Evaluering av forvaltningsplaner for gjess

Transkript

1 Evaluering av forvaltningsplaner for gjess Juni

2 Sammendrag En rekke vannfuglbestander har steget kraftig i antall gjennom de siste tiårene: Dette gjelder spesielt for gjess (Madsen m. fl. 1999) og svaner. På grunn av deres beiting på landbruksarealer, er det en stigende konflikt mellom samfunnsøkonomiske interesser og bestandene. Norges bondelags gåseprosjekt; "Forvaltning, grunneierorganisering og tilrettelegging for gåsejakt, har samlet informasjon om forvaltningsplaner for gjess på oppdrag av Miljødirektoratet, og gått igjennom innholdet i planene og hvordan de blir brukt i den lokale forvaltninga. Vi har mottatt svar fra 17 av 18 Fylkesmenn. I 3 fylker hadde man ikke kjennskap til lokale forvaltningsplaner for gjess. Til sammen mottok vi 29 forvaltningsplaner. De fleste planene beskriver beiteskader som gjess forårsaker, foreslår ulike typer virkemidler for å redusere skader og foreslår etablering av friområder for gjess. Gjennomføring av tiltakene, og effekten av dem er i liten grad dokumentert i plandokumentene. Noen kommuner har utført forsøk i felt og dokumentert beiteskader i forbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplaner. De fleste søker om tidlig jaktstart og skadefelling etter at forvaltningsplanene er godkjent av Fylkesmannen. Mange mener gjessene forsvinner raskt etter at jakta starter og at problemet dermed blir løst, eller mener at enda tidligligere jaktstart kan være løsningen. Men jakta er ofte dårlig organisert. Utover bestemmelsene om jakttidspunkt og områdene hvor det kan jaktes, bidrar jakta i liten grad til å redusere gåsebestandene. Ved tidlig jaktstart gjøres det som regel ingen andre tiltak, som for eksempel å organiser jakta, dokumentere antall felte gjess, endre på jakttrykket eller forsøke å holde gjessene i området utover jaktsesongen. Det er lagt ned mye bra arbeid i forvaltningsplanene og kunnskapen om gås har økt. Det er imidlertid stor variasjon i hvordan forvaltningsplanene er fulgt opp etter at de ble utarbeidet, og mange planer har i liten grad bidratt til å redusere konflikten. Det ligger et forbedringspotensial ved at forvaltningsplanene i større grad tar i bruk ny kunnskap om jaktorganisering, forebyggende tiltak og sonering med friarealer for gås. 2

3 En adaptiv forvaltning forutsetter at ny kunnskap fortløpende tas i bruk og at virkemidlene justeres slik at målet om redusert konflikt i landbruket nås, samtidig som man sikrer levedyktige bestander av gjess. Foto Ove m. Gundersen 3

4 Innhold 1 INNLEDNING & BAKGRUNN LOKALE FORVALTNINGSPLANER FOR GÅS MATERIALE & METODE RESULTAT DISKUSJON Friområder Tidligjakt KONKLUSJON VEIEN VIDERE - ANBEFALINGER REFERANSELISTE VEDLEGG VEDLEGG

5 1 Innledning & bakgrunn En rekke vannfuglbestander har steget kraftig i antall gjennom de siste tiårene, dette gjelder spesielt for gjess (Madsen m. fl. 1999) og svaner. På grunn av deres søking etter mat på landbruksarealer er det en stigende konflikt mellom samfunnsøkonomiske interesser og bestandene (van Roomen & Madsen 1992). Det finnes 15 kjente arter av gjess i verden, delt inn i to slekter, Anser og Branta. Åtte av disse artene har sin naturlige utbredelse i Europa. Bestandene av gjess som overvintrer i Europa har med noen unntak, vært i kraftig vekst de siste ti årene (Fox m.fl. 2010). Den nordvesteuropeiske bestanden av grågås (Anser anser), kortnebbgås (Anser brachyrhyrchus) og hvitkinngås (Branta leucopsis) er eksempler på bestander som har økt, mens dverggåsa (Anser eryhtropus) og Svalbardbestanden av lysbuket ringgås (Branta bernicla hrota) er bestander som har nedadgående vekstkurver (Fox m.fl. 2010). Veksten av de ulike bestandene av gås er forårsaket av flere faktorer. Jaktfredning i mange land og kortere jakttider i andre land, har vært en viktig årsak. Opprettelse av reservater langs trekkrutene har også vært viktig. Intensiverte driftsformer i landbruket har gitt gjessene bedre mattilgang (se Madsen m. fl for en sammenfatning av ulike årsaker for de ulike bestandene). Videre har den globale oppvarmingen medført en tidligere vår, noe som gir tidligere adgang til hekkeplassene slik at flere par finner reirplass (Madsen m.fl. 2007). Summert har disse forholdene påvirket overlevelsen og ungeproduksjonen hos flere gåsearter (Madsen m.fl. 1999, 2007). I Norge er det hovedsakelig 4 arter som kommer i konflikt med landbruks- og samfunnsøkonomiske interesser. Disse er; grågås, kanadagås, hvitkinngås og kortnebbgås. Kortnebbgåsa forvaltes igjennom en internasjonal forvaltningsavtale som er opprettet i regi av Vannfugleavtalen under Bonn-konvensjonen. Avtalen ble godkjent i 2012 av de fire landene som huser kortnebbgjessene; Norge, Danmark, Belgia og Nederland (Madsen & Williams 2012). Hvitkinngåsa er fredet igjennom liste II i Bernkonvensjonen som omfatter ca. 700 dyrearter som blant annet skal beskyttes mot fangst, jakt og innsamling av egg. Norge har to bestander av hvitkinngås; den Svalbardhekkende bestanden og Oslofjordbestanden. 5

