Gjeldende prøve for godkjenning av sporhunder består av følgende to tester: Blodsporprøve (600 m og minst 12 timer gammelt)

Transkript

1 I Norge stilles det høye krav til storviltjegere for å gjøre jakten mest mulig human og for å opprettholde aksept for jaktutøvelsen Bruk av hund har lange tradisjoner fordi hunden gjør jakten mer effektiv både når det gjelder å finne vilt og for å få tak i vilt ved eventuelle ettersøk Mens storviltjegerne avkreves årlige prøver er det ingen etterprøvbar test av ettersøkshunder I det siste har det blitt reist tvil om ettersøkshundenes evne til å spore individuelle dyr over tid Vang & Moen (2007) og Vang et al. (2009) har vist at ettersøkshunder i liten grad evnet å spore individuelle radiomerkede bjørner 1

2 Gjeldende prøve for godkjenning av sporhunder består av følgende to tester: Blodsporprøve (600 m og minst 12 timer gammelt) Fersksporprøve (korrekt sporing i minst 30 min.) Imidlertid kan det stilles flere spørsmål om hvorvidt gjeldende godkjenningsprosedyrer sikrer oss gode ettersøksekvipasjer Det er umulig å garantere at en hund sporer samme individ under en fersksporprøve Det er vanskelig å si hva som egentlig spores ved en blodsporprøve Blodet stammer sjelden fra en relevant viltart Prøvene foregår generelt i vegetasjonsrike områder slik at evne til å spore på bar grunn sjelden testes 2

3 Som en følge av dette nedsatte DN i 2010 en arbeidsgruppe for å evaluere gjeldende ordning for ettersøkshunder som anvendes til jakt på hjortevilt. Gruppa har medlemmer fra NKK, NJFF og DN. Gruppa ønsket å se på om hunder godkjent etter dagens ordning fungerte etter hensikten Derfor ga Direktoratet for naturforvaltning NINA i oppdrag å evaluere godkjente ettersøkshunders sporingsevne av elg og hjort Hunder fra ulike raser og godkjenningsordninger ble skaffet til veie ved hjelp fra NKK og lokale kontaktpersoner Elger egnet for studien ble stilt til rådighet av Elgmerkeprosjektet i Akershus Hjorter ble gjort tilgjengelige via Hordahjortprosjektet 3

4 Art som ble sporet Antall spor Hunderase Alder Godkjenninger Elg 2 Manchester terrier 3.5 ferskspor/blodspor Elg 2 Wachtelhund 4 ferskspor/blodspor Elg 1 Korthåret dvergdachs 10 ferskspor/blodspor Elg 2 Norsk elghund grå 8.5 ferskspor/blodspor Elg 2 Østsibirsk laika 1.5 ferskspor/blodspor Elg 2 Petit basset griffon vendeen 3.5 ferskspor/blodspor Elg 2 Strihåret dvergdachs 5 ferskspor/blodspor Elg 2 Norsk elghund grå 10 jaktprøve løshund/ferskspor Elg 2 Schæfer 4 ferskspor/blodspor Elg 2 Norsk elghund grå 6 jaktprøve bandhund/ferskspor Elg 2 Bayerst viltsporhund 2 ferskspor/blodspor Elg 1 Ungarsk vizla 7 ferskspor/blodspor Elg 2 Bayersk viltsporhund 3 ferskspor/blodspor Totalt ble det benyttet 15 hunderaser Hjort 2 Strihåret dachs 10 ferskspor/blodspor/norsk-svensk viltsporchampion/12 1 te priser Hjort 2 Norsk elghund sort 7 ferskspor/blodspor Hjort 1 Norsk elghund sort 2.5 ferskspor/blodspor Hjort 1 Strihåret dachs 5 ferskspor/blodspor/norsk-svensk viltsporchampion/14 1 te priser Hjort 1 Norsk elghund sort 4 ferskspor/blodspor Hjort 1 Staby hund 2 ferskspor/blodspor Hjort 1 Norsk elghund sort 10 ferskspor/blodspor Hjort 3 Norsk elghund sort 10 ferskspor/blodspor Hjort 1 Basset fauve bretagne 1.5 ferskspor/blodspor Hjort 1 Flat coat retriever 4 ferskspor/blodspor Det ble gått 24 ettersøk på elg, hvor 11 forskjellige elger ble benyttet 4

