Visualisering av planlagte vindkraftverk. Veileder

Transkript

1 Hveddkument

2 2

3 Visualisering av planlagte vindkraftverk Veileder Nrges vassdrags- g energidirektrat

4 Veileder nr. 5/2007 Visualisering av planlagte vindkraftverk Utgitt av: Redaktør: Frfatter: Nrges vassdrags- g energidirektrat Ina Rgnerud (Nrges vassdrags- g energidirektrat) Landskapsarkitekt MNLA Trnd Simensen (SWECO Grøner) Trykk: NVEs hustrykkeri Frsideft: Smøla vindkraftverk. Ft: Bertram Brchmann ISSN: Sammendrag: Ved behandling av søknader m å få bygge g drive vindkraftverk er de visuelle virkningene av den planlagte utbyggingen viktige. En mest mulig realistisk framstilling av de visuelle virkningene er derfr en viktig del av beslutningsgrunnlaget ved vurdering av m knsesjn skal meddeles, g sm grunnlag fr vedtak m reguleringsplan. Denne veilederen beskriver frhld sm er viktige ved vurderingen av de visuelle virkningene av et vindkraftverk, g gir råd m egnede verktøy g metder sm kan benyttes fr å visualisere dette. Emnerd: Vindkraft, vindkraftverk, visuelle virkninger, visualiseringer, landskap, synlighetskart. Nrges vassdrags- g energidirektrat Middelthunsgate 29 Pstbks 5091 Majrstua 0301 OSLO Telefn: Telefaks: Internett: Oktber

5 Innhld Frrd Innledning Visuelle virkninger av vindkraftverk Teretiske synlighetskart Ftrealistiske visualiseringer Andre teknikker fr dkumentasjn av visuelle virkninger Vedlegg I Vedlegg II Utfyllende bakgrunnsstff Teknisk bakgrunnsinfrmasjn 5

6 Frrd Denne veilederen gir råd m egnede verktøy g metder sm bør benyttes ved visualisering av planlagte vindkraftverk, g beskriver frhld sm er viktige ved vurderingen av de visuelle virkningene. Målgruppen fr veilederen er hvedsakelig tiltakshavere g knsulenter, men den vil gså være nyttig fr kmmunen sm planmyndighet g fr høringsinstanser. Innhldet i veilederen vil inngå i grunnlaget fr NVEs fastsetting av utredningsprgrammer g vurdering av visualiseringsmateriale i knsekvensutredninger g knsesjnssøknader fr vindkraftverk. Det ble høsten 2006 tatt initiativ til å utarbeide et frslag til en ny veileder m visualiseringer av planlagte vindkraftverk. Bakgrunnen fr dette var et behv fr økt kvalitet på visualiseringer sm utarbeides i frbindelse med knsekvensutredninger, g et ønske m felles retningslinjer fr hvrdan visualiseringer bør utføres fr å få en mest mulig realistisk fremstilling av de visuelle virkningene. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe der mandatet var å utarbeide et frslag til ny veiledning gjeldende visualiseringer. Veilederen er utarbeidet sm et samarbeidsprsjekt med følgende deltagere: Nrsk Hydr ASA v/svein Slhjell, Statkraft Develpment AS v/harald Kristffersen, SWECO Grøner v/trnd Simensen, Direktratet fr naturfrvaltning v/kristin Bdsberg, Riksantikvaren v/kristi Vindedal g Nrges vassdrags- g energidirektrat v/arne Olsen g Ina Rgnerud. Trnd Simensen har skrevet veilederen på vegne av arbeidsgruppen. I frbindelse med arbeidet med veilederen har arbeidsgruppen i periden februar august 2007 hatt flere møter, g det ble arrangert et høringsmøte med knsulenter i juni 2007 der flere aktuelle prblemstillinger ble belyst. Arbeidsgruppen har videre gjennmført en befaring til Hitra g Smøla. Veilederen erstatter den delen av NVE-rapprt 19:1998 sm mhandler visualisering av vindkraftverk. Osl, ktber 2007 Bjørn Wld Marit Huuse Berit Lein (sign.) (sign.) (sign.) avdelingsdirektør avdelingsdirektør avdelingsdirektør NVE RA DN 6

