Samlet uttale fra 20 kommuner i Hjorteviltregion I, II, III, IV og V i Nord- Trøndelag - Revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst

Transkript

1 Nord-Trøndelag fylkeskommune Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: 2014/ /2014/LIAA K40/& Samlet uttale fra 20 kommuner i Hjorteviltregion I, II, III, IV og V i Nord- Trøndelag - Revisjon av forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst Saksopplysninger Hjorteviltregion I (Levanger kommune, Verdal kommune, Frosta kommune, Stjørdal kommune + Meråker som kom til seinere), Hjorteviltregion II (Leksvik kommune, Mosvik kommune), Hjorteviltregion III ( Verran kommune, Namdalseid kommune, Inderøy kommune, Flatanger kommune og Steinkjer kommune), Hjorteviltregion IV (Vikna kommune, Høylandet kommune, Namsos kommune, Overhalla kommune, Fosnes kommune og Nærøy kommune), Hjorteviltregion V (Namskogan kommune, Røyrvik kommune, Lierne kommune) viser til høring av revisjon av forskrift "Om utøvelse av jakt, felling og fangst" fra Miljødirektoratet ( ). Høringsdokumentene er utsendt til kommunene fra Nord-Trøndelag fylkeskommune ( ). Fylkeskommunen ønsker tilbakemelding fra kommunene innen Fylkeskommunens frist for å lage en samlet uttale for Nord-Trøndelag er Revisjon av forskriften omfatter i hovedsak 2 to hovedtema: Ettersøkshund Forskriftsendringene i 2013 medfører at for fullverdig godkjenning av ettersøksekvipasje på hjortevilt må det gjennomføres godkjenningsprøve som inneholder krav om både å følge et kunstig utlagt blodspor og et friskt hjorteviltspor. Alle godkjenningsprøvenene skal være terminfestet, og det er ettersøksdommere som dømmer blod- og fersksporprøvene. Følgene foreslås nå å endres: o Ekvipasjer som blir godkjent etter 1. april 2016 blir kun godkjent for 5 år. For godkjenning i nye 5 år må den praktiske prøven gjennomføres; dvs både blod- og ferskspor. Et alternativ kan være at bare blodsporprøven gjennomføres. Det bes spesielt om synspunkter på sistnevnte. o Blodsporprøven: Endring av sporstart, ved å henvise at sporet starter en eller annen plass på et 25x25 meter kvadrat, og det oppgis ikke hvilken retning dyret gikk, det må ekvipasjen finne ut. o Ettersøksekvipasjer som påtar seg oppdrag på vegne av det offentlige skal ha gjennomført videregående ettersøkskurs ("Ettersøk videregående"). Opptakskravet

2 for å bli tatt opp som deltaker på kurset er at fører er registrert i Jegerregisteret, og har ført hund til godkjenning og at ekvipasjen er registert i Ettersøkshundregisteret. o Kursene kan arrangeres av lokale lag og foreninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskeforbund eller lokale klubber tilsluttet Norsk Kennel Klubb. Forslag til studieplan er vedlagt. Kurset skal ledes av godkjent instruktør og ansvaret for å utdanne og godkjenne instruktører tillegger Norges Jeger- og Fiskeforbund. Instruktørutdanningen skal være åpen for alle uten krav om medlemskap i bestemte organisasjoner. NJFF er ansvarlig for at det til enhver tid er et tilstrekkelig antall oppdaterte og godkjente instruktører tilgjengelige for lag, klubber og foreninger som ønsker å kjøre kurs for interessert ettersøkspersonell. o Norsk Kennel Klubb har ansvaret for at det er et tilstrekkelig antall oppdaterte ettersøksdommere, og at det er bare de autoriserte ettersøksdommerne som kan dømme prøvene som godkjenner ettersøksekvipasjer. Dommerutdanningen skal være åpen for alle og ikke stille krav om medlemskap i bestemte organisasjoner. Jegerprøvegebyret Refusjonsordningen for jegerprøveeksamen forenkles ved at det foreslås at kommunene får refundert et fast beløp per pers for hvert eksamensforsøk, i stedet for at fylkesmannen regner ut og bruker en del skjønn på hva som hver kommune skal ha tilbakebetalt.

