale målsettingene om antall og utbredelse nås. Det bør også tas hensyn til andre brukergrupper og sikkerhet ved beskatning av bever (DN 2002b). Organisering og rapportering Som grunnlag for ordinær jakt på bever skal det opprettes godkjente vald i kommunen. Det anbefales at kommunene benytter tellende vannlengde ved tildeling av kvoter. Det er viktig at man også ved rapportering av felte bever følger bestemmelsene i gjeldende forskrifter. Dette innebærer at valdleder skal levere fellingsrapport til kommunen innen 10 dager etter jaktslutt (Forskrift om jakt og fangst av 22. mars 2002). For at kommunene bedre skal kunne holde oversikt over beverbestandene anbefales at rapporteringsskjema blir brukt, der dato, sted, kjønn og vekt på felte bever registreres (se vedlegg 7). For lagring av fellingsrapportene kan man blant annet benytte bevermodulen i hjorteviltregisteret. Fallvilt av bever er også viktig å registrere. Kvoter og beskatning Rennebu I Rennebu ble det åpnet for jakt på bever i I 2000 og 2001 ble det gitt 10 fellingstillatelser årlig, mens det fra 2002 ble redusert til 6 tillatelser årlig. Fellingstillatelsene er likt fordelt på to strekninger i Orkla. Den ene fra Skjephaugbrua til Bergsbruberga, den andre fra Bygdetunet til kommunegrensen mot Meldal. Mangelfull innrapportering har medført at kommunen ikke har utarbeidet fullstendig fangststatistikk. Men det er antatt skutt ca. 1-2 bevere årlig i kommunen (Hans Christian Borchsenius pers.medd.) Siden 1999 har beverbestanden i Rennebu ikke utviklet seg betydelig verken i antall eller utbredelse. Beverkoloniene er fortsatt lokalisert i Orkla, grovt regnet langs de samme strekningene som i Avskytingen har vært moderat. Tre lokaliteter er ikke blitt jaktet på. Kommunens driftsplan for hjortevilt og bever gjelder fra 2003 til Driftplanens målsetting for bever er at bestandsstørrelsen, basert på tildeling, avskyting og fellingsprosent, skal stabiliseres på dagens nivå (2003), samt ingen etableringer i nye områder i kommunen. Sett bort fra manglende innrapportering av felte dyr synes forvaltningen å ha fungert tilfredsstillende i forhold til kommunens målsetting i driftsplanen fra Dersom det fortsatt ønskes jakt på bever i kommunen, anbefales at tildeling av antall fellingstillatelser forblir på dagens nivå. Et årlig uttak på 6 dyr tilsvarer 18 % av høstbestanden. Dette er innenfor hva som er anbefalt bærekraftig årlig uttak av beverbestander (Rosell & Pedersen 1999). Det anbefales å videreføre dagens ordning med jakt på de to strekningene i Orkla og tildeling av 3 +3 fellingstillatelser. Det anbefales fortsatt å frede beverkolonien ved Voll, da denne ligger nær bebyggelse og skolen på stedet og vil ha en større verdi som rekreasjonskilde og undervisningsobjekt enn som jaktobjekt. De to øverste lokalitetene ved Brattset og Berkåksmoen anbefales også fortsatt å fredes med tanke på muligheter for spredning til nye områder og utveksling med beverbestander lenger opp i vassdraget. 22

23 Meldal I Meldal ble det åpnet for jakt i Følgende antall fellingstillatelser er gitt pr. sesong: / dyr / dyr / dyr / dyr / dyr Mangelfull innrapportering har medført at kommunen ikke har kunnet utarbeide fullstendig fangststatistikk. Det er imidlertid registrert skutt ett dyr årlig i 2001, 2002 og 2003, samt 5 dyr i sesongen 2004/05. Det er påskutt 2 dyr uten at disse er gjenfunnet (Atle Wormdal pers medd). Etter åpningen av jakt er det godkjent vald flere ganger. Følgende vald er godkjent: Godkjent i 2002: Østsiden: - på østsida av Orkla fra Rennebugrensa i sør og i nord ned til Uleberget meter. Resdalen: - på vestsida av Orkla fra Rennebugrensa i sør og i nord ned til Muan meter. Ree: - på østsida av Orkla fra Uleberget i sør og i nord ned til Rensestasjonsbygningen ved Meldal bru meter. Godkjent i 2002: Våttån: - på østsida av Orkla fra grensa mellom eiendommene 