Rypeprosjektet i Agder. Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rypeprosjektet i Agder. Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder"

Transkript

1 Rypeprosjektet i Agder Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder

2 Rypeprosjektet i Agder Høst 2013 «fagseminar om ryper» på Bykle Hotell Initiativtakere var fylkesmenn/fylkeskommuner Målgrupper: Rettighetshavere NJFF i begge Agderfylkene Jegere Kommunene Formål: Fremtidsrettet rypeforvaltning Bakgrunn: -Ønske om en bedre forvaltning av rypebestandene -Negativ utvikling i rypebestanden

3 Forvaltningsansvar Grunneiere- ansvar for småvilt på egen eiendom Fylkeskommunene regionalt ansvar for veiledning og koordinering Fylkesmennene særlig ansvar for å ivareta hensynet til bevaring av naturens mangfold Praksis hittil grunneiere og jegere har i fellesskap stått for rypeforvaltningen

4 Oppstart rypeprosjektet I etterkant av seminaret på Bykle hotell ble det opprettet en faggruppe for å drive et «Rypeprosjekt» for bedre rypeforvaltning i Agderfylkene Faggruppen består av : Fylkeskommunene i Aust og Vest-Agder Fylkesmannen i Agder NJFF Aust og Vest-Agder SVR landskapsvernområde Statskog Andre aktører: Frivillige taksører Grunneiere HiHm avd. Evenstad (Hønsefuglportalen)

5 Arbeids- og ansvarsfordeling i faggruppa Lederansvar for prosjektet, fylkeskommunene Økonomi, hovedsakelig fylkeskommunene, men med vesentlig dugnadsinnsats. Taksering av bestand hver høst, NJFF i Aust- og Vest- Agder Organisere nye takseringsområder, alle i faggruppa Formidle takstdata og gi faglige råd til grunneiere og jegere før årets rypejakt, fylkeskommunene

6 Hvorfor eget prosjekt for bedre rypeforvaltning? På grunn av Rødlista? Rypene er fortsatt tallrike. Bestanden går ned. Eksempel: Jaktsesongen ble det felt liryper, fjellryper og storfugl. Hvis vi har god samvittighet for forvaltningen av storfugl, så bør vi altså kunne fortsette ukritisk rypejakt inntil bestanden eventuelt er redusert med 90% eller mer av dagens bestand. Hvorfor da økt fokus på rypeforvaltning?

7 Gode grunner for bedre rypeforvaltning Viktigste form for småviltjakt Stor betydning for rekreasjon og folkehelse Rypejakta betyr mye for jegeren. Gode bestander gjør jakta attraktiv, spennende og interessant Kjærkommen ekstrainntekt for grunneiere i utkantstrøk Gode bestander en forutsetning for gode inntekter på utleie Gode bestander gir bedre naturopplevelser for jegere og andre friluftsfolk

8 Målsetting for prosjektet Bedre bestandssituasjonen for rype gjennom en bedre og mer kunnskapsbasert forvaltning. Tiltak: Det eneste konkrete tiltaket som er vurdert hittil i prosjektet er tilskudd til kurs i bekjempelse av predatorer. Rypeprosjektet har satt i gang et arbeid med taksering av ulike rypeområder i Agderfylkene. Bærebjelken i prosjektet er velvillige grunneiere og frivillige taksører Det er taksert mer enn 200 km med takseringslinjer i år og i fjor. De to første årene er det gjennomført taksering i 4 områder. Vi har som mål å utvide prosjektet til å omfatte 8 områder innen 2017.

9 Målsetting for prosjektet Vi har et felles ønske om at den taksering som er satt i gang kan være starten på et langvarig arbeid med å styrke forvaltningen av rypene i Agder, og som samtidig kan bidra til å øke kunnskapsnivået blant jegere, grunneiere og forvaltere. Vi er avhengige av entusiastiske grunneiere og jegere for å komme videre med taksering av flere områder. Aktuelle terreng bør ha en viss størrelse, helst minst 30 til 40 km 2, slik at det kan legges ut totalt ca 70 km linjer. (20 linjer à 3 til 4 km med ca 500 meter mellomrom) For å få et pålitelig resultat bør det være minst 40 til 60 observasjoner.

10 Taksering Utføres i august Krever mye personell Bør organiseres av grunneier og/eller jegere som har jaktretten Plassering av linjer kan gjøre at overnatting i terrenget blir en forutsetning for en god gjennomføring.

11 Hva kan vi få ut av prosjektet? Resultatet av takseringene gir fylkeskommunene et grunnlag for å gi grunneiere og jegere kunnskapsbaserte råd for jaktuttak av ryper. For de områder som blir taksert får grunneier og jeger estimat for hvor mye fugl de har i sitt terreng. Selv om linjetaksering har sine begrensninger, så er dette uten sammenligning det beste verktøyet vi har for å estimere bestand. Linjetaksering estimerer bestanden i sann tid. Det mest brukte alternativet til linjetaksering er fellingsstatistikk som utarbeides på grunnlag av rapportering fra jegere.