6 Foto Kjell Heggelund Grågås, kanadagås og hvitkinngås (Oslofjordbestanden) forvaltes nasjonalt og gjennom lokale forvaltningsplaner. Gjennom forvaltningsplanene skal konfliktene gjess skaper forsøkes løst med ulike typer tiltak for å begrense skader og redusere konflikter (f.eks. eggsanking, skadefellinger, friområder, jaging). For de artene hvor det er åpnet for jakt, er det samtidig et mål å redusere bestandene til et nivå som reduserer konflikt. Dette må skje gjennom organisering og tilrettelegging av gåsejakt. Dette forutsetter en forsvarlig forvalting som sikrer biologisk mangfold. Norges bondelags gåseprosjekt; "Forvaltning, grunneierorganisering og tilrettelegging for gåsejakt, har samlet informasjon om forvaltningsplaner for gjess på oppdrag av Miljødirektoratet. Innholdet i planene er gått igjennom og det er gjort en vurdering av hvordan de blir brukt i den lokale forvaltninga. I 1996 ga Direktoratet for naturforvaltning (DN) ut en handlingsplan for forvaltning av gjess (DN-rapport ). Planen oppfordret blant annet regional og kommunal forvaltningen til å utarbeide forvaltningsplaner for gjess, og ga noen anbefalinger om hva disse burde inneholde. De 29 planene som er mottatt er alle utarbeidet med bakgrunn i DN-rapporten fra De har felles mål om og å løse konflikter knyttet til 6

7 beiteskader i landbruket og samfunnsøkonomiske problemer som gjess kan skape og sikre en forsvarlig forvaltning av gåsebestandene. Norsk institutt for planteforskning, Tjøtta fagsenter, utarbeidet i 2005 en rapport om evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge (Kristiansen m. fl 2005). Rapporten viser blant annet at utarbeidelse av lokale forvaltningsplaner for gjess i flere områder har vært vanskelig på grunn av uklar ansvarsfordeling mellom landbruksforvaltning og miljøvernforvaltning. Rapporten viser videre at manglende tilgang på økonomiske midler for gjennomføring av planene har medført vansker med å iverksette planer. Både gårdbrukere og kommunal landbruks- og miljøforvaltning er enig i at konflikten øker i omfang, og at dette gir negative virkninger for både bønder og gjess. 2. Lokale forvaltningsplaner for gås Det har gått 20 år siden Handlingsplanen for gjess ble utgitt i Med bakgrunn i handlingsplanen er det blitt utarbeidet regionale og lokale forvaltningsplaner i flere av områdene hvor det forkommer gjess. Planene varierer med hensyn til hvilke arter som omfattes av planen, presentasjon av tiltak, varighet, oppfølging, organisering og hvor detaljerte plandokumentene er. Det er i alt 16 fylker som har en eller flere forvaltningsplaner (se tabell 3.1). Som det også fremkommer i evaluering av forvaltningsplaner for gås fra 2005 (Kristiansen m.fl. 2005) er det stor variasjon når det gjelder hvor aktivt planene er i bruk. (se tabell 3.3). Mye av det som står i evalueringen fra 2005 er fortsatt relevant. Mange av de samme planene eksisterer fortsatt. Noen er revidert og noen nye har kommet til. 7

8 Problemdefinering avgrensning berørte omfang Viltet områdets funksjon aktuelle tiltak skadeomfang/fordeling ant. ikke hekkende produksjon ant. hekkende driftsforhold Arealene skadeomfang/fordeling ant. driftsform/ produksjon arealbeskrivelse Planutkast problem og årsak status mulige tiltak prioriterte tiltak kostnader arbeidsplan høring Godkjenning hos MD/FM Iverksetting overvåkningsdata effektmåling informasjon Evaluering og oppfølging Figur 1: Oversikt over arbeidsgangen i utarbeidelse av regionale/lokale forvaltningsplaner og de krav som stilles til arbeidet, figuren er basert på DNs egen figur i DN-Rapport