19/1 Nordvoll og 21/1 Kalstad i sør og i nord ned til Lo bru meter. Godkjent i 2004: Berg: - på østsida av Orkla fra Rensestasjonsbygningen i sør og i nord ned til grensa mellom eiendommene 19/1 Nordvoll og 21/1 Kalstad i nord meter. Sya: - på vestsida av Orkla mellom Sya i sør og nord til Lo bru meter. Flere av disse valdene bruker samme elvestrekning, men på hver side av elva. Det anbefales at vald deles inn slik at begge sider av elva blir gjeldende innen ett og samme vald. På denne måten forenkles både forvaltning og praktisk jakt. Siden 1999 har beverbestanden i Meldal økt noe både i antall og utbredelse. Det er etablert to nye kolonier i nedre deler av Orkla, samt en nyetablert koloni i Svorka ved Åmotet. Dersom det fortsatt ønskes jakt på bever, anbefales at det tildeles fem fellingstillatelser årlig. Også i Meldal anbefales at ikke alle lokaliteter beskattes. Følgende lokaliteter anbefales fredet: Øya: Siden lokaliteten ligger nært Vigda/Kløvsteinlokaliteten som bør beskattes aktivt pga problemer med oppdemming, bør Øya fredes med tanke på utveksling og spredning til områdene nedstrøms i Orkla. Drogsetmoen: Lokaliteten er etablert etter 1999 og bør fredes med tanke på spredning og utveksling nedstrøms i Orkla. Åmotet: Lokaliteten er nyetablert av året og bør fredes med tanke på muligheter for videre spredning og utveksling i Svorkavassdaget. 23

24 Orkdal Det er ikke åpnet for jakt i Orkdal kommune. Det er heller ikke gitt skadefellingstillatelser. Det er gitt tillatelse til fjerning av en beverdam i Halsteina i Med utgangspunkt i vårt estimat på 54 dyr i kommunen kan det være grunnlag for åpning av jakt også i Orkdal. Ved bruk av jakt som forvaltningsverktøy i kommunen anbefales det at forvaltningen deles inn i to områder: Forvaltningsområde 1: Orkla, og sidebekker til Orkla. Forvaltningsområde 2. Vestlige deler av kommunen. Dette anbefales med bakgrunn i at vi vurderer disse bestandene som relativt atskilte. Det anbefales at man ikke åpner for jakt i områder nord i kommunen, mot Agdenes, da beveren bør kunne få etablere en stabil bestand i dette området. Ved åpning av jakt på bever i Orkdal bør man videre legge opp til et maksimalt uttak på ca 20 % av høstbestanden. I praksis vil dette bety et årlig uttak av maksimalt seks dyr i forvaltningsområde 1, og fire dyr i forvaltningsområde 2, totalt 10 dyr. Det anbefales at ikke alle lokaliteter beskattes. Følgende lokaliteter bør ikke beskattes i den nærmeste fremtid. Forvaltningsområde 1. Orkla: I dette området bør minimum tre lokaliteter holdes utenfor jakt: Trettøya Denne lokaliteten er den nordligste i Orkla og er registrert som et viktig viltområde samt en viktig naturtype i Orkdal. Vi har vurdert beverens aktivitet som positiv for området. Forvebrua Denne lokaliteten er kanskje den mest kjente i Orkdal, og har stor rekreasjonsverdi. I tillegg har beverens oppdemning her en positiv innvirkning på fugle- og dyreliv. Mattilgangen for bever er også stabilt god i dette området. Follobekken Denne lokaliteten bør ikke beskattes ved jakt grunnet dens tettstedsnære beliggenhet. Det skal imidlertid nevnes at denne er vurdert til å være et mulig problemområde når det gjelder skade (se 4.6.2). Ved forvaltning av denne lokaliteten bør andre tiltak gjennomføres. Forvaltningsområde 2. Orkdal Vest. I dette området har man større mulighet til å rullere på jaktfrie lokaliteter. I første omgang bør følgende lokaliteter holdes utenfor jakt. Songli. Denne lokaliteten er vurdert til å være viktig både p.g.a. sin beliggenhet i nærheten av naturreservatet i Songlia samt for en mulig videre etablering i nordlige deler av kommunen. Det skal nevnes at beveren på sikt kan spise seg ut av denne lokaliteten. Svorkmyra Store deler av denne lokaliteten befinner seg innenfor Svorkmyran naturreservat, som er opprettet for å ivareta dyre- og fuglelivet i området jfr. FOR nr 2027: Forskrift om fredning for Svorkmyran naturreservat, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag. Vorma Lokaliteten er den sørligste lokaliteten innenfor området, og er vurdert som viktig med tanke på videre spredning og kontakt med andre beverbestander. 24