7 1 Innledning Ved behandling av søknader m å få tillatelse til å bygge g drive vindkraftverk er de visuelle virkningene av den planlagte utbyggingen viktige. Dkumentasjnen av visuelle virkninger sm så langt har ligget til grunn fr behandlingen av søknader m å bygge g drive vindkraftverk har vært av varierende kvalitet. En mest mulig realistisk framstilling av de visuelle virkningene er en viktig del av beslutningsgrunnlaget ved vurdering av m knsesjn skal meddeles eller ikke, g sm grunnlag fr vedtak m reguleringsplan. Denne veilederen beskriver frhld sm er viktige ved vurderingen av de visuelle virkningene av et vindkraftverk, g gir råd m egnede verktøy g metder sm kan benyttes. Verdier i landskapet g betydningen av disse behandles ikke i denne veilederen. Det er heller ikke vurdert hvrdan de visuelle virkningene påvirker landskapets karakter. Generell veiledning m planprsessen fr utbygging av vindkraft er heller ikke tatt med i dette dkumentet. Anbefalingene i veilederen bygger på erfaringer med ver 10 års arbeid med vindkraft i Nrge, bservasjner av visuelle virkninger av nrske vindkraftverk g gjennmgang av et utvalg av nrsk g internasjnal litteratur m emnet. Det er ønskelig med felles retningslinjer fr utarbeiding av visualiseringer, slik at ulike prsjekter kan vurderes på et likt grunnlag. Veilederen skal bidra til en mest mulig realistisk fremstilling av de visuelle virkningene av et vindkraftverk g bidra til å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag fr invlverte myndigheter, samt gi et bedre grunnlag fr lkal medvirkning. Målgruppen fr veilederen er hvedsakelig tiltakshavere g knsulenter. Veiledningen vil gså være nyttig fr kmmunen sm planmyndighet g høringsinstanser. Det finnes flere aktuelle verktøy g metder fr å gi et realistisk inntrykk av de visuelle virkningene av et vindkraftverk. De mest aktuelle verktøyene per i dag er: - Teretiske synlighetskart (kapittel 3) - Ftrealistiske visualiseringer (kapittel 4) - Dataperspektiv/trådmdeller (kapittel 5) - Tdimensjnale animasjner (kapittel 5) - Tredimensjnale terrengmdeller (kapittel 5) 2 Visuelle virkninger av vindkraftverk Frhld sm er viktige fr pplevelsen av vindturbiner er: - Avstand til turbinene - Vindkraftverkets utstrekning - Landskapet - Vær-, lys-, g siktfrhld - Eventuelle virkninger av skyggekast Alle disse faktrene må tas med i betraktningen når de visuelle virkningene skal illustreres, beskrives g vurderes. Hvilke faktrer sm vil være viktige fr det enkelte vindkraftverk vil variere avhengig av stedsspesifikke frhld. Dette er nærmere mtalt i vedlegg I, kapittel 2. 7

