Bestandsplan for bever i Stangeskovene bevervald.

Transkript

1 Bestandsplan for bever i Stangeskovene bevervald. Bevervaldets avgrensing og størrelse Bevervaldet består av følgende eiendommer med vannlengde: Eiendom Kommune Gnr/bnr Vannlengde i meter. Takholtlia Nes 168/ Baron Nes 160/1,159/ Ovlien Aurskog-Høland 162/ Ljøner Eidskog 1/ Rambøl Eidskog 9/29 0 N. Fjellskogen Eidskog 13/ Vestfjeld Eidskog 26/ Mobæk Eidskog 3/4, 14/ AS Fjeldskogen Eidskog 13/1, Nordre Mangen Aurskog-Høland 164/1,8, (fra 2013) Totalt fra d.d Totalt fra Kart Stangeskovene bevervald Bevervaldets totale vannlengde blir i 2011 og 2012 på totalt meter. Nordre Mangen blir med i valdet fra 2013 og vannlengden blir fra dette året meter. Årsaken til at Nordre Mangen ikke blir med fra 2011, er at eiendommen allerede er i et bevervald (Aurskog-Høland) med en eksisterende bestandsplan og valdstørrelse frem til og med Nordre Mangen ligger i stor grad innesluttet av det eksisterende Stangeskovene bevervald, og det vil være naturlig at denne eiendommen inngår i valdet. For større kart se vedlegg. Planperiode Planen gjelder for 5-års perioden 2011 til 2015 med mindre det i planperioden skulle inntreffe uforutsette hendelser som gjør en revisjon nødvendig.

2 Status Det har i to omganger blitt taksert beveraktivitet i området. En gang i 2005, og siste gang av Kjelle videregående skole i En slik takst er verdifull da den sier noe om det totale bildet av beverbestanden i et landskap. Beveren bytter imidlertid område fra år til annet, og en slik takst vil i mindre grad si noe om utbredelsen av bever innen et mindre område. På grunn av ressurs- og tidsbruk har heller ikke hele området vært gått nøye over, og at det har vært aktive kolonier i valdet som ikke har blitt fanget opp under taksten vil være å anta. Taksering fordelt på år: Aktiv hytte Forlatt hytte Dam Aktivitet Observasjonene er kartfestet. I 2008 ble ikke områdene i Eidskog befart, det var imidlertid en stor grad av aktivitet også her. Om vi regner 4-5 bever per aktive hytte og totalt aktive hytter i området, vil vi ha en totalbestand på bever. Skadeomfang: Skadene beveren forvolder kan deles i to typer: Felling og oppdemming. Beveren kan felle trær av en slik størrelse at de utgjør en fare for bebyggelse, strøm- og telefonnett og veiforbindelse. Av de mest alvorlige her er selvsagt at beveren feller trær på bebyggelse, noe som heldigvis har vært sjeldent innen valdets område. Strøm- og telefonnettet har derimot årlig blitt ryddet for trær felt av beveren, det samme har kjøreveier. Enkelte stier og tråkk er i dag uframkommelig pga beverens fellinger. Oppdemming drukner skog og fører til mer ustabile fyllinger rundt veier, strøm- telefonstolper, og gjør områder rundt vann, elver og bekker utilgjengelig. På en annen side kan beveren rydde kraftig opp langs bekker og elver, forhindre gjengroing og skape leveområder for en rekke arter. Beverens tilstedeværelse er med på å skape et villmarkspreg over området, som kan gagne det totale friluftslivet. Den er heller ingen spesielt sky skapning, og flere plasser er beversafari en populær syssel og næringstillegg.

3 Avskyting i planperioden Mål for Stangeskovene bevervald: Mål-parameter Dagens tilst. Mål Styrings-verktøy Måloppnåelse Bestandstørrelsen På et akseptabelt nivå ut fra skadeommfanget. Holde lavt jaktpress i mindre utsatte områder. Skadeomfanget Produksjon Næring Enkelte områder mer utsatte en andre. En produksjon som tillater ekspansjon av etablerte områder. Noe salg av jakt. Tilstedeværelse som et bidrag til friluftsliv. Opprettholde dagens nivå, tillate en ekspansjon til mindre utsatte områder. Minske skadeomfanget i utsatte områder. Opprettholde produksjonen. Opprettholde grunnlaget for salg av jakt og opplevelser innen friluftsliv. Styre avskyting til områder med høyt skadepotensial. Oppfordre til avskyting av årsunger. Opprette sprednings- og fellingsområder. Skutt bever statistikk. Jevnlig taksering av kolonier. Skutt bever statistikk. Skutt bever statistikk. Jevnlig taksering av kolonier. Oppdemmet område av bever.

