De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012"

Transkript

1 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende konvensjonelle produsenter. Dette viser driftsgranskingene i jordbruket. I denne artikkelen vil vi sammenligne økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon. Vi ser på utviklingen fra 2008 til 2012 for 21 mjølkebruk som var med i driftsgranskingene i alle disse årene. De økologiske brukene sammenlignes med konvensjonelle mjølkebruk med henholdsvis like mange årskyr og likt jordbruksareal i Oppsummering og konklusjon Den største utfordringen for de økologiske mjølkeprodusentene er å skaffe nok grovfôr. De økologiske brukene har kjøpt mer mjølkekvote hvert år. Men har de på langt nær greid å fylle kvotene på tross av at avdråtten har økt hvert år. De siste årene har også de konvensjonelle mjølkebrukene hatt problem med å fylle de økte mjølkekvotene, og dette skjer selv om de kjøper inn mye mer kraftfôr enn tidligere. Produksjonsinntektene har økt over år. Dette skyldes først og fremst høyere priser og mer tilskudd. De økologiske brukene har lavere kjøttproduksjon enn de konvensjonelle brukene. Ved for lite grovfôr er det bedre økonomi i det å produsere mjølk enn kjøtt. De økologiske brukene oppnår bedre priser og mer av noen tilskudd enn de konvensjonelle brukene. Likevel gjør den mindre produksjonen på de økologiske brukene at produksjonsinntekter i alt er lavere på disse brukene enn for de konvensjonelle brukene. Hvis vi sammenligner tre grupper av mjølkeproduksjonsbruk, har driftsoverskuddet grovt sett vært like stort for alle gruppene i de fleste år. Forskjellen i sum kostnader har omtrent vært like stor som forskjellen i sum produksjonsinntekter. Arbeidsforbruket har i alle år vært lavere på de økologiske enn på de konvensjonelle brukene. Dette gjør at driftsresultatet, målt som vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, har vært bedre på de økologiske brukene enn på de konvensjonelle brukene i alle år. En av årsakene til lavere arbeidsforbruk på de økologiske brukene er lavere produksjon, særlig av kjøtt. Rammevilkår for mjølkeprodusentene Tabell 1 viser gjennomsnittstall for areal, avling, arbeidsforbruk, priser på husdyrprodukter og husdyrproduksjon i de ulike år for tre grupper av mjølkeproduksjonsbruk. Gruppene består av en gruppe av økologiske bruk og to grupper av konvensjonelle mjølkebruk. I tabellen har vi også med tall for vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk i de ulike år. De 21 økologiske mjølkebrukene hadde i gjennomsnitt 26,3 årskyr i 2008 og 27,4 årskyr i Den ene sammenligningsgruppen består av 87 konvensjonelle mjølkebruk. Disse