3 Saksvurderinger Høringsforslag i høringsnotat fra Miljødirektoratet Blodsporprøven holdes i hovedsak slik den er, men holdes i et 25 x25 m stort område med ukjent inngangsspor Virkning av forslaget -Blodsporprøven likner enda mindre på en reel ettersøkssituasjon. Vil ikke i særlig grad øke kompetansen for reelle ettersøk for fører eller hund. Kunstig prøve. Med forslaget til 25x25 m og ukjent inngangsspor vil prøven fjerne seg enda mer fra den reelle situasjonen. -Enkelte vil oppfatte den som vanskeligere enn tidligere, færre som vil ta prøven. Dette vil hemme rekrutteringen. Det er svært mange krav i forhold til å bli en godkjent ekvipasje allerede i dag. Resultat: færre godkjente ettersøkshunder. Lite kompetanseheving for de som består testen i forhold til reelle ettersøk. -Inneholder ikke noe med hensyn til skuddplassutredning. Skuddplassutredning/Lesing av skadested er den største utfordringen ved reelle ettersøk. God skuddplassutredning er helt nødvendig for å planlegge det reelle ettersøket riktig samt å finne riktig sporstart. Det vil fortelle deg om det er vomskudd eller beinskudd etc og dermed ha betydning for hvordan du går selve ettersøket. Vårt forlag til endring -Blodsporprøven holdes slik den er i dag, men med følgende endringer: Blodsporet legges med klovsko m/blod (hjortevilt) på eller med blodstenket skank av vilt (rådyr/elg/hjort). Inkluder skuddplassutredning i blodsporprøven. Hundeføreren skal med bakgrunn i opplysninger fra "skytteren" (dommeren)og undersøkelse angitt som "skuddplass", finne sporstart (klovspor/"oppspark" med blod). Dette vil heve kvaliteten på ettersøksekvipasjen. Avdeling for samfunnsutvikling Rådhuset Bankgirokonto Tjenesteenhet landbruk Postboks 2530 Org.nr mva 7729 Steinkjer E-post: postmottak@steinkjer.kommune.no Telefon

4 Høringsforslag i høringsnotat fra Miljødirektoratet Regodkjenning: blodsporprøve Regodkjenning: ferskspor Virkning av forslaget -Flere erfarne jakt og ettersøkshunder vil stryke på testen fordi den i så liten grad likner på en reel ettersøkssituasjon (slik blodsporprøven er foreslått). -Vil ikke i særlig grad styrke ettersøkskompetansen på annen måte enn at ekvipasjen får øvd seg mer på at hunden skal ta det spor føreren setter den på, dvs øker samspill. Uforholdsmessig stor kostnad (ekstraavgift) og ekstraarbeid for jegeren sett ut fra hva en oppnår i forhold til kompetanseheving. -. Det er svært mange krav i forhold til å bli en godkjent ekvipasje allerede i dag. Dette medfører enda mer og vil føre til redusert rekruttering og at flere vil falle fra. - De lokale JFF og NKK har ikke kapasitet til å arrangere henholdsvis treninger/kurs/økning i prøveantall. Resultat: Færre godkjente ettersøkshunder. Lite kompetanseheving for de som består testen i forhold til reelle ettersøk. Totalt sett en dreining mot at færre jakthunder nyttes til ettersøk, men at flere reine sporhunder nyttes? - Ferskporprøvens regler er uendret. Bjeffing er strykgrunnlag på testen. Dette vil føre til at mange løshunder som nyttes som ettersøkshunder vil stryke på regodkjenning. Årsak: de vil bjeffe ved reising av elg. -Vil skje en dreining mot at reine sporhunder nyttes som godkjente ettersøksekvipasjer? Er det det som er hensikten med regelverksendringen? -. Det er svært mange krav i forhold til å bli en godkjent ekvipasje allerede i dag. Dette medfører enda mer og vil føre til redusert rekruttering og at flere vil falle fra. Resultat: Færre godkjente ettersøkshunder. Løshundene faller ut som ettersøkshunder. Lite kompetanseheving for de som består testen i forhold til reelle ettersøk. Totalt sett en dreining mot at færre jakthunder nyttes til ettersøk, men at flere reine sporhunder nyttes? Vårt forlag til endring -Ingen regodkjenning. Vi er i mot forslaget. -Subsidiært mener vi at hundefører må stå fritt til å velge en av de to prøvene, ferskspor eller kunstig blodspor. -Ingen regodkjenning. Vi er i mot forslaget. -Subsidiært mener vi at hundefører må stå fritt til å velge en av de to prøvene, ferskspor eller blodspor.