12 Hva kan vi få ut av prosjektet? Fellingsstatistikker er alltid på etterskudd. Fellingsstatistikker kan gi feil estimat av bestand fordi det er vanskelig å korrigere for antall jeger dager. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at antall rypejegere varierer med oppslag i media. Jaktåret var det registrert ca rypejegere. Jaktåret var det registrert ca rypejegere etter meldinger om svak rypebestand. Jaktåret var det registrert ca rypejegere etter meldinger om god rypeproduksjon. Dette indikerer at råd fra fylkeskommunenes viltforvaltere, basert på takseringer, følges.

13 Forvaltning av ryper i praksis: Hva kan vi gjøre? Hvis vi som eksempel sammenligner med elgforvaltning, så kan elg nærmest forvaltes etter matematiske tabeller. Dette fordi: Elgen har lang levetid Elgen har lav dødelighet. Det vesentlige av dødelighet skyldes jakt. Elgen har relativt lav, og konstant produksjon (mellom 0,5 og 1,0 kalver pr ku) Dette betyr jo at hvis vi som eksempel har et lite elg - terreng der det beregningsmessig kan felles 0,5 elg for å holde elgbestanden konstant, så kan dette løses ved å skyte en elg hvert annet år.

14 Forvaltning av ryper i praksis: Hva kan vi gjøre? For ryper blir dette fullstendig annerledes. Dette fordi: Rypene har relativt kort levetid Rypene har høy dødelighet. Det er ikke påvist at et jaktuttak på 15% eller mindre påvirker neste års bestand. Rypene har høyt produksjonspotensiale, men med meget variabel kylling produksjon (mellom 0,1 og 10,0 kyllinger pr høne)

15 Forvaltning av ryper i praksis: Hva kan vi gjøre? Eksempel: Vi har et lite rypeterreng der vi takserer bestanden til 20 ryper i terrenget. Det gir en anbefaling på felling av 3 ryper. Hvis vi da velger å gå på tur, uten å skyte ryper ett år, kan vi da skyte 6 ryper neste år, og opprettholde en konstant bestand? Ut fra det forskere sier, så er svaret et klart NEI! Ved ellers like forhold, så vil bestanden det neste året fortsatt være 20 ryper, og vi kan fortsatt skyte maks. 3 ryper pr år!!!!! Det er først når vi får et godt produksjonsår og større bestand at vi igjen kan øke jaktuttaket.

16 Hva er egentlig status for rypebestanden? Artsdatabanken har konkludert med en nedgang i rypebestanden på 15 til 30 % siste 10 år, og oppført lirype, fjellrype og hare på rødlista som nær truet. NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) sier: Årsaken til nedgangen er ikke kjent, men forskerne mener den kan være relatert til klimaendringer. Og videre: Årsaken er å finne i hekkeområdene. Det siste er basert på at av de 9 artene som har gått betydelig tilbake i Norge, Sverige og Finland, så er det de artene som oppholder seg lengst periode i fjellet som går mest tilbake. De artene som har vist stabil bestand eller tendens til økning oppholder seg kortere tid i fjellet eller trekker lenger syd.

17 Hva er egentlig status for rypebestanden Forskerne bak Rypeforvaltningsprosjektet sier: Uten takseringer virker småviltforvalteren uansvarlig og Den viktigste årsaken til at egg ikke klekkes er at de blir spist. Gjennomsnittlig eggtap ca 35%. Eggrøvere, røyskatt, rev og kråkefugl (fra egen erfaring også eggtap på grunn av at rugehøna blir spist), og Ungfugl og voksne dør fordi de blir drept Det er altså flere meldinger fra forskere som tyder på at rypebestanden går ned i Norge, Sverige og Finland. Kun tiden vil vise om dette er en varig utvikling, eller om det vil svinge riktig vei igjen.

18 Hvordan kan klima virke inn på rypebestanden? NINA sier altså at nedgangen av fugl i fjellet i følge forskerne kan være relatert til klimaendringer. Og videre: Årsaken er å finne i hekkeområdene. Det er da naturlig å spørre hvordan klimaendringer kan føre til nedgang i rypebestanden? Dette er nok fortsatt mangelfullt dokumentert. Noen effekter kan jo være positive, men hvis rypene hadde foretrukket et mildere klima så hadde vi vel ikke funnet rypene der de er?

19 Hvordan kan klima virke inn på rypebestanden? Når det gjelder negative effekter fra mildere klima er det nærliggende å tenke på følgende som noen av mange mulige faktorer: Hvis snøen kommer senere på høsten og går tidligere på våren så blir det en mis-match mellom hvite ryper og svart natur, slik at dødelighet på grunn av predasjon kan øke dramatisk. Mildere klima kan gi bedre levevilkår for predatorer i fjellet Mildere klima kan gi bedre levevilkår for Parasitter og andre sykdomsårsaker for ryper. Mildere klima kan påvirke vekstsesong og proteiner i maten! Mildere klima kan påvirke været etter klekking. Mer regn og sludd som gir større kyllingdødelighet.