9 Forvaltningsplanene kan både være utarbeidet lokalt og regionalt. Noen fylker har laget en regional plan som en viktig strategi for at kommunene skal utarbeide lokale forvaltningsplaner med målretta tiltak ut fra lokale forhold. Det er ofte landbruksinteresser, sammen med kommunale og regionale myndigheter som har startet denne prosessen. I flere områder har de regionale myndighetene ved Fylkesmannens Miljøvernavdeling og Landbruksavdeling vært pådrivere i å få på plass forvaltningsplaner. Arbeidsprosessen har som regel blitt ledet av en arbeidsgruppe som har fått i oppgave å lage et forslag til en forvaltningsplan. Det kan være flere kommuner som har gått sammen, og laget en felles forvaltningsplan. Arbeidsgruppene består ofte av representanter fra kommunenes landbruksforvaltning og miljøforvaltning sammen med representanter fra landbrukets interesseorganisasjoner, samt ulike interesseorganisasjoner som jegerforeninger (Norges Jeger- og Fiskerforbund), fugleinteressenter (Norsk Ornitologisk Forening) eller andre naturvernorganisasjoner. Noen har en referansegruppe bestående av eksterne fagpersoner som forskere, biologer, landbruksinteresser, miljøforvaltning, samt de overnevnte organisasjonene. Planforslag blir så behandlet i aktuelle kommunale organ før de går videre til Fylkesmannen for godkjenning. Foto Kjell Heggelund 9

10 3. Materiale & metode I Slutten av september 2015 ble det sendt en forespørsel til Fylkesmennenes miljøvernavdelinger i samtlige fylker om å få tilsendt forvaltningsplaner for gjess (se vedlegg 1). Vi har mottatt svar fra 17 av 18 Fylkesmenn (alle utenom Oslo og Akershus). I 3 fylker hadde man ikke kjennskap til lokale forvaltningsplaner for gjess. Til sammen mottok vi 29 forvaltningsplaner. Fylkesmannens miljøvernavdeling godkjenner forvaltningsplanene og har derfor god oversikt over hvilke kommuner som har utarbeidet planer. Planene ble gjennomgått med tanke på hvilke tiltak og virkemidler som inngår og om planen er i aktiv bruk eller ikke. Det er videre undersøkt om det er etablert jaktorganisering i forbindelse med tidligjakt og om det er dokumentasjon av beiteskader. For å få klarhet i hvilken grad planene er i bruk, ble det i april 2016 sendt ut noen oppfølgende spørsmål på epost til de kommunene som har laget forvaltningsplaner. Av kommunene som mottok oppfølgingsspørsmål, har 18 respondert. Foto Kjell Heggelund 10

11 4. Resultat Det foreligger flere utarbeidede planer som enda ikke er ferdigstilt eller som har planlagt oppstart i 2016/17. Enkelte kommuner oppgir at de har utsatt å revidere forvaltningsplanen i påvente av ny forskrift om skadefelling. Tabell 4.1: Oversikt over Fylker og kommuner med forvaltningsplaner for gjess. Fylke Antall Kommune år planer Finnmark 1 Porsanger Grågås Troms 0 Nordland 1 Alstahaug, Dønna, Herøy Kortnebbgås, og Vega Hvitkinngås og grågås Nord-Trøndelag 2 Regionplan Kortnebbgås 2010 Leka, Nærøy og Vikna Grågås 2003 Sør-Trøndelag 3 Fjellværøya Hitra Grågås Linesøya Grågås Ørland og Bjugn Grågås Møre og Romsdal 7 Sandøya Grågås Vestnes Grågås Rauma Grågås Aukra Grågås Smøla Grågås Haram Grågås Halsa Grågås Sogn og Fjordane 1 Flora Grågås Hordaland 1 Regionplan Planen er per i dag ikke 2008 fulgt opp i kommunene Rogaland 3 Finnøya (ikke vedtatt den Grågås ) Rennesøy Grågås Kvitsøy Grågås 2015 Vest-Agder 1 Lista og Farsund Grågås og kanadagås 2003 Aust-Agder 1 Arendal og Grimstad Grågås Telemark 1 Bamble og Kragerø Grågås Vestfold 2 Horten, Nøtterøy, Tjøme Grågås 2011 og Tønsberg Larvik Grågås???? Buskerud 1 Regional Planen er per i dag ikke fulgt opp i kommunene Oppland 0 Hedmark 0 Oslo og Akershus 3 Regional, Oslo Grågås, hvitkinngås og kanadagås Østfold 1 Jeløy og Moss Grågås, hvitkinngås og kanadagås Sum 29 11

