Ingunn Tombre, NINA. Forvaltning av gjess er utfordrende, men koblingen mellom forvaltere, forskere og brukere gjør at det kan funke!

Transkript

1 Forvaltning av gjess er utfordrende, men koblingen mellom forvaltere, forskere og brukere gjør at det kan funke! Eksempler fra forskningsprosjekter i Nord-Trøndelag Ingunn Tombre, NINA Foto: Kjell Heggelund

2 Presentasjonen o Hvorfor er gåseforvaltning utfordrende? o Adaptiv forvaltning; hva er det, hvorfor, fordeler og forutsetninger o Nord-Trøndelag case med jakt i verktøykassen! o Koblinger og relevans for Møre og Romsdal

3 o Hvorfor er gåseforvaltning utfordrende?

4 Mange interesser forbundet med gjess! Positive Negative Rekreasjon Konkurranse om ressurser - jakt - landbruksprodukter - fuglekikking Beiteskader på hekkeplassen (arktis) Forskning

5 Forvaltning Miljø- og landbruksmyndigheter Brukere/interessenter Grunneiere, grunneierlag, bondelag Fugleforeninger, naturvernorganisasjoner Jegere, Norges Jeger og Fiskerforbund Alle nivå; Lokalt, kommunalt, regionalt, nasjonalt, internasjonalt

6 Gåseforvaltning berører mange ansvarsområder. og «Alt henger sammen med alt»! (ref. Gro Harlem Brundtland) Adaptiv forvaltning; Et verktøy som er relevant innen gåseforvaltning men som vil kreve: nye måter å tenke forvaltningsprosesser på deltakelse av alle grupper

7 o Adaptiv forvaltning; hva er det, hvorfor, fordeler og forutsetninger Presenteres til involverte aktører Fortløpende overvåking (forskere) og mulige forvaltningsjusteringer (forvaltere) gjør at forskning og forvaltning blir veldig integrert! Hypotese Tiltak Plan Justeringer Data analyser Nye resultater Felles forståelse og aksept Iverksettelse (feltgjennomføring)

8 Adaptiv forvaltning (obs IKKE det samme som «prøving og feiling») o Gir felles forståelse av «problemet» o Gir felles aksept for løsninger o Arbeids- og tidkrevende... o Bidrar til KUNNSKAPSBASERT FORVALTNING («from knowledge to action») o Felles ansvar og deltakelse i en konstruktiv prosess o Fellesskap

9 Etablere referansegrupper! Foran Overjæger Jens Bjergs Jagthytte Jylland 24. oktober 2013 Paul Harald Pedersen

10 Skogn, Nord-Trøndelag 22. september 2014 Friesland, Nederland 15. oktober 2014

11 onord-trøndelag case med jakt i verktøykassen!

12 Kortnebbgås

13 Totalt antall kortnebbgås

14 Mål 1) Forvalte bestanden og dens leveområder bærekraftig 2) Redusere konflikter med landbruket til et akseptabelt nivå 3) Begrense beiteskader på Svalbardtundraen 4) Tillate rekreasjonsjakt Virkemiddel Bestandsnivå; antall spiller en rolle! Regulere bestandsstørrelse ved tradisjonell høstjakt i Norge og Danmark.

15 Population size Hunting bag Harvest Norway Harvest Denmark Population size Spring 2015 survey Bestandsmål Year (autumn) 0 Madsen, J., Williams, J. H., Johnson, F.A., Tombre, I. M., Dereliev, S. & Kuijken, E Implementation of the first adaptive management plan for a European migratory waterbird population: the case of the Svalbard pink-footed goose Anser brachyrhynchus. In review Ambio

16 Data fra Statistisk sentralbyrå Felte kortnebbgås i Nord-Trøndelag og totalt i Norge Nord-Trøndelag Norge

17 1800 FELTE KORTNEBBGÅS Levanger Verdal Steinkjer Data fra Statistisk sentralbyrå Kjell Heggelund

18 1800 FELTE GRÅGÅS Levanger Verdal Steinkjer Data fra Statistisk sentralbyrå Kjell Heggelund

19 Tellinger i prosjektet

20 Tellinger i prosjektet Kjell Heggelund

21 Gåsejakt o Grunneierne sitter med nøkkelen. o Jegerne som utøvende aktør kan gjøre den helt store forskjellen! o GOOSEHUNT-prosjektet; «Jagten på den optimale jagt» Et redusert jakttrykk der gjessene til enhver tid har friområder uten jakt viser seg å øke fellingene! Flere områder der jakten er organisert på denne måten viser dette: Nesset, Levanger kommune Skogn, Levanger kommune Egge, Steinkjer kommune

22 Nesset grunneierlag (Levanger kommune) - GOOSEHUNT-prosjektet leide alle jaktrettigheter Lavt jakttrykk med eget jaktlag; alle jaktdata registrert + gåserespons & 2013