5 Det ble gått 14 ettersøk på hjort, hvor 5 forskjellige hjorter ble benyttet Utvalgte dyr fikk reprogramert sine sendere til å registrere sin posisjon hvert 5 te minutt noen timer før planlagt skremming En erfaren felt person snek seg deretter inn på dyret etter å ha lastet ned siste kjente posisjon Når øyekontakt var oppnådd ble dyret støkket og jaget i vei for å, om mulig, simulere en jaktsituasjon Feltpersonen gikk deretter fram og markete sporet etter dyret med et plastband eller lignende for å sikre at ekvipasjene ble satt på rett dyreindivid (samtidig ble GPS posisjon tatt) 5

6 Etter noen timer ble en ettersøksekvipasje ledet fram til spormerket av en sporfølger Sporfølgeren forsikret seg om at hunden ble satt på rett spor og påviste dyrets fluktretning til hundeføreren Hundeføreren tok deretter over styringen av ettersøket og sporet i en time Sporfølgeren registrerte ekvipasjens forflytninger på en GPS Sporfølgeren noterte hele tiden hendelser av betydning for sporingen (spor, hundeatferd, hundeførers formening om forløpet etc.) Foto: S. Stokke Sporalder (timer) Max: 21,5 timer Min: 2 timer Max: 14,6 timer Min: 4,6 timer 4 Elg Hjort 6

7 Foto: S. Stokke Foto: S. Stokke 7

8 Elgen sto her når ekvipasjen passerte sør for den. Avstanden til elgen var da 199 meter. S Ekvipasje Ettersøkt dyr Elgen kom tilbake til ekvipasjens sporløype kl 20:40, 3,5 timer etter at ekvipasjen var der. Elg støkket kl. 10:24-17/ Ettersøk startet kl. 16:21-17/8 100 m Hund: Petit Basset Griffon Vendeen Ekvipasje Ettersøkt dyr B Elg støkket kl. 20:13-15/ Ettersøk startet kl. 10:22-16/8 100 m Hund: Wachtelhund 8

9 S Ekvipasje Ettersøkt dyr Elg støkket kl. 18:35-18/ Ettersøk startet kl. 09:58-19/8 100 m Hund: Strihåret dvergdachs B Ekvipasje Ettersøkt dyr Etter støkkingen går elgen en runde og kommer tilbake til utgangspunktet hvor den sannsynligvis skremmes en gang til av ekvipasjen som ankommer for å starte ettersøket. Elg støkket kl. 10:05-18/ Ettersøk startet kl. 17:07-18/8 Hund: Strihåret dvergdachs 100 m 9

10 S Etter støkkingen stoppet elgen opp her, men sprang ut igjen kl 14:21. Sannsynligvis ble den skremt av ekvipasjen som da befant seg innenfor den blå sirkelen. Ekvipasje Ettersøkt dyr Elg støkket kl. 12:10-14/ Ettersøk startet kl. 14:01-14/8 100 m Hund: Norsk elghund grå Ekvipasje Ettersøkt dyr S Ekvipasje Ettersøkt dyr Elgen starter herfra kl 17:15. Ekvipasjens samtidige posisjon angitt med blå sirkel. Ekvipasjen passerer første gang kl 17:30 Elgen var her kl 11: m Hund: Ungarsk Vizla Elg støkket kl. 09:08-19/ Ettersøk startet kl. 16:56-19/8 10

11 Foto: S. Stokke ST Ekvipasje Ettersøkt dyr Hjorten sto her under hele ettersøket. Ekvipasjen passerte 130 meter vest for hjorten 100 m Hund: Elghund svart Hjort støkket kl. 02:50-03/ Ettersøk startet kl. 10:57-03/9 11

12 MH Ekvipasje Ettersøkt dyr Hjort støkket kl. 10:15-30/ Ettersøk startet kl. 17:18-30/8 100 m Hund: Staby hund MH Hjort støkket kl. 04:30-31/ Ettersøk startet kl. 17:42-31/8 100 m Ekvipasje Ettersøkt dyr Hund: Flat coat retreiver 12

13 Hjorten ble skremt ut igjen her kl 17:51 MH Hjorten sto her kl 17:45 og ble skremt ut av ekvipasjen Hjorten ble tatt igjen nok en gang og ble skremt ut her kl 18: m Hund: Flat coat retreiver Hjort støkket kl. 04:30-31/ Ettersøk startet kl. 17:42-31/8 13

14 2500 Ekvipasjenes gålengder (meter) Elg Hjort Ekvipasjehastighet (m/min) 50 Normal ganghastighet i terrenget er ca 50 m/min elg hjort 14

