Tilskudd til friareal til. områder i Trøndelag. kortnebbgås i utvalgte

Transkript

1 Tilskudd til friareal til kortnebbgås i utvalgte områder i Trøndelag Nasjonal gåskonferanse, Skogn 14. og 15. mai 2019 Anstein Lyngstad Seksjonsleder jordbruk

2 bakgrunn utvikling forvaltningspraksis erfaringer

3 Tilskuddsordning - friareal, bakgrunn Økt gåsebestand siden 80 tallet, økt beiteskade, frustrasjon, jaging, ønske om vårjakt samarbeid miljø landbruk innen FM, DN, SLF, departementene - internasjonal art, forvaltningsplan Gåsprosjekt, Forvaltning av gjess i Norge utprøvd med 100-lapp pr da til «jordleie» av gåseareal «gåsegangen» der LD og MD gav 1 mill hver til konfliktdempende tiltak. LD sin million tilskudd til bønder

4 Bakgrunn Opprinnelig egen ordning i jordbruksavtalen, «gåsemillionen» tilskuddsordning fra 2006 Næringa ønsket erstatningsordning, men: Vi fikk i stedet en tilskuddsordning til friareal uten jaging tilrettelegging for gåsbeiting. Samarbeid med NINA, gåsetelling som grunnlag Ordningen ble lagt inn i regionalt miljøtilskudd i 2013, er øremerka i jordbruksavtalen Omfanget har økt jevnt siden 2008, i takt med populasjonen, er nå snart på 4 mill kr. Gåsa har endra seg noe, opptrer mer i småflokker rundt om, men vi har fortsatt store konsentrasjoner i «hotspot»- områder

5 Friareal, ordning i endring! Mål: Gi kortnebbgås effektive beiteareal slik at skadevirkningene for jordbruket blir så lave som mulig samtidig som at gåsa får nok beite. - Stimulere til at bonden gir gåsa gode beitearealer - La gåsa få være, og få mat, der ho helst vil - Ikke bruke større arealer enn nødvendig - Kompensere bøndene for å stille areal til disposisjon

6 Forvaltning av ordningen idag Berørte kommuner foretar befaring på arealene hver vår Kartlegger beitetrykk som grunnlag for neste søknadsomgang. Brukte opprinnelig NINA dette er fortsatt aktuelt for å oppdatere bestandstall FM/kommunene har fokus på beitetrykk som grunnlag for å tegne inn prioriterte områder i gåsekartet Kutter bufferareal mot bygninger, vei, skog etc. Tilrettelegge for sammenhengende flater Prioriterer nært sjø og fuglefredningsområder

7 Tildelingshistorikk år Grasareal da Kornareal da omsøkte korn/gras da sum kr

8 Tildelingshistorikk ( ) kr da

9 Dekar friareal og utbetalt tilskudd Friareal Høgt beitetrykk Middels beitetrykk Lavt beitetrykk Sesong Dekar Kr dekar kr Dekar kr Dekar kr Sum

10 Ordninger 2019, friareal kortnebbgås Tiltaksklasser Høyt beitetrykk: Kr 650 per daa «Særlig prioriterte områder» - Førsteårseng, vår- eller sommersådd i såingsåret. - Andreårseng, ettersådd med egna gras i første engår. - Avlinga har tidligere år pga gåsebeiting vært <1 rundball (160 FEm) pr daa på 1.slått. «Prioriterte områder» Middels beitetrykk: Kr 300 per daa Lavt Beitetrykk Kr 150 per daa Særlig tilrettelegging (underkultur korn) Kr 150 per daa - Eng fra og med 3 år til og med 5 år som årlig ettersås med egna gras. - Avlinga har tidligere år pga gåsebeiting vært <1 rundball (160 FEm) pr daa på 1.slått. - Eng fra og med 1 år til og med 5 år som normalt er svært hardt beita av gjess som årlig ettersås med egna gras - Avlinga har tidligere år pga gåsebeiting vært <1 rundball (160 FEm) pr daa på 1.slått. - Eng fra og med 2 år til og med 5 år som ikke ettersås. - Eng fra og med 1 år til og med 5 år som normalt er hardt beita av gjess. - Avlinga har tidligere år pga gåsebeiting vært <1,5 rundball (250 FEm) pr daa på 1.slått. - Underkultur i korn som mat til gjess våren etter. - Arealene kan ikke jordarbeides før 10. mai.

11 «Særlig prioriterte» og «prioriterte» områder

12 Det går stadig mer areal og kr til kortnebbgåsa.. Ordningen ble lagt inn i regionalt miljøtilskudd i 2013 Omfanget har økt jevnt siden 2008, i takt med populasjonen, nå snart på 4 mill kr.

13 Dagens ordning, regionalt miljøtilskudd 2019 Budsjett: Budsjett 2019 Areal da sats sum kr Høgt beitetrykk Middels beitetrykk Lavt beitetrykk Underkultur korn Sum Budsjett 2019 arealfordeling da Underkultur korn Lavt beitetrykk Middels beitetrykk Høgt beitetrykk

14 Grunneieravtaler og forsøk Teste ut ulik dyrkingspraksis og sortsvalg Hensikt: bedre å kunne kombinere både å gi gåsebeite om våren og samtidig kunne gi avlinger for bonden Vi inngikk avtaler med interesserte gårdbrukere i belasta områder NLR gjennomførte forsøk og evaluering av erfaringene

15 Oppsummert Ordningen er økt siden starten fra 1 til 4 mill kr (+ jf. årets tilbud) Økte satser: differensiering etter beitetrykk Korn kommer inn igjen, forutsatt underkultur Forutsigbarhet, men vi må kunne vurdere endringer i områdene og ordningen også framover Andre tiltak: Driftstilpassing/aktive tiltak i grasproduksjon ( oppfølging av forsøk/avtaler ref. NLR) Sein jordarbeiding av stubbåker er gunstig, ordningen endra jordarbeiding (erosjon) er tilgjengelig