De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

Transkript

1 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende konvensjonelle produsenter. Dette viser driftsgranskingene i jordbruket. I denne artikkelen vil vi sammenligne økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon. Vi ser på utviklingen fra 2008 til 2012 for 21 mjølkebruk som var med i driftsgranskingene i alle disse årene. De økologiske brukene sammenlignes med konvensjonelle mjølkebruk med henholdsvis like mange årskyr og likt jordbruksareal i Oppsummering og konklusjon Den største utfordringen for de økologiske mjølkeprodusentene er å skaffe nok grovfôr. De økologiske brukene har kjøpt mer mjølkekvote hvert år. Men har de på langt nær greid å fylle kvotene på tross av at avdråtten har økt hvert år. De siste årene har også de konvensjonelle mjølkebrukene hatt problem med å fylle de økte mjølkekvotene, og dette skjer selv om de kjøper inn mye mer kraftfôr enn tidligere. Produksjonsinntektene har økt over år. Dette skyldes først og fremst høyere priser og mer tilskudd. De økologiske brukene har lavere kjøttproduksjon enn de konvensjonelle brukene. Ved for lite grovfôr er det bedre økonomi i det å produsere mjølk enn kjøtt. De økologiske brukene oppnår bedre priser og mer av noen tilskudd enn de konvensjonelle brukene. Likevel gjør den mindre produksjonen på de økologiske brukene at produksjonsinntekter i alt er lavere på disse brukene enn for de konvensjonelle brukene. Hvis vi sammenligner tre grupper av mjølkeproduksjonsbruk, har driftsoverskuddet grovt sett vært like stort for alle gruppene i de fleste år. Forskjellen i sum kostnader har omtrent vært like stor som forskjellen i sum produksjonsinntekter. Arbeidsforbruket har i alle år vært lavere på de økologiske enn på de konvensjonelle brukene. Dette gjør at driftsresultatet, målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, har vært bedre på de økologiske brukene enn på de konvensjonelle brukene i alle år. En av årsakene til lavere arbeidsforbruk på de økologiske brukene er lavere produksjon, særlig av kjøtt. Rammevilkår for mjølkeprodusentene Tabell 1 viser gjennomsnittstall for areal, avling, arbeidsforbruk, priser på husdyrprodukter og husdyrproduksjon i de ulike år for tre grupper av mjølkeproduksjonsbruk. Gruppene består av en gruppe av økologiske bruk og to grupper av konvensjonelle mjølkebruk. I tabellen har vi også med tall for vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk i de ulike år. De 21 økologiske mjølkebrukene hadde i gjennomsnitt 26,3 årskyr i 2008 og 27,4 årskyr i Den ene sammenligningsgruppen består av 87 konvensjonelle mjølkebruk. Disse

2 brukene hadde i snitt 26,2 årskyr i 2008 og 30,4 årskyr i Den andre sammenligningsgruppen med 62 mjølkebruk hadde i gjennomsnitt like stort jordbruksareal i 2008 som de økologiske brukene. For denne gruppen økte antall årskyr fra 26,7 i 2008 til 31,7 i Det er ingen bruk fra Troms og Finnmark i noen av gruppene. De to gruppene av konvensjonelle mjølkebruk har i gjennomsnitt for de aktuelle årene hatt et avlingsnivå per dekar som henholdsvis har vært 65 og 97 FEm høyere per dekar enn det de økologiske brukene har oppnådd. De økologiske brukene hadde 19 dekar mer jordbruksareal i 2012 enn i 2008 mens arealet på de konvensjonelle mjølkeproduksjonsbrukene har økt med 31 og 34 dekar i tilsvarende periode. De konvensjonelle brukene har i gjennomsnitt over år produsert 660 kg mer mjølk per årsku enn de økologiske brukene. Men mens de konvensjonelle brukene ikke har økt mjølkeavdråtten per årsku i løpet av disse årene, produserte de økologiske brukene 400 liter mer mjølk per årsku i 2012 enn i I 2008 leverte de konvensjonelle brukene liter mjølk til meieriet og de økologiske brukene liter. Fra 2008 til 2012 økte de konvensjonelle brukene mjølkeproduksjonen med liter mens produksjonen på de økologiske brukene økte med nesten liter. Undersøkelsen viser at begge de konvensjonelle gruppene har økt produksjonen mer enn de økologiske i den aktuelle perioden. De økologiske brukene hadde i årene 2008 til 2012 en nettoinvestering i melkekvote på kr , og melkekvoten økte med vel liter. Men den økte kvoten ble på langt nær utnyttet. I 2008 leverte de økologiske brukene 91 % av det de kunne selge til meieriet, og i 2012 var fyllingsgraden falt til 87 %. Kjøp av kvote kan oppfattes som et ønske om økt leveranse, men de økologiske mjølkeprodusentene har bare delvis lyktes med dette. Det kan være ulike årsaker til dette, men det er nok en utfordring for de økologiske brukene å produsere nok eget grovfôr. I perioden hadde de konvensjonelle brukene en nettoinvestering i mjølkekvote på kroner og melkekvoten økte med liter. De konvensjonelle brukene har de siste årene også fått problemer med å fylle melkekvoten. I 2008 leverte disse brukene like mye eller mer mjølk i 2008 enn det melkekvoten skulle tilsi. Fyllingsgraden i 2012 var på knapt 92 %. Årsaken til nedgang i fyllingsgrad for alle produsenter over hele landet er ikke klarlagt, men god tilgang på melkekvoter kombinert med svake grovfôravlinger kan være mulig årsak. Tabell 1 Areal, avling, tall for husdyrholdet, priser, arbeidsforbruk og vederlag per årsverk i økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon Økologiske mjølkebruk Antall bruk Jordbruksareal i alt, daa Avling, FEm per daa Antall årskyr 26,3 26,6 26,1 26,1 27,4 Liter omsatt mjølk Mjølkekvote, liter Mjølkepris, kr per liter 4,63 4,73 5,01 5,10 5,38 Arbeidstimer i jordbruket Arbeidstimer per årsku Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, kr

