Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Transkript

1 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

2

3 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen i Troms vs. resten av Nord-Norge? Leiejord - topografi og begrensninger. Oppsummering

4 Utviklingen i norsk landbruk de siste ti år og hvor står Troms? Utviklingen i antall bruk % 10% 0% % -18% -10% % -17% -14% -16% -14% -5% -9% -15% -10% -21% -17% -18% -20% -28% -21% -20% -30% -40% 0-50% Endring

5 Utviklingen i norsk landbruk de siste ti år og hvor står Troms? Utviklingen i areal % -1% 0% % -3% -2% -5% -3% -2% -4% -5% -6% -4% -3% -1% -2% -3% -4% -5% % -8% -6% -6% -7% % -9% -8% -9% 0-10% Endring

6 Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus Østfold Utviklingen i norsk landbruk de siste ti år og hvor står Nord-Norge/Troms? Utviklingen i areal Endring i andre planteproduksjoner (daa) Endring i grovfôr (daa)

7 Produksjon av melk Hele landet Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Akershus/Oslo Østfold -11% -12% -9% -4% -4% -5% -4% -2% 0% 0% -1% 2% 3% 3% 4% 3% 9% 11% 14% -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% Endring

8

9 Utviklingen i norsk landbruk de siste ti år og hvor står Troms? Hva har vært driverne i utviklingen? Kanaliseringspolitikk for fall Korn går trått og husdyr frister mer på flatbygdene Lønnsomheten i de tradisjonelle husdyrfylkene Pullfaktorer arbeidsmarkedet Pushfaktorer man må drive stort for å lykkes.

10 Utviklingen i norsk landbruk de siste ti år og hvor står Troms? Oppsummering av situasjonsbeskrivelsen av Troms Gårdsbruk legges ned i høyere takt enn i resten av landet Bortsett fra Møre og Romsdal er Troms det fylket som mister størst andel jordbruksareal Negativ utvikling i de viktigste husdyrproduksjonene Samme trend som i andre fylker med grovfôrproduksjoner langs kysten, men i forkant.

11 Hva sier driftsgranskningene? La oss se på lønnsomheten

12 Utviklingen i norsk landbruk de siste ti år og hvor står Troms? Tre ting dere må sitte igjen med: Ekstensiv drift kan lønne seg Men de faste kostnadene blir høye når man driver smått Jordbruksavtalen gir mest til de som driver større til tross for strukturvirkemidler

13 Hva sier driftsgranskningene? Melkeprodusentene i Troms sammenlignet med Nordland og Finnmark Nordland Troms Finnmark Antall bruk med melk 38 (623) 15 (213) 9 (101) Grovfôr (dekar) 377,6 (384) 438,7 (430) 447,9 (489) Årskyr 23,7 (24,9) 18,6 (21,5) 29 (28,0) Dekar per årsku

14 Hva sier driftsgranskningene? Variable kostnader i grovfôrproduksjonen Nordland Troms Finnmark Fôrenheter per dekar Sum handelsgjødsel, kalk, plantevern-midler og såvarer per dekar Sum handelsgjødsel, kalk, plantevern-midler og såvarer per FEm 220 kr 145 kr 222 kr 76 øre 68 øre 84 øre

15 Hva sier driftsgranskningene? Variable kostnader i grovfôrproduksjonen Nordland Troms Finnmark Antall liter melk levert Variable kostnader som inngår i fôrproduksjonen per 0,52 0,50 0,47 liter melk Variable kostnader for øvrig per liter melk 3,16 3,26 3,00 Sum variable kostnader per liter melk 3,68 kr 3,75 kr 3,47 kr

16 Hva sier driftsgranskningene? De faste kostnadene Nordland Troms Finnmark Sum faste kostnader Faste kostnader per årsku Faste kostnader per omsatt liter melk 4,40 5,73 3,82

17 Hva sier driftsgranskningene? Inntektene Nordland Troms Finnmark Inntekter fra salg av melk Sum tilskudd Tilskudd per årsku Tilskudd per liter melk 4,19 5,64 4,41

18 Hva sier driftsgranskningene? Inntektsutvikling tilskudd vs pris Nordland Troms Finnmark Inntektsutvikling som følge av prisendring og økt volum Inntektsutvikling som følge av endring i tilskudd

19 Opprettholdes inntekten gjennom å utsette investeringer?

20 Hva sier driftsgranskningene? Konklusjoner Troms: Mer ekstensiv drift men det i seg selv er ikke nødvendigvis ulønnsomt. De faste kostnadene blir imidlertid veldig høye som følge av at det er små bruk. Det kan se ut som om det er rom for satsning tilgjengelig kvote og mulighet for bedre utnytting av arealene. Men da må man få fortgang i investeringene.

21 Topografi og begrensninger

22 Landbrukseiendommer med og uten drift ,6 5, ,4 3,4 4,5 4,4 3,7 4,7 4, ,5 0,4 2,7 0,7 1,81,7 1,2 2,5 0,5 2,9 0,8 2,6 0,5 1,4 2,4 1,8 2,1 0,4 2,7 1,4 2,5 0,9 1,4 3 0,7 2,5 0,4 2,5 3 1,0 0 Gjennomsnittlig antall eiendommer i drift per bruk Gjennomsnittlig antall eiendommer uten drift per bruk

23 Landbrukseiendommer i drift ,1 139, , , , ,3 82, ,3 41,4 51,1 63,6 58,7 59,7 48,1 56, Gjennomsnittlig størrelse på eiendommer i drift Gjennomsnittlig avstand til eiendommer i drift

24 Landbrukseiendommer ute av drift , ,9 15, ,1 15,6 11,7 12,6 19,9 16,4 20,4 15,9 19,2 20,3 16,9 16,7 16,5 16, Gjennomsnittlig størrelse på eiendommer ute av drift Gjennomsnittlig avstand til eiendommer ute av drift

25 Landbrukseiendommer i Troms i drift og ute av drift etter avstand til nærmeste driftssenter 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % % 40 % 30 % 20 % 10 % Ikke i drift I drift 0 % Under 1 km 1 2 km 2 3 km 3 4 km 4 5 km 5 km eller mer Alle

26 Landbrukseiendommer i Troms i drift og ute av drift etter størrelse på jordbruksarealet 100 % 90 % 80 % % % 50 % 40 % 30 % Ikke i drift I drift 20 % % 0 % Opp til 20 dekar dekar dekar dekar 81 dekar eller mer Alle

27 Landbrukseiendommer i Troms med under 20 dekar jordbruksareal etter avstand fra nærmeste driftssenter 100 % 90 % 80 % % 60 % 50 % 40 % Ikke i drift I drift 30 % % 10 % 0 % Under 1 km 1 2 km 2 3 km 3 4 km 4 5 km 5 km eller mer 39 Alle

28 Landbrukseiendommer i Troms med 80 dekar eller mer jordbruksareal etter avstand fra nærmeste driftssenter 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % % 40 % Ikke i drift I drift 30 % 20 % 10 % 0 % Under 1 km 1 2 km 2 3 km 3 4 km 4 5 km 5 km eller mer Alle

29 Troms står i et veiskille utfordringer - Jordbruksavtalen er ikke laget for Troms-forhold - Areal ser det ut som om det er nok av, men lav innsats kan skyldes store avstander, små skifter og dårlig jordkvalitet. - Gamle driftsbygninger - bygd for små enheter - Med mindre et veldig skifte i virkemiddelbruken så må produksjonen opp hvis det skal gi lønnsomhet - Da må man få fart på investeringene. Jeg ville krevd en investeringspakke beregnet på å redde det arktiske landbruket.

30 Takk for meg!