15 Ekvipasje Elg/Hjort Sporingskvalitet Ingen sporing Noe sporing God sporing 1 Elg X 2 Elg X 3 Elg X 4 Elg X 5 Elg X 6 Elg X 7 Elg X 8 Elg X 9 Elg X 10 Elg X 11 Elg X 12 Elg X 13 Elg X 14 Elg X 15 Elg X 16 Elg X 17 Elg X 18 Elg X 19 Elg X 20 Elg X 21 Elg X 22 Elg X 23 Elg X 24 Elg X 25 Hjort X 26 Hjort X 27 Hjort X 28 Hjort X 29 Hjort X 30 Hjort X 31 Hjort X 32 Hjort X 33 Hjort X 34 Hjort X 35 Hjort X 36 Hjort X 37 Hjort X 38 Hjort X Total Den informasjonen som ble innsamlet har både en romlig (posisjoner) og en tidsbasert (tidsforløp) dimensjon. Tradisjonelt blir data av romlig karakter som er posisjonsfestet analysert i såkalte GIS systemer (Geographic information system). Tilgjengelige GIS-applikasjoner er ofte ikke så godt tilrettelagt dersom en tidsbasert dimensjon kommer i tillegg til den romlige dimensjonen Vi utviklet derfor OTA - modellen som ivaretar både den romlige og tidsmessige delen Vi oppnår derved en kronologisk kopling mellom ekvipasjens framdrift og den reelle sporløypa etter dyret 15

16 h g j k l e f d i l 4 l 5 B 3 C 4 2 l 6 l 3 l 8 l l 2 l 1 c 6 D a b A l 11 7 l 10 E l 9 l F 10 G 11 H Lengdene av alle intermediære ekvipasjeforflytninger kalkuleres 2. Alle ekvipasjeforflytningene legges suksessivt etter hverandre langs dyrets rute (den teoretiske optimale ekvipasjeforflytningen) 3. Avstanden mellom reell posisjon og teoretisk optimal posisjon beregnes 4. Disse avstandene gir et teoretisk mål på avdriften fra den optimale teoretiske ettersøkstrasèen I e f l 6 D l 5 5 l 4 C 4 d l 3 c B 3 l 2 b 2 l 1 1 a A 6 g h l7 E 7 l 8 j i F 8 l 10 G Ved økende presisjon i sporingen vil avdriften minke. Samme dyrespor men mye bedre sporing. l l 9 9 k l H 11 I 12 16

17 Avdrift fra dyresporet Modellen har følgende forutsetninger dersom en ideell tallfesting av sporingsskvaliteten skal oppnås: Sporløypa etter dyret og ekvipasjen er kjent Ekvipasjene må bevege seg med samme hastighet enten de følger sporet eller beveger seg utenom sporet Modellen forutsetter at slavisk sporing skjer Utstrakt bruk av overvær vil kunne straffes som stor avdrift fra sporet Ingen sporing Noe sporing God Sporing Nullvisjon Tid 17

18 Ettersøk av helt ferskt elgspor for å kalibrere den metodiske tilnærmingen Legg merke til at denne ekvipasjen aldri var mer enn 11,8 m (0,5 11,8) fra elgens sikre fixpunkter Denne strekningen er brukt som eksempel på en sann sporing Fiktiv optimal sporing som kontroll til analysetilnærmingen Reelt elgspor i terrenget Pålagt fiktiv sporing for å teste den metodiske tilnærmingen 18

19 Avdrift i meter fra dyresporet Avdrift i meter fra dyresporet Tid Avdrift i meter fra dyresporet Tid Tid Tid Avdrift fra dyresporet (m) Midlere avdrift for alle elgsporinger Snittavdrift for en reell elgsporing: kalibreringskurve Hjortesporinger Snittavdrift for en tilnærmet optimal sporing Antall minutter etter sporstart 19

20 Forflytning etter forstyrrelse (meter) Elg Hjort Timer etter forstyrrelse Dagens ettersøkshunder evnet i liten grad å følge kalde spor etter friske hjorteviltindivider Tilsynelatende skiftet ekvipasjene til ferskere varmere spor Hundenes sportap skyldes etter vår mening ikke manglende evne til å følge kalde spor men manglende motivasjon til å gjøre det Dette aktualiserer såkalt ID-sportrening hvor hunden lærer å spore bestemte individer Dersom det er ønskelig at hundene skal følge et bestemt individ, uavhengig av om det er skadd eller ikke, så tror vi at man i framtiden bør vurdere ID-sportrening for å styrke dokumentasjonsgraden av ettersøk og for å bedre mulighetene for at rett individ forfølges og eventuelt avlives/friskmeldes 20

21 21