20 Hvordan blir ryper drept? Forskerne bak Rypeforvaltningsprosjektet sier: Den viktigste årsaken til at egg ikke klekkes er at de blir spist. Eggrøvere, røyskatt, rev og kråkefugl. Den største kyllingdødeligheten er i de to første leveukene. De få undersøkelsene der dødsårsaken kan fastslås viser at kyllingene blir drept. Ungfugl og voksne dør fordi de blir drept

21 Hvordan blir ryper drept? Predatorer omfatter også oss jegere. Det har ikke vært mulig å påvise at et jaktuttak på 15% av høstbestand gir mindre rypetetthet enn naboterreng som fredes for jakt. Hva betyr dette i praksis? En passiv forvaltning med redusert jakt eller fredning vil antagelig føre til at rypebestanden fortsetter å gå tilbake. Andre dødsårsaker enn jakt står tilsynelatende for mer enn 85% av dødeligheten. En aktiv forvaltning for å gi redusert predasjon er svært resurskrevende.

22 Det store spørsmålet Artsdatabanken har konkludert med en nedgang i rypebestanden de siste 10 årene eller mer, og oppført lirype og fjellrype på rødlista. NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) sier: Årsaken til nedgangen er ikke kjent, men forskerne mener den kan være relatert til klimaendringer. Hvis den negative utviklingen fortsetter, så blir det viktig å finne årsaken, og forsøke å finne en metode for å stoppe utviklingen. Hvis vi ikke er i stand til å snu utviklingen, så blir spørsmålet når, og hvor mye bør vi redusere jakttrykket?

23 Hva kan vi ønske mer? Forskning på ryper den siste tiden har mye dreid seg om jaktas innvirkning på rypebestanden. Konklusjonen peker i retning av at predasjon står for mer enn 85% av tap i rypebestand. Resultatene av forskningen hittil er best egnet til å forvalte jakta og eventuelt diskutere regulering av jakttrykk. Artsdatabanken går langt i å antyde at nedgangen i bestanden av ryper og mange andre arter som lever i høyfjellet skyldes klimaendringer. Hvis Artsdatabanken har rett, så kunne vi ønske oss en bred forskning på hvorfor bestandene av disse artene går tilbake. Når resultatet av slik forskning foreligger kan disse gi muligheter for å prøve ut metoder for å øke rypebestanden

Hvordan står det til med rypene på Agder?

Hvordan står det til med rypene på Agder? Hvordan står det til med rypene på Agder? Hvordan sikre en fremtidsrettet rypeforvaltning? Bykle hotell 16. oktober 2013 Innspill fra NJFF Vest-Agderv / Øystein Stamland, leder av Jakt og Viltstellutvalget

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER 2017 Foto: Olav Schrøder, NJFF-Aust-Agder Vest-Agder fylkeskommune & Aust-Agder fylkeskommune Sammendrag I august 2017 ble det gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2015 Taksering gjennom 14 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2015, samt de generelle erfaringene

Detaljer

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER 2016 Foto: Olav Schrøder, NJFF-Aust-Agder Vest-Agder fylkeskommune & Aust-Agder fylkeskommune Sammendrag I starten av august 2016 ble det gjennomført rypetaksering 4

Detaljer

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER

TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I AGDER 2015 Foto: Torbein Rønnning Vest-Agder fylkeskommune & Aust-Agder fylkeskommune Sammendrag I starten av august 2015 ble det gjennomført rypetaksering 4 ulike steder i

Detaljer

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2014, samt de generelle erfaringene

Detaljer

Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen

Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen 27.august 2015 KONTAKTPERSON / GULAHALLANOLMMOŠ: Utmarksforvalter Even Borthen Nilsen TLF/TELEFOVDNA: 926 87 818 / WEB: www.fefo.no Årets takseringsresultater er klare: Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen

Detaljer

Jaktas betydning for rype- og skogsfuglbestandene; resultater fra Norge

Jaktas betydning for rype- og skogsfuglbestandene; resultater fra Norge Jaktas betydning for rype- og skogsfuglbestandene; resultater fra Norge Hans Chr. Pedersen m. fl. NINA Nasjonalt seminar om bærekraftig forvaltning av rype og skogsfugl, Stjørdal 29. -30. mai 2013 Gamle

Detaljer

Rype- og skogsfugltaksering Statskog SF. Rypeseminar Byglandsfjord 28.10.15

Rype- og skogsfugltaksering Statskog SF. Rypeseminar Byglandsfjord 28.10.15 Rype- og skogsfugltaksering Statskog SF Rypeseminar Byglandsfjord 28.10.15 Kristian Eiken Olsen Fra Flekkefjord bosatt på gårdsbruk i Åseral. Tilknyttet regionkontoret på Lillehammer. Jobber regionalt

Detaljer

Framtidas rypejakt for kong Salomo

Framtidas rypejakt for kong Salomo Framtidas rypejakt for kong Salomo eller Jørgen Hattemaker? Hans Chr. Pedersen Fra tidenes morgen har jakt og fangst vært en av menneskets aller viktigste økosystemtjenester Dagens rypejakt - en bærekraftig

Detaljer

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.