8 3 Teretiske synlighetskart Teretiske synlighetskart er kart sm viser mråder hvr et planlagt vindkraftverk teretisk kan være synlig. Ordet teretisk brukes frdi de fleste synlighetsberegninger ikke tar hensyn til vegetasjn, bygninger g andre naturlige sikthindre det er bare terrengfrmen sm ligger til grunn fr beregningene. Det finnes i dag en rekke prgramvarepakker sm utarbeider teretiske synlighetskart basert på digitale terrengmdeller. Teretisk synlighetskart er gdt egnet til å få fram en versikt ver mråder hvr vindkraftverket kan være synlig, g mråder hvr det ikke vil være synlig. Teretiske synlighetskart er derfr nyttige fr å identifisere egnede ftstandpunkt fr visualisering, g sm et arbeidsverktøy i planleggingsprsessen fr et vindkraftverk. Frhld sm er viktige ved utarbeiding av teretiske synlighetskart er ppsummert i tabellen nedenfr: Tabell 3.1: Utarbeiding av teretiske synlighetskart. Utarbeiding av teretiske synlighetskart Grunnlagsdata Digital terrengmdell basert på kartgrunnlag med 20 meters kter eller bedre. Fr eventuelle detaljerte beregninger i vindkraftverkets nærmråde bør 5 meters kter benyttes sm beregningsgrunnlag. Beregningsparametre Synlighet beregnes fr ruter på maksimalt 50x50 m, fra en betrakterhøyde 1,8 m ver bakkenivå. Fr vindkraftverkets nærmråder bør beregningene utføres fr turbinenes ttale høyde (fra fundament til vingespiss). Kart i målestkk 1: er egnet fr å presentere resultatene av disse beregningene. Fr et større influensmråde kan beregningene gjerne utføres fr turbinenes navhøyde, da feltundersøkelser har vist at vingesveip fra turbinenes rtrblader sjelden kan registreres på lengre avstander. Fr et større influensmråde bør synlighetsanalysen presenteres på kart i en mindre målestkk (fr eksempel 1: ). Synlighetsberegningene bør avsluttes 20 kilmeter fra vindkraftverkets ytre avgrensning. Dersm det er behv fr detaljerte synlighetsberegninger kan det brukes et beregningsgrunnlag med mer detaljert høydeinfrmasjn (ekvidistanse fra en til fem meter). Da vil det gså være frnuftig å beregne synligheten fr mindre ruter (fr eksempel 25x25 m, 10x10 m). Presentasjn av teretisk synlighet på kart Teretisk synlighet bør vises med transparente farger på et grunnlagskart i gråtner, evt. med en svak fargesjattering. Fargenes intensitet bør ikke tnes ned med økende avstand. Det er ønskelig at synlighetskartet har en kategriinndeling sm viser antallet helt eller delvis synlige turbiner. Avstandssner fra vindkraftverkets ytre avgrensing g målestkk bør vises på kartet, slik at avstander kmmer klart fram. 8

9 4 Ftrealistiske visualiseringer Frhld sm er viktige ved utarbeiding av ftrealistiske visualiseringer er ppsummert i tabellen nedenfr: Tabell 4.1: Utarbeiding g presentasjn av ftrealistiske visualiseringer. Utarbeiding g presentasjn av ftrealistiske visualiseringer Valg av ftstandpunkt fr visualisering Det bør utarbeides ftrealistiske visualiseringer av et planlagt vindkraftverk fra tilstrekkelig mange ftstandpunkt til å gi et realistisk g representativt bilde av vindkraftverket g av karakteristiske trekk ved landskapet. Antall visualiseringer bør nrmalt være Det vil sjelden være behv fr mer enn 10 visualiseringer. Ftstandpunkt kan velges på bakgrunn av en teretisk synlighetsanalyse. Valg av ftstandpunkt bør fregå i samråd med vertskmmune(r) g lkale interessenter, g basere seg på dialg med reginale myndigheter, høringsuttalelser g innspill fra fagknsulenter fr naturmiljø, friluftsliv, kulturminner g kulturmiljø g reiseliv. I meldingsfasen er det viktig at lkale g reginale myndigheter, interessegrupper g beflkningen fr øvrig gir innspill til hvilke mråder sm er aktuelle fr en nærmere vurdering g dkumentasjn av de visuelle virkningene. Visualiseringene bør vise prsjektet både fra relativt nær avstand (pp til ca 2-3 km) g midlere avstand (fra ca 2-3 g pp til ca km). På lengre avstander (ver ca km) bør andre visualiseringsteknikker enn ftrealistiske visualiseringer velges. Minst ett av ftstandpunktene bør velges ut med tanke på å gi en samlet versikt ver vindkraftverket der alle eller det maksimale antall vindturbiner er synlig. Det er gså ønskelig at et av ftstandpunktene velges med sikte på å vise infrastruktur i frm av veier, nettilknytning sv. Ftstandpunktene bør representere ulike mrådetyper g ulike typer utsikt. Det vil være særlig viktig å utarbeide visualiseringer fra mråder g lkaliteter med nasjnal g reginal verdi fr relevante tema. Valg av ftstandpunkter bør begrunnes. Ftstandpunktene med ftretning g vinkel (utsnitt) bør vises på et kart i målestkk 1: eller 1: , gjerne på det teretiske synlighetskartet. Det bør lages en krtfattet beskrivelse av de visuelle virkningene fr de fleste lkaliteter hvr det er kmmet fram ønske m visualisering av vindkraftverket. Dette gjelder både fr de punktene det er utarbeidet visualisering, g der dette ikke er gjrt. Det bør vurderes hvrvidt det i tillegg er relevant å illustrere samlede virkninger av flere vindkraftverk. I så fall bør valg av ftstandpunkt ta høyde fr dette. Dette vil nrmalt være relevant der flere vindkraftverk planlegges innenfr en radius på ca 30 kilmeter. 9