12 Forvaltningsplanene er noe ulike i omfang. Noen er veldig detaljerte og inneholder mye faktainformasjon. Andre planer trekker inn resultater fra praktiske forsøk i felt og dokumenterte beiteskader, men det er få som har gått så grundig til verks. Systematisk dokumentasjon av gåsetrykk gjennomføres kun i Nord-Trøndelag og Nordland i de kommunene som inngår i miljøtilskuddsordningen knyttet til forvaltningen av kortnebbgås og hvitkinngås. De fleste planene inneholder en generell del som omtaler forebyggende tiltak. Det er stor variasjon i hvilke typer tiltak planene benytter. Prioriteringen av tiltak er basert på de lokale utfordringer. Enkelte planer har en tidsbegrenset varighet og er revidert i løpet av de siste fem årene, Se tabell 2. Alle planene som er vurdert er godkjent av fylkesmennene. Vi har valgt å kategorisere tiltakstyper på samme måte som i evalueringsrapporten fra 2005 (Kristiansen m.fl. 2005). For å kunne presentere en felles oversikt over forvaltningstiltak har det vært nødvendig å foreta en gruppering av tiltakstyper. Nedenfor gis en kortfattet oversikt over tiltakstypene som er presentert i planene. Fysiske hinder: Kan være plastbånd eller streng som spennes over jordene, leplanting, oppsetting av gjerder mot vann/sjø for å hindre gås med unger, samt hindre gjessene til å lande der. Skremmetiltak: kan være bruk av hund, lydkanoner, avfyring av skremmeskudd, skadefelling, fugleskremsler, drager, ballonger og jaging. Det er gjort studier på dette som viser at jaging kan være et alternativ dersom det jages intensivt. Hvor ofte gjessene ble jaget påvirket ikke flokkstørrelsen eller fluktavstand, men på slutten av sesongen registrerte forskerne færre ekskrementer der jagingen hadde vært mest intens (Simonsen mfl. 2015). Bestandsregulerende tiltak: Jakt, skadefellinger og punktering av egg. Endringer i driftsmåte: Etablering av friområder for gjess på innmark og i utmark. Det bør gis økonomisk kompensasjon for avlingstap. Dette kan f. eks være rydding av nye beiter som erstatning for tapte arealer. Et annet tiltak kan være avlingsskifte til vekster som er mindre attraktive for gjessene eller nye grassorter som tåler beting bedre og samtidig gir god avling. Dette er nå under utprøving i Nord-Trøndelag fra og med

13 Tabell 4.2: Viser oversikt planenes tittel, hvilke hovedtiltak plane nevner for konflikt demping. Fysiske hindre omfatter plastbånd eller streng som spennes over jordene, leplanting, oppsetting av gjerder m.m. Skremmetiltak omfatter jaging, hund, lydkanoner, avfyring av skremmeskudd m.m. Bestandsregulerende tiltak omfatter jakt, tidligjakt, skadefellinger og punktering av egg. Fylke Plan tittel År Inneholder planen Fysiske hinder Finnmark Nordland Nord- Trøndelag Sør - Trøndelag Møre og Romsdal Inneholder planen Skremmetiltak Inneholder planen Bestands regulerende tiltak Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja ja 31 Kommunal forvaltningsplan for grågås Porsanger kommune kortnebbgås, hvitkinngås og grågås i Vesteråleskommunene Vår- og høstrastende kortnebbgås i Nord- Trøndelag Lokal forvaltningsplan for grågås for Leka, Nærøy og Vikna Lokal forvaltningsplan for grågås Fjellværøy/Ulvøy utmarkslag Utkast til forvaltningsplan for grågås på Linesøya Lokal forvaltningsplan for grågås Ørlandet og Bjugn Kommuner Handlingsplan for forvaltning av grågås bestanden i Aukra Kommune grågås (Smøla) gås i Halsa kommune Handlingsplan for forvaltning av grågås bestanden i Haram kommune grågås og Kanadagås i Rauma kommune Revidert handlingsplan for forvaltning av grågås bestanden i Sandøy kommune Ikke oppgit t Ja 10 Ja Ja 10 Ja Ja Ja 17 Ja Ja Ja 31 Ja Ja Ja 11 Ja Ja Ja 19 Ja Ja Ja 12 Ja Ja Ja 16 Antall sider i rapporten 1

14 Fylke Plan tittel År Inneholder planen Fysiske hinder Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oslo og Akershus Østfold grågås Vestnes kommune grågås i Flora Kommune gjess i Hordaland: utfordringer, målsetninger og tilrådinger gås i Kvitsøy kommune gås Finnøy kommune grågås Rennesøy kommune Grågås og kanadagås på Lista, Farsund kommune Forvaltningsplaner for grågås Arendal og Grimstad kommuner Forvaltningsplan grågås Bamble og Kragerø kommuner grågås for kommunene Horten, Nøtterøy, Stokke, Tjøme og Tønsberg Forvaltningsplan grågås Larvik Kommune gås i Buskerud utfordringer, målsetninger og anbefalinger gjess i Oslo og Akershus Handlingsplan for gjess i Asker Handlingsplan for gjess i Oslo gås Jeløy, Moss kommune Inneholder planen Skremmetiltak Inneholder planen Bestands regulerende tiltak Ja Ja Ja 9 Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 14 Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja 64 Ja Ja Ja 60 Ja Antall sider i rapporten 3 Ja 17 Ja Ja Ja 15 Ja Ja Ja 25 14

15 De flest planene inneholder de tiltakene som foreslås i DN handlingsplan for gjess, se tabell 4.2. Det er stor variasjon i hvor detaljerte planene går i beskrivelsen av problemer og hvilke konfliktdempende tiltak som foreslås. Foto Kjell Heggelund Tabell 4.3. Svar fra kommunene på spørsmål om bruken av planene. Svar fra 18 kommuner av totalt 30 utsendte eposter. Er forvaltningsplanen i aktiv bruk i din kommune? Dokumenters beiteskader på dyrket mark hvor gjessene beiter? Er jakt på gjess organisert/tilrettelagt i noen områder i din kommune (tidligjakt/høst)? Ja Nei Brukes skadefellingstillatelser for gjess om våren? 15