3 Konvensjonelle mjølkebruk Antall bruk Jordbruksareal i alt, daa Avling, FEm per daa Antall årskyr 26,2 26,8 28,2 28,7 30,4 Liter omsatt mjølk Mjølkekvote, liter Mjølkepris, kr per liter 3,94 4,02 4,36 4,45 4,80 Arbeidstimer i jordbruket Arbeidstimer per årsku Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, kr Konvensjonelle mjølkebruk Antall bruk Jordbruksareal i alt, daa Avling, FEm per daa Antall årskyr 26,7 27,6 29,1 29,7 31,7 Liter omsatt mjølk Mjølkekvote, liter Mjølkepris, kr per liter 3,92 4,01 4,36 4,44 4,78 Arbeidstimer i jordbruket Arbeidstimer per årsku Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, kr Analyse av inntekter og kostnader Figur 1 viser hvordan produksjonsinntektene har utviklet seg over år. Produksjonsinntektene for de økologiske brukene har økt fra kr i 2008 til kr i De konvensjonelle brukene hadde samla inntekter i 2008 på kr og kr Disse inntektene økte for de to gruppene av konvensjonelle bruk til henholdsvis kr og kr i De økte inntektene skyldes høyere produksjon, høyere priser og mer utbetalt produksjonstilskudd. I 2008 fikk de økologiske mjølkebrukene utbetalt kr i rene økologiske tilskudd og i 2012 var dette beløpet på kr De økologiske brukene fikk i 2012 utbetalt tilskudd på kr mens tilsvarende tall for de konvensjonelle brukene var kr og kr Dette betyr at de konvensjonelle brukene med likt areal får om lag like mye tilskudd som de økologiske per bruk. De tilskuddene som disse konvensjonelle brukene får utbetalt på grunn av større produksjon, kompenserer fullt ut for manglende økotilskudd. Husdyrinntektene har i alle år vært litt større på de konvensjonelle brukene enn på de økologiske brukene. Mjølkeinntektene var omtrent like store på de økologiske og de konvensjonelle brukene i I 2012 hadde de konvensjonelle brukene høyere mjølkeinntekter enn de økologiske brukene. Den økologiske mjølka betales med øre mer per liter enn mjølk fra konvensjonelle produsenter. De konvensjonelle brukene har over dobbelt så stor kjøttproduksjon som de økologiske brukene. På de økologiske mjølkebrukene blir svært få av oksekalvene fôret opp til slakt. Samla husdyrinntekter på de økologiske brukene var på kr i Samme år hadde de to gruppene av konvensjonelle bruk husdyrinntekter på kr og kr De konvensjonelle brukene har økt

4 inntektssida mer enn de økologiske i perioden både i kr og i prosent. Produksjonen av mjølk og kjøtt har økt mer på de konvensjonelle brukene enn på de økologiske brukene. Figur 1: Produksjonsinntekter i økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon Figur 2 viser hvor store kostnadene og driftsoverskuddene har vært i de ulike år for de to gruppene av bruk. Driftsoverskuddet har variert en del fra år til år. I gjennomsnitt for 2008 og 2009 hadde de økologiske brukene høyere driftsoverskudd enn de konvensjonelle brukene. Det samme var tilfelle i I var driftsoverskuddet omtrent like stort for alle de tre gruppene av mjølkebruk. De økologiske brukene har lavere variable kostnader enn de konvensjonelle brukene. En av årsakene til dette er at de økologiske brukene har svært små kostnader til gjødsel og kalk. De økologiske brukene har mindre produksjon, og kraftfôrkostnadene er mindre for denne gruppen enn det som er tilfelle for de konvensjonelle brukene. De økologiske mjølkeprodusentene har relativt høye faste kostnader. Disse brukene har større utgifter til leid arbeid enn de konvensjonelle brukene.