25 5.0 Diskusjon/konklusjon 5.1 Metode Feilkilder Ikke alle vatn og bekkestrekninger ble undersøkt. Det kan derfor være mulig at ikke alle aktive beverlokaliteter ble funnet. I Rennebu og Meldal ble det ikke gitt opplysninger fra lokalbefolkning om tilhold av bever i vatn eller tjern. Værforholdene var gunstige under store deler av feltarbeidet. Før 15. november var bakken snøfri, og sportegn var lette å oppdage. Etter 15. november var bakken delvis dekt av snø, men vanskeliggjorde arbeidet i liten grad. Ingen vatn eller vassdrag var islagte under feltarbeidet. Beverhytta ved Kløvsteinen i Meldal hadde ikke matlager og ble vurdert til å være ubebodd under befaring 4. november. Hytta ble tilfeldigvis besøkt igjen 20.november. Da var hytta påbygd og hadde et middels stort matlager. Dette tyder på at ikke alle bebodde hytter nødvendigvis oppdages selv om feltarbeidet legges til den mest gunstige tiden på året. Det bør nevnes at i dette tilfellet var den nederste demningen i Vigda revet i tidsrommet 4. november 20. november, og at disse beverne sannsynligvis hadde flyttet til hytta ved Kløvsteinen i Orkla. Beverhytta ved Blåsmo ble oversett under feltbefaringen på strekningen. Den ble registrert 18. januar 2006 etter opplysninger fra Roger Meås. Under feltbefaringen på denne strekningen ble det gått på motsatt side av elva i forhold til beverhytta. Selv om kikkert ble brukt aktivt, og usikre strekninger ble gått opp på motsatt side, ble altså lokaliteten oversett. Dette tyder på at ikke alle lokaliteter nødvendigvis oppdages selv på befarte strekninger. Det bør derfor for senere kartlegginger vurderes å gå konsekvent på begge sider av Orkla i de nedre deler hvor elva er bred og har kjeler. Antall kilometer undersøkte områder, egnede områder for bever og tellende vannlengde er beregnet med N-50 kart som grunnlag. Vi har på skjønn digitalisert den siden av elva med flest sportegn av bever, og ikke midtlinjen av elva/bekken. Dette kan ha medført avvik fra reelle forhold. I tillegg har N-50 kart relativt dårlig nøyaktighet, samt at denne typen kart erfaringsmessig kan inneholde feil og mangler (Christian Bonvik pers. medd.). Bestandsestimat I beregningen av bestandsestimatet er det regnet et gjennomsnitt på 4 bevere pr. hytte/lokalitet, da dette er et vanlig snittall ved beregning av bestandsstørrelse på norske etablerte bestander (Rosell & Pedersen 1999). På hytter som er registrert i områder hvor det ikke har blitt registrert bever før i 2005 har vi estimert 2 bever pr hytte. I et område har vi på bakgrunn av lav aktivitet kombinert med manglende hytte også estimert med 2 bevere. Vi har også registrert et streifdyr som 1 bever, da denne observasjonen besto av relativt ferske gnag og var forholdsvis langt fra andre kjente lokaliteter. Størrelse på matlager har i liten grad vært en del av kriteriet for beregning av antall bever pr lokalitet, da ikke alle lokalitetene benyttet seg av dette. I følge Rosell & Pedersen (1999) er vurdering av størrelse på matlager en metode som ikke er spesielt godt egnet til å vurdere antall bever i en hytte, da det er mange faktorer som er med på å styre størrelsen på matlagret. Vi har derfor i større grad benyttet oss av skjønn med bakgrunn i aktivitet på og ved lokalitetene. Rosell & Pedersen (1999) beskriver også at det er vanlig at enslige bevere kan overvintre i jordhuler på samme sted som det finnes en bebodd familiehytte. Dette er særlig aktuelt ved store vann og langs store elver. Det er derfor stor grunn til å tro at dette også er tilfellet i prosjektområdet, og da spesielt i elva 25