i nord-norsk husdyrproduksjon

Transkript

1 EUs landbrukspolitikk hvor viktig er det for norske kommuner? Struktur Klaus og Mittenzwei økonomi i nord-norsk husdyrproduksjon Klaus Mittenzwei NORSK KOMMUNESEKTOR OG EU/EØS MODUL 2, TROMSØ JANUAR 29 Hurtigruteseminar Bodø-Tromsø

2 Disposisjon Data Nord-norsk husdyrproduksjon Struktur Økonomi Bedre lønnsomhet med større bruk? Et blikk i krystallkulen: Landbrukspolitikken de neste fire årene Konklusjon

3 NILFs driftsgranskinger Datagrunnlag Produksjonstilskuddsregister på individnivå for Jordbrukstelling 1999 og landbrukstelling 21 på individnivå Skatteregnskap og ligningstall for bondehusholdninger for 1999 og 21

4 Nord-Norges andel av hele landet (%) Melkekyr Ammekyr Geiter Søyer Purker Slaktegriser Areal Bruk Kilde: SLF

5 daa jordbruksarael Øst-Finnmark Vest-Finnmark Nord-Troms Midt-Troms Sør-Troms Lofoten, Ofoten, Vesterålen Salten Indre Helgeland Ytre Helgeland Kilde: SLF

6 Bruksstørrelse i daa (1999, 21) daa per bruk i 1999 for aktive bruk i 1999 daa per bruk i 1999 for aktive bruk i 1999 og 21 daa per bruk i 21 for aktive bruk i 21 Kilde: SLF

7 Struktur i melkeproduksjonen (1999, 21) melkekyr per bruk i 1999 for aktive bruk i 1999 melkekyr per bruk i 1999 for aktive bruk i 1999 og 21 melkekyr per bruk i 21 for aktive bruk i 21 Kilde: SLF

8 Fylkesvis utvikling i antall melkekyr 213 i % av i % av 26 Finnmark 84.4 Vestfold 17.2 Nord-Trøndelag 82.7 Østfold 98.6 Rogaland 81.1 Oslo/Akershus 97.7 Oppland 79.9 Hedmark 94.8 Hedmark 78.1 Finnmark 94.1 Østfold 76.9 Nord-Trøndelag 93. Vestfold 76. Vest-Agder 93.4 Nordland 7. Oppland 92.3 Sør-Trøndelag 74. Rogaland 91. Vest-Agder 71.4 Aust-Agder 91. Troms 71.3 Nordland 88.8 Aust-Agder 69.9 Sør-Trøndelag 87.6 Møre og Romsdal 69.1 Troms 87.2 Oslo/Akershus 68. Møre og Romsdal 86.9 Sogn og Fjordane 68.2 Telemark 86.8 Buskerud 66. Buskerud 86.6 Telemark 66.1 Hordaland 8.8 Hordaland 62.2 Sogn og Fjordane 83.6 Kilde: SLF

9 Bruk med søyer (1999, 21) søyer per bruk i 1999 for aktive bruk i søyer per bruk i 1999 for aktive bruk i 1999 og 21 søyer per bruk i 21 for aktive bruk i 21 Kilde: SLF

10 Disponibel husholdningsinntekt for gårdsbruk 1 kr per bruk i 1999 for aktive bruk i kr per bruk i 1999 for aktive bruk i 1999 og 21 1 kr per bruk i 21 for aktive bruk i 21 Kilde: SSB

11 Disponibel inntekt på husholdningsnivå: Gårdsbruk og fylkesgjennomsnitt (1 kr i 21) Gårdsbruk Gjennomsnitt for fylket Gårdsbruk i % av gjennomsnitt for fylket Ytre Helgeland Indre Helgeland Salten Lofoten, Ofoten, Vesterålen Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Vest-Finnmark Øst-Finnmark Kilde: SSB

12 Regional utvikling i inntekt (prosentvis endring ) Bruttoinntekt Disponibel inntekt Kilde: SSB

13 Næringsinntekt fra jordbruk per time Kilde: SSB

14 Bedre lønnsomhet på større bruk? Stor variasjon i lønnsomhet mellom ellers like bruk Mekanisering og bygningskostnader Driftsledelse? Færre utfordringer ved å ha mye innleid hjelp (ansvar, personalledelse, vansker med å tjene inn lønnskostnadene med norsk tariff m.m.) Generell større risiko ved investering/bruksutvidelse Mindre gjeld og rentebelastning gir større fleksibilitet i dårlige tider Men: Gjelder bare dersom bonden er innforstått med lavere avkastning i den perioden det gjelder Høyere arbeidsproduktivitet: Melkebruk (timer per bruk og timer per årsku) Årskyr Geitehold (timer per bruk og timer per geit) Geiter ,3 / 17, (24) 3 23 (186) 3, 3 99 (131) 79,6 2 8 (3,9) (29,8) Kilde: NILF, Driftsgranskingene

15 Bedre lønnsomhet på større bruk? Strukturprofilen i virkemiddelsystemet medvirker lavere lønnsomhet på større bruk Melkebruk i Nord-Norge fra driftsgranskingene. Lønnsevne = Driftsoverskudd 3 % rentekrav til bundet kapital + kostnader til leid arbeid Flatt tilskudd: 1 77 kr per daa (Kilde: Notat fra arbeidsgruppen «Tydeligere distriktsprofil» (213), scenario «Fjerning av strukturprofilen», satsen gjelder Troms.

16 Et blikk i krystallkulen Samarbeidsavtalen Mål: Ambisiøs, men endimensjonal Sundvollen-plattform Virkemidler: Mindre vekt på antall bruk Mindre støtte Mindre vekt på regulering Mindre vekt på strukturprofilen Mindre vekt på distriktsprofilen? Spørsmål: Er mange nok motivert til å være med videre?

17 Konklusjon Hvordan står det til med nord-norsk husdyrproduksjon? Omtrent samme utvikling som i resten av landet Noe «omfordeling» innad i Nord-Norge «Konkurransedyktig» samlet inntektsnivå på husholdningsnivå Hvordan vil det gå med norsk-norsk husdyrproduksjon? Intet fasitsvar Få systematiske tegn i datamaterialet på årsaker til forskjeller i lønnsomhet Kapitalkostnader, driftslederegenskaper? Veivalg om nedleggelse, omstilling eller utvikling blir vanskeligere Nedleggelse kan være et godt alternativ for å sikre samlet husholdningsinntekt Utvikling trolig nødvendig for å overleve, men ikke umiddelbar bedret lønnsomhet Inntektskombinasjon avgjørende også for de som fortsetter Endimensjonal målsetting kan slå negativt ut