2 brukene hadde i snitt 26,2 årskyr i 2008 og 30,4 årskyr i Den andre sammenligningsgruppen med 62 mjølkebruk hadde i gjennomsnitt like stort jordbruksareal i 2008 som de økologiske brukene. For denne gruppen økte antall årskyr fra 26,7 i 2008 til 31,7 i Det er ingen bruk fra Troms og Finnmark i noen av gruppene. De to gruppene av konvensjonelle mjølkebruk har i gjennomsnitt for de aktuelle årene hatt et avlingsnivå per dekar som henholdsvis har vært 65 og 97 FEm høyere per dekar enn det de økologiske brukene har oppnådd. De økologiske brukene hadde 19 dekar mer jordbruksareal i 2012 enn i 2008 mens arealet på de konvensjonelle mjølkeproduksjonsbrukene har økt med 31 og 34 dekar i tilsvarende periode. De konvensjonelle brukene har i gjennomsnitt over år produsert 660 kg mer mjølk per årsku enn de økologiske brukene. Men mens de konvensjonelle brukene ikke har økt mjølkeavdråtten per årsku i løpet av disse årene, produserte de økologiske brukene 400 liter mer mjølk per årsku i 2012 enn i I 2008 leverte de konvensjonelle brukene liter mjølk til meieriet og de økologiske brukene liter. Fra 2008 til 2012 økte de konvensjonelle brukene mjølkeproduksjonen med liter mens produksjonen på de økologiske brukene økte med nesten liter. Undersøkelsen viser at begge de konvensjonelle gruppene har økt produksjonen mer enn de økologiske i den aktuelle perioden. De økologiske brukene hadde i årene 2008 til 2012 en nettoinvestering i melkekvote på kr , og melkekvoten økte med vel liter. Men den økte kvoten ble på langt nær utnyttet. I 2008 leverte de økologiske brukene 91 % av det de kunne selge til meieriet, og i 2012 var fyllingsgraden falt til 87 %. Kjøp av kvote kan oppfattes som et ønske om økt leveranse, men de økologiske mjølkeprodusentene har bare delvis lyktes med dette. Det kan være ulike årsaker til dette, men det er nok en utfordring for de økologiske brukene å produsere nok eget grovfôr. I perioden hadde de konvensjonelle brukene en nettoinvestering i mjølkekvote på kroner og melkekvoten økte med liter. De konvensjonelle brukene har de siste årene også fått problemer med å fylle melkekvoten. I 2008 leverte disse brukene like mye eller mer mjølk i 2008 enn det melkekvoten skulle tilsi. Fyllingsgraden i 2012 var på knapt 92 %. Årsaken til nedgang i fyllingsgrad for alle produsenter over hele landet er ikke klarlagt, men god tilgang på melkekvoter kombinert med svake grovfôravlinger kan være mulig årsak. Tabell 1 Areal, avling, tall for husdyrholdet, priser, arbeidsforbruk og vederlag per årsverk i økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon Økologiske mjølkebruk Antall bruk Jordbruksareal i alt, daa Avling, FEm per daa Antall årskyr 26,3 26,6 26,1 26,1 27,4 Liter omsatt mjølk Mjølkekvote, liter Mjølkepris, kr per liter 4,63 4,73 5,01 5,10 5,38 Arbeidstimer i jordbruket Arbeidstimer per årsku Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, kr

3 Konvensjonelle mjølkebruk Antall bruk Jordbruksareal i alt, daa Avling, FEm per daa Antall årskyr 26,2 26,8 28,2 28,7 30,4 Liter omsatt mjølk Mjølkekvote, liter Mjølkepris, kr per liter 3,94 4,02 4,36 4,45 4,80 Arbeidstimer i jordbruket Arbeidstimer per årsku Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, kr Konvensjonelle mjølkebruk Antall bruk Jordbruksareal i alt, daa Avling, FEm per daa Antall årskyr 26,7 27,6 29,1 29,7 31,7 Liter omsatt mjølk Mjølkekvote, liter Mjølkepris, kr per liter 3,92 4,01 4,36 4,44 4,78 Arbeidstimer i jordbruket Arbeidstimer per årsku Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, kr Analyse av inntekter og kostnader Figur 1 viser hvordan produksjonsinntektene har utviklet seg over år. Produksjonsinntektene for de økologiske brukene har økt fra kr i 2008 til kr i De konvensjonelle brukene hadde samla inntekter i 2008 på kr og kr Disse inntektene økte for de to gruppene av konvensjonelle bruk til henholdsvis kr og kr i De økte inntektene skyldes høyere produksjon, høyere priser og mer utbetalt produksjonstilskudd. I 2008 fikk de økologiske mjølkebrukene utbetalt kr i rene økologiske tilskudd og i 2012 var dette beløpet på kr De økologiske brukene fikk i 2012 utbetalt tilskudd på kr mens tilsvarende tall for de konvensjonelle brukene var kr og kr Dette betyr at de konvensjonelle brukene med likt areal får om lag like mye tilskudd som de økologiske per bruk. De tilskuddene som disse konvensjonelle brukene får utbetalt på grunn av større produksjon, kompenserer fullt ut for manglende økotilskudd. Husdyrinntektene har i alle år vært litt større på de konvensjonelle brukene enn på de økologiske brukene. Mjølkeinntektene var omtrent like store på de økologiske og de konvensjonelle brukene i I 2012 hadde de konvensjonelle brukene høyere mjølkeinntekter enn de økologiske brukene. Den økologiske mjølka betales med øre mer per liter enn mjølk fra konvensjonelle produsenter. De konvensjonelle brukene har over dobbelt så stor kjøttproduksjon som de økologiske brukene. På de økologiske mjølkebrukene blir svært få av oksekalvene fôret opp til slakt. Samla husdyrinntekter på de økologiske brukene var på kr i Samme år hadde de to gruppene av konvensjonelle bruk husdyrinntekter på kr og kr De konvensjonelle brukene har økt

