Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring?

Transkript

1 Rype- og skogsfugljakt: rekreasjon eller næring? Oddgeir Andersen og Hilde K. Wam 30. mai 2013

2 Status for ryper og skogsfugl i Norge Mange rypejegere ( jegere årlig), relativt stabilt antall Jaktutbyttet er avtagende, spesielt for rypene Storfugl Orrfugl Lirype Fjellrype

3 Jegeren utgjør en liten komponent i et stort puslespill, Beskatning er en av de få faktorene vi kan kontrollere

4 Bestanden går ned, hva så? Mange områder takseres vet tettheten av rype/skogsfugl før jakt og kyllingproduksjonen Beskatningsreguleringer innføres, men hva er effekten? Viktig med kunnskap om rypejegeren og synet på: Beskatningsreguleringer? Ulike former for tilrettelegging? Betalingsvilje? Spørreundersøkelser som dekket 5% av landets rypejegere: (1) etter jaktsesongen 2006/2007 og (2) via Statskog sitt e-post register (2010)

5 Rypejegere - småviltjegere En ny trend er en mer vedvarende nedgang i andelen som jakter rype

6 Hvem er den norske rypejegeren? 94% menn, 49 år, 80% er gift/samboende års skolegang og 21 års jakterfaring 27% bor i byer med over innbyggere Rypejegeren som gruppe i samfunnet er kraftig overrepresentert av menn, det er personer med middelshøyt utdanningsnivå, de har lang jakterfaring, tjener godt og bor i relativt store befolkningssentra - NINA rapport 379 En jaktform som «alle» kan utøve på forskjellig vis Lite ensartet gruppe, forskjellige preferanser

7 Beskrivende data

8 Mange muligheter i Norge

9 Reisemønster blant rypejegere De fleste reiser nordover i forhold til eget bosted

10 Interessen for rypejakt Økende interesse jo lenger mot nord man kommer.

11 Hva ønskes av tilrettelegging?

12 Innen- og utenbygdsjegere Favorisering av lokale jegere kan fungere som et hinder for næringsutvikling. «Markedet» ligger i de tilreisende jegerne, eller lokale som leier terreng.

13 Gjennomsnittlig fornøydhet (%) Tilfredshet med fangst Tilfredsheten øker med antall felte fugl per dag Antall ryper felt per dag

14 Fornøydhetsgrad Hundejegere mer fornøyd 1,0 0,9 0,8 0, ,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Hund Støkk ,0 0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 Antall ryper felt

15 Å møte andre jegere under jakt

16 Utbytte, betalingsvilje og jegertetthet

17 Betalingsvilje og jegertetthet Blir det for trangt om plassen vil rypejegerne ikke betale så mye for jakta gjennom sesongen. Øker utbyttene øker også betalingsviljen, først og fremst hos den «Utbytteorienterte» jegertypen. (a) ei rype/dag (b) fem ryper/dag

18 Syn på ulike kvotestørrelser Årlig kvote N Skåre S.E. 5 ryper/år ryper/år ryper/år ryper/år grense for aksept 3.0 Trettiseks prosent av respondentene mener at en årlig kvote på 10 ryper/år er nok, mens 60% og 82% av jegerne mener at henholdsvis 20 ryper/år og 30 ryper/år er nok. Kvoter på 10 ryper/år 10 eller ryper/år: mer har 36% stor grad av aksept blant jegerne (skåre på 3.7), mens en kvote på 5 ryper/ år 20 ikke ryper/år: like 60% akseptabelt (skåre på 2.9). På direkte spørsmål om hva jegerne syntes størrelsen på en årlig kvote burde være, var gjennomsnittet 17.3 ryper/år (S.E. ± 0.2). 30 ryper/år: 82% Jegerne mente at (gjennomsnitt) 17 ryper/år var en «passe» kvote

19 Beskatningsreguleringer og jaktmetode Rypejegernes holdninger til uttaksbegrensninger 15 ryper/sesong Ikke vinterjakt 2 ryper/dag Dele opp jaktsesongen Uten hund Med hund Færre jegere i terrenget samtidig Kortere jaktsesong Gjennomsnittskåre

20 Oppsummering jegere Jegerne er forskjellige med tanke på utbytteorientering, jaktmetoder, formålet med jakta og synet på ulike uttaksbegrensninger Jegerne foretrekker kvoter over et lengre tidsrom (uke eller år) fremfor dagskvoter Ca halvparten jakter med hund (alltid/av og til) De fleste bor i tettsteder/byer (27% i by>40 000) Å skille lokale/tilreisende og m/u hund mister sin praktiske verdi når det er snakk om kvotebegrensninger eller næringsutvikling

21 Forbruk rypejegere 2006/2007 Tabell 13. Gjennomsnittlig forbruk forbundet med jaktutøvelse. Average expenditure related to hunting. N Median Gjennomsnitt S.E. i NOK Jaktkort/leie av terreng Jaktbekledning som kan brukes til annet Utgifter våpen/ammunisjon Mat/forbruksvarer hjemmefra Andre jaktrelaterte utgifter Transport mellom hjem og jaktsted Mat/forbruksvarer lokalt Overnatting Kursing før jakta Andre tjenester Leie jakthund og hundefører Leie av jakthund Guide kjentmann

22 Verdien av rype- og skogsfulgjakt 1 million jegerdøgn = mill. årlig forbruk Forbruk per jeger: kr/jaktdag på kjøp av jaktrett/kort kr på husvære under jakt kr per jeger i året (medianverdi) 8088 og kr i gjennomsnittlig årlig forbruk i henholdsvis 2006 og 2010 Ringvirkninger Markedet er tilreisende jegere (med hund) Ofte restriksjoner på denne gruppen jegere

23 Næring, opplevelse og bærekraftig høsting For lite fugl= få opplevelser, dårlig grunnlag for å skape næring ut av rype eller skogsfugljakt Mål: sikre en tilstrekkelig hekkebestand = produksjon av neste generasjon, og at denne holdes over et gitt nivå (som foreløpig ikke er definert). Beregne bestanden man skal ha igjen etter jakt, ikke hvor mye man kan ta ut

24 Rypebestandsmål en mulig løsning Beskatningsgrad Andel som kan høstes Hekkebestand Andersen, O & Thorstad, E. B Kan biologiske referansepunkt bedre rypeforvaltningen? 0 Maks (K) Ingen beskatning Kan beskattes Bestandsstørrelse

25 Media

26 Høsten «vitner om et tunnelsyn fra millimeterforskere» sier Espen Farstad i NJFF. Men; bærekraftig høsting kom på dagsordenen

27 Rapportering av rypejegerundesøkelsene Andersen, O., Kaltenborn, B. P., Pedersen, H. C., Storaas, T., Faye-Schjøll, E. & Solvang, H Spørreundersøkelse blant rypejegere etter jaktsesongen 2006/07. Datagrunnlag og noen sentrale funn - NINA Rapport s. Andersen O & Thorstad EB Kan biologiske referansepunkt bedre rypeforvaltningen? (Fagfellevurdert artikkel i 1/13) Rypeforvaltningsboka (utgis i juli) 2 MSc oppgaver (2008) + Bsc oppgave om kvinner og rypejakt (Alle ved HiHM, Evenstad)

28 Int. vitenskaplige artikler Kaltenborn BP, & Andersen O Habitat preferences of ptarmigan hunters in Norway. European journal of wildlife research (55): Kaltenborn BP, Andersen O, Vittersø J, and Bjerke TK Attitudes of Norwegian ptarmigan hunters towards hunting goals and harvest regulations: the effects of environmental orientation. Biodiversity and Conservation. Wam HK, Pedersen HC, and Hjeljord O Balancing hunting regulations and hunter satisfaction: An integrated biosocioeconomic model to aid in sustainable management. Ecological Economics 79: Wam HK, Andersen O and Pedersen HC Grouse Hunting Regulations and Hunter Typologies in Norway. Human dimensions of wildlife 18 (1):