10 Råd m ftgrafering g ftkvalitet Brennvidde g kamerafrmat fr bilder (g dermed fr visualiseringer) bør alltid nteres g ppgis når bildene brukes til visualiseringer. Det bør tilstrebes at ftgrafiene tas i nrmalt dagslys med gde siktfrhld. Vær- g lysfrhldene ved ftgrafering bør være slik at vindturbiner vil tre klart fram på en visualisering. Fr å gi en bedre frståelse av landskapet i mrådet g frhldet mellm nære g fjerne bjekter, bør et bilde innehlde både frgrunn, mellmgrunn g bakgrunn. Ved befaring med ftgrafering bør det tas bilder fra så mange ftstandpunkt sm mulig slik at det kan utarbeides visualiseringer i etterkant ved behv. Fr å kmpensere fr underekspnering, verekspnering, flatt lys, støv på linsen g lignende kan bildene sm skal brukes i visualisering gjerne justeres i bilderedigeringsverktøy. Omfattende manipulering av bilder sm skal brukes sm grunnlag fr visualiseringer (før vindkraftverket legges inn) bør unngås. Når enkeltbilder skal settes sammen til en panramaserie, bør det ftgraferes med lik ekspnering fr alle bildene i et panrama, det bør ftgraferes med mtrent en tredjedels verlapp mellm hvert bilde g det bør brukes stativ med muligheter fr å vatre kameraet. Utarbeiding av ftrealistiske visualiseringer Ftrealistiske visualiseringer bør utarbeides med ved hjelp av prgramvare sm er egnet fr frmålet. Dimensjnene på turbintypen sm benyttes i visualiseringene bør i hvedtrekk samsvare med msøkt utbyggingsløsning. Dersm flere turbinstørrelse g ppstillingsmønstre er aktuelle, bør den turbintypen g utfrmingen sm vil ha den mest mfattende visuelle virkningen sm hvedregel vises. En tilleggsvisualisering fra minst ett av ftstandpunktene bør da vise alternativ turbinstørrelse. Sm hvedregel er det bedre å verdrive den visuelle kntrasten ne enn å dempe den. Oppstillingsplasser, veier, kraftledninger, transfrmatrstasjn g andre elementer i et vindkraftverk sm vil være synlige skal vises på visualiseringene. Visualiseringer i panramafrmat kan fte være nødvendige fr å gi en framstilling av utbredelsen av et vindkraftverk g frhldet til landskapet mkring. Visualiseringer i panramafrmat bør utarbeides ved å ta utgangspunkt i visualiseringer av vindkraftverket sm en serie enkeltbilder sm deretter settes sammen til et panrama. Bildevinkelen sm dekkes av et panramabilde bør ikke verstige 120 grader da dette vil gi et lite representativt inntrykk av hvrdan mtivet ppleves i virkeligheten. 10