Detaljer

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år

Skogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2013 Taksering gjennom 12 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2013, samt de generelle erfaringene

Detaljer

Hva vet vi om ryper? Kunnskapsgrunnlag og forvaltning

Hva vet vi om ryper? Kunnskapsgrunnlag og forvaltning Hva vet vi om ryper? Kunnskapsgrunnlag og forvaltning Hans Chr. Pedersen NINA Seminar om rypeforvaltning, Bykle 15. -16. oktober 2013 1972/73 1974/75 1976/77 1978/79 1980/81 1982/83 1984/85 1986/87 1988/89

Detaljer

Småviltforvalting på Finnmarkseiendommen

Småviltforvalting på Finnmarkseiendommen Småviltforvalting på Finnmarkseiendommen 1 Hva er FeFo? 2006: Finnmarksloven Finnmarkseiendommen FeFo Norges desidert største ikke-statlige grunneier (14% av fastlands-norge), 46 000 km2 Ledes av et styre

Detaljer

Fra bag-limit til rypebestandsmål

Fra bag-limit til rypebestandsmål Fra bag-limit til rypebestandsmål Oddgeir Andersen Rypebestandsmål= referansepunkt Vise eksempel på en noe annerledes måte å tenke rypeforvaltning på. Dette er ikke en vel utprøvd metode, mer en teoretisk

Detaljer

Hvordan forvaltes småviltet i Hemne komme?

Hvordan forvaltes småviltet i Hemne komme? Hvordan forvaltes småviltet i Hemne komme? Spørreundersøkelse 2014 Høgskolen i Hedmark, Evenstad vilt og næringssenter Håkon Solvang, Ole Bakmann 1 Konklusjon anbefaling. En forutsetning for en forvaltning

Detaljer

Hønsefuglportalen: Ny infrastruktur for forvaltning og forskning på hønsefugl

Hønsefuglportalen: Ny infrastruktur for forvaltning og forskning på hønsefugl Hønsefuglportalen: Ny infrastruktur for forvaltning og forskning på hønsefugl Erlend B. Nilsen Hans Chr. Pedersen Pål F. Moa Kort bakgrunn Bestandsregistrering av hønsefugl basert på linjetaksering har

Detaljer

Rypeforvaltning; hvor står vi?

Rypeforvaltning; hvor står vi? % Skutt Rypeforvaltning; hvor står vi? Hans Chr. Pedersen NINA/Høgskolen i Hedmark Adresseavisa 08.08.2007 Vasser i ryper - Det var så mye rype at vi mistet oversikten til slutt, forteller en 60-åring

Detaljer

Høring - Ny forskrift om jakt - og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars 2022 (2016/352)

Høring - Ny forskrift om jakt - og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars 2022 (2016/352) M iljødirektoratet Oslo, 0 7.0 9.1 6 Høring - Ny forskrift om jakt - og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017-31. mars 2022 (2016/352) V i viser til ut sendt høring på ny fors

Detaljer

Småviltforvalting på Finnmarkseiendommen. Evenstad, 03.06.2015 Even Borthen Nilsen

Småviltforvalting på Finnmarkseiendommen. Evenstad, 03.06.2015 Even Borthen Nilsen Småviltforvalting på Finnmarkseiendommen Evenstad, 03.06.2015 Even Borthen Nilsen 1 Hva er FeFo? Finnmarksloven trådte i kraft 1.juli 2006 Tidligere statsgrunn i Finnmark overført til ny grunneier. Norges

Detaljer

Framtidas forvaltning av skogsfugl og ryper

Framtidas forvaltning av skogsfugl og ryper Framtidas forvaltning av skogsfugl og ryper Hans Chr. Pedersen NINA/Høgskolen i Hedmark Naturdata s viltkonferanse, Stjørdal 3.-4. november 2011 Faktorer som påvirker rypebestanden 1972/73 1974/75 1976/77

Detaljer

Forvaltning av rypeterreng Ane M. Lyng og Per Kåre Sky, HiB, 5. september 2013

Forvaltning av rypeterreng Ane M. Lyng og Per Kåre Sky, HiB, 5. september 2013 Forvaltning av rypeterreng Ane M. Lyng og Per Kåre Sky, HiB, 5. september 2013 Kjernen i undersøkelsen har vært å få kunnskap om beslutningsprosesser i forbindelse med forvaltningen av jaktterreng for

Detaljer

Delmål. Noen foreløpige resultater fra Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011. Faktorer som påvirker rypebestanden. Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011

Delmål. Noen foreløpige resultater fra Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011. Faktorer som påvirker rypebestanden. Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011 1972/73 1974/75 1976/77 1978/79 198/81 1982/83 1984/85 1986/87 1988/89 199/91 1992/93 1994/95 1996/97 1998/99 2/1 22/3 24/5 26/7 28/9 21/11 Noen foreløpige resultater fra Rypeforvaltningsprosjektet 26-211

Detaljer

Ryper / km 2 90% sikkerhet

Ryper / km 2 90% sikkerhet Småviltjakt Forvaltning Fugl: Fjellstyret er bevisste på at jakt i stor grad kjem i tillegg til naturleg tap i småviltbestandane. Med bakgrunn i dette er det viktig med ei langsiktig forvaltning. Kunnskap

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 50/2017 Styremøte

Saksnr. Utvalg Møtedato 50/2017 Styremøte JournalpostID: 17/5527 Dato: 08.06.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 50/2017 Styremøte 26.06.2017 Småvilt - Evaluering jaktfeltmodell Innledning: Norges Jeger- og fiskerforbund klagde i 2011 inn

Detaljer

FeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta

FeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta 24. august 2017 Jaktkvoten i år er satt til to ryper per jeger per dag. To fjellryper, som her, eller én lirype og én fjellrype. Foto: Emil Halvorsrud FeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta Lave

Detaljer

Tetthet av liryper i Finnmark

Tetthet av liryper i Finnmark Ryper per km2 Framlagt på møtet 29.nov 2016 Orienteringssak småviltjakt, innlandsfiske og laksefiske i elv - 2016 Småviltjakt FeFo gjennomfører hvert år i samarbeid med lokale jeger- og fiskeforeninger

Detaljer

Rypeforvaltning i Statskog.