4 inntektssida mer enn de økologiske i perioden både i kr og i prosent. Produksjonen av mjølk og kjøtt har økt mer på de konvensjonelle brukene enn på de økologiske brukene. Figur 1: Produksjonsinntekter i økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon Figur 2 viser hvor store kostnadene og driftsoverskuddene har vært i de ulike år for de to gruppene av bruk. Driftsoverskuddet har variert en del fra år til år. I gjennomsnitt for 2008 og 2009 hadde de økologiske brukene høyere driftsoverskudd enn de konvensjonelle brukene. Det samme var tilfelle i I var driftsoverskuddet omtrent like stort for alle de tre gruppene av mjølkebruk. De økologiske brukene har lavere variable kostnader enn de konvensjonelle brukene. En av årsakene til dette er at de økologiske brukene har svært små kostnader til gjødsel og kalk. De økologiske brukene har mindre produksjon, og kraftfôrkostnadene er mindre for denne gruppen enn det som er tilfelle for de konvensjonelle brukene. De økologiske mjølkeprodusentene har relativt høye faste kostnader. Disse brukene har større utgifter til leid arbeid enn de konvensjonelle brukene.

5 Figur 2: Kostnader og driftsoverskudd i økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon , og Arbeidsforbruk og produksjon Den totale produksjonen er noe mindre på de økologiske enn på de konvensjonelle mjølkebrukene. Spesielt er kjøttproduksjonen mye mindre på de økologiske brukene. Arbeidsforbruket er lavere på de økologiske enn på de konvensjonelle mjølkebrukene. Bortsett fra i 2010 har de økologiske brukene oppnådd et høyere driftsoverskudd enn de konvensjonelle brukene. Og da er det ikke overraskende at vederlaget til arbeid og egenkapital utregnet per årsverk er høyere på de økologiske enn på de konvensjonelle mjølkeproduksjonsbrukene. Og dette gjelder for alle år i perioden. Husdyrproduksjonen har økt for alle gruppene i løpet av de siste årene. Spesielt gjelder det for mjølkeproduksjonen. Kjøttproduksjonen har ligget på samme nivå eller økt svakt i volum i løpet av perioden fra 2008 til Den økte husdyrproduksjonen krever mer fôr som kan skaffes ved å produsere mer eget grovfôr eller ved å kjøpe mer kraftfõr og/eller grovfôr. Figur 3 viser hvordan antall årskyr og sum grovfôravling i FEm har utviklet seg i løpet av perioden fra 2008 til For de konvensjonelle brukene har antall årskyr økt mer enn det økte grovfôravlinger skulle tilsi. Det er mer samsvar mellom antall årskyr og utviklingen i grovfôravlingen for de økologiske brukene.