4 Spredning-, minskning- og forvaltningsområder. Forvaltning av en beverstamme er ofte knyttet opp mot et antall fellingstillatelser fordelt på vannlengde per grunneier. Beverstammen er i konstant bevegelse fra år til annet, og vi mener forvaltningen vil bli riktigere ved å se beverstammen over et landskap, og legge til rette for en styrt utvikling ut fra de mål vi setter oss. Vi har derfor definert tre ulike forvaltningsstrategier relatert til ulike geografiske områder, hvor mål for utvikling av beverstammen vil være ulik med bakgrunn i annen aktivitet. Spredningsområder I enkelte områder av valdet er totalvurderingen ved å ha tilstedeværelse av bever positiv. Det kan være som et bidrag til det totale friluftslivet, områder som skadeomfanget begrenses av naturgitte forhold, eller områder hvor man aksepterer et visst skadeomfang. Her skal jakt holdes på et minimum. Spredningsområder. Beskrivelse Jakt Rabillen-Kattjern-Aurputten- Skogbevokst mosaikklandskap med Unntaksvis uttak. Morttjern-Vesle Rabillen småvann, myrer og bekker. Ingen nærliggende bebyggelse eller problematisk infrastruktur. Steineia-Struttjenn Større vann med mange viker og Unntaksvis uttak. småbekker. Lite bebyggelse og godt fundamentert vei langs med sjøen. Fra demning Viksjøen- Større sjø med viker og småbekker. Unntaksvis uttak. Mangensjøen Skjervangen Haveråa Viktig område for friluftsliv. Større sjø med mange viker og småbekker. Viktig område for friluftsliv. Elv med småputter. Viktig område for spredning mellom vassdrag og friluftsliv. Unntaksvis uttak. Unntaksvis uttak. Minskningsområder I andre områder vil beverens aktiviteter kunne få betydelige konsekvenser for vår egen aktivitet. Det vil her være i interesse å felle samtlige bever fra samme koloni og fast tilstedeværelse vil ikke være ønskelig. Minskningsområder. Beskrivelse Jakt Bjørknessjøen-Viksjøen-Dryuren Større sjø med en del bebyggelse og næringsliv. Det ønskes ikke kolonier med bever i dette Problemer med oppdemming og området. felling over strøm-, telefon- og veinett.

5 Forvaltningsområder I de øvrige områdene vil beverens aktivitet være ønskelig i et begrenset omfang. Man skal her felle maks 2 bever i hver koloni årlig, og konsentrere uttaket om fjorårsbever. Det produserende paret skal i størst mulig grad spares. Det kan imidlertid tolereres hardere uttak om beveren sprer seg opp mindre bekker/vann hvor oppdemming lettere vannsetter større områder. Langs større sjøer/elver vil beveren i mindre grad klare å opparbeide demninger av betydning for vannstand. Forvaltningsområder. Beskrivelse Jakt Romsjøen-Handsjøen-Handsjøåa Mindre bebyggelse med vei langs vassdraget. Handsjøåa kan huse bever som er skadegjører i Bjørknessjøen. Flasjøen-Nettmangen-Butjernutløp Bjørknessjøen. Store Børen-Vesle Børen- Breidfløyta-Havsjøen. Ljønerholtet-Korstjern-Godjtern- Buvika Skjølungen-Busjøen Område hvor oppdemming og felling kan få konsekvenser, men samtidig et viktig område for friluftsliv. Vassdrag hvor oppdemming og felling kan få konsekvenser, spesielt i tilgrensende småbekker og vann. Samtidig et område for friluftsliv og et mulig spredningsområde. Område med noe infrastruktur og bebyggelse. Område hvor oppdemming har begrenset betydning for skog, men sammen med trefelling, kan være skadelidende for infrastruktur. Valdets ansvar: Alle fellinger og observasjoner skal årlig rapporteres på vedlagt skjema (se vedlegg) til valdansvarlig senest 03. april. Valdansvarlig skal senest rapportere til kommunen innen 10. april. Påse at jegerne oppfyller kravene for utøvelse av beverjakt. Påse at avskyting skjer i henhold til fastsatt forvaltning. Passe på at evt. prøve- eller kontrollmateriale av dyr blir innhentet og tatt vare på inntil prøvematerialet er levert eller kontroll har funnet sted. At jakten utføres så humant som mulig i henhold til viltlovens forskrifter. At retningslinjene i bestandsplanen blir gjort kjent for alle jaktlagene. I samråd med grunneierne, gjøre innskrenkninger i avskytningen eller jakttiden, om spesielle forhold skulle tilsi det.

6 Godkjenning av bestandsplanen Godkjenning av bestandsplanen av jaktrettshaverne Bestandsplanen er godkjent av Stangeskovene bevervald og danner grunnlaget for å søke kommunen om godkjenning av bestandsplanen og inngåelse av avskytingsavtale. Dato For Stangeskovene bevervald Godkjenning av bestandsplanen av kommunen Eidskog kommune v/viltnemda har ved vedtak av sak godkjent foreliggende bestandsplan for bever for Stangeskovene bevervald i henhold til Hjorteviltforskriftens 14. Eidskog kommune

7 Avskytingsavtale I henhold til godkjent bestandsplan inngås følgende avtale mellom Eidskog kommune og Stangeskovene bevervald: Med bakgrunn i 134,9 km vannlengde 2011 og 2012, med en økning fra og med 2013 til 155,9 km, gis Stangeskovene bevervald kvotefri beverjakt for jaktårene etter 7 i forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. Kommunen kan ved vesentlig avvik fra godkjent bestandsplan trekke godkjenning av avskytingsavtale tilbake, eventuelt ikke godkjenne ny bestandsplan. Bestandsplanområdet forplikter seg til å levere inn fellingsoppgaver årlig til kommunen og følge opp event. innsamlinger. Sten/Dato For Stangeskovene Bevervald For kommune / Viltnemd

8 Oversiktskart Stangeskovene bevervald

9 Fellingsrapport bever i Stangeskovene bevervald Jaktår Navn Eiendom Antall bever felt Antall voksen hannbever Antall voksen hunnbever Antall fjorårs hannbever Antall fjorårs hunnbever Observasjoner Områdenavn: Aktivitet/Hytte/ Dam: Aktiv ja/nei: X koordinat Y - koordinat Sendes senest 3.april til Valdansvarlig i Stangeskovene bevervald.