16 5. Diskusjon I ulike landsdeler og på ulike tidspunkter er de ulike bestandene av gjess kilde til konflikt. Arktiske gjess som kortnebbgås og hvitkinngås er i Norge på gjennomreise til og fra hekkeområdene på Svalbard. De opptrer i store antall i en begrenset periode på våren i Nord-Trøndelag og Nordland, hvor gjessene går på fjorårets stubbåker av korn, potet, gulrot og gress. Det er først og fremst beiteskader på eng som fører til avlingstap og tap av næringsinntekter for bonden. Skadene oppstår om våren når gresset er i tidlig vekstfase. Da tærer gresset på opplagsnæring og er sårbar for beiting. Grågås, kanadagås og Oslofjordbestanden av hvitkinngås hekker i Norge og opptrer i områdene over en lengre periode. Disse gjessene skaper konflikt gjennom hele sesongen med beiteskader på grønnsaker, korn, gress og noen steder nedgrising av badeplasser og parker. Det skrives en del om skader forårsaket av gjess i planene. Det foreligger imidlertid ingen systematisk dokumentasjon av skadene, med unntak av Nord-Trøndelag og Nordland. Studier fra Nord-Trøndelag og Nordland har vist at gjessene kan redusere avlinga hos enkelte gårdbrukere med opptil 26 % i snitt (Bjerke, J. W 2013). Det er også i disse områdene at tettheten av kortnebbgåsen og hvitkinngås er størst når de er på gjennomtrekk. Nord- Trøndelag innførte i 2015 registrering av beitetrykket ved at landbruksavdelingene i kommune er ute og måler lengden på gresset der det er søkt om tilskudd (se link). I Vesterålen måles gåsetrykket gjennom systematisk telling av gjess og droppings. ( 1 ) Det utbetales miljøtilskudd fra jordbrukets regionale miljøprogram for friarealer for kortnebbgås og hvitkinngås i Nord-Trøndelag og Nordland

17 De fleste planene tar for seg problematikken med beiteskader som gjess forårsaker, og foreslår ulike typer virkemidler for å redusere skader (se liste over ulike tiltak), og etablering av friområder for gjess. Foto Kjell Heggelund Gjennomføring av tiltakene, og effekten av dem er i liten grad dokumentert i plandokumentene, men noen av kommunene har tatt seg tid til dette da de har utarbeida forvaltningsplanen første gang og utført forsøk i felt og dokumentert effekten av skader. Fylkesmannens landbruksavdeling i Nord-Trøndelag har sammen med Norsk landbruksrådgivning og Nord-Trøndelag bondelag tatt initiativ til å starte et forsøk for å finne alternative gressfrøblandinger og grassorter som i større grad tåler gåsebeite og fortsatt kan gi gressavling til bonden (tre slåtter; en til gåsa og to til bonden). I Nord-Trøndelag er konflikten vesentlig redusert de siste 10 årene gjennom innføringen av tilskuddsordning for tilrettelegging av beiteområder for trekkende gjess, og økt samarbeid mellom forskning, forvaltning og interessegrupper; grunneierlag, bondelag, jeger og fiskerforeninger og fugleforeninger. Den økte tillitten aktørene imellom er resultat av at en har tilnærmet seg problematikken bredt med forskning og dokumentasjon på bestandsnivå, virkemidler og kostnader i form av beiteskader. Kunnskapsgrunnlaget er økt betydelig i løpet av de siste 10 årene. Noen kommuner har planer om å dokumentere beiteskader, men i områder som i dag ikke omfattes av tilskuddsordningen, blir systematisk kartlegging av skadene ikke prioritert. 17

18 5.1 Friområder Handlingsplanen fra 1996 anbefaler friområder som et aktuelt virkemiddel for å redusere konflikter knyttet til beiteskader på innmark m.m. Det er vanskelig å etablere friområder for hekkende gjess (grågås, kanadagås og kvitkinngås i Oslofjordregionen) da det ikke er laget tilskuddsordninger for dette. For artene kortnebbgås og arktisk kvitkinngås er det etablert tilskudd for friområder under Regionalt miljøprogram i Nord-Trøndelag og Nordland. Enkelte steder finnes det naturlige friområde i forbindelser med utmark og naturreservater. Men mange steder ligger disse i tilknytning til jordbruk og her kan gårdbrukere få et ekstra stort beitepress. Beiteskader fra gjess kan ved tidlig jaktstart være stor på jorder som ligger inntil naturreservater. Her bør miljømyndighetene tilby løsninger som gir økonomisk støtte for å tilrettelegge for at slike områder kan fungere som friområder på sommeren, samt ved bruk av ulike skremme tiltak i vekstsesongen. Foto Kjell Heggelund Friområder bør være av god kvalitet og ligge slik til at gjessene blir lite forstyrret. På den måten kan skadene på jordbruksarealer reduseres mest mulig. Det er ingen tvil i at den enkelte bonde som har flokker med gjess på jordet sitt opplever problemet som alvorlig. Beitinga kan påvirke lønnsomheten på arealene. Det er derfor viktig at kommuner og 18

