FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE

Transkript

1 FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE Bildet tatt fra: onlinephotographers.org 1

2 Forord Konflikten mellom ville gjess og landbruksinteressene har tilspisset seg de siste årene. Dette skyldes at gåsebestanden har økt kraftig, samtidig som bosettingen og driftsmønsteret i landbruket har endret seg. Gjess, som i stor grad tidligere beitet på øyer og holmer som ble kultivert gjennom landbruksdrift, slik som beiting og slått må nå søke andre steder for å finne nødvendig beiteområder. Årsaken til dette er at det er blitt mindre beiting og kultivering av holmene. Administrasjonen i Kvitsøy har på grunn av henvendelse fra bønder, som er plaget av beiting av gås og da særlig grågås, bestemt at det bør utarbeides en forvaltningsplan for grågås i kommunen. Fylkesmannen krever at det utarbeides en forvaltningsplan før det kan gjøres tiltak som hindrer skader på landbruksområdene. Som for eksempel forskyving av jakt, skadefelling ol. Kvitsøy kommune har henvendt seg til Sandnes Landbrukskontor, som også er landbrukskontor for dem, om hjelp til å få laget en forvaltningsplan. Arnt Mørkesdal, i samarbeid med Kvitsøy kommune, har utarbeidet et forslag til en Forvaltningsplan for Gås i Kvitsøy kommune. 2

3 Innhold Side: 1 Innledning 4 2 Aktuelle arter 5 3 Problembeskrivelse 6 4 Tiltak 6 5 Prioriterte tiltak 8 6 Økonomiske virkemidler 9 7 Oppsummering 9 8 Referanser 10 Vedlegg: Kartskisser som viser hvor grågås beiter per i dag og forslag til friområder 3

4 1. Innledning Utarbeidelse av forvaltningsplaner for gjess er foreslått i handlingsplan for forvaltning av gjess (DN - rapport ), og en slik forvaltningsplan vil kunne være retningsgivende for hvordan en skal håndtere problematikken og grågåsbestanden for framtiden. Her hevdes det bl.a. at forvaltningsplaner bør være en nødvendig forutsetning for å utløse økonomiske midler, og en arbeidsgruppe tilrår bl.a. at det avsettes midler som skal dekke kostnader til brukere som ivaretar hensynet til gjess. Bakgrunn for forvaltningsplan: I de senere årene har problemene med beiting av gjess økt betydelig om våren og på sommeren på store jordbruks areal. Det har blitt betydelige beiteskade og forurensing av ekskrementer fra gjessene. Grågåsa hekker nå også på hovedøya i tillegg til holmene rundt om i kommunen. Beitingen foregår stort sett på de beste landbruksarealene på hovedøya. Problemene er på våren før hekking og på sommeren etter at ungene er flyvedyktig. Arbeidsmetode: Utarbeidelsen av forvaltningsplanen har foregått ved at undertegnede har hatt møter med en del grunneiere, videre befaringer med og uten grunneiere. Det er videre foretatt innsamling av opplysninger som har vært relevant for saken. Våren 2010 Arnt Mørkesdal 4

5 2. Aktuelle Arter Grågås Grågåsa er en av de største gjessene og også den vanligste. Den hekker for det meste langs kysten på gress- og lyngkledde holmer og øyer fra Rogaland og oppover til Porsangerfjorden. Det er i de siste årene registrert en økt hekking fra Oslofjorden og videre vest- og nordover. Disse tilhører den nordvesteuropeiske bestanden. Flesteparten av gjessene trekker sydover til Spania og Nederland på ettersommeren og returnerer til Norge og Rogaland i mars og hekkingen tar til i ca midten av april og ca en måned senere i nord. Det har vist seg de siste årene at flere og flere overvintrer og da særlig her på Jæren og på Lista. Når det gjelder Kvitsøy er det også flere par som overvintrer her. De første fuglene som kommer på våren er antagelig fra de som har overvintret her på Jæren og på holmene utenfor. Det er grågåsa som skaper de største problemene på Kvitsøy og på fastlandet på Jæren. Kortnebbgås Kortnebbgås hekker på Svalbard, men passerer fastlands-norge under vår- og høsttrekket og overvintrer hovedsakelig i Nederland/Belgia. Under trekket mellomlander kortnebbgjessene i Nord Trøndelag, så denne er ikke noe problem på Kvitsøy. Hvitkinngås Hvitkinngås hekker i bratte fjell på Grønland og Svalbard. Disse overvintrer i Skottland og er observert langs Helgelandskysten under trekkene. Det er satt ut hvitkinngås i Sør-Norge og observert hekking, hovedsakelig i Indre Oslofjord. Kvitsøy er ikke noen habitat for denne arten. Kanadagås Kanadagås er en vanlig art i Norge og har etter hvert fått stor utbredelse. I Rogaland er kanadagjess så langt ikke noe vanlig syn. Den er et relativt nytt innslag i Rogalandsfaunaen. Andre gåsearter Følgende andre gåsearter er observert i Norge: Sædgås, dverggås, stripegås, snøgås, eskimogås, ringgås, og rødhalsgås. Disse artene er i liten eller ingen grad i konflikt med landbruket. Svaner Knoppsvane og Sangsvane. Disse er ikke noen konflikt art på Kvitsøy. 5