5 Figur 2: Kostnader og driftsoverskudd i økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon , og Arbeidsforbruk og produksjon Den totale produksjonen er noe mindre på de økologiske enn på de konvensjonelle mjølkebrukene. Spesielt er kjøttproduksjonen mye mindre på de økologiske brukene. Arbeidsforbruket er lavere på de økologiske enn på de konvensjonelle mjølkebrukene. Bortsett fra i 2010 har de økologiske brukene oppnådd et høyere driftsoverskudd enn de konvensjonelle brukene. Og da er det ikke overraskende at vederlaget til arbeid og egenkapital utregnet per årsverk er høyere på de økologiske enn på de konvensjonelle mjølkeproduksjonsbrukene. Og dette gjelder for alle år i perioden. Husdyrproduksjonen har økt for alle gruppene i løpet av de siste årene. Spesielt gjelder det for mjølkeproduksjonen. Kjøttproduksjonen har ligget på samme nivå eller økt svakt i volum i løpet av perioden fra 2008 til Den økte husdyrproduksjonen krever mer fôr som kan skaffes ved å produsere mer eget grovfôr eller ved å kjøpe mer kraftfõr og/eller grovfôr. Figur 3 viser hvordan antall årskyr og sum grovfôravling i FEm har utviklet seg i løpet av perioden fra 2008 til For de konvensjonelle brukene har antall årskyr økt mer enn det økte grovfôravlinger skulle tilsi. Det er mer samsvar mellom antall årskyr og utviklingen i grovfôravlingen for de økologiske brukene.

6 Figur 3: Antall årskyr og grovfôravling totalt for ulike grupper og år Forholdet mellom produksjon og fôrtilgang Fra 2008 til 2012 har antall årskyr og produsert mjølkemengde økt for alle de tre gruppene av bruk. I tabell 2 har vi prøvd å beregne hvor mye den økte produksjonen krever av flere fôrenheter og hvordan det økte fôrkravet er blitt dekket. For kraftfôr er beregningene forholdsvis grove anslag. Dette skyldes at det i driftsgranskingene i jordbruket ikke er registrert mengdeopplysninger for innkjøp av kraftfôr. Hvor store kraftfôrmengder som er brukt, er beregnet ut fra registrerte kraftfôrpriser i de aktuelle år. Tabell 2 Økning i fôrkrav på grunn av økt produksjon i økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon fra Større grovfôravlinger og mer innkjøp av kraftfôr. Økt fôrkrav, FEm Større grovfôravlinger, FEm Økt innkjøp av kraftfôr, FEm Økologisk produksjon Konvensjonell produksjon Konvensjonell produksjon De konvensjonelle brukene har økt produksjonen mer enn de økologiske brukene. For å utnytte økte mjølkekvoter har de konvensjonelle brukene økt dyretallet og kjøpt inn en god del mer kraftfôr. På den ene siden er det jo bra at produksjonen øker i og med at det er underskudd på mjølk og storfékjøtt i landet. Men at det brukes stadig mer kraftfôr i produksjonen, er etter manges mening ikke bare bra. Det er jo et ønske at så mye som mulig av produksjonen skal skje på stedegne ressurser, og en god del av kraftfôret importeres. For de økologiske brukene er det mer samsvar mellom økningen i grovfôravlinger og økt produksjon. Også disse brukene kjøper inn mer kraftfôr enn før. Men mjølkeavdråtten på de

7 økologiske brukene har økt med 400 kg per årsku fra 2008 til 2012, og dette kan i og for seg rettferdiggjøre at det brukes mer kraftfôr. Hva koster grovfôret? Et spørsmål er hva grovfôret koster å produsere på økologiske og konvensjonelle bruk. For å finne dette ut, har vi beregnet sjølkost per fôrenhet i grovfôrproduksjonen. Ved den såkalte sjølkostmetoden tar vi med både variable og faste kostnader. Også verdien av eget arbeid og avkastning av kapital i næringen regnes her som kostnader. Tabell 3 viser brutto og netto sjølkost per FEm grovfôravling. I tallene for netto sjølkost er det trukket fra de tilskudd som har med grovfôrproduksjonen å gjøre. De viktigste tilskuddene her er arealtilskudd og avlingsskadetrygd. Tabell 3 Sjølkost per FEm grovfôr på økologiske og konvensjonelle mjølkeproduksjonsbruk, kr Økologisk produksjon Konvensjonell produksjon 1 Konvensjonell produksjon 2 Brutto sjølkost per FEm 5,39 4,76 4,79 - Tilskudd 2,20 1,22 1,29 = Netto sjølkost per FEm 3,19 3,54 3,50 Det koster mer å produsere grovfôr på økologiske enn på konvensjonelle bruk. Men de økologiske brukene får mer utbetalt av tilskudd knyttet til planteproduksjonen utregnet per FEm. De økologiske brukene oppnår lavere avlinger per dekar enn de konvensjonelle, og da blir utbetalt arealtilskudd per fôrenhet høyere. Dessuten blir det i tillegg utbetalt et økologisk arealtilskudd på disse brukene. Hvis vi tar hensyn til at det utbetales tilskudd for planteproduksjonen, blir det økologiske grovfôret billigere enn det konvensjonelle per FEm.