23 Flere fellinger med flere «hviledager» (opp til en grense ) Locally weighted polynomial regression (Cleveland 1979)

24 Innherred grunneierlag for felles forvaltning av gås - Lars Waade m. fl. felles organisering av gåsejakt o Inndelt i soner o En jaktansvarlig for hver sone o Fellingstall/data samles inn

25 Antall felte gjess Antall jaktturer Gjennomsnittlig felte gjess per jakttur ,6 16,1 14,0 4,9 3,1 9, SKOGN NESSET

26 Eksempel fra Egge, Steinkjer Det felles flere gjess når det er færre jaktdager Data fra Odd Jerpstad, grunneierleder & masterstudent Fredrik Fredriksen

27 o Koblinger og relevans for Møre og Romsdal Ulike arter som jaktes? Geografi og topografi? Ulike jakttradisjoner og jaktformer?

28 Møre og Romsdal Grågås Kanadagås Nord-Trøndelag Kortnebbgås Grågås Kanadagås Data fra Statistisk sentralbyrå

29

30 Men En gås, en grunneier, en jeger og en forvalter i Nord-Trøndelag er som en gås, en grunneier, en jeger og en forvalter i Møre og Romsdal? Må anta at mye er likt!

31 Tommelfingerregler basert på kunnskap fra Nord Trøndelag Tilby jakt = tilby jakt & friområder uten jakt (tid og rom) Om en ønsker økt uttak bør flere grunneiere samarbeide Bør ofte jakte færre ganger enn en tror 3+ dagers pause Hot-spots kan jaktes oftere? Store sammenhengende arealer Relativt nært hvileplass (maks 3 km) Få veier (store<små) Informasjon og kommunikasjon! Dette gir motivasjon og ønske om deltagelse for mange! Samle jaktstatistikk og erfaringer! Viktig for evaluering hva fungerer? Ta skadeskytingsproblematikken på alvor

32 Jensen, G. H., Madsen, J. & Tombre, I Hunting migratory geese: Is there an optimal practice? Wildlife Biology 22: Jensen, G. H., Tombre, I. & Madsen, J Environmental factors affecting numbers of pink-footed geese Anser brachyrhynchus utilizing an autumn stopover site. Wildlife Biology 22: Jensen, G. H., Pellissier, L., Tombre, I. M. & Madsen, J Landscape selection by migratory geese: implications for hunting organisation. Wildlife Biology DOI /wlb Jensen, G. H., Tombre, I. M., Eythórsson, E., Madsen, J., Søreng, S. U., Gundersen., O. M. & Hovland, P. J Gåsejakt i Nord- Trøndelag; Resultater fra ulike jaktorganiseringer i NINA Rapport 777, 46 s. ISBN Madsen, J., Williams, J. H., Johnson, F.A., Tombre, I. M., Dereliev, S. & Kuijken, E Implementation of the first adaptive management plan for a European migratory waterbird population: the case of the Svalbard pink-footed goose Anser brachyrhynchus. In press Ambio Madsen, J., Cottaar, F., Amstrup, O., Asferg, T., Bak, M., Bakken, J., Frikke, J., Goma, V., Gundersen. O. M., Günter, K., Kjeldsen. J. P., Kruckenberg, H., Kuijken, E., Månsson, J., Nicolaisen, P. I., Nielsen, H. H., Nilsson, L., Reinsborg, T., Shimmings, T., Tabio, T., Tombre, I., Verscheure,. & Ødegård, P.-I Svalbard Pink-footed Goose. Population Status Report Aarhus University, DCE Danish Centre for Environment and Energy, 14 pp. Technical report from DCE Danish Centre for Environment and Energy No. 83. Tombre, I. M. Eythórsson, E. & Madsen J Stakeholder involvement in adaptive goose management; case studies and experiences from Norway. Ornis Norvegica 36: Tombre, I. M. Eythórsson, E. & Madsen J Towards a solution to the goose-agriculture conflict in north Norway, : the interplay between policy, stakeholder influences and goose population dynamics. PLOS ONE August 8 (8), e71912, 1 7. Tombre, I. M., Gundersen, O. M., Reinsborg, T. & Shimmings, P Fordeling av gjess og jaktorganisering i Nord-Trøndelag om høsten. NINA Rapport 1272 ISBN: Tombre, I. M., Jensen, G. H., Madsen, J. & Gundersen, O. M Kortnebbgås med halsringer på Nesset, vår og høst NINA-Notat 21.mars 2013, 14 s. Tombre, I. M., Jensen, G. H., Madsen, J., Eythórsson, E. & Gundersen, O. M Gåsejakt i Nord-Trøndelag. Resultater fra ulike jaktorganiseringer i NINA Rapport 655, 32 s. ISBN Tombre, I. M., Madsen, J., Eythórsson, E., Søreng, S. U., Tømmervik, H. & Kristiansen, A Jakt på kortnebbgjess i Nord- Trøndelag En evaluering og forslag til fremtidig forvaltningspraksis. NINA Rapport 431, 36 s. ISBN

33

34 Ta gjerne kontakt!