6 Figur 3: Antall årskyr og grovfôravling totalt for ulike grupper og år Forholdet mellom produksjon og fôrtilgang Fra 2008 til 2012 har antall årskyr og produsert mjølkemengde økt for alle de tre gruppene av bruk. I tabell 2 har vi prøvd å beregne hvor mye den økte produksjonen krever av flere fôrenheter og hvordan det økte fôrkravet er blitt dekket. For kraftfôr er beregningene forholdsvis grove anslag. Dette skyldes at det i driftsgranskingene i jordbruket ikke er registrert mengdeopplysninger for innkjøp av kraftfôr. Hvor store kraftfôrmengder som er brukt, er beregnet ut fra registrerte kraftfôrpriser i de aktuelle år. Tabell 2 Økning i fôrkrav på grunn av økt produksjon i økologisk og konvensjonell mjølkeproduksjon fra Større grovfôravlinger og mer innkjøp av kraftfôr. Økt fôrkrav, FEm Større grovfôravlinger, FEm Økt innkjøp av kraftfôr, FEm Økologisk produksjon Konvensjonell produksjon Konvensjonell produksjon De konvensjonelle brukene har økt produksjonen mer enn de økologiske brukene. For å utnytte økte mjølkekvoter har de konvensjonelle brukene økt dyretallet og kjøpt inn en god del mer kraftfôr. På den ene siden er det jo bra at produksjonen øker i og med at det er underskudd på mjølk og storfékjøtt i landet. Men at det brukes stadig mer kraftfôr i produksjonen, er etter manges mening ikke bare bra. Det er jo et ønske at så mye som mulig av produksjonen skal skje på stedegne ressurser, og en god del av kraftfôret importeres. For de økologiske brukene er det mer samsvar mellom økningen i grovfôravlinger og økt produksjon. Også disse brukene kjøper inn mer kraftfôr enn før. Men mjølkeavdråtten på de

7 økologiske brukene har økt med 400 kg per årsku fra 2008 til 2012, og dette kan i og for seg rettferdiggjøre at det brukes mer kraftfôr. Hva koster grovfôret? Et spørsmål er hva grovfôret koster å produsere på økologiske og konvensjonelle bruk. For å finne dette ut, har vi beregnet sjølkost per fôrenhet i grovfôrproduksjonen. Ved den såkalte sjølkostmetoden tar vi med både variable og faste kostnader. Også verdien av eget arbeid og avkastning av kapital i næringen regnes her som kostnader. Tabell 3 viser brutto og netto sjølkost per FEm grovfôravling. I tallene for netto sjølkost er det trukket fra de tilskudd som har med grovfôrproduksjonen å gjøre. De viktigste tilskuddene her er arealtilskudd og avlingsskadetrygd. Tabell 3 Sjølkost per FEm grovfôr på økologiske og konvensjonelle mjølkeproduksjonsbruk, kr Økologisk produksjon Konvensjonell produksjon 1 Konvensjonell produksjon 2 Brutto sjølkost per FEm 5,39 4,76 4,79 - Tilskudd 2,20 1,22 1,29 = Netto sjølkost per FEm 3,19 3,54 3,50 Det koster mer å produsere grovfôr på økologiske enn på konvensjonelle bruk. Men de økologiske brukene får mer utbetalt av tilskudd knyttet til planteproduksjonen utregnet per FEm. De økologiske brukene oppnår lavere avlinger per dekar enn de konvensjonelle, og da blir utbetalt arealtilskudd per fôrenhet høyere. Dessuten blir det i tillegg utbetalt et økologisk arealtilskudd på disse brukene. Hvis vi tar hensyn til at det utbetales tilskudd for planteproduksjonen, blir det økologiske grovfôret billigere enn det konvensjonelle per FEm.

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk

Detaljer

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking VOL 2 - NR. 22 - JUNI 2016 Foto: Lely Økonomien i robotmelking Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot er ca. 60 70 årskyr. Melkeproduksjonsbruk som har

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,

Detaljer

Lønnsomheten på store mjølkebruk

Lønnsomheten på store mjølkebruk Lønnsomheten på store mjølkebruk Spesialgransking blant bruk med 30-70 Seminar Steinkjer 16. mars og Trondheim 17. mars 2010, Knut Krokann Disposisjon Bakgrunn for undersøkelsen Sammenligningsgrunnlag

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 NOTAT 2014 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Driftsgranskingar 2013

Driftsgranskingar 2013 Driftsgranskingar 2013 Presentasjon 10. desember 2014 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2013 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk I Trøndelag Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen Tema Status og utviklingstrekk i Trøndelag Totaløkonomien

Detaljer

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NOT AT 201 1 1 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009 Aktuelle artikler og tabellsamling 2005 2009 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

DRIFTSGRANSKINGAR 2014

DRIFTSGRANSKINGAR 2014 DRIFTSGRANSKINGAR 2014 PRESENTASJON 9. DESEMBER 2015 EVA ØVREN OG TORBJØRN HAUKÅS, NIBIO 10.12.2014 AGENDA SEMINAR Kort om undersøkinga Resultat og trendar i jordbruket Totaløkonomi Oppsummering DRIFTSGRANSKINGAR