19 forvalting dokumenterer beiteskader slik at en kan sett inn tiltak hos de mest berørte bønder og ikke bare ha en generell løsning som i dag med å gi fellingstillatelse uten å sjekke effekten av dette. 5.2 Tidligjakt Tidlig jakt er et virkemiddel som går igjen i flere av planene. Det foreligger imidlertid ingen dokumentasjon av effekten av jakten, verken på antall felte gjess eller på beiteskadene. De fleste søker om å framskynde jaktstart fra 10. august til 26. juli. Dette begrunnes med at gjessene forsvinner så fort jakta starter og at en tidligere jaktstart er løsningen på problemet. Men jakta er ofte dårlig organisert utover bestemmelsene om jakttidspunkt og hvilke områder som det kan jaktes på. Ved tidlig jaktstart gjøres det som regel ingen andre tiltak som for eksempel å organisere jakta bedre, dokumentere antall felte gjess, måle jakttrykket, etc. Det er gjort forsøk på dette i Smøla kommune hvor de mener å se en positiv effekt av å redusere jakttrykket under de første ukene av jakta. Dette er blant annet er basert på resultatene fra prosjektet «Goosehunt» ( 2 ), som ble utført av Norsk institutt for Naturforskning i perioden Smøla brukte en modell hvor de kun jaktet hver 3 dag under den tidlige jakta (26. og 29. juli, 1.aug og 3.aug). De jaktet kun på morgen fra kl 02:00-10:00. Fra 5. august jaktet de hver dag på innmark + 4 utmarksparseller, kun på morgenen. (Pers. J. Schrøder Smøla kommune). For å få tidligere jaktstart, bør det vurderes å stille krav om at jakta organiseres på en slik måte at gjessene ikke blir presset på trekk før de er klare for det og slik at jakta bidrar til å redusere størrelsen på gåsebestandene

20 Iiiihjgj Foto Ingunn Tombre 6. Konklusjon Forvaltningsplanene er i dag ikke tilstrekkelig for å løse gåsekonfliktene til et akseptabelt nivå. Selv om det er gjort veldig mye bra arbeid i forvaltningsplanene, er det en svakhet at tiltakene i liten grad er fulgt opp. Noe av årsaken til dette skyldes at eierskapet til planene, det vil si hvem som er ansvarlig for å følge opp planene, er utydelig. Er det kommunene, som har finansiert og utarbeidet planen, eller er det grunneierne, som har beiteskader på sine arealer som eier forvaltningsplanen? Det er også i mange planer utydelig hvordan ansvarsfordelingen er mellom landbruksmyndighetene og miljømyndighetene. For at forvaltningsplanene skal fungere etter hensikten og bidra til å redusere konflikten, er det avgjørende at eierskapet er 20

21 tydelig plassert med oversikt over hvilke aktører som er ansvarlig for å følge opp de ulike tiltakene. Videre er det pekt på at kommunene mangler ressurser til å følge opp planene. Etablering av friområder for gjess er et virkemiddel som mange steder bidrar til å redusere arealkonflikter mellom gjess og jordbruk og friluftsliv. Når gjessene får alternative beiter i pressområder, kan det f.eks legges til rette for beite på holmer/øyer eller at en leier jord til friområder. Forslag om etablering av friområder for gjess stopper ofte opp på grunn av at det ikke er penger til å kompensere det økonomiske tapet til bonden som eier arealene. Vi anbefaler at Miljødirektoratet innfører et miljøtilskudd som kompenserer for økonomisk tap knyttet til etablering av friområder. Det bør vurderes å stille krav til grunneiere som får tillatelse til skadefelling av gås, om å organiser jakta på en slik måte at mann øker uttaket og ikke presser gjessene ut av område på grunn av for stor jaktaktivitet. Dette vil kunne reduser konflikten som gjessene skaper på våren og sommeren enkelt steder. Det bør også vurderes å tillate felling av ikke-hekkende gjess. Det kommer fram av planene at det i liten grad blir gjennomført registreringer av beiteskader på innmark. Registrering av beiteskader er viktig, både for å vurdere hvor alvorlig skadene er og for å se om tiltakene i forvaltningsplanene gir effekt. Det bør utarbeides en standardisert metode for å registrere beiteskader på innmark. Erfaringene fra Nord-Trøndelag viser at det er viktig å bruke ressurser på å dokumentere bestandsutvikling, forvaltningstiltak, beiteskader og kostnader i landbruket. Dette har vært avgjørende for å bygge opp tilliten mellom aktørene og redusere konflikten. Det er viktig at planene er basert på adaptiv forvalting og at vi hele tiden setter ny kunnskap ut i live etter hvert som denne blir tilgjengelig. Målet er å sikre levedyktige bestander av gjess og samtidig redusere konflikten i landbruket til et akseptabelt nivå. 21

22 7. Veien videre - Anbefalinger Handlingsplanen fra 1996 bør revideres med oppdatert kunnskap fra forskningen og erfaringer som er gjort av kommuner, regionale myndigheter, landbruks interesser, Norsk ornitologisk forening og Norges jeger- og fiskerforbund. Ved å utarbeide maler for forvaltningsplaner kan kommunenes arbeid effektiviseres betydelig. Kommunene kan da bruke sin tid på oppfølging og dokumentasjon. Fylker som har betydelige bestander av gjess bør lage en regional forvaltningsplan som inneholder den generelle informasjonen og fungere som rammeverket til kommunenes planer. De fylkesvise forvaltningsplanene bør omfatte følgende temaer: Biologi Bestandsstørrelser og bestandsutvikling, forvaltningsrammer, aktuelle forvaltningstiltak, problemstillinger og situasjonsbeskrivelse for fylket Områder hvor det er konflikter mellom gås og landbruk / friluftsliv. Forvaltningsmål og forvaltningsstrategier Med basis i den regionale forvaltningsplanen bør kommunene lage en lokal handlingsplan hvor de beskriver problemene i sitt område: Kartlegge bestanden i sin kommune Følge opp og dokumentere beitetrykk, dette kan gjøres ved å telle antall gjess på marken, telle droppings, måle gress lengde, slik at tiltak kan settes direkte inn der problemet er. Forebyggende tiltak som jaging, gjerder, etc. Tilrettelegge for friområder, gjerne på gamle beiter på øyer og holmer og i nærheten av rasteplassene til gjessene. Motivere og eventuelt stille krav til organisering av gåsejakt for tidlig jaktstart. Tillatelser til skadefelling Regionale forvaltningsplaner og kommunale handlingsplaner bør revideres etter 3 år. 22

23 8. Referanseliste Bjerke, J. W., Bergjord, A.K., Tombre, I. M. & Madsen, J Reduced dairy grassland yields in Central Norway after a single springtime grazing event by pink-footed geese. Grass and Forage Science (doi: /gfs.12045) 69: Fox A.D, Ebbinge B.S., Mitchell C., Heinicke T., Aarvak T., Colhoun K., Clausen P., Dereliev S., Faragó S., Madsen J. & Williams J.H International Species Management Plan for the Svalbard Population Eurasian Waterbird Agreement, Bonn, Germany. Madsen J., Cracknell G. & Fox A.D. (eds.) Goose Populations of the Western Palearctic. A review of status and distribution. Wetlands International Publication 48. Wageningen: Wetlands International. Madsen J., Tamstorf M.P., Klaassen M., Eide N., Riget F.F., Nyegaard H. & Cottaar F Effects of snow cover on the timing and success of reproduction in high-arctic pink-footed geese Anser Simonsen, C. E., Madsen, J., Tombre, I. M. & Nabe-Nielsen, J Is it worthwile scaring geese to alleviate damage to crops? An experimental study. Journal of Applied Ecology DOI: / van Roomen M. & Madsen J Waterfowl and agriculture: Review and future perspective of the crop damage conflict in Europe (eds). Proceedings of the international workshop "Farmers and Waterfowl: Conflict or Coexistence", Lelystad, the Netherlands, 6 9 October IWRB Special Publication No. 21: Online referanser: of the Pink-footed Goose Anser brachyrhynchus. AWEA Technical.Series No. 48. African

24 Vedlegg 1 Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdeling Postboks Hamar Att: Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Ove Martin Gundersen / Deres dato Deres referanse Forespørsel om forvaltningsplaner for gås I forbindelse med vårt 3 årige prosjekt; Forvaltning, grunneierorganisering og tilrettlegging for gåsejakt, ber vi med dette om å få tilsendt oversikt over utarbeidete forvaltningsplaner for gås på regionalt og lokalt nivå i deres fylke. Vi ber også om informasjon om aktuelle kontaktpersoner som har bistått i utarbeidelsen og den praktiske oppfølging av forvaltningsplanene. Bakgrunnen for prosjektet er blant annet å kartlegge lokale forvaltningsplaner og vurdere om disse har fungert i henhold til formålet. Det er Miljødirektoratet, som gjennom vilkår for finansiering av prosjektet, har bedt om en gjennomgang av eksisterende forvaltningsplaner. Dette er et nasjonalt prosjekt som er lokalisert i Nord-Trøndelag fylke. Prosjektet skal i samarbeid med forskningsprosjektet, Geese beyond borders, som ledes av Ingunn Tombre ved Norsk institutt for naturforskning, bidra til å oppfylle Norges forpliktelser for å gjennomføre den internasjonale planen for kortnebbgås. Store gåsepopulasjoner forårsaker betydelige beiteskader på innmark. Med midler fra jordbruksavtalen gir fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nordland økonomisk kompensasjon til bønder for å sette av innmarksarealer som kortnebbgås og kvitkinngås kan beite på om våren når de er på vei til hekkeområdene på Svalbard. Dette løser bare en begrenset del av beiteskadekonflikten. I tillegg gir en økende bestand av grågås økte beiteskader på innmark langs hele kysten fra Østfold til Finnmark. Det overordnede målet med prosjektet er å styrke den lokale forvaltningen av gås og redusere konfliktene knyttet til beiteskader i landbruket. Gjennom lokale forvaltningsplaner ønsker vi at 24

