Forvaltning av kortnebbgås; jakt er et viktig verktøy. Ingunn Tombre. Camilla Brattland

Transkript

1 Forvaltning av kortnebbgås; jakt er et viktig verktøy Ingunn Tombre Camilla Brattland

2 Presentasjonen o Gjess, forvaltning og jakt o Internasjonal forvaltningsplan for kortnebbgås o Lokal implementering Camilla Brattland

3 Utfordringen med gjess Plantespisere som foretrekker mat med samme kvaliteter som maten landbruket produserer

4 Utfordringen med internasjonal forvaltning av gjess o mange land o mange kulturer og normer o flere interessegrupper o ulik forvaltningspraksis og regelverk

5 hvitkinngås kortnebbgås Markus Varesvuo taiga sædgås

6 Implementeringsfase Forhandlingsfase før implementering

7 The goal - provide mechanisms for structured, coordinated and inclusive decision making and implementation process for the sustainable use and management of goose populations in Europe, with the objective of maintaining them at favourable conservation status, while taking into account concerns of relevant stakeholders and the pertinent legislative frameworks and regulations.

8 The Goose Management Platform en respons til: o Økende konflikter med gjess (landbruk, biodiversitet, luftsikkerhet) o Er allerede en betydelig mengde forsknings- og overvåkingsaktiviteter o Også kunnskapshull; o Adaptiv forvaltning godt redskap for å redusere usikkerhetene trinn for trinn o Det finnes verktøy i verktøykassen! o Plattformen setter dette i system og «ut i livet» Tom Langlands

9 Hvilke verktøy er det i verktøykassen? Akutte skadeforebyggende versus mer langsiktig bestandsregulerende Egen eiendom vs. fellestanken Ja, takk begge deler! 1. Jaging 2. Skadefelling 3. Gjerder 4. Egg-sanking 5. Jakt Kjell Heggelund

10 Forvaltning av viltressurser Norge: jakt et vanlig verktøy Jegerne viktige aktører!

11 Eksempelet kortnebbgås

12 NL, Be Bærekraftig bestand Begrense beiteskader på Svalbards tundra Begrense landbrukskonflikter Ha mulighet for rekreasjon (inkludert jakt!)

13 Bestandsmål NL, Be Bestanden skal reguleres ved hjelp av jakt i Norge og Danmark

14 Bestandsmålet o «Når skal vi nå dette?» o «Hvor hurtig klarer vi å nå dette?» o «Hva må til for å nå dette?» o «Hvor mange gjess skal vi skyte?» o «Hvor mange gjess kan vi skyte?» o «Hvordan er fordelingen mellom Norge og Danmark?» Bestandsmodeller beregner optimalt uttak basert på hva en i arbeidsgruppen er blitt enige om Tom Langlands

15 Hva skjer når vi når bestandsmålet? Slutt på jakten? Hvor mye kan det jaktes? Hvor skal det jaktes? Bestandsmodeller for å beregne uttak basert på mange variabler, bl.a. o hekkeforhold på Svalbard o adulte/ungfugler i bestanden o jaktuttaket forrige sesong o + + +

16 Ved bestandsmålet; kan jakte en beregnet kvote Norge : Danmark 30 : 70 Basert på tidligere jaktstatistikk Utviklet en APP for fortløpende registrering

17 Hvordan forholder de norske jegerne seg til dette? Planen er adaptiv; involverer interessegrupper, men likevel litt top-down Hvordan skal dette implementers lokalt, hvor realistisk er det å få dette til?

18 Elektronisk spørreundersøkelse o Nord-Trøndelag o 89 jegere (68 %) o Alle jaktet også på annet

19 Holdninger til å måtte redusere jakten når bestandsmålet er nådd Jeg har ikke tatt stilling til dette Jeg ønsker ingen endring i jakten Jeg ønsker å innrette meg etter de bestemmelsene som gis og reduserer gjerne jakten Jeg vil redusere jakten under visse forutsetninger

20 Motivasjon til å foreta daglig rapportering At det legges til rette for rapportering på en enkel og lett tilgjengelig måte At det gis mer informasjon om hvorfor det ønskes en daglig rapportering og hva dette brukes til Annet

21 Foretrukne metoder for daglig rapportering

22 Informasjon fra ulike kilder

23 Gåsejegerne er viktige aktører i forvaltningen av kortnebbgås! Ønsker å være involvert og vite hvorfor de ulike bestemmelsene trer i kraft Informasjon, kommunikasjon, transparente prosesser Adaptiv forvaltning i praksis

24 GOOSEHUNT-prosjektet ( ) Intet genialt nytt men vitenskapelig testing av noen kongstanker! o Finansiering fra Norges forskningsråd, Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Trøndelag, Aarhus Universitet o Leide jaktrettighetene av Nesset grunneierlag, Levanger o Eget jaktlag (Ove Martin Gundersen, jaktkoordinator) o Data på gåserespons (Gitte Høi Jensen, PhD-student) og jaktstatistikk

25 Samarbeid med grunneierlag i Skogn, Levanger Egge, Steinkjer Foreslår noen tommelfingerregler som synes universale (både for grunneier, som tilrettelegger for jakt, og jeger)

26 Hvor er vi i dag? Kjell Heggelund

27 NL, Be Noen faktorer kan vi kontrollere (jakt) andre faktorer kan vi ikke kontrollere (klima)

28 Langtlevende vs. kortlevende arter Eksempel lundefugl og kjøttmeis Gås - en «mellom-art» Levetid ~ 25 år 1-2 år (5-6) Kullstørrelse 1 egg 7-14 egg (2 kull) ~ 20 år (6-8 år v. jakt) 5-6 egg Gjess er langtlevende med et stort reproduksjonspotensial Vil kunne respondere raskt til ytre påvirkningsfaktorer; både med tanke på økning og reduksjon i antall

29 Ove Martin Gundersen Og jegerne vil være viktige