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 14.4-211 Siv Karin P. Rye og Inger Murvold Knutsen Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk

Detaljer

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET»

Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET» 4.2.23 ØKONOMI I GROVFÔRPRODUKSJONEN V/ Lyder Sund Dagseminar Agronomi og grovfôrproduksjon Bodø 28..23 Mosjøen 29..23 For Fylkesmannen i Nordland Kritisk : STORFE OG MELK: «GROVFORET» Grovfor mengde og

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Faktorar som påverkar produktiviteten i kjøt- og mjølkeproduksjon

Faktorar som påverkar produktiviteten i kjøt- og mjølkeproduksjon Faktorar som påverkar produktiviteten i kjøt- og mjølkeproduksjon Agnar Hegrenes NILF Seminar Landbruks- og matressurser i samfunnsperspektiv 07.04.2010 Disposisjon Produktivitet, definisjon og -måling

Detaljer

Verdiskapingen og sysselsettingen av landbruket i Troms

Verdiskapingen og sysselsettingen av landbruket i Troms NOTAT 2014 4 Verdiskapingen og sysselsettingen av landbruket i Troms OLE KRISTIAN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»

Detaljer

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2 Notat 2001 2 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999 NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk

Detaljer

Økonomien på store mjølkebruk

Økonomien på store mjølkebruk NOTAT 2010 18 Økonomien på store mjølkebruk En undersøkelse av økonomien på bruk med 30 70 årskyr for regnskapsåra 2006-2008 Knut Krokann Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Økonomien på store mjølkebruk

Detaljer

Driftsgranskingar 2009

Driftsgranskingar 2009 Driftsgranskingar 2009 Presentasjon 8. desember 2010 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2009 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk

Detaljer

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge NOTAT 2010 5 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2008 Aktuelle artikler og tabellsamling 2004-2008 Øyvind Hansen Ole Kristian Stornes Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting av jordbruket i Nordland

Verdiskaping og sysselsetting av jordbruket i Nordland NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 83, 2016 Verdiskaping og sysselsetting av jordbruket i Nordland OLE KRISTIAN STORNES Norsk institutt for bioøkonomi TITTEL/TITLE VERDISKAPING OG SYSSELSETTING AV

Detaljer

Driftsgranskingar 2011

Driftsgranskingar 2011 Driftsgranskingar 2011 Presentasjon 10. desember 2012 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2011 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk

Detaljer

Samdrifter i melkeproduksjon

Samdrifter i melkeproduksjon Notat 2008 15 Samdrifter i melkeproduksjon Regnskapsresultater 2006 Svein Olav Holien Kjell Staven Agnar Hegrenes Tittel Samdrifter i melkeproduksjon regnskapsresultater 2006 Forfattere Svein Olav Holien,

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2015

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2015 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 16 2017 Øyvind Hansen Divisjon for kart og statistikk TITTEL/TITLE Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2015 FORFATTER(E)/AUTHOR(S) Øyvind

Detaljer

Driftsgranskingar 2010

Driftsgranskingar 2010 Driftsgranskingar 2010 Presentasjon 13. desember 2011 Eva Øvren, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2010 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analysar Jordbruk Analyse av jordbruksfrådrag

Detaljer

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris. 17.4.2015 Astrid Een Thuen

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris. 17.4.2015 Astrid Een Thuen Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris 17.4.2015 Astrid Een Thuen Bakgrunn for prosjektet? Datamaterialet brukt TINE Effektivitetskontroll (EK)

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak Status i jordbruket Utvikling og politikken bak Areal Vårt eget areal, eller noen andre sitt? Kjøttproduksjon 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 Svin Fjørfe Storfe Sau/lam 20 000 TONN 0 Kilde:

Detaljer

Driftsøkonomien i landbruket

Driftsøkonomien i landbruket Driftsøkonomien i landbruket - status og utviklingstrekk Innlegg på økonomiseminar for landbruket 16. og 17.3.21 Siv Karin P. Rye Tema Kort om driftsgranskingene Status og utviklingstrekk hva skjer? Totaløkonomien