Rypeforvaltning i Statskog. Rypeforvaltning i Statskog. Kristian Eiken Olsen Fra Flekkefjord bor i Åseral Oppvokst med jakt og fiske Bachelor i Utmarksforvaltning fra HiHM Evenstad Kiær-Mykleby fra 2000-2007 Statskog fra 2007 Produktansvar

Detaljer

I: Overlevelse hos liryper i Lierne II: Fjellrypeprosjektet i Lierne

I: Overlevelse hos liryper i Lierne II: Fjellrypeprosjektet i Lierne Pål Fossland Moa Småviltprosjektene i Lierne I: Overlevelse hos liryper i Lierne II: Fjellrypeprosjektet i Lierne III: Jakt i Lierne-prosjektet IV: Bærekraftig småviltforvaltning som grunnlag for verdiskapning

Detaljer

Seminar Nordland Utmarkslag Fauske, 08.02.2013 Christian Dufseth, NJFF-Hedmark

Seminar Nordland Utmarkslag Fauske, 08.02.2013 Christian Dufseth, NJFF-Hedmark Seminar Nordland Utmarkslag Fauske, 08.02.2013 Christian Dufseth, NJFF-Hedmark «På spor etter rødreven» Et samarbeidsprosjekt mellom rettighetshavere, jegere og forskere Bakgrunn Organisering Motivasjon

Detaljer

Årets fugl 2004 lirypa

Årets fugl 2004 lirypa Årets fugl 2004 lirypa vår egentlige nasjonalfugl? Spillende lirypestegg. Foto: Erlend Haarberg. Av Hans Chr. Pedersen Norge er et fjell-land og rypa er framfor noen annen fjellets fugl - den er en del

Detaljer

Nye jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april høringsinnspill

Nye jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april høringsinnspill Miljødirektoratet Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den:18.08.16 Nye jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. 2022 - høringsinnspill Innledende merknader Norges Jeger-

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Ryper del 2. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA

Ryper del 2. Erlend B. Nilsen. Seniorforsker, NINA Ryper del 2 Erlend B. Nilsen Seniorforsker, NINA 1. Jakt på ryper 2. Takseringer og Hønsefuglportalen Effekter av miljøfaktorer påvirker bestandsveksten via demografisk rater Overlevelse Miljøfaktorer

Detaljer

Nyhetsbrev fra Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011

Nyhetsbrev fra Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011 Nyhetsbrev fra Rypeforvaltningsprosjektet 2006-2011 Nr. 1, september 2009 Dette er det første nyhetsbrevet fra prosjektet i 2009. Årets rypejakt har alt vært i gang i et par uker, og vi håper alle rypejaktentusiater

Detaljer

Regulering av småviltjakt 2011: Klager på styrets vedtak

Regulering av småviltjakt 2011: Klager på styrets vedtak Regulering av småviltjakt 2011: Klager på styrets vedtak Innledning Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Karina Kolflaath/Geir Johnsen påklager FeFos vedtak om regulering av småviltjakt på Finnmarkseiendommen

Detaljer

Jaktstatistikk. Statistisk innsamling og pålitelighet

Jaktstatistikk. Statistisk innsamling og pålitelighet Jaktstatistikk Statistisk innsamling og pålitelighet 1 Innhold Datainnsamling Datakvalitet Resultater Oppsummering 2 Datainnsamling Skjemaene sendes ut i mars Alle som har løst jegeravgiftskort for ett

Detaljer

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst

Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Framlagt på møte 21.02.2013 Styresak 08-2013 Saksnr. 12/01792 Arknr. 712.0

Framlagt på møte 21.02.2013 Styresak 08-2013 Saksnr. 12/01792 Arknr. 712.0 BRUK AV SKUDDPREMIE PÅ SMÅ ROVVILT 1. Innledning Etter flere år med lave hønsefuglbestander har det kommet mange henvendelser om innføring av skuddpremie på små rovvilt. Ryper og skogsfugl har mange naturlige

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Rypeforvaltningsprosjektet; Framtidas forvaltning av vår rypebestand? Hans Chr. Pedersen NINA/Høgskolen i Hedmark

Rypeforvaltningsprosjektet; Framtidas forvaltning av vår rypebestand? Hans Chr. Pedersen NINA/Høgskolen i Hedmark Rypeforvaltningsprosjektet; Framtidas forvaltning av vår rypebestand? Hans Chr. Pedersen NINA/Høgskolen i Hedmark Adresseavisa 08.08.2007 Vasser i ryper - Det var så mye rype at vi mistet oversikten til

Detaljer

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi

Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Avskytningen av hjort i Rogaland Hvor går veien? Erling L. Meisingset Norsk Institutt for Bioøkonomi Litt om dagens tema: Utviklingstrekk for avskytningen av hjort Hva avgjør bestandenes utvikling? Utfordringer

Detaljer

Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring?

Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring? Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring? Oddgeir Andersen og Hilde K. Wam 30. mai 2013 Status for ryper og skogsfugl i Norge Mange rypejegere (50-60 000 jegere årlig), relativt stabilt antall Jaktutbyttet

Detaljer

Høringsinnspill forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april

Høringsinnspill forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april Saknr. 15/10580-6 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Høringsinnspill forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017-31. mars 2022 Innstilling til vedtak:

Detaljer

Bestandsstatus for jaktbare småviltarter

Bestandsstatus for jaktbare småviltarter Bestandsstatus for jaktbare småviltarter Arne Follestad & Hans Chr. Pedersen Småviltseminar, Flå 26.-27. april 2016 NINA Rapport 1178 Oppdrag fra Miljødirektoratet og brukes som faktagrunnlag for ny jakttidshøring

Detaljer

Hønsefuglportalen en nasjonal portal for ryper og skogsfugl

Hønsefuglportalen en nasjonal portal for ryper og skogsfugl Hønsefuglportalen en nasjonal portal for ryper og skogsfugl Erlend B. Nilsen Hans Chr. Pedersen Roald Vang Nilsen, E. B., Pedersen, H.C. & Vang, R. 2013. Hønsefuglportalen en nasjonal portal for ryper

Detaljer

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT

Detaljer

Kommentarer til småviltjakta 2012

Kommentarer til småviltjakta 2012 Kommentarer til småviltjakta 2012 Engerdal fjellstyre takker for alle tilbakemeldinger dere jegere har gitt gjennom å benytte kommentarfeltet på jaktrapportene. Her er det mye konstruktiv ris og ros, klart

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Godkjenning av innkalling og sakliste

Godkjenning av innkalling og sakliste Sak nr.: 17/15 Møtedato: 24.08.15 Saksbehandler: Vidar Formo Arkiv nr. 012.1 Godkjenning av innkalling og sakliste Saksopplysninger: Møteinnkalling og sakliste er utsendt på e-post før møtet. Kopierte

Detaljer

Driftsplan småvilt for Åfjord fjellstyre. Lasse Frost Eriksen Pål Fossland Moa Bjørn Roar Hagen

Driftsplan småvilt for Åfjord fjellstyre. Lasse Frost Eriksen Pål Fossland Moa Bjørn Roar Hagen UTREDNING Driftsplan småvilt for Åfjord fjellstyre Lasse Frost Eriksen Pål Fossland Moa Bjørn Roar Hagen Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 161 Steinkjer 2014 Driftsplan småvilt for Åfjord fjellstyre

Detaljer

Høring - forslag til forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars 2022

Høring - forslag til forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars 2022 Journalpost:16/62474 Saksnummer Utvalg/komite Dato 280/2016 Fylkesrådet 06.09.2016 121/2016 Fylkestinget 03.10.2016 Høring - forslag til forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for

Detaljer

Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013. Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas

Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013. Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013 Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas 65 år Daglig leder/sekr. i Dalsbygda Jaktlag Tidligere styreleder i jaktlaget Lærer (9 år), journalist/redaktør/frilans

Detaljer

HØRINGSFORSLAG KOMMUNALE SPYDEBERG KOMMUNE LANDBRUKSKONTORET HSA MÅLSETNINGER FOR BEVER I

HØRINGSFORSLAG KOMMUNALE SPYDEBERG KOMMUNE LANDBRUKSKONTORET HSA MÅLSETNINGER FOR BEVER I 2017-2021 LANDBRUKSKONTORET HSA HØRINGSFORSLAG KOMMUNALE MÅLSETNINGER FOR BEVER I SPYDEBERG KOMMUNE Foto Kristoffer Kojedal Kommunale målsetninger for bever i Spydeberg Anne-Marit Næss Forord Det har vært

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider m.m.

Høringsuttalelse til forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider m.m. Miljøvernavdelingen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/352 2016/3350 13.06.2016 Høringsuttalelse til forslag til ny forskrift om

Detaljer

Godkjenning av innkalling og sakliste

Godkjenning av innkalling og sakliste Sak nr.: 19/17 Møtedato: 21.08.17 Saksbehandler: Vidar Formo Arkiv nr. 012.1 Godkjenning av innkalling og sakliste Saksopplysninger: Møteinnkalling og sakliste er utsendt på e-post før møtet. Sak 21-17

Detaljer

Hønsefuglportalen: Til hva, for hvem? Erlend B. Nilsen

Hønsefuglportalen: Til hva, for hvem? Erlend B. Nilsen Hønsefuglportalen: Til hva, for hvem? Erlend B. Nilsen Bestandsregistrering av hønsefugl basert på linjetaksering har vært gjennomført i mange år i Norge Omfanget økte under det NFRfinansierte «Rypeforvaltningsprosjektet

Detaljer

Tilskudd til vilttiltak 2015

Tilskudd til vilttiltak 2015 Saknr. 14/12339-26 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Tilskudd til vilttiltak 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å gi tilsagn om tilskudd til viltformål, til følgende tiltak: Skogbrukets kursinstitutt,

Detaljer

Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis.

Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis. Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis. Ønskelig, hvis mulig, å måle eventuelle effekter på enkeltarter av

Detaljer

Gåsejakt og gåsejegere; fra internasjonale til lokale tiltak Ingunn M. Tombre. Ove Martin Gundersen

Gåsejakt og gåsejegere; fra internasjonale til lokale tiltak Ingunn M. Tombre. Ove Martin Gundersen Gåsejakt og gåsejegere; fra internasjonale til lokale tiltak Ingunn M. Tombre Ove Martin Gundersen Presentasjonen o Gåsejakt o Fellingsstatistikk o Kortnebbgås og internasjonal forvaltning o «Jakten på

Detaljer

Samarbeid i hjorteviltforvaltningen

Samarbeid i hjorteviltforvaltningen Samarbeid i hjorteviltforvaltningen - erfaringer fra Nord-Trøndelag Rune Hedegart Rådgiver klima og miljø Avdeling for kultur og regional utvikling Nord Trøndelag fylkeskommune Bodø 17.11.214 Jeg kommer

Detaljer

Rødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA

Rødrevprosjektet. Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad. Foto: Olav Strand, NINA Rødrevprosjektet Hva vet vi og hva vil vil vi finne ut? Morten Odden, HiHm, Evenstad Foto: Olav Strand, NINA Rødreven en nøkkelart Tilpasningsdyktig En generalist i ordets rette forstand Positivt påvirket

Detaljer

Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune

Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Forvaltning av hjortevilt i Nordland fylkeskommune Dag Bastholm, plan- og miljøleder 19.05.2011 19.05.2011 1 Mye nytt har skjedd for fylkeskommunen på kort tid - Revidert plandel til plan og bygningsloven

Detaljer

Småviltforvalting og jaktfeltmodell på Finnmarkseiendommen

Småviltforvalting og jaktfeltmodell på Finnmarkseiendommen Småviltforvalting og jaktfeltmodell på Finnmarkseiendommen Evaluering FeFo Juni 217 Antall jaktkort Innledning Jakt på småvilt og ryper spesielt har lange tradisjoner både i Norge og i Finnmark. Rypejakta

Detaljer

FeFo sine innspill til høringen følger under. Høringspunkter som ikke er nevnt har FeFo ingen innspill til.

FeFo sine innspill til høringen følger under. Høringspunkter som ikke er nevnt har FeFo ingen innspill til. Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 Trondheim SVAR HØRING FORSLAG TIL NY JAKTTIDSFORSKRIFT Finnmarkseiendommen viser til høringsbrev av 28. april 2016 med forslag til nye jakt- og fangsttider

Detaljer

Klage over vedtak om regulering av småviltjakt på Finnmarkseiendommens grunn

Klage over vedtak om regulering av småviltjakt på Finnmarkseiendommens grunn Ifølge liste Deres ref. Vår ref. Dato 11/2390 28.05.2013 Klage over vedtak om regulering av småviltjakt på Finnmarkseiendommens grunn Oppsummering Saken gjelder reguleringen av småviltjakt på Finnmarkseiendommens

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Framtidig rypeforvaltning. Takseringar lærande forvaltning

Framtidig rypeforvaltning. Takseringar lærande forvaltning Framtidig rypeforvaltning Takseringar lærande forvaltning Taksering kvalitetssikring & rettleiing: Opplæring - oppfrisking Tal ryper i terrenget Fellingstal Læra undervegs 1995 6 1996 6 1997 6 1998 6 1999

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen i Nord-Trøndelag fra Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Hjorteviltforvaltningen i Nord-Trøndelag fra Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune Hjorteviltforvaltningen i Nord-Trøndelag fra 2010 Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Regionreformen. MEN fortsatt ligger det aller meste av offentlig forvaltning

Detaljer

Godkjenning av innkalling og sakliste

Godkjenning av innkalling og sakliste Sak nr.: 19/16 Møtedato: 22.08.16 Saksbehandler: Arkiv nr. 012.1 Godkjenning av innkalling og sakliste Saksopplysninger: Møteinnkalling og sakliste er utsendt på e-post før møtet. Forslag til vedtak: Møteinnkalling

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

Sørhjort GPS-merking av hjort i Agder og Telemark

Sørhjort GPS-merking av hjort i Agder og Telemark Sørhjort GPS-merking av hjort i Agder og Telemark Utviklingen av felt hjort i Norge Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn 2012 Antall felte dyr i Agder og Telemark Større GPS-merkeprosjekter

Detaljer

Sak Ark 613 Takseringsresultat og opplegg for jakt på ryper og skogsfugl 2017

Sak Ark 613 Takseringsresultat og opplegg for jakt på ryper og skogsfugl 2017 Sak 64.17 Ark 613 Takseringsresultat og opplegg for jakt på ryper og skogsfugl 2017 Saksdokumenter vedlagt: Bakgrunn: - Opplegg for småviltjakt 2017, vedtatt i sak 10.17. - Takseringsresultat 2017. Engerdal