5 Høringsforslag i høringsnotat fra Miljødirektoratet JFF skal utdanne ettersøksinstruktører og holde blodsporkurs. Ettersøkshund m/ flere førere: Alle førerne må ha ført hunden til godkjenning ved å avlegge full godkjenningsprøve; både blod- og fersksporprøve Obligatorisk ettersøkskurs for kommunalt ettersøkspersonell Virkning av forslaget Mange av de lokale JFF i Nord-Trøndelag har per i dag ikke kapasitet til å møte dagens behov for å utdanne instruktører og holde blodsporkurs. Foreslåtte endringer vil øke behovet for treninger, kurs, instruktører og dommere. Dette vil i praksis fungere som en flaskehals. -Sentrale kurs i dette vil medføre store kostnader for den enkelte jeger og for den enkelte som ønsker å utdanne seg til dommer. Resultat: Lokale JFF har ikke kapasitet til å møte den landsomfattende kursing og prøvevirksomheten. Blir ikke utdannet nok ettersøkshunder - Uforholdsmessig stor kostnad (ekstraavgift) for jegerne - De lokale JFF og NKK har ikke kapasitet til å arrangere henholdsvis treninger/kurs/økning i prøveantall. Resultat: Færre godkjente ekvipasjer -Et slikt kurs er positivt, spesielt for nytt ettersøkspersonell, men dette forutsetter at kursene holdes i alle fall fylkesvis og at de er frivillige. - De lokale JFF har ikke kapasitet til å arrangere slike kurs -Sentrale kurs i dette vil medføre store kostnader for viltfondet -Kravene som kommunalt ettersøkspersonell nå må oppfylle begynner å bli svært mange og omfattende. Jobben som ettersøkspersonell er noe som mange er interessert i, men som de fleste ikke finner attraktiv over tid når nyhetens interesse faller. Den er lite/dårlig betalt, ubekvem arbeidstid, vakter uten kompensasjon og en er ute i alt slags føre og vær. Dette fører til at en del vil falle fra. I en del avsidesliggende områder vil disse være vanskelige å erstatte. Å innføre ytterligere krav, mener vi vil kunne virke inn negativt. Vårt forlag til endring -Det bør gjennomføres en landsomfattende satsning på utdanning av sporinstruktører både innen JFF og dommere innen NKK -Det bør gjennomføres en større samordning av sporkursene i fylkene for å dekke behovet tilstrekkelig. Vi går inn for å beholde dagens krav om at godkjent hund kan brukes av de som kjenner hunden godt (nærmeste familie og jaktlagsmedlemmer) Kursing av kommunalt ettersøkspersonell oppfattes som positivt, men forslaget virker noe urealistisk med tanke på de lokale JFF kurskapasitet og med de kostnader et slikt kurs vil ha ved at for eksempel kurset legges til sentrale steder (reise, overnatting, kursavgift etc). Kurset må være frivillig.

6 Høringsforslag i høringsnotat fra Miljødirektoratet Innhold i obligatorisk ettersøkskurs for kommunalt ettersøkspersonell Jegerprøven: Eksamensavgift må betales for hver avlagt eksamen. Refusjon til kommunene baserer seg på antall kanditater som har avlagt eksamener (vanlig eksamen+ konteeksamen) Virkning av forslaget Vårt forlag til endring -2t på avlivningsskuddet virker mye Tid på avlivningsskudd reduseres -En kompensasjon skal reflektere de utgifter kommunen har med å avholde jegerprøven. Hvor stor kostnaden til kommunen er avhengig av: Datasalens str Mengden stryk Steinkjer kommune bruker i snitt 6 timer for å gjennomføre eksamener med et jegerprøve kurs (ca 18 deltakere). Dette inkluderer konting. Kostnaden i gjennomsnitt for kommunen per elev er da ca 200 kr. Ordningen som er i dag, tar hensyn til de ulike forskjellene kommunene imellom, slik at de i så stor grad kan få refundert sine reelle kostnader. -Høringsdokumentet inneholder ingen opplysninger om at Miljødirektoratet ser seg nødt til å ta inn mer penger på Jegerprøveeksamen. De ønsker likevel å gjøre det dyrere å stryke for kandidaten. Det er relativt kostbart i dag å ta jegerprøven. Det opplyses ikke om hva et eventuelt overskudd vil kunne nyttes til fra Miljødirektoratet. -Arbeidsmengden for Fylkesmannens saksbehandler vil reduseres. Dersom refusjonen skal basere seg på en eksamensavgift pr eksamen, må denne tilpasses den utgiften kommunen reelt har med å avholde jegerprøven. Den skal ikke gjøres mer kostbar for kandidaten enn nødvendig. Hensikten er ikke at den skal generere et overskudd til Miljødirektoratet.