6 3. Problembeskrivelse Grågåsa på Kvitsøy har økt sterkt i antall og dette vil nok fortsette i årene framover. Denne økte bestanden gjør at det ikke er nok og attraktiv mat på holmene. Resultatet av dette gjør at fuglene har flyttet mye av sin beiting inn på hovedøya. Her er det særlig de vestre delene som er utsatt, i tillegg til områdene ved steinkorset og østre delen av Langøya (se kart i vedlegg). Fuglene kommer på våren i mars/april når graset begynner og vokse og før hekkingen tar til. Dette er stort sett ungfugler av lokal bestand. Senere ca juni/juli kommer de voksne fuglene med flygedyktige unger. Når jakta tar til den 10. august er stort sett fuglene borte. Skadene som oppstår er nedbeiting av graset som er beregnet på sau og når de går i store flokker, (opptil ca 300 av gangen), blir det mye avføring på beitene. I områder er problemene så store at man må vurdere å slutte med beiting av sau i de mest utsatte områdene. 4. Tiltak Eggsanking Eggsanking og punktering av egg kan være et bestandsregulerende tiltak for å redusere ungeproduksjonen i en lokal gås bestand. Tiltaket er ikke særlig aktuelt for Kvitsøy da de fleste hekker på de små holmene hvor de ikke gjør skade av betydning. Skremming Skremmetiltak kan omfatte et spekter av tiltak som manuell skremming av fuglene med eller uten hund, lydkanoner, avfyring av skremmeskudd og signalpenner, utplassering av ulike fremmedelementer som fugleskremsler, drager og ballonger. Erfaringene fra andre kommuner viser at ingen av disse tiltakene er fullgode. En kombinasjon av to eller flere tiltak gav best virkning. Ved bruk av fugleskremsler er det viktig å skifte utseende ofte, da fuglene raskt blir vant til skremslene. Helst annen hver dag. Leplanting/gjerde Her snakker vi først og fremst om de områdene som grenser ned til sjøen. Hensikten er å stenge innsikten fra sjøen for fuglene slik at de ikke ser hva som er på innsiden. Videre vil et gjerde være til hinder for en gås med unger til å komme opp på markene. Dette er lite aktuelt på Kvitsøy da gjessene kommer flygende inn på jordene om våren og etter at ungene er flyvedyktig. 6

7 Snorer Plastbånd har i enkelte tilfeller vist seg å være effektivt, men det er arbeidskrevende og dyrt. Grågåsa, i tillegg til å fly inn på marka, spaserer også opp fra sjøen eller vann. Dette resulterer i at skal man sette opp bånd/snor må man også ha et stengesel mot sjøen. Jakting/regulering I Norge er det en praksis i viltforvaltningen at man i utgangspunktet skal regulere bestanden av jaktbare arter som gjør skade gjennom den ordinære jakta. For gjess kan denne praksisen i mange tilfeller vise seg å ikke fungere. Begrunnelsen for dette er at i de ordinære jakttidene er gjessene borte. Enkelte arter er totalfredet og/eller det kan være jaktrestriksjoner i de områdene hvor de oppholder seg. Det som kan være aktuelle tiltak for de artene som er jaktbare er i tillegg til ordinærjakt: tidligere jaktstart, vår jakt på unge gjess og skadefelling, først og fremst på grågås. Disse tiltakene kan bidra til å redusere den lokale bestanden noe og er også preventivt ved at gåsa blir mer sky for mennesker og områder som forbindes med fare. Etablering av nye friområder/beiteområder Skal man lykkes å presse gåsa bort fra et beiteland og hindre at den slår seg ned i et område er det viktig at man har et friområde hvor gåsa kan være i fred. Dette område kan være areal som er gått ut av produksjon. Det som er viktig her er at området skjøtes i form av beiting, gjødsling, evt. slått slik at de blir attraktive for gåsa. I friområdene bør det inngås avtaler med grunneierne slik at de får en kompensasjon for foret de opparbeider for fuglene. Friområdet bør ligge i nærheten av de områdene man ikke ønsker fugler, det beste er at de ligger mellom hekke- og beiteområdene. Endring av avlingstype eller tidspunkt for innhøsting Grågåsa ser ut til foretrekke noen planter framfor andre. I forsøk foretatt av Planteforsk Tjøtta fagsenter viser det seg at grågåsa fortrekker engsvingel, raigras og timotei framfor hundegras og strandrør. Hundegras beites av gåsa, men ikke like hardt som de mer prefererte engartene. Hundegras har raskere gjenvekst etter beiting enn timotei, engraps og engsvingel. Grågåsa ser ut til å foretrekke gras med en viss alder og kvalitet, noe som kan påvirkes gjennom tidspunktet for innhøsting. Et visst tap i formengde må påregnes ved å høste på et ugunstig tidspunkt, men dette kan kompenseres ved bedre andreslått og evt. økonomisk støtte fra det offentlige. 7

8 5. Prioriterte tiltak Null hypotese Hvis ingen tiltak settes i verk, vil beiteskadene både på kort og lang sikt bli minst like store som i dag, mest sannsynlig vil de øke betydelig. Årsaken til dette er at grågåsa hekker i kommunen og bestanden vil etter all sannsynlighet fortsette å øke slik tilfellet har vært de siste årene. Et annet problem er at det stadig blir restriksjoner på jakt i flere områder og er det ikke mulig å gjøre lovlige tiltak, vil faren for selvtekt øke. Friområde Friområder er områder hvor gåsebeiting tillates og hvor bruker/eier kan oppnå en form for kompensasjon for skaden. Alle andre områder regnes som skremmeområder og her vil det legges til rette for at grunneier kan nytte seg av ulike metoder for å holde gjessene borte. Det at gjessene har områder der de kan beite i fred, gjør at de blir mindre stresset, beiteskadene ellers vil bli redusert, da de vil søke til disse områdene hvor de får være i fred. Slik situasjonen er i dag på Kvitsøy er det ingen passende friområder på hovedøyene bortsett fra søre del av Kråkøy og Hestholmen. Når det gjelder holmene rundt hovedøya er det i dag hekking på flere av disse, videre er det også beiting av sau på mange av disse. Det er viktig at friområdene for grågåsa blir noe kultivert for å gi gras som gåsa vil ha. Ved at det beites og eventuelt at det foretas noe slått i tillegg til begrenset bruk av gjødsling. Når det gjelder flere av de holmene som er foreslått som friområde er disse kartlagt for naturtyper. Se Miljørapport nr , supplerende kartlegging av naturtyper i Rogaland i Denne tar for seg mange av holmene og gir klare signaler om ønskelig skjøtsel og trusler ved at man forandrer bruken av disse. Det som går igjen er fare for gjengroing ved opphøring av beite, andre trusler er fysiske inngrep og gjødsling. På bakgrunn av denne rapporten og de truslene som denne skisserer skulle det ikke være de store motsetningene ved at holmene nyttes som friområder for grågåsa. Fortsatt beiting av sau er positivt og begrenset kultivering av enkelte områder bør også være positivt for naturtypene. Intensivering av beiting er noe som man bør vurdere. Skremmeområdene Her tenker vi først og fremt på de områdene som man ikke ønsker beiting av grågås. Det vil si de konfliktområdene som det er mellom beiting av sau og gås og de områdene som ikke kan høstes grunnet beiting/avføring fra grågåsa. Når det gjelder tiltak her er dette skisser under punkt 4 Tiltak. 8

9 6 Økonomiske virkemidler Offentlige tilskudd Departementet overfører en viss sum årlig som tilskuddsmidler til sine underliggende direktorater. Deler av disse blir så fordelt videre til de enkelte fylkene. Kommunen har her muligheter til å søke om midler til tiltak som for eksempel viltforvaltning. Det kan også søkes om erstatning av skader etter beiting av gjess. Det kan videre være muligheter for å søke om tilskudd via RMP (Regionale miljøpenger) for tiltak for å bedre beitemulighetene i enkelte områder. 7. Oppsummering På bakgrunn av at situasjonen på Kvitsøy er av en slik art at problemene er på hovedøya og friområdene er foreslått på holmene rundt, kan det være vanskelig å iverksette tiltak som vil være fullt ut gode nok til å løse alle problemene. På hovedøya, på de mest utsatte skadeområdene, er det skremming av diverse tiltak som kan være aktuelt. I tillegg kan det være en løsning å foreta noe skadefelling av ungfugl i disse områdene på våren før hekking. Skremmetiltakene og skadefellingene vil forhåpentligvis medføre at fuglene føler seg utrygge og skyr disse områdene i større grad enn i dag. Videre vil det nok være en løsning å få tillatelse til å framskynde jakta fra dagens 10. august til for eksempel 1. august og å intensivere jakta. Da vil det være flere fugl å jakte på, hvor man i dag opplever at gjessene stort sett har trukket vekk før jakta starter. Når det gjelder holmene, bør alle disse fungere som friområde, slik at gjessene kan føle seg trygge her. Konsekvensen av dette er at all jakt på gjess bør foregå på hovedøya og ikke på holmene. For at holmene skal fungere som friområde for gjessene må beitepresset av sau holdes oppe og gjerne intensiveres. Videre bør det bli utført slått der det er mulig og begrenset gjødsling av områder med vegetasjon som er attraktiv for gjessene. 9

10 8. Referanser Miljørapport nr Supplerende kartlegging av naturtyper i Rogaland i 2008 Planteforsk Tjøtta fagsenter. Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge. Februar 2005 Norges Bondelag. Hvordan forebygge beiteskade av gjess. Juni 2001 Lovdata: Lov nr. 38: Lov og fangst av vilt. (Viltloven) Forskrifter om jakt og fisketider samt sanking av egg og dunn for Jaktsesongene 1 april 2007 til og med 31 mars 2012 Tilskuddsordninger i Regionalt miljøprogram for Pkt. 2.6 Andre miljøtiltak 10