Detaljer

Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden

Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden 2017 2022 Hjort: Selv om jakttid på rådyr, hjort og villrein ikke er gjenstand for høring, må det likevel påpekes at den tidlige jaktstarten

Detaljer

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse

Fjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Aktuelt fra Aust-Agder fylkeskommune Hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune

Aktuelt fra Aust-Agder fylkeskommune Hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune Aktuelt fra Aust-Agder fylkeskommune Hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune Mål for elg og hjort i Aust-Agder status Trafikk og vilt Datainnsamling sett Viltfondet Jakttidsendringer Nye mål for forvaltning

Detaljer

Utredning. Taksering av hønsefugl hvorfor og hvordan. Erfaringer fra et samarbeid i Nord-Trøndelag

Utredning. Taksering av hønsefugl hvorfor og hvordan. Erfaringer fra et samarbeid i Nord-Trøndelag Utredning Taksering av hønsefugl hvorfor og hvordan Erfaringer fra et samarbeid i Nord-Trøndelag Pål Fossland Moa Bjørn Roar Hagen Arne Rannem Tor Kristian Spidsø Ole Jakob Sørensen Stig Tronstad Rolf

Detaljer

Vår ref Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2010/1134/26/K /12525 Anna Bilstad

Vår ref Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2010/1134/26/K /12525 Anna Bilstad Felles landbrukskontor for Sel og Vågå Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Delegert vedtak -16/222 Vår ref Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2010/1134/26/K40 2014/12525 Anna Bilstad 27.06.2016

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett hjort i 14 28 Sett hjort-metoden er et hjelpemiddel for å oppnå en kunnskapsbasert hjorteforvaltning.

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 1 Elgfellinger i Steinkjer kommune 2011 Vald Vald- Sum Kalv 1,5 år 2,5 år nr. navn ant. elg Okse Ku Okse Ku Okse Ku 1 Sparbu 130 41 32 % 36 28 % 12 9 % 16 12 %

Detaljer

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE VIRKSOMHET PLAN MILJØ OG TEKNIKK Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Viltnemnd innkalles til møte på Rådhuset 03.05.2016 kl. 19:30-00:00 Vararepresentanter

Detaljer

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Arkivsak-dok. 10/02399-5 Saksbehandler Tonje Rundbråten Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 22.9.2010 UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Det åpnes

Detaljer

Notodden 24. april 2014

Notodden 24. april 2014 Notodden 24. april 2014 Totalt areal i kommunen er ca 914.700 daa. Heddalsvannet ligger på 16 moh, mens den høyeste toppen på Blefjell rager 1.306 moh. All forvaltning av elg og hjort har i mange år vært

Detaljer

Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset Surnadal

Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset Surnadal Hva betyr hjortens arealbruk for jakt og forvaltning? Erling L. Meisingset erling.meisingset@nibio.no Surnadal 18.11.2016 Migrasjon/trekk - Flere typer Sesong migrasjon Utvandring Should I stay or should

Detaljer

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre?

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? Erling J. Solberg mfl. Dagsorden: Bakgrunn Evaluering av sett elg og sett hjort Finansiert av Miljødirektoratet Viktige antagelser Metoder Resultater elg

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2009 5-6 Elgfellinger 1955-2009 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HØSTBART VILT OG INNLANDSFISK 2016-2028

REGIONAL PLAN FOR HØSTBART VILT OG INNLANDSFISK 2016-2028 REGIONAL PLAN FOR HØSTBART VILT OG INNLANDSFISK 2016-2028 Del I - med planbeskrivelse og vurderinger etter Naturmangfoldloven Foto: Johannes Bolstad Offentlig ettersyn/høring: 16.09-16.11.2015 Vedtatt

Detaljer

Tilskudd til vilttiltak 2016

Tilskudd til vilttiltak 2016 Saknr. 15/10884-27 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Tilskudd til vilttiltak 2016 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å gi tilsagn om tilskudd til viltformål i 2016, til følgende tiltak: NJFF- Hedmark

Detaljer

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge

Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!

Detaljer

Torfinn Jahren Stipendiat HiHm avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Evenstad

Torfinn Jahren Stipendiat HiHm avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Evenstad Torfinn Jahren Stipendiat HiHm avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Evenstad Storfugl Orrfugl Lirype Hvor lever fuglene? Bakgrunn Observert nedgang i hønsefuglbestandene i kjerneområdet storfugl

Detaljer

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: NÆRINGS- OG FORVALTNINGSUTVALGET Møtested: Møterom 3. etasje Møtedato: 13.05.2013 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 07 40 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Sett pr JDV - NOTODDEN

Sett pr JDV - NOTODDEN 2007 2008 2009 2010 2011 291 260 253 278 285 324 353 367 2006 2005 2004 350 2003 Felt elg i Notdden 545 573 448 415 391 1999 2000 2001 2002 431 1998 399 1997 366 1996 375 416 1994 1995 1993 185 233 269

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2007 INNHOLD Side 2 Innledning 3-4 Oppsummering 5-6 Elgfellinger 1955-2007 7-14 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 15-27 Elgfellinger, diagrammer 28-43

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer