FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE"

Transkript

1 FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE Bildet tatt fra: onlinephotographers.org 1

2 Forord Konflikten mellom ville gjess og landbruksinteressene har tilspisset seg de siste årene. Dette skyldes at gåsebestanden har økt kraftig, samtidig som bosettingen og driftsmønsteret i landbruket har endret seg. Gjess, som i stor grad tidligere beitet på øyer og holmer som ble kultivert gjennom landbruksdrift, slik som beiting og slått må nå søke andre steder for å finne nødvendig beiteområder. Årsaken til dette er at det er blitt mindre beiting og kultivering av holmene. Administrasjonen i Kvitsøy har på grunn av henvendelse fra bønder, som er plaget av beiting av gås og da særlig grågås, bestemt at det bør utarbeides en forvaltningsplan for grågås i kommunen. Fylkesmannen krever at det utarbeides en forvaltningsplan før det kan gjøres tiltak som hindrer skader på landbruksområdene. Som for eksempel forskyving av jakt, skadefelling ol. Kvitsøy kommune har henvendt seg til Sandnes Landbrukskontor, som også er landbrukskontor for dem, om hjelp til å få laget en forvaltningsplan. Arnt Mørkesdal, i samarbeid med Kvitsøy kommune, har utarbeidet et forslag til en Forvaltningsplan for Gås i Kvitsøy kommune. 2

3 Innhold Side: 1 Innledning 4 2 Aktuelle arter 5 3 Problembeskrivelse 6 4 Tiltak 6 5 Prioriterte tiltak 8 6 Økonomiske virkemidler 9 7 Oppsummering 9 8 Referanser 10 Vedlegg: Kartskisser som viser hvor grågås beiter per i dag og forslag til friområder 3

4 1. Innledning Utarbeidelse av forvaltningsplaner for gjess er foreslått i handlingsplan for forvaltning av gjess (DN - rapport ), og en slik forvaltningsplan vil kunne være retningsgivende for hvordan en skal håndtere problematikken og grågåsbestanden for framtiden. Her hevdes det bl.a. at forvaltningsplaner bør være en nødvendig forutsetning for å utløse økonomiske midler, og en arbeidsgruppe tilrår bl.a. at det avsettes midler som skal dekke kostnader til brukere som ivaretar hensynet til gjess. Bakgrunn for forvaltningsplan: I de senere årene har problemene med beiting av gjess økt betydelig om våren og på sommeren på store jordbruks areal. Det har blitt betydelige beiteskade og forurensing av ekskrementer fra gjessene. Grågåsa hekker nå også på hovedøya i tillegg til holmene rundt om i kommunen. Beitingen foregår stort sett på de beste landbruksarealene på hovedøya. Problemene er på våren før hekking og på sommeren etter at ungene er flyvedyktig. Arbeidsmetode: Utarbeidelsen av forvaltningsplanen har foregått ved at undertegnede har hatt møter med en del grunneiere, videre befaringer med og uten grunneiere. Det er videre foretatt innsamling av opplysninger som har vært relevant for saken. Våren 2010 Arnt Mørkesdal 4

5 2. Aktuelle Arter Grågås Grågåsa er en av de største gjessene og også den vanligste. Den hekker for det meste langs kysten på gress- og lyngkledde holmer og øyer fra Rogaland og oppover til Porsangerfjorden. Det er i de siste årene registrert en økt hekking fra Oslofjorden og videre vest- og nordover. Disse tilhører den nordvesteuropeiske bestanden. Flesteparten av gjessene trekker sydover til Spania og Nederland på ettersommeren og returnerer til Norge og Rogaland i mars og hekkingen tar til i ca midten av april og ca en måned senere i nord. Det har vist seg de siste årene at flere og flere overvintrer og da særlig her på Jæren og på Lista. Når det gjelder Kvitsøy er det også flere par som overvintrer her. De første fuglene som kommer på våren er antagelig fra de som har overvintret her på Jæren og på holmene utenfor. Det er grågåsa som skaper de største problemene på Kvitsøy og på fastlandet på Jæren. Kortnebbgås Kortnebbgås hekker på Svalbard, men passerer fastlands-norge under vår- og høsttrekket og overvintrer hovedsakelig i Nederland/Belgia. Under trekket mellomlander kortnebbgjessene i Nord Trøndelag, så denne er ikke noe problem på Kvitsøy. Hvitkinngås Hvitkinngås hekker i bratte fjell på Grønland og Svalbard. Disse overvintrer i Skottland og er observert langs Helgelandskysten under trekkene. Det er satt ut hvitkinngås i Sør-Norge og observert hekking, hovedsakelig i Indre Oslofjord. Kvitsøy er ikke noen habitat for denne arten. Kanadagås Kanadagås er en vanlig art i Norge og har etter hvert fått stor utbredelse. I Rogaland er kanadagjess så langt ikke noe vanlig syn. Den er et relativt nytt innslag i Rogalandsfaunaen. Andre gåsearter Følgende andre gåsearter er observert i Norge: Sædgås, dverggås, stripegås, snøgås, eskimogås, ringgås, og rødhalsgås. Disse artene er i liten eller ingen grad i konflikt med landbruket. Svaner Knoppsvane og Sangsvane. Disse er ikke noen konflikt art på Kvitsøy. 5

6 3. Problembeskrivelse Grågåsa på Kvitsøy har økt sterkt i antall og dette vil nok fortsette i årene framover. Denne økte bestanden gjør at det ikke er nok og attraktiv mat på holmene. Resultatet av dette gjør at fuglene har flyttet mye av sin beiting inn på hovedøya. Her er det særlig de vestre delene som er utsatt, i tillegg til områdene ved steinkorset og østre delen av Langøya (se kart i vedlegg). Fuglene kommer på våren i mars/april når graset begynner og vokse og før hekkingen tar til. Dette er stort sett ungfugler av lokal bestand. Senere ca juni/juli kommer de voksne fuglene med flygedyktige unger. Når jakta tar til den 10. august er stort sett fuglene borte. Skadene som oppstår er nedbeiting av graset som er beregnet på sau og når de går i store flokker, (opptil ca 300 av gangen), blir det mye avføring på beitene. I områder er problemene så store at man må vurdere å slutte med beiting av sau i de mest utsatte områdene. 4. Tiltak Eggsanking Eggsanking og punktering av egg kan være et bestandsregulerende tiltak for å redusere ungeproduksjonen i en lokal gås bestand. Tiltaket er ikke særlig aktuelt for Kvitsøy da de fleste hekker på de små holmene hvor de ikke gjør skade av betydning. Skremming Skremmetiltak kan omfatte et spekter av tiltak som manuell skremming av fuglene med eller uten hund, lydkanoner, avfyring av skremmeskudd og signalpenner, utplassering av ulike fremmedelementer som fugleskremsler, drager og ballonger. Erfaringene fra andre kommuner viser at ingen av disse tiltakene er fullgode. En kombinasjon av to eller flere tiltak gav best virkning. Ved bruk av fugleskremsler er det viktig å skifte utseende ofte, da fuglene raskt blir vant til skremslene. Helst annen hver dag. Leplanting/gjerde Her snakker vi først og fremst om de områdene som grenser ned til sjøen. Hensikten er å stenge innsikten fra sjøen for fuglene slik at de ikke ser hva som er på innsiden. Videre vil et gjerde være til hinder for en gås med unger til å komme opp på markene. Dette er lite aktuelt på Kvitsøy da gjessene kommer flygende inn på jordene om våren og etter at ungene er flyvedyktig. 6

7 Snorer Plastbånd har i enkelte tilfeller vist seg å være effektivt, men det er arbeidskrevende og dyrt. Grågåsa, i tillegg til å fly inn på marka, spaserer også opp fra sjøen eller vann. Dette resulterer i at skal man sette opp bånd/snor må man også ha et stengesel mot sjøen. Jakting/regulering I Norge er det en praksis i viltforvaltningen at man i utgangspunktet skal regulere bestanden av jaktbare arter som gjør skade gjennom den ordinære jakta. For gjess kan denne praksisen i mange tilfeller vise seg å ikke fungere. Begrunnelsen for dette er at i de ordinære jakttidene er gjessene borte. Enkelte arter er totalfredet og/eller det kan være jaktrestriksjoner i de områdene hvor de oppholder seg. Det som kan være aktuelle tiltak for de artene som er jaktbare er i tillegg til ordinærjakt: tidligere jaktstart, vår jakt på unge gjess og skadefelling, først og fremst på grågås. Disse tiltakene kan bidra til å redusere den lokale bestanden noe og er også preventivt ved at gåsa blir mer sky for mennesker og områder som forbindes med fare. Etablering av nye friområder/beiteområder Skal man lykkes å presse gåsa bort fra et beiteland og hindre at den slår seg ned i et område er det viktig at man har et friområde hvor gåsa kan være i fred. Dette område kan være areal som er gått ut av produksjon. Det som er viktig her er at området skjøtes i form av beiting, gjødsling, evt. slått slik at de blir attraktive for gåsa. I friområdene bør det inngås avtaler med grunneierne slik at de får en kompensasjon for foret de opparbeider for fuglene. Friområdet bør ligge i nærheten av de områdene man ikke ønsker fugler, det beste er at de ligger mellom hekke- og beiteområdene. Endring av avlingstype eller tidspunkt for innhøsting Grågåsa ser ut til foretrekke noen planter framfor andre. I forsøk foretatt av Planteforsk Tjøtta fagsenter viser det seg at grågåsa fortrekker engsvingel, raigras og timotei framfor hundegras og strandrør. Hundegras beites av gåsa, men ikke like hardt som de mer prefererte engartene. Hundegras har raskere gjenvekst etter beiting enn timotei, engraps og engsvingel. Grågåsa ser ut til å foretrekke gras med en viss alder og kvalitet, noe som kan påvirkes gjennom tidspunktet for innhøsting. Et visst tap i formengde må påregnes ved å høste på et ugunstig tidspunkt, men dette kan kompenseres ved bedre andreslått og evt. økonomisk støtte fra det offentlige. 7

8 5. Prioriterte tiltak Null hypotese Hvis ingen tiltak settes i verk, vil beiteskadene både på kort og lang sikt bli minst like store som i dag, mest sannsynlig vil de øke betydelig. Årsaken til dette er at grågåsa hekker i kommunen og bestanden vil etter all sannsynlighet fortsette å øke slik tilfellet har vært de siste årene. Et annet problem er at det stadig blir restriksjoner på jakt i flere områder og er det ikke mulig å gjøre lovlige tiltak, vil faren for selvtekt øke. Friområde Friområder er områder hvor gåsebeiting tillates og hvor bruker/eier kan oppnå en form for kompensasjon for skaden. Alle andre områder regnes som skremmeområder og her vil det legges til rette for at grunneier kan nytte seg av ulike metoder for å holde gjessene borte. Det at gjessene har områder der de kan beite i fred, gjør at de blir mindre stresset, beiteskadene ellers vil bli redusert, da de vil søke til disse områdene hvor de får være i fred. Slik situasjonen er i dag på Kvitsøy er det ingen passende friområder på hovedøyene bortsett fra søre del av Kråkøy og Hestholmen. Når det gjelder holmene rundt hovedøya er det i dag hekking på flere av disse, videre er det også beiting av sau på mange av disse. Det er viktig at friområdene for grågåsa blir noe kultivert for å gi gras som gåsa vil ha. Ved at det beites og eventuelt at det foretas noe slått i tillegg til begrenset bruk av gjødsling. Når det gjelder flere av de holmene som er foreslått som friområde er disse kartlagt for naturtyper. Se Miljørapport nr , supplerende kartlegging av naturtyper i Rogaland i Denne tar for seg mange av holmene og gir klare signaler om ønskelig skjøtsel og trusler ved at man forandrer bruken av disse. Det som går igjen er fare for gjengroing ved opphøring av beite, andre trusler er fysiske inngrep og gjødsling. På bakgrunn av denne rapporten og de truslene som denne skisserer skulle det ikke være de store motsetningene ved at holmene nyttes som friområder for grågåsa. Fortsatt beiting av sau er positivt og begrenset kultivering av enkelte områder bør også være positivt for naturtypene. Intensivering av beiting er noe som man bør vurdere. Skremmeområdene Her tenker vi først og fremt på de områdene som man ikke ønsker beiting av grågås. Det vil si de konfliktområdene som det er mellom beiting av sau og gås og de områdene som ikke kan høstes grunnet beiting/avføring fra grågåsa. Når det gjelder tiltak her er dette skisser under punkt 4 Tiltak. 8

9 6 Økonomiske virkemidler Offentlige tilskudd Departementet overfører en viss sum årlig som tilskuddsmidler til sine underliggende direktorater. Deler av disse blir så fordelt videre til de enkelte fylkene. Kommunen har her muligheter til å søke om midler til tiltak som for eksempel viltforvaltning. Det kan også søkes om erstatning av skader etter beiting av gjess. Det kan videre være muligheter for å søke om tilskudd via RMP (Regionale miljøpenger) for tiltak for å bedre beitemulighetene i enkelte områder. 7. Oppsummering På bakgrunn av at situasjonen på Kvitsøy er av en slik art at problemene er på hovedøya og friområdene er foreslått på holmene rundt, kan det være vanskelig å iverksette tiltak som vil være fullt ut gode nok til å løse alle problemene. På hovedøya, på de mest utsatte skadeområdene, er det skremming av diverse tiltak som kan være aktuelt. I tillegg kan det være en løsning å foreta noe skadefelling av ungfugl i disse områdene på våren før hekking. Skremmetiltakene og skadefellingene vil forhåpentligvis medføre at fuglene føler seg utrygge og skyr disse områdene i større grad enn i dag. Videre vil det nok være en løsning å få tillatelse til å framskynde jakta fra dagens 10. august til for eksempel 1. august og å intensivere jakta. Da vil det være flere fugl å jakte på, hvor man i dag opplever at gjessene stort sett har trukket vekk før jakta starter. Når det gjelder holmene, bør alle disse fungere som friområde, slik at gjessene kan føle seg trygge her. Konsekvensen av dette er at all jakt på gjess bør foregå på hovedøya og ikke på holmene. For at holmene skal fungere som friområde for gjessene må beitepresset av sau holdes oppe og gjerne intensiveres. Videre bør det bli utført slått der det er mulig og begrenset gjødsling av områder med vegetasjon som er attraktiv for gjessene. 9

10 8. Referanser Miljørapport nr Supplerende kartlegging av naturtyper i Rogaland i 2008 Planteforsk Tjøtta fagsenter. Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge. Februar 2005 Norges Bondelag. Hvordan forebygge beiteskade av gjess. Juni 2001 Lovdata: Lov nr. 38: Lov og fangst av vilt. (Viltloven) Forskrifter om jakt og fisketider samt sanking av egg og dunn for Jaktsesongene 1 april 2007 til og med 31 mars 2012 Tilskuddsordninger i Regionalt miljøprogram for Pkt. 2.6 Andre miljøtiltak 10

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE Bildet tatt fra: onlinephotographers.org 1 Forord Konflikten mellom ville gjess og landbruksinteressene har tilspisset seg de siste 10 20 årene. Dette skyldes

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås 2012-2015

Forvaltningsplan for grågås 2012-2015 Vedlegg 1 Forvaltningsplan for grågås 2012-2015 Foto: Dag Galta Rennesøy kommune Datert 29.02.2012 Forord Europas gåsebestander har økt kraftig i antall de siste tiårene, og i Europa overvintrer rundt

Detaljer

Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket

Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket av Arne Follestad, NINA Kristiansund 28. oktober 2016 Brosjyre skrevet for Norges Bondelag i 2001. Beregnet på kommunene, som ville være de første som

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune 2017 2022. Linesøya Utmarkslag er en sammenslutning av grunneiere på Linesøya i Åfjord kommune. Utmarkslaget forvalter ca. 17 km 2, der anslagsvis

Detaljer

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Forvaltning av gås Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Bestandene av trekkende gjess øker Grågås: Høstbestanden har økt fra 100 000 individer på 1990-tallet til 150

Detaljer

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark.

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark. NINA Fakta 30/94 08-02-95 17:03 Side 1 (Svart plate) FAKTA FAKTA-ark Nr. Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning.

Detaljer

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende

Detaljer

Utvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega

Utvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega Dønna kommune 8820 Dønna Saksb.: Gunn Karstensen e-post: fmnogka@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 70 Vår ref: 2010/3601 Deres ref: 15/198 Vår dato: 13.04.2015 Deres dato: 16.02.2015 Arkivkode: 442.21 Utvidet

Detaljer

Fastsetting av lokal forskrift for jakt etter grågås i Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy kommuner

Fastsetting av lokal forskrift for jakt etter grågås i Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy kommuner Deres ref.: «REF» Vår dato: 16.06.2017 Vår ref.: 2017/5056 Arkivnr.: 442.21 Jf. adresseliste Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F:

Detaljer

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT

Detaljer

Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta?

Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta? Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta? Ove Martin Gundersen Vi får Norge til å gro! Bondelagets prosjekt Forvaltning, grunneierorganisering og tilrettelegging for gåsejakt Prosjektet skal: Formidle

Detaljer

Grågås og kanadagås forskning

Grågås og kanadagås forskning Grågås og kanadagås forskning viser av Arne Follestad, NINA Flå 28. april 2015 Foto: Jan Rabben Kanadagåsa (nesten) ingen forskning Introdusert art, utsatt i Norge fra 1936 og fra 60-tallet Usikker bestand

Detaljer

Kanadagjess på flukt over Nordre Øyeren. Foto: Tom G. Bengtson. Handlingsplan for forvaltning av gjess i Rælingen kommune 2014 2022

Kanadagjess på flukt over Nordre Øyeren. Foto: Tom G. Bengtson. Handlingsplan for forvaltning av gjess i Rælingen kommune 2014 2022 Kanadagjess på flukt over Nordre Øyeren Foto: Tom G. Bengtson Handlingsplan for forvaltning av gjess i Rælingen kommune 2014 2022 Vedtatt i viltnemnda 15. april 2014 1 Forord Dette er en revidert utgave

Detaljer

HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN I PERIODEN 1. APRIL 2017 TIL 31. MARS 2022

HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN I PERIODEN 1. APRIL 2017 TIL 31. MARS 2022 ArkivsakID.: 16/4039 Arkivkode: HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN I PERIODEN 1. APRIL 2017 TIL 31. MARS 2022 VILTNEMDAS VEDTAK: Larvik kommune har følgende

Detaljer

P FYLKESMANNEN I ROGALAND. Adresseliste. Lokal forskrift om tidlig jakt på grågås i Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy kommuner 2015 og

P FYLKESMANNEN I ROGALAND. Adresseliste. Lokal forskrift om tidlig jakt på grågås i Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy kommuner 2015 og P FYLKESMANNEN I ROGALAND Adresseliste Deres ref.: Arkhvsakfl r. Jow nalnr. ArkivkoUe Mottatt d:i. f5jaksbeh. Vr dato: 30.06.2015 Vår ref.: 2015/8028 Arkivnr.: 442.21 Postadresse: Postboks 59 Sentrum,

Detaljer

Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge

Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge Kristiansen, L.H., Mogstad, D.K., Shimmings, P. & Follestad, A. 2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Planteforsk Tjøtta fagsenter på oppdrag fra

Detaljer

Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars2022

Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars2022 1 av 6 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Vår saksbehandler Finn Erlend Ødegård +47 92 85 84 95 Deres dato Deres referanse 02.05.2016 Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og

Detaljer

H vordan forebygge b e i t e s kader av gjess

H vordan forebygge b e i t e s kader av gjess H vordan forebygge b e i t e s kader av gjess B a kgrunn om gjessene og problemet H vo r for har vi laget denne bro s j y re n? Flere gåsearter har økt i antall de siste tiårene, og stadig flere bønder

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TILTAK I LANDBRUKETS KULTURLANDSKAP KVITSØY KOMMUNE 2011 2018

STRATEGIPLAN FOR TILTAK I LANDBRUKETS KULTURLANDSKAP KVITSØY KOMMUNE 2011 2018 STRATEGIPLAN FOR TILTAK I LANDBRUKETS KULTURLANDSKAP KVITSØY KOMMUNE 2011 2018 Innhold Bakgrunn s 3 Prosess s 3 Status s 4 Oppsummering s 4 Saksbehandling s 5 Fordeling og tilskuddsnivå s 5 Presisering

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås

Forvaltningsplan for grågås Forvaltningsplan for grågås Frøya og Hitra kommuner 2016-2021 Høringsversjon pr. 07.01.2016 FORORD I 1997 ble det vedtatt en lokal forvaltningsplan for grågås på Hitra og Frøya. Planen ble utarbeidet etter

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GJESS I ASKER 2014 2020

HANDLINGSPLAN FOR GJESS I ASKER 2014 2020 HANDLINGSPLAN FOR GJESS I ASKER 2014 2020 Datert januar 2014 Forsidebilde er hvitkinngjess i fjæra i Indre Oslofjord Fotograf: Pål Martin Eid, Statens naturoppsyn 2 Innhold Innledning... 4 Bakgrunn...

Detaljer

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012. Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås. Retningslinjer

Detaljer

Dokid: (17/721-1) TIDLIG JAKTSTART JAkTTIDsRoM oe UTVIDETEGGSANKINGPA. That x (" a) iw vil. WM Wit) QM En..,..JON)

Dokid: (17/721-1) TIDLIG JAKTSTART JAkTTIDsRoM oe UTVIDETEGGSANKINGPA. That x ( a) iw vil. WM Wit) QM En..,..JON) BEE]» Dokid: 17003208 (17/721-1) E- Fylkesmanneni TIDLIG JAKTSTART JAkTTIDsRoM oe UTVIDETEGGSANKINGPA GRAGÅS- ALSTAHAUG DØNNAHERØY -VEGA -mz SL);WMM NORDLAND That x (" Vega kommune Gladstad 8980 Vega Saksb.:

Detaljer

Saksutskrift. Forvaltningsplan for gjess for Frogn - høring

Saksutskrift. Forvaltningsplan for gjess for Frogn - høring Arkivsak-dok. 16/01493-5 Saksbehandler Eli Moe Saksutskrift Forvaltningsplan for gjess for Frogn - høring Saksgang Møtedato Saknr 1 Viltnemndas arbeidsutvalg 2015-2019 02.03.2017 5/17 2 Hovedutvalget for

Detaljer

I følge adresseliste. Saksbeh.: Odd Frydenlund Steen, Vår dato Vår ref. 2015/711

I følge adresseliste. Saksbeh.: Odd Frydenlund Steen, Vår dato Vår ref. 2015/711 Saksbeh.: Odd Frydenlund Steen, 35 58 61 54 Vår dato 05.06.2015 Deres dato Vår ref. 2015/711 Deres ref. I følge adresseliste Høring om utvidet jakttid på grågås i åtte kommuner i Telemark 2015-2016, oppsummering

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS. For kommunene Horten, Nøtterøy, Stokke, Tjøme og Tønsberg.

FORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS. For kommunene Horten, Nøtterøy, Stokke, Tjøme og Tønsberg. Grågås i Horten kommune 2011. Foto: D. Hugvik FORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS For kommunene Horten, Nøtterøy, Stokke, Tjøme og Tønsberg. INNHOLD Side I Innledning/bakgrunn 3 Organisering Gruppe Referansegruppe

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR KORTNEBBGÅS, HVITKINNGÅS OG GRÅGÅS I ALSTAHAUG DØNNA HERØY VEGA KOMMUNER 2014-2017

FORVALTNINGSPLAN FOR KORTNEBBGÅS, HVITKINNGÅS OG GRÅGÅS I ALSTAHAUG DØNNA HERØY VEGA KOMMUNER 2014-2017 FORVALTNINGSPLAN FOR KORTNEBBGÅS, HVITKINNGÅS OG GRÅGÅS I ALSTAHAUG DØNNA HERØY VEGA KOMMUNER 2014-2017 DØNNA KOMMUNE V/KARSTEN VANG Forsidebilde: Se opp for grågås på Vega, Foto: Helge Larsen INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Forvaltningsplan for Grågås 2011 2016

Forvaltningsplan for Grågås 2011 2016 Forvaltningsplan for Grågås 2011 2016 Foto: Wigdis Wollan Smøla Kommune 1 1.0 Innholdsfortegnelse. 1.0 Innholdsfortegnelse.... 2 2.0 Innledning.... 3 3.0 Arten grågås... 5 3.1 Biologi... 5 3.2 Næring...

Detaljer

Oslo kommune Friluftsetaten. Handlingsplan for gjess i Oslo

Oslo kommune Friluftsetaten. Handlingsplan for gjess i Oslo Oslo kommune Friluftsetaten Handlingsplan for gjess i Oslo 2006-2010 2 Forord Friluftsetaten har utarbeidet en handlingsplan for forvaltning av gjess i Oslo kommune for perioden 2006-2010. Handlingsplanen

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Evaluering av forvaltningsplan for grågås og hvitkinngås på Vega. Dordi Kjersti Mogstad

Evaluering av forvaltningsplan for grågås og hvitkinngås på Vega. Dordi Kjersti Mogstad Evaluering av forvaltningsplan for grågås og hvitkinngås på Vega Dordi Kjersti Mogstad Februar 2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland. Arbeidet er koordinert og

Detaljer

Kommunal forvaltningsplan for grågås (2014-2019) Porsanger kommune

Kommunal forvaltningsplan for grågås (2014-2019) Porsanger kommune Ecofact rapport 303 Kommunal forvaltningsplan for grågås (2014-2019) Porsanger kommune Porsangerfjorden og omkringliggende landområder Ingve Birkeland og Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450

Detaljer

Forvaltningsplan gra ga s

Forvaltningsplan gra ga s Forvaltningsplan gra ga s Bamble og Kragerø kommuner 2012-2017 0 Forord Bamble og Kragerø kommuner har over flere år hatt utfordringer med en stadig økende bestand av grågås på kysten. Dette har etter

Detaljer

Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022

Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022 Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022 Forord Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2007-2011 ble vedtatt av vilt- og innlandsfiskenemnda 15. februar 2007 (VI 008/07).

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning /14

Saksgang Møtedato Saknr 1 Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning /14 SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 13/07652-2 Saksbehandler Sten Erik Knive Saksgang Møtedato Saknr 1 Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning 23.01.2014 1/14 Endring av skadefellingsforskriften - høringsuttalelse

Detaljer

Erfaringer med bedre organsiering av gåsejakt; eksempelet Nord-Trøndelag. Ingunn M. Tombre

Erfaringer med bedre organsiering av gåsejakt; eksempelet Nord-Trøndelag. Ingunn M. Tombre Erfaringer med bedre organsiering av gåsejakt; eksempelet Nord-Trøndelag Ingunn M. Tombre Presentasjonen 1. Hvem er vi? 2. Gjess i Norge (og Vestfold) 3. Landbrukskonflikter! 4. Gåse-karakteristika 5.

Detaljer

Grågås i Arendal og Grimstad

Grågås i Arendal og Grimstad Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder

Detaljer

Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand?

Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand? Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand? av Arne Follestad, NINA Viltseminar Sola 8. april 2016 Miljødir.: Bestanden skal primært forvaltes gjennom jakt Noen bestander har blitt så store at de

Detaljer

Gås i Vestfold; kan erfaringer fra Trøndelag brukes i forvaltning? Ingunn M. Tombre (og mange andre...)

Gås i Vestfold; kan erfaringer fra Trøndelag brukes i forvaltning? Ingunn M. Tombre (og mange andre...) Gås i Vestfold; kan erfaringer fra Trøndelag brukes i forvaltning? Ingunn M. Tombre (og mange andre...) Møte om forvaltning av grågås, 13. september 2013 Presentasjonen Kort oversikt over forskningssprosjekter

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS HALSA KOMMUNE.

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS HALSA KOMMUNE. FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS 2013 2017 HALSA KOMMUNE. Foto: Asbjørn Børset Vedtatt i sak xx i Halsa kommunestyre den xxxxxx FORORD. I sak 20/07 den 03.05.07 vedtok Halsa kommunestyre første forvatningsplanen

Detaljer

Slutrapport Forprosjekt Bærekraftig gåseforvaltning

Slutrapport Forprosjekt Bærekraftig gåseforvaltning Slutrapport Forprosjekt Bærekraftig gåseforvaltning 1 Sammanfattning Forprosjektet har pekt på flere felles utfordringer med gåsebestanden. Videre har forprosjektet resultert i utvikling av samarbeid mellom

Detaljer

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Forvaltningsplan for gås i Buskerud. Utfordringer, målsettinger og anbefalinger

Forvaltningsplan for gås i Buskerud. Utfordringer, målsettinger og anbefalinger Forvaltningsplan for gås i Buskerud Utfordringer, målsettinger og anbefalinger 2 Forord Kommunene har over tid rapportert om utfordringene ved gåseforvaltningen i form av tilgrising av park- og friområder

Detaljer

Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag

Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Fordeling og administrasjon av miljøtilskudd Erfaringer for beiteskader fra i Vesterålen Vesterålen og Nord- Trøndelag Antall søknader Nordland Alstadhaug 2006 2007

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås

Forvaltningsplan for grågås Forvaltningsplan for grågås Frøya kommune og Hitra kommune 2017-2022 Versjon pr. 26.4.2017 FORORD I 1997 ble det vedtatt en lokal forvaltningsplan for grågås på Hitra og Frøya. Planen ble utarbeidet etter

Detaljer

Grågås - biologi og forvaltning

Grågås - biologi og forvaltning Grågås - biologi og forvaltning av Arne Follestad, NINA Sortland 14. mars 2014 Grågåsa e av de fuglan som fer kjæm og fer Grågåsa flyg sånn at alle ser om ho kjæm eller fer Grågåseplogen har innebygd bør

Detaljer

Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK

Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK Vår saksbehandler: Tove Rørmark Dato: 10.07.13 Hjemmel: Delegasjonsreglementets kap V 1 Saknr Tittel: 54/13 SØKNAD OM FELLING AV GRÅGÅS SOM GJØR SKADE Søker

Detaljer

Forvaltningsplan for gjess

Forvaltningsplan for gjess 2016 Forvaltningsplan for gjess FROGN KOMMUNE Institutt for naturforvaltning Praktisk naturforvaltning, NATF301 Fredrik Gustavsen, Sunniva Østvik Hage, Espen Kristoffer Jenssen og Liv Mette Poverud Forord

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Gås i forskning og forvaltning; nødvendigheten av brukerinvolvering

Gås i forskning og forvaltning; nødvendigheten av brukerinvolvering Gås i forskning og forvaltning; nødvendigheten av brukerinvolvering Ingunn M. Tombre Foto: Kjell Heggelund Aktører i gåselandskapet Ornitologer og naturvernere Gårdbrukere / grunneiere / grunneierlag /bondelag

Detaljer

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Arkivsak-dok. 10/02399-5 Saksbehandler Tonje Rundbråten Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 22.9.2010 UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Det åpnes

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS I Harstad kommune

FORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS I Harstad kommune FORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS I Harstad kommune 2017-2021 Bilde 1 - Beitende grågås på innmark. Foto: Christian Koren. Utarbeidet av areal- og byggesakstjenesten i Harstad kommune. Forvaltningsplan for grågås

Detaljer

MVA-rapport 3/2008. Forvaltingsplan for gjess i Hordaland: Utfordringar, målsetjingar og tilrådingar

MVA-rapport 3/2008. Forvaltingsplan for gjess i Hordaland: Utfordringar, målsetjingar og tilrådingar MVA-rapport 3/2008 Forvaltingsplan for gjess i Hordaland: Utfordringar, målsetjingar og tilrådingar Forvaltingsplan for gjess i Hordaland - Utfordringar, målsetjingar og tilrådingar - Rapport 3/2008 Magnus

Detaljer

Forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus 2012 2020

Forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus 2012 2020 Forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus 2012 2020 RAPPORT NR. 8/2012 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Postboks 8111, Dep. 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 E-post: fmoapostmottak@fylkesmannen.no

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

HØYRING - FORSKRIFT - REVISJON AV FORSKRIFT OM JAKT, FANGST 1.APRIL MARS 2022 UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO :

HØYRING - FORSKRIFT - REVISJON AV FORSKRIFT OM JAKT, FANGST 1.APRIL MARS 2022 UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : Hægebostad kommune Arkiv: K40/K60/&00 Saksmappe: 2010/773-7 Sakshandsamar: John Ivar Bjelland Dato: 27.05.2016 HØYRING - FORSKRIFT - REVISJON AV FORSKRIFT OM JAKT, FANGST 1.APRIL 2017-31.MARS 2022 UTVALSNR

Detaljer

Gjennomføring av vellykket gåsejakt. - like mye en jegersak som grunneiersak?

Gjennomføring av vellykket gåsejakt. - like mye en jegersak som grunneiersak? Gjennomføring av vellykket gåsejakt - like mye en jegersak som grunneiersak? Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Glommen Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag Østfold Utmarkslag

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

Fylkeskommunen og småviltforvaltninga

Fylkeskommunen og småviltforvaltninga Fylkeskommunen og småviltforvaltninga Rune Hedegart, Nord-Trøndelag fylkeskommune Flå 28.04.2015 Jeg kommer innom Fylkeskommunens ansvar innenfor småviltforvaltningen. Elgen «stjeler» ressurser og oppmerksomhet.

Detaljer

Jakt på gjess og ender

Jakt på gjess og ender Jakt på gjess og ender Kompendium for Ås JFFs kveldskurs 2012 kursleder og forfatter: Ivar Hjermundrud Grågås. Foto: Michael Maggs, Wikimedia Commons. Grågås. Foto: JdForester. Wikimedia Kanadagås. Foto:

Detaljer

Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt

Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning den xx. yy 2013 i medhold av lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla.

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. I samarbeid med franske forskere ble fem voksne av 34 grågjess som ble halsmerket på Smøla 8. juli også påsatt en gps-sender. Det er et bilde av en av dem på skrivet

Detaljer

Fosen landbruk avd. Ørland/Bjugn

Fosen landbruk avd. Ørland/Bjugn Fosen landbruk avd. Ørland/Bjugn Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Deres ref: 2008/11139 ART-VI-ID Dato: 23.02.2009 Svar på høring på forslag til forskrift om felling av viltarter som gjør

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Arkivsaksnr: 2016/3539 Klassering: K40/&13 Saksbehandler: Linn Aasnes UTTALE FRA STEINKJER KOMMUNE TIL HØRING

Detaljer

Høring på forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt

Høring på forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Adresseliste Trondheim, 28.10.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/5053 Saksbehandler: Nils Kristian Grønvik Høring på forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade

Detaljer

Jaktområder for gås. - En veileder i grunneierorganisering og jakt

Jaktområder for gås. - En veileder i grunneierorganisering og jakt Jaktområder for gås - En veileder i grunneierorganisering og jakt Hvorfor organisere gåsejakt? Mange av de nordlige gåsepopulasjonene har de siste 20-30 år hatt en jevn og kraftig vekst. Dette skyldes

Detaljer

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner Miljøvernavdelingen Bjørn Johannessen Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/299 / FMAAAGO 24.02.2015 Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i

Detaljer

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Rennesøy 15. juni 2011 Anniken Skonhoft, Direktoratet for naturforvaltning Innhold

Detaljer

Restaurering av dammer i Hedmark

Restaurering av dammer i Hedmark Norsk Ornitologisk Forening, Avd. Hedmark Restaurering av dammer i Hedmark Trond Vidar Vedum Norsk Ornitologisk Forening Avd. Hedmark, Foto: Lars Kapelrud Foto: Lars Kapelrud Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver

Detaljer

Hvor og hvordan foregår grågåsjakta?

Hvor og hvordan foregår grågåsjakta? Hvor og hvordan foregår grågåsjakta? av Arne Follestad, NINA arne.follestad@ninja.no Viltseminar Sola 9. april 2016 Mange faktorer påvirker gåsejakta Naturlige endringer som har vært viktige for jakta

Detaljer

Nye jakt- og fangsttider i perioden 1.april mars 2022, arter med endringer i rødt:

Nye jakt- og fangsttider i perioden 1.april mars 2022, arter med endringer i rødt: Nye jakt- og fangsttider i perioden 1.april 2017 31.mars 2022, arter med endringer i rødt: Art Område Jakttid Fra og med Til og med Skarver Toppskarv Storskarv Storskarv Andefugler Kortnebbgås* Grågås**

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS FORVALTNINGSPLAN FOR GJESS I OSLO OG AKERSHUS

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS FORVALTNINGSPLAN FOR GJESS I OSLO OG AKERSHUS FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS FORVALTNINGSPLAN FOR GJESS I OSLO OG AKERSHUS 2004-2010 Rapport nr. 1-2004 Rapport nr.: Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1 / 2004 Dato: Mars 2004 Tittel: Forvaltningsplan

Detaljer

Gåsejakt i Akershus og Oslo

Gåsejakt i Akershus og Oslo Gåsejakt i Akershus og Oslo -1- Forord Våre jaktbare gåsearter er en flott ressurs som kan gi svært spennende jaktopplevelser samtidig som de kan gi et godt jaktutbytte. Gjessene finner vi i kort avstand

Detaljer

Hvordan fungerer skadefellingsordningen og tidlig jaktstart på grågås? Gir de endringer i gåsas atferd, og gjør jakta vanskeligere?

Hvordan fungerer skadefellingsordningen og tidlig jaktstart på grågås? Gir de endringer i gåsas atferd, og gjør jakta vanskeligere? Hvordan fungerer skadefellingsordningen og tidlig jaktstart på grågås? Gir de endringer i gåsas atferd, og gjør jakta vanskeligere? av Arne Follestad, NINA Kristiansund 28. oktober 216 Foto: Jan Rabben

Detaljer

Status og aktuelle saker i viltforvaltningen

Status og aktuelle saker i viltforvaltningen Klima- og miljødepartementet Status og aktuelle saker i viltforvaltningen Statssekretær Lars Andreas Lunde Scandic Hell, 3. november 2016 s rolle og ansvar har det øverste ansvaret for viltforvaltningen,

Detaljer

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet

Detaljer

Regionalt miljøprogram

Regionalt miljøprogram Regionalt miljøprogram Samling for kommunal landbruksforvaltning 12. mars 2014 Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 RMP på 90 minutt 45 minutt: Overblikk på 2013 og endringar i 2014

Detaljer

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei Akse Østebrøt, Gardermoen 15.11. 2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning De store

Detaljer

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Av: Ellen Svalheim Frilansbiolog/ Bioforsk Landvik Ellen Svalheim 1 Arbeidet med bevaring av genressurser i gamle enger og beiter ble

Detaljer

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012

Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 Hva er viktig for effektivisering av konfliktdempende og forebyggende tiltak? Øivind Løken, FKT-prosjektet Værnes, 29. november 2012 FKT - Forebyggende og Konfliktdempende Tiltak Det bevilges årlig midler

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

Forvaltning av gjess i verneområder

Forvaltning av gjess i verneområder Forvaltning av gjess i verneområder Norheimsøy i Finnøy kommune Av Arne Follestad, NINA, Lista 27. august 2013 Hvorfor et tema på denne samlingen? Flere gåsearter øker i antall, flere forårsaker til dels

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 203/1 Arkivsaksnr: 2008/6378-21 Saksbehandler: Mette Wanvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 203/1 Hoset - tilleggssøknad om tilskudd til spesielle

Detaljer

Høring - forslag til endring i forskrift om svarthalespove (Limosa limosa) som prioritert art

Høring - forslag til endring i forskrift om svarthalespove (Limosa limosa) som prioritert art Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 12/3252 22.03.2013 Høring - forslag til endring i forskrift om svarthalespove (Limosa limosa) som prioritert art Bakgrunn Svarthalespove ble utpekt som prioritert art

Detaljer

Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av: Ellen Svalheim, Bioforsk Øst, Landvik

Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av: Ellen Svalheim, Bioforsk Øst, Landvik Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av:, Bioforsk Øst, Landvik Bakgrunn Prosjekt: Fra kartlegging til oppfølging, (høst- 05 til vår -06.) Tema: Hva kjennetegner forvaltningen og

Detaljer

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:

Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL

Detaljer

Norsk ornitologisk forening

Norsk ornitologisk forening Rapport 9-2015 Hekkende grågås på Herøy i Nordland 2015 Paul Shimmings Norsk ornitologisk forening Hekkende grågås på Herøy i Nordland 2015 Paul Shimmings Grågås Trond Haugskott Norsk Ornitologisk Forening

Detaljer

REVIDERT HANDLINGSPLAN FOR FORVALTNING AV GRÅGÅSBESTANDEN I SANDØY KOMMUNE. 1.april 2007-31.mars 2012

REVIDERT HANDLINGSPLAN FOR FORVALTNING AV GRÅGÅSBESTANDEN I SANDØY KOMMUNE. 1.april 2007-31.mars 2012 REVIDERT HANDLINGSPLAN FOR FORVALTNING AV GRÅGÅSBESTANDEN I SANDØY KOMMUNE 1.april 2007-31.mars 2012 INNHALD SAMANDRAG OG MÅLSETJINGAR 1 INNLEIING 2 HISTORIKK OG BIOLOGI 3 RAMMER FOR FORVALTNINGA AV GÅS

Detaljer

Organisering av gåsejakt i Akershus og Østfold

Organisering av gåsejakt i Akershus og Østfold Organisering av gåsejakt i Akershus og Østfold Flå 29/4/2015 Pål Sindre Svae Utmarksavdelingen Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Innvilget dispensasjon fra verneforskrift for Laugen landskapsvernområde i Harstad for bruk av friluftsscenen til arrangement i Festspillene 2014

Innvilget dispensasjon fra verneforskrift for Laugen landskapsvernområde i Harstad for bruk av friluftsscenen til arrangement i Festspillene 2014 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Liv Mølster 77 64 22 04 08.04.2014 2014/1715-2 432.2 Deres dato Deres ref. 12.03.2014 Festspillene i Nord-Norge v/ Morten Markussen Postboks 294 9483 HARSTAD

Detaljer

Innspill til kommende revisjon av jakttidsforskriften

Innspill til kommende revisjon av jakttidsforskriften Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår ref: 514 Deres ref: Hvalstad, den: 31.01.11 Innspill til kommende revisjon av jakttidsforskriften Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

CANADAGÅS I LØRENSKOG OG RÆLINGEN KOMMUNER

CANADAGÅS I LØRENSKOG OG RÆLINGEN KOMMUNER CANADAGÅS I LØRENSKOG OG RÆLINGEN KOMMUNER Registreringer på utvalgte hekkelokaliteter i 2007 Kjell Isaksen Strix Miljøutredning, rapport 2/2007 Strix Miljøutredning Adresse: Tlf.: 22 87 07 21 E post:

Detaljer

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,

Detaljer

Saksnr: Utvalg: Dato: 24/16 Viltnemnda

Saksnr: Utvalg: Dato: 24/16 Viltnemnda Kvinesdal kommune Høring på nye jakt- og fangsttider for 217-222 Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: K4 28/485 7662/216 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 24/16 Viltnemnda 31.5.216 Rådmannens

Detaljer

Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM

Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 08/1988-31.01.2014 Svar på høring på forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Landbruks- og matdepartementet

Detaljer