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010 NOTAT 2012 8 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2013

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2013 NOTAT 2015 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2013 ØYVIND HANSEN 1 NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) 4. Inntektsutviklingen i jordbruket Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen) Kilde: Totalkalkylen i jordbruket Normalisert regnskap og Det tekniske

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Driftsgranskingar 2012

Driftsgranskingar 2012 Driftsgranskingar 2012 Presentasjon 10. desember 2013 Eva Øvren og Torbjørn Haukås, NILF Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2012 - generelt Hovudresultat jordbruk Resultat og analyser Jordbruk

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag

Økonomien i landbruket i Trøndelag NOTAT 2015 5 Økonomien i landbruket i Trøndelag Utviklingstrekk 2004 2013 Tabellsamling 2009 2013 KJELL EYSTEIN JOSTEIN STAVEN YSTAD VASSELJEN SVEIN OLAV SIV KARIN PAULSEN INGER SOFIE MURVOLD HOLIEN RYE

Detaljer

NOT AT 201 TERJE HAUG

NOT AT 201 TERJE HAUG NOT AT 201 1 9 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 2005 20 09 Tabellsamling 2005 200 09 TERJE HAUG NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml

Detaljer

En analyse av investeringer i landbruket

En analyse av investeringer i landbruket NOTAT 21 19 En analyse av investeringer i landbruket Er man lykkelig som stor når man kunne vært liten? Lars Ragnar Solberg Serie Redaktør Tittel Notat Agnar Hegrenes En analyse av investeringer i landbruket

Detaljer

Gardsmodellen - geitebruk

Gardsmodellen - geitebruk Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger

Detaljer

NOTAT 2011 12. Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2009

NOTAT 2011 12. Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2009 NOTAT 2011 12 Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2009 LARS RAGNAR SOLBERG TORBJØRN HAUKÅS NILF gjev ut ei rekkje publikasjonar Kjem ut årleg:

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt

Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt Fjellandbrukskonferansen 2016: Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Fjellandbrukskonferansen 2016 04.11.2016 1 Tema Klimaavtrykk og klimagassar

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling

Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling NOTAT 2009 18 Økonomi og arbeidsforbruk i produksjon av slaktekylling Svein Olav Holien Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Forfattere Svein Olav Holien Prosjekt Slaktekylling økonomi og arbeidsforbruk

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Hva koster grovfôret?

Hva koster grovfôret? Notat 2008 8 Hva koster grovfôret? Sjølkostberegning for grovfôr på melkeproduksjonsbruk Øyvind Hansen Tittel Hva koster grovfôret? Sjølkostberegning for grovfôr på melkeproduksjonsbruk Forfatter Øyvind

Detaljer

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012 STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 212 Dekningsbidrag Kroner pr årsku 38 5 36 33 5 31 28 5 26 23 5 21 18 5 16 13 5 11 8 5 6 3 5 1 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Kroner pr liter Dekn.bidrag pr ku Dekn.bidrag

Detaljer

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr Situasjonen i dag. - 3 «dårlige» år (2011-2013) har vært avløst av 3 forholdsvis gode år (2014-2016) - Underskuddssituasjonen på grovfôr er snudd til nesten det motsatte. - Import av grovfôr til regionen

Detaljer

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien Agnar Hegrenes Ola Flaten Klaus Mittenzwei NILF Seminar 19.03.2015 Moment for presentasjonen Enkelte utviklingstrekk

Detaljer

Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark

Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark NOTAT 4 5 Verdiskapingen og sysselsettingen av jordbruket i Finnmark OLE KRISTIAN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»

Detaljer

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Hurtigruteseminaret 2016, 24.11.2016 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter

Detaljer

Bruksutbygging Økonomi

Bruksutbygging Økonomi Bruksutbygging Økonomi 1. De store linjene Hva har du mest lyst til? Hva tidsperspektiv har du på drifta? Hva tenker eventuell neste generasjon? Aktuelt å selge garden eller jorda? Veivalg først, så planlegging