11 Presentasjn av visualiseringer Sm et vedlegg til knsesjnssøknad, knsekvensutredning g frslag til reguleringsplan bør visualiseringene presenteres i et frmat sm gir et realistisk inntrykk av vindkraftverkets dimensjner fra en nrmal betraktningsavstand (30-50 cm). Dette gjelder både visualiseringer basert på enkeltbilder g visualiseringer i panramafrmat. En anbefalt betraktningsavstand på cm vil sammen med kameraets brennvidde g bildevinkel være styrende fr valg av presentasjnsfrmat. Prgramvare fr ftrealistisk visualisering kan beregne anbefalt betraktningsavstand autmatisk. Eksempelvis kan en visualisering basert på et enkeltbilde tatt med 50 mm nrmalbjektiv (fr 35 mm film) frstørres g gjengis i størrelsen 24 x 16 cm. Dette gir et tilnærmet realistisk inntrykk av størrelsesfrhld g dimensjner på en betraktningsavstand på 37 cm. Bildet får da plass på en liggende A4-side sammen med pplysninger m ft g visualisering. Andre presentasjnsfrmat kan gså være aktuelle, Det vesentlige er at det sammen med visualiseringene gjengis pplysninger sm gjør det mulig å se hvrdan visualiseringen er utarbeidet g vurdere hvrvidt visualiseringen gir et realistisk bilde av vindkraftverket. Fr panramabilder kreves A3 eller enda større frmat fr å gi et tilstrekkelig inntrykk av vindkraftverket i en trykket rapprt. Krrekt betraktningsavstand bør alltid ppgis sammen med panramavisualiseringene. Alternativt kan panramabildet presenteres ute av målestkk i et mindre frmat fr å gi en frståelse av vindkraftverkets utstrekning g frhldet til landskapet mkring. Da kan et av enkeltbildene sm inngår i panramabildet presenteres i et frmat sm gir et riktig inntrykk av vindkraftverkets dimensjner sm beskrevet i punkt ver. Følgende pplysninger bør presenteres sammen med visualiseringen: Objektivets brennvidde (tilsvarende 35 mm film) g bildevinkel Dat g klkkeslett fr ftgrafering Krdinater fr ftstandpunkt (måles med GPS) Ftretning (kmpassretning) Avstand til nærmeste vindturbin Dimensjner på turbinene sm er vist i visualiseringen Anbefalt betraktningsavstand til visualiseringen Fr panramabilder bør det pplyses m hvr mange enkeltbilder sm inngår i panramaet. 5 Andre teknikker fr dkumentasjn av visuelle virkninger Dataperspektiv (fr eksempel trådmdeller) kan brukes i kmbinasjn med ftgrafi g ftmntasje sm både arbeids- g presentasjnsverktøy. På avstander ver kilmeter fretrekkes slike dataperspektiv framfr ftmntasjer frdi turbinene vanskelig kan gjengis realistisk i en ftmntasje på så stre avstander. En tdimensjnal animasjn er en filmsekvens basert på en visualisering hvr vindturbinene rterer med realistisk hastighet. Det anbefales at det utarbeides 2D-animasjner til bruk i flkemøter g på internettsider. I tredimensjnale terrengmdeller kan betrakteren ved å bevege seg i et mer eller mindre naturtr digitalt landskap g se det planlagte vindkraftverket fra flere ståsteder. 3D-animasjner kan være nyttig fr å simulere pplevelsen av et vindkraftverk sett fra en viktig båtrute, en nasjnal turistvei eller lignende, gitt at tempet på bevegelsen er realistisk. 11

12 Denne serien utgis av Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE) Utgitt i veilederserien i 2007 Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Arne Kjølle, NTNU (red.): Veileder i kvalitetssikring av små vannturbiner Anne Sfie Risnes, Stig J. Haugen (red.): Veileder fr kraftsystemutredninger (16 s.) Eilif Brdtkrb (NVE), Odd-Kristian Selbe (DN): Dkumentasjn av bilgisk mangfld ved bygging av småkraftverk (1-10 MW). Revidert utgave (18 s.) Jan Henning L Abée-Lund (red.): Sikkerhet g miljø fr små vassdragstiltak med knsesjn Veileder fr planlegging, bygging g drift av små vassdragstiltak med knsesjn etter vannressurslven (20 s.)

13 12