7 Dette er en samlet uttale fra totalt 19 (20, etter at Meråker kom til) kommuner som hører inn under fem forskjellige hjorteviltregioner i Nord-Trøndelag. Ca 14 % av elgen som ble felt i 2013 i Norge, ble felt i disse kommunene som nå avgir uttale sammen. Dette er kommunene: o Hjorteviltregion I: (Levanger, Verdal, Frosta, Stjørdal) (Meråker har kommet til) o Hjorteviltregion II: (Leksvik og Mosvik) o Horteviltregion III: (Verran, Namdalseid, Inderøy, Flatanger og Steinkjer) o Hjorteviltregion IV: (Vikna, Høylandet, Namsos, Overhalla, Fosnes og Nærøy) o Hjorteviltregion V: (Namsskogan, Røyrvik, Lierne) som har følgende uttale i forhold til foreslåtte endringer i forskrift om utøvelse av jakt felling og fangst: Vi er positiv til at man i utgangspunktet ønsker å heve kvaliteten på hundene som går ettersøk i forbindelse med hjorteviltjakten og i forbindelse med offentlige ettersøk. Det mangler likevel en god faglig begrunnelse i høringsnotatet for de omfattende omlegginger som foreslås i høringsnotatet. Kompetansehevingen, slik den er foreslått representerer derimot en omstrukturering av organiseringen av ettersøk på påskutt hjortevilt; dvs færre jakthunder vil gå opp til prøvene og færre av de som går opp blir godkjent. Grunn: En utformer prøvene slik at de er lite tilpasset reelle ettersøk som en jakthund gjennomfører. En får en dreining mot reine sporhunder. Dette betyr at vi vil gå fra at fra at flertallet av jaktlagene i kommunene har egen godkjent ettersøksekvipasje til disposisjon til kjøp av kontraktsfestede ettersøksavtaler med profesjonelle ettersøksringer. Dette er en ikke ønsket utvikling. En eventuell kompetanseheving må rettes mot hundene som nyttes av jaktlagene under hjorteviltjakta, dvs at disse blir enda bedre til å gå reelle ettersøk. Dette kan gjøres ved at blodsporprøven likner mer en reel ettersøkssituasjon, dvs gjennom at det nyttes slepespor m/skank og blod eller ved at det nyttes kløvsko m/blod og man inkluderer utredning av skuddplass i blodsporpøven. Hundeføreren skal med bakgrunn i opplysninger fra «skytteren» (dommeren) og undersøkelse av angitt «skuddplass» finne sporstart (klovspor/«oppspark» med blod). Det er ikke nødvendig med regodkjenning etter 5 år. Subsidiært mener vi at hundefører må stå fritt til å velge en av de to prøvene, ferskspor eller kunstig blodspor. Løshundene bør ikke gjennom prøvereglene og regodkjenningen ekskluderes fra å kunne bli godkjente ettersøkshunder. Ettersøkshund med flere førere: Vi går inn for å beholde dagens krav, jf saksvurdering. Det legges opp til en kursing som de lokale foreningene i JFF ikke har kapasitet til imøtekomme. NKK vil også ha problemer til å skaffe nok dommere til gjennomføring av alle prøvene. Det bør skje en større samordning med hensyn til kursing, utdanning av instruktører og dommere mellom ulike kommuner i et fylke. Det bør gjennomføres en landsomfattende satsning på utdanning av sporinstruktører både innen JFF og dommere innen NKK. Dette bør gjøres uansett om disse forskriftsendringene trer i kraft eller ikke.

8 Kurs for kommunalt ettersøkspersonell er bra, men bør være frivillig. Innholdet i kurset er bra, men 2 t til avlivningsskudd virker mye. Forutsetningen for kursingen er at kurstilbudet finnes i hvert fylke. Dette virker noe urealistisk sett ut fra kapasiteten til JFF. Kompensasjonen for Jegerprøven må reflektere den utgift kommunen har på ordningen, uansett hvordan den gjennomføres. Dette varierer noe mellom kommunene. Eksamensavgiften må ikke gjøres mer kostbar for kandidaten enn nødvendig. Hensikten er ikke at den skal generere et overskudd til Miljødirektoratet. Med hilsen Gunvor Aursjø Avdelingsleder samfunnsutvikling Linn Aasnes Naturforvalter Kopi til: Namdalseid kommune Flatanger kommune Inderøy kommune Levanger kommune Verdal kommune Frosta kommune Stjørdal kommune Leksvik kommune Mosvik kommune Verran kommune Vikna kommune Høylandet kommune Namsos kommune Overhalla kommune Fosnes kommune Namskogan kommune Røyrvik kommune Lierne kommune Nærøy kommune