25 virkemidlene; skadeforebyggende tiltak, jakt og skadefelling skal brukes aktivt for å redusere konfliktene og sikre en bærekraftig forvaltning av gåsebestandene. Prosjektet skal videre bidra til å øke jaktuttaket av de jaktbare artene gjennom effektiv grunneierorganisering og aktiv tilrettelegging av gåsejakt. Gjennom praktisk erfaring, fra blant annet fra Nord-Trøndelag, skal prosjektet bygge opp kompetanse som kan brukes aktivt i hele landet. Vi ønsker med denne bakgrunn å få tilsendt forvaltningsplaner for gjess i deres fylke. Planen(e) kan sendes elektronisk til Ove.Martin.Gundersen@bondelaget.no Eller per post til Nord Trøndelag Bondelag, Hamnegata 33, 7714 Steinkjer Med vennlig hilsen Finn Erlend Ødegård Ass. næringspolitisk sjef Ove M. Gundersen Prosjektleder Elektronisk godkjent, uten underskrift 25

26 Vedlegg Miljøtilskudd til friareal for gås i Nord-Trøndelag Foreløpig satser: Høyt beitetrykk kr 800 per daa Middels beitetrykk kr 400 per daa Lavt beitetrykk kr 180 per daa Det kan i utvalgte områder i kommunene Verdal, Levanger, Steinkjer, Verran, Inderøy, Steinkjer, Snåsa og Overhalla gis miljøtilskudd for tilrettelegging, slik at kortnebbgås på full- eller overflatedyrka grasarealer med flerårig gras, kommende år kan beite fritt uten å bli jaga. Gjødsling, kan gjøres som normalt på friarealene. Det kan for «prioriterte områder» som vist på kart ( ) gis tilskudd til underkultur i korn. De utvalgte områdene er delt inn i lavt og middels beitetrykk (fargekodene oransje, lys brunt, brunt, rødt og gult), samt prioriterte områder med høyt beitetrykk (kun i Steinkjer, Levanger, Verdal, Inderøy, med fargekode XX). Kartet finnes på Kommunene Overhalla, Snåsa og Verran er ikke kartlagt for gåsebeiting og har derfor ikke avmerka områder i kartet. I disse kommunene kan miljøtilskudd i middels og lavt beitetrykk gis til områdene: Overhalla: gåsas kvileområder ned mot Namsen Snåsa: områdene ned mot Seemsøra Verran: Malm, ned mot Beistadfjorden Fylkesmannen kan etter anbefaling fra kommunen ta inn nye geografiske områder for friarealtilskudd. Miljøtilskuddet utmåles etter hvor mye gåsa i søknadsåret har beita på det aktuelle friarealet. Arealer som har hatt lite beiting av kortnebbgås, og som dermed ikke får særlig avlingstap, er ikke berettiga tilskudd. Høyt beitetrykk gis i «prioriterte områder» ( ) til foretak som har skriftlig avtale med Fylkesmannen, anbefalt av kommunen, der søker forplikter seg til å utføre definerte tiltak som øker grastilgangen for gåsa i beiteperioden. Avtalen er toårig og må inngås innen 1. mai i søknadsåret. Det forutsettes at arealene er heilt nedbeita av gåsa og av den grunn får meget stor avlingsreduksjon. Graset 15. mai beitet av gås ned til < 5 cm Grasavling redusert på grunn av gåsebeiting til < 1,3 rundball eller 220 kg ts per dekar 26

27 Middels beitetrykk gis når arealene er heilt nedbeita av gåsa og av den grunn får stor avlingsreduksjon. Graset 15. mai beitt av gås ned til < 5 cm Grasavling redusert på grunn av gåsebeiting til < 1,3 rundball eller 220 kg ts per dekar Lavt beitetrykk Grasarealer Gis når arealene har hatt betydelig gåsebeiting, men er ikke beita helt ned. Her fører gåsebeitinga til noe avlingsreduksjon. Vilkår: Graset 15. mai beitet av gås ned til 5-10 cm Grasavling redusert på grunn av gåsebeiting til mellom 1,3-2,2 rundball eller kg ts per dekar Kornarealer Gis for prioriterte områder til kornarealer med sådd underkultur av vanlig grasgjenlegg eller andre fleirårige grasartar Vilkår: Underkulturen skal ha en dekningsgrad på minimum 75% innen utgangen av oktober i såingsåret. Arealene bør vårgjødsles for å gi god vekststart tidlig på våren. Dersom disse arealene skal pløyes året etter såing, kan ikke dette gjøres før etter 17.mai. Dokumentasjon Søkere skal kunne dokumentere/sannsynliggjøre størrelsen på beitetrykket som har vært på de omsøkte arealene. Dette kan gjøres ved foto, uttalelse fra veiledningstjenesten/kommune eller notater om avlingsmengde. Kontakt kommunen før 15. mai De som ønsker å søke om friareal for kortnebbgås bes om å ta kontakt med kommunen før 15. mai i søknadsåret. Dette for at kommunen skal ha mulighet til å vurdere beitetrykket. 27

28 Rapporten er utarbeidet av Norges Bondelag Av Ove Martin Gundersen Hamnegata Steinkjer Takk for innspill fra Einar Eythorsson, Ingun Tombre og Finn Erlend Ødegård Foto forside Kjell Heggelund, andre foto Kjell Heggelund, Ove. M. Gundersen og Ingunn Tombre Juni