Detaljer

Økonomien i jordbruket på Vestlandet 2015

Økonomien i jordbruket på Vestlandet 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 3, NR.: 4, 2017 Økonomien i jordbruket på Vestlandet 2015 Trendar og økonomisk utvikling 2006 2015 MARIUS BERGER, TORBJØRN HAUKÅS OG HEIDI KNUTSEN NIBIO Bergen TITTEL ØKONOMIEN

Detaljer

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen Ola Flaten, NILF I samarbeid med Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Anitra Lindås, TINE Nasjonalt økomelk-seminar og avslutning

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Notat 2008 24 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2007 Øyvind Hansen Tittel Økonomien i jordbruket i Nord-Norge. Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2007. Aktuelle

Detaljer

Økonomien i jordbruket. Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen

Økonomien i jordbruket. Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen Økonomien i jordbruket Troms Bondelag 15-16.3.12 Øyvind Hansen Driftsgranskingar i jord- og skogbruk Rekneskapsstatistikk, driftsregnskap 835 enkeltbruk og 37 samdrifter tilfeldig trekt frå SLF sin database

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose desember 2016 INNHALD Meierileveranse

Detaljer

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial»

«Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» «Billigere fôr er framtidsrettet for norsk jordbruk, og viktig for hvitt kjøtts utviklingspotensial» Referansebruk og kraftfôr Norsk fjørfelags fagdag 1. Juni 2012 Ellen Henrikke Aalerud Agenda: besvare

Detaljer

ØKONOMIEN I LANDBRUKET I TRØNDELAG 2014

ØKONOMIEN I LANDBRUKET I TRØNDELAG 2014 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 44, 2016 ØKONOMIEN I LANDBRUKET I TRØNDELAG 2014 Utviklingstrekk 2005 2014 Tabellsamling 2010 2014 KJELL STAVEN, EYSTEIN YSTAD, JOSTEIN VASSELJEN, SVEIN OLAV HOLIEN

Detaljer

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll 2 Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal INNHALDSLISTE INNLEIING... 4 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 5 Kva er nøkkeltal?... 5 Føremål og nytteverdi

Detaljer

Saueholdet i Norge utvikling, politikk og virkemidler

Saueholdet i Norge utvikling, politikk og virkemidler Notat 2003 10 Saueholdet i Norge utvikling, politikk og virkemidler Nils Kristian Nersten Agnar Hegrenes Otto Sjelmo Kristin Stokke Tittel Forfattere Nils Kristian Nersten, Agnar Hegrenes, Otto Sjelmo,

Detaljer

Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn Samarbeidsprosjekt mellom: Kornprogrammet (FM og FK Østfold, Oslo/Akershus og Bondelagene i Østfold og Akershus) og Fylkesmannen

Detaljer

Økonomien i landbruket i Trøndelag 2015

Økonomien i landbruket i Trøndelag 2015 Økonomien i landbruket i Trøndelag 2015 Utviklingstrekk 2006 2015 Tabellsamling 2011 2015 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 33 2017 Siv Karin Paulsen Rye, Svein Olav Holien, Kjell Staven og Jostein Vasseljen Divisjon

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Utbyggingsbruk i Hordaland

Utbyggingsbruk i Hordaland NOTAT 2012 3 TORBJØRN HAUKÅS NILF gjer ut ei rekkje publikasjonar Kjem ut årleg: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over norsk landbruk. Tilstand og utviklingstrekk»

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling

Kanaliseringspolitikk, arealbruk og produksjonsfordeling Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.9.215 15/513-9 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen i Norges Bondelag Kopi til Kanaliseringspolitikk, arealbruk og

Detaljer

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU 15.11.2016 Et ledende kompetansemiljø NIBIOs hovedområder er landbruk, mat, klima og miljø 680 ansatte Forskningsstasjoner og nettverk

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Muligheter i å investere i bygg til ammeku Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene

REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene Budsjettnemnda for jordbruket 10.04.2015 Utredning nr. 2 REFERANSEBRUKSBEREGNINGER 2015 Beregninger basert på driftsgranskingene 2 3 INNHOLD Side 1 INNLEDNING 5 1.1 Generelt 5 1.2 Hovedresultater 6 2 ÅRETS

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer