Revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst - høring.

Transkript

1 Miljødirektoratet Oslo, Dok.id: Brevmal.doc Revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst - høring. Miljødirektoratet har sendt på høring revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. har mottatt og koordinert høringssvar fra fjellstyrene. Svar fra det enkelte fjellstyret ligger vedlagt. NFS har sendt ut noen foreløpige kommentarer på høringen til fjellstyrene og fått svar på disse fra 14 fjellstyrer. Dette er oppsummert Generelt NFS ser at mye av organiseringen rundt blant annet prøving og godkjenning av ettersøkshund er gitt i en egen instruks vedtatt av Miljødirektoratet 1. des Vi synes det er beklagelig at slike bestemmelser ikke sendes ut på høring da det har stor innvirkning på hvordan arbeidet med hunder organiseres og gjennomføres, samt hvilke hunder vi kan forvente blir benyttet ved eventuelle ettersøk. Vi etterlyser også en vurdering av den juridiske betydningen av en slik vedtatt instruks. Er den veiledende eller helt førende for prøving og godkjenning av ettersøkshund og hvordan er sanksjonsmuligheten for de som stiller med hunder som ikke har fulgt denne instruksen? Skal instruksen være bindende må i alle fall de involverte hatt mulighet for å påvirke innholdet gjennom en høring. Generelt sett mener NFS man må være påpasselig med å ikke innføre for mange regler og avgifter knyttet til jaktutøvelse. Dette kan gjøre terskelen for å utøve jakt (både storvilt og småvilt) for høy og føre til at enkelte ikke forholder seg til gitt regelverk eller vegrer seg for å begynne med jakt og rekrutteres til en aktivitet som både er helsebringende, nødvendig for å opprettholde bestander i økologisk balanse samt bidrar til å opprettholde bærekraftig høsting av naturressurser. Vi må passe oss vel for at kravene og kostnadene ikke ekskluderer rekrutteringen av nye storviltjegere. Endring 1: De som tar på seg og utfører ettersøk på vegne av det offentlige må ha gjennomført kurset «Ettersøk videregående».

2 NFS har foreløpig ingen kommentarer til dette. Se for øvrig kommentarer fra fjellstyrene Obligatorisk ettersøkskurs for kommunalt ettersøkspersonell er positivt, men kostnadene til slike kurs kan bli stor for små storviltkommuner hvis kursene kun arrangeres sentralt. Slike kurs må holdes i minst hvert fylke. Stiller spørsmål med om det er nødvendig å bruke 2 timer av kurset på å lære avlivingsskuddet? støtter intensjonen med økt kompetanse og profesjonalisering av det offentlige ettersøksarbeidet. Foreslått tilleggskurs med innhold virker relevant og nyttig. Kurs for kommunalt ettersøkspersonale er bra, men bør være frivillig. Forutsetningen for at kursing kan gjennomføres er at kurstilbudet finnes lokalt. Dette virker pr i dag som at dette tilbudet er noe urealistisk. støtter kravet om at de som skal gjennomføre ettersøk for det offentlige skal gjennomføre kurset «Ettersøk videregående», men kommunen må ha mulighet til å dispensere fra bestemmelsen ved spesielle tilfeller. Endring 2: Ettersøksekvipasjer blir godkjente for fem år av gangen og må ved regodkjenning gjennomføre ny blod- og fersksporprøve (tidligere godkjent til hunden var 12 år). NFS mener at regodkjenning kan være ok, men at det bør være valgfritt om regodkjenningen er på blod- eller på ferskspor, ikke begge deler. Se for øvrig kommentarer fra fjellstyrene Regodkjenning av blodsporprøven: kan i utgangspunktet virke positivt idet det kan føre til at ettersøksekvipasjene trener mer enn tidligere. Imidlertid så vil nok flere erfarne jakt- og ettersøkshunder stryke i testen da den i så liten grad ligner en reell ettersøkssituasjon (slik blodsporprøven er foreslått). Det er svært mange krav i forhold til å bli godkjent ekvipasje allerede i dag, og kravet om regodkjenning vil høyst sannsynlig føre til redusert rekruttering og at flere vil falle fra. De lokale JFF og NKK har pr i dag ikke kapasitet til å arrangere h.h.vis treninger/kurs/økning i prøveantall som det nye kravet vil medføre Konklusjon: Færre godkjente ettersøksh Lite kompetanseheving for de som består testen i forhold til reelle ettersøk. Totalt sett en dreining mot at færre jakthunder nyttes til ettersøk, men at flere reine sporhunder nytter? Er det dette man ønsker? Dette kan føre til lengre venting og lengre ettersøk med påfølgende lengre lidelser for dyret. (En godkjent jakthund kan i gitte situasjoner, bl.a. avskutt fot, slippes på dyret og holde dyret til jegeren får avlivet det raskt). Fjellstyret er veldig skeptisk til regodkjenningskravet

3 Regodkjenning av fersksporprøven: Denne regodkjenningen bør ikke være noe problem for jakthunder annet enn av løshunder kan ha problemer med «å holde kjeft» hvis man kommer for nært elgen (ikke tillatt med bjeffing på fersksporprøven i dag). Konklusjon: Ser ingen store problemer for en hvilken som helst hund, jakthund eller sporhund, å kunne gå en fornyet fersksporprøve. Eneste utfordringen her er kapasiteten til NJFF og NKK samt ekstrakostnadene regodkjenningen fører til for jegerne. Grytten fjellstyre Som sagt tidligere er det ikke aldersgrense oppad for hund eller fører etter dagens regler. Hunden kan ikke gå opp til godkjenningsprøve før den er 9 måneder. Regodkjenning etter 3 eller 4 år vil ta ut noen hunder som ikke fungerer maksimalt og medføre at hundefører blir flinkere til å trene både seg selv og hunden. Regodkjenning må inneholde blodspordelen og blodspordelen er tilstrekkelig for en test om hunden følger det sporet den blir satt på. Ferskspordelen er tilnærmet ukontrollerbar slik den utformet nå og viser bare om hunden har interesse for viltspor. Fjellstyrene i Lierne I paragraf 25 i forslaget står det at det skal være ettersøksdommere som skal godkjenne hundene. I elghundmiljøet er det stor frustrasjon over at dommere som dømmer jaktprøver for bandhund ikke kan dømme ferskspordelen av ettersøksbeviset. Ferskspor er en del av bandhundprøven, og de personene som dømmer er veldig rutinerte og erfarne. Fjellstyrene i Lierne mener at det absolutt bør være blodsporet som skal regodkjennes. Når det gjelder regodkjenning etter 5 år, bør det vurderes om det er nok med blodsporprøve. En eventuell kompetanseheving må rettes mot de hundene som nyttes av jaktlagene under hjorteviltjakta, dvs. at disse blir enda bedre til å gå reelle ettersøk. Dette kan blant annet gjøres ved at blodsporprøven likner mere en realistisk ettersøkssituasjon, og at man inkluderer utredning av skuddplass i blodsporprøven. Subsidiært mener vi at hundefører må stå fritt i å velge en av de 2 to prøvene, ferskspor eller kunstig blodspor. Løshunder må ikke ekskluderes gjennom prøvereglene for å bli en godkjent ettersøkshund. Det er ikke nødvendig med regodkjenning etter 5 år. Verdal fjellstyre Det må forsettes å argumentere for jaktpremierte elghunder og "kortbeinte" rådyrhunder må være godkjente ettersøkshunder for bruk i eget jaktfelt. At slike hunder gjerne må ha en regodkjenning i løpet av livet er kanskje en måte å opprettholde eiers bevissthet på trening og bruk. At godkjente hunder er med i jaktlaga har vist seg å være avgjørende for at ettersøk skal bli utført på forsvarlig måte. Å måtte vente på at godkjent hund skal ankomme skuddplassen, vil som oftes ta uforholdsmessig lang tid og frambrudd av mørke umuliggjøre forsvarlig ettersøk. Vulufjell fjellstyre

4 En hund som er benyttet på jakt i 5 år og i tillegg er godkjent ettersøkshund, vil være bedre skikket enn en unghund med fersk godkjenning og uten jakterfaring, til å utføre ettersøk. Forslaget virker derfor noe unødvendig. støtter kravet om regodkjenning av ettersøksekvipasjer etter 5 år. Ålen fjellstyre mener at dette må omfatte både blodspor og ferskspor. Endring 3: Jegerprøvegebyret gjelder kun for et eksamensforsøk. I tilfellet dette skal endres må gebyret reduseres. Se for øvrig kommentarer fra fjellstyrene Dersom direktoratets refusjon til kommunene av kostnadene til å arrangere jegerprøveeksamen skal baseres på stykkpris må denne tilpasses den reelle utgiften kommunen har med å avholde jegerprøven. (Noen kommuner har mange kandidater som kan undervises og eksamineres samtidig mens noen kommuner har kanskje bare 1-2 kandidater). Mye av kostnadene er de samme for disse kommunene. Kostandene må IKKE vris over til jegerprøvekandidatene slik det er foreslått med eksamensgebyr for hver eksamensforsøk. Kostandene er store nok for kandidatene i dag. Når det gjelder avgift per avlagt jegerprøveeksamen kan det vurderes en redusert pris ved gjentatte forsøk. Kompensasjonen for Jegerprøven må reflektere den utgift kommunen har på ordningen uansett hvordan den gjennomføres. Dette varierer mellom den enkelte kommune. Eksamensavgiften må ikke gjøres større for kandidaten en nødvendig. Hensikten er ikke at den skal generere et overskudd i Miljødirektoratet. støtter ikke forslaget om at betalt gebyr for jegerprøven kun skal gjelde for et eksamensforsøk. Innbetalt gebyr må omfatte to eksemansforsøk. Dersom endringsforslaget blir gjennomført må andre gangs eksamensgebyr settes til halv ordinær avgift.

5 Kommentarer fra de 14 fjellstyrene er vedlagt høringen til Miljødirektoratet: Fjellstyrene i Lierne (2 fjellstyrer) Fjellstyrene i Stjørdal (5 fjellstyrer) Grytten fjellstyre Namsskogan fjellstyre Steinkjer fjellstyre Vulufjell fjellstyre Verdal fjellstyre Hilsen Jan Borgnes (sign) Daglig leder Torgeir Lande (sign) E-post: torgeir.lande@fjellstyrene.no