Konflikter mellom gjess og landbruksinteresser; status og mulige løsninger

Transkript

1 Knflikter mellm gjess g landbruksinteresser; status g mulige løsninger Ingunn Tmbre Ove Martin Gundersen

2 Presentasjnen Krt presentasjn av ss g Nrges Bndelags gåseprsjekt Krt m gjessene; hva er det sm gjør dem så utfrdrende fr landbruket? Hva er i verktøykassa? Hva fungerer / hva fungerer ikke? Hva er aktuelt fr Agder? Åpen diskusjn g erfaringsutveksling Kjell Heggelund

3 Øklg g senirfrsker (Dr. Scient. Univ. Bg g Tø) Master i naturfrvaltning (NTNU) NINA Avdeling fr arktisk øklgi Trmsø Hekkebilgi på Svalbard (hvitkinngås) Adferds g bestandsøklgi Landbruksknflikter (arealbruk, beiteskadestudier, samarbeid med samfunnsfrskere) Jaktrganisering («teri» g praksis) Prsjektleder Nrges Bndelag Lkalisert i Trøndelag men har hele Nrge sm arbeidsmråde Naturfrvaltning Adferdsøklgi Jakt; jaktrganisering i praksis, teretisk, effekter Jaktkurs Frmidling g rådgiving Nasjnal fagekspert i internasjnale planprsesser Nrges Bndelags representant i internasjnale planprsesser Frskningsprsjekter (NFR) Overvåking (MD, FM, Fkmm.) Prsjekt finansiert av Miljødirektratet (med tilskudd fra Nrges Bndelag) Tverrfaglighet g anvendbarhet

4 Nrges bndelags gåseprsjekt Frvaltning, grunneierrganisering g tilrettelegging fr gåsejakt Frmidle kunnskap Kurs i gåsejakt Bidra til å rganisere grunneierlag, tilrettelegge fr gåsejakt Bidra til at knflikten reduseres til et akseptabelt nivå Nært med Miljødirektratet Nasjnal g internasjnal rlle Bidra til økt verdiskaping (jakt, mat)

5 Hva er det med gjess sm gjør dem så utfrdrende fr landbruket? ggle.cm Kjell Heggelund

6 Plantespisere Primærprduksjn enten ver bakken eller under Fretrekker høyt prtein innhld høyppløselige karbhydrater lett frdøyelig høyt vanninnhld lavt fiberinnhld

7 Landbruksprdukter har akkurat disse kvalitetene! Gørli Bruun Andersen

8

9

10

11 Frvaltning av gjess; det er verktøy i verktøykassa! ggle.cm Kjell Heggelund

12 Akutte skadefrebyggende versus mer langsiktig bestandsregulerende Jaging Skadefelling Jakt Egg sanking Nye frøblandinger/landbruksprdukter Hney pt kmbinert med jaging Skadefrebyggende Bestandsregulerende Egen eiendm Fellestanken. Ja, takk begge deler! Kjell Heggelund

13 Jaging Ressurskrevende i en travel tid Kan ha en viss effekt m det utøves intensivt

14 Skadefelling Krever særegne tillatelser Krav til dkumentasjn av beiteskader g tidligere utprøvd frebyggende tiltak Skadefrebyggende, ikke bestandsregulerende Skadefrebygging med gjerder? Sårbare avlinger lavere terskel fr tillatelse? Bør planlegges i tid g rm Resultater viser alt fra null effekt til en viss effekt (få gde studier på effektene, fte mangelfull rapprtering)

15

16 Skadefelling vs. jaging, hva fungerer best? Hver tredje mrgen; skadefelling g brtjaging annenhver gang Registrerte gjessenes arealbruk etter hvert tiltak (dag +1, +2, +3) I. M. Tmbre

17 Like mye gjess i mrådet påfølgende dag både ved skadefelling g ved jaging Gjessene var ne lengre unna det spesifikk arealet der det ble skadefelt (vs. når jaget), men dette var ikke statistisk signifikant. Skadefelling kan fungere men med mye høyere intensitet (men lvmessige begrensninger) I. M. Tmbre

18 Gåsejakt Grunneierne sitter med nøkkelen. Dyktige gåsejegerne sm utøvende aktør kan gjøre den helt stre frskjellen! GOOSEHUNT prsjektet, Nrd Trøndelag; «Jagten på den ptimale jagt»

19 Nesset grunneierlag (Levanger kmmune) GOOSEHUNT prsjektet leide alle jaktrettigheter Lavt jakttrykk med eget jaktlag; alle jaktdata registrert + gåserespns

20 Innherred grunneierlag fr felles frvaltning av gås Inndelt i sner En jaktansvarlig fr hver sne Fellingstall/data samles inn

21 Antall felte gjess Antall jaktturer Gjennmsnittlig felte gjess per jakttur ,6 16,1 4,9 14,0 3,1 9, SKOGN NESSET

22 Egge tildelingsmråde (masterppgave, F. Fredriksen) Det felles flere gjess når det er færre jaktdager

23 Nye frøblandinger / landbruksprdukter Krever særskilt rganisering g ressurser Internasjnalt relevant! Ikke bare jakt i Nrge Piltprsjekt i Trøndelag

24 Tilby stre arealer attraktive fr gjess Fkusere på «ht spts»; arealene gjessene har størst preferanse fr g der det er størst knflikt, melkeprdusenter Bidra med en «akseptabel» avling fr bnden samtidig sm det gir mat til gjessene (1 avling til gjessene, 2 avlinger til bnden) Følges pp av landbruksrådgivningen

25 Bevisstgjøring mkring tiltak tid g rm Når er det skade g når gjennmføres tiltak? Hvem har skade g hvr gjennmføres tiltak? Tiltakene kan være effektive selv m dette ikke match er! Kjell Heggelund

26

27 Hva er aktuelt fr Agder??? Skadefrebyggende Bestandsregulerende Egen eiendm Fellestanken. Ja, takk begge deler!

28 Grågås i Agder tilhører nrdvest sørvest bestanden Internasjnal frvaltningsplan er under utvikling Kunnskapsstatus Mål? Tiltak? Frhandlinger! Har relevans fr Agder

29

30

31