Evaluering av forvaltningsplan for grågås og hvitkinngås på Vega. Dordi Kjersti Mogstad

Transkript

1 Evaluering av forvaltningsplan for grågås og hvitkinngås på Vega Dordi Kjersti Mogstad Februar 2005

2 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland. Arbeidet er koordinert og utført i forbindelse med hovedprosjektet Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge gjennomført på oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning og fylkesmennene i Nordland, Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal. Lars Henrik Kristiansen ved Planteforsk Tjøtta fagsenter har vært prosjektleder for hovedprosjektet. Dordi Kjersti Mogstad har ledet utarbeiding av foreliggende rapport for Vega. Tjøtta, februar 2005 Forsidebilde: Grågjess på innmark, Helgeland. Paul Shimmings

3

4 Innhold 1 Innledning Bakgrunn og formål med utredningen Innhold og avgrensning Datagrunnlag og metode Planarbeidet og status for lokal forvaltningsplan i Vega Planlagte og gjennomførte tiltak Resultat fra spørreundersøkelse Opplevelse av problemomfang og -utvikling Oppfatning om utvikling i gåsebestand og atferd hos gås Oppfatning av konsekvenser av tap/skade Oppfatning av forvaltningsarbeidet Oppfatning av forholdet mellom gjennomførte tiltak og lokale forvaltningsplaner Oppfatning av arbeidet med forvaltningsplanen Evaluering av iverksatte tiltak Oppfatning av effekt av ulike typer tiltak Erfaringer med fysiske hindre Innflygingshindre Gjerding Erfaringer med skremmetiltak Manuell skremming Lydkanoner og andre skremmetiltak Erfaringer med bestandsregulerende tiltak Tidlig jaktstart Tilrettelegging for jakt Skadefelling Eggsanking Erfaringer med endringer i driftsmåte Friområder Endring av avlingstype Andre driftsmessige endringer Erfaringer med økonomiske tiltak/virkemidler Jordleie ved friareal for gås Tilskudd til nydyrking og skjøtselstiltak i gåseområder Tilskudd til kjøp av utstyr Andre tiltak Oppsummering - forvaltningsplan for grågås og hvitkinngås på Vega Litteratur Vedlegg Spørreskjema til berørte gårdbrukere

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål med utredningen På bakgrunn av sterk økning i mange av de europeiske gåsebestandene, og dermed også økende konflikt mellom gjess og landbruksinteresser, utarbeidet Direktoratet for naturforvaltning (DN) i 1995/96 en handlingsplan for forvaltning av gjess (Direktoratet for naturforvaltning 1996). Handlingsplanen la blant annet opp til å være basis for regionale/lokale forvaltningsplaner. Ved jordbruksoppgjøret 2003 satte avtalepartene av 1 mill. kr. til utprøving av tiltak i jordbruket for å for å redusere konflikten gås jordbruk. Prosjektet skal resultere i FoUbaserte tilrådinger om effektive tiltak i forvaltning av gås, der både miljøvern- og landbrukshensyn er ivaretatt. Evaluering av gåseforvaltningsplaner falt ikke inn under bruken av disse virkemidlene. Samtidig er det viktig at tiltak som allerede er prøvd i de forvaltningsplanene som har vært operative blir evaluert og sammenstilt med resultatene av tiltaksprosjektet slik at kunnskapsgrunnlag og føringer for framtidige forvaltningsplaner blir best mulig. Med støtte fra Direktoratet for Naturforvaltning og fylkesmennene i Nordland, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal har Planteforsk Tjøtta fagsenter gjennomført evaluering av lokale forvaltningsplaner og utprøvde forvaltningstiltak i Norge, og utgitt hovedrapporten Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge (Kristiansen m.fl. 2005). Fylkesmannen i Nordland ønsket i tillegg til hovedutredningen at det ble utarbeidet en egen rapport for to lokale forvaltningsplaner i Nordland, henholdsvis Forvaltningsplan for hvitkinngås på Sør- Herøy og Tenna og Forvaltningsplan for grågås og hvitkinngås på Vega. Foreliggende rapport er utarbeidet med basis i hovedrapporten, og formålet er å gi en oversikt over plan og tiltak og å presentere erfaringer fra arbeidsprosessen under utarbeiding og oppfølging av forvaltningsplan for Vega samt iverksetting av tiltak. Tilsvarende evaluering av forvaltningsplan for Herøy finnes som egen rapport (Shimmings 2005). 1.2 Innhold og avgrensning Foreliggende rapport gir en presentasjon av erfaringer med prosessen rundt utarbeiding og oppfølging av forvaltningsplanen. Videre gir rapporten en kortfattet oversikt over tiltak foreslått i plan og status og erfaringer knyttet til iverksatte tiltak. For en grundig gjennomgang av erfaringer med og effekter av ulike typer tiltak vises det til hovedrapporten. 2 Datagrunnlag og metode Datagrunnlaget for undersøkelsen er hentet fra spørreundersøkelse blant berørte gårdbrukere i kommunen, samt spørreundersøkelse og intervju med miljøvernleder i Vega kommune. Miljøvernlederen har sammen med landbruksforvaltningen lokalt deltatt i arbeidet og hatt ansvar knyttet til forvaltningstiltakene for gås i kommunen fra dette arbeidet startet. I forbindelse med oversikt over tiltak er det også benyttet bakgrunnsmateriale innhentet hos Fylkesmannen i Nordland. I første rekke gjelder dette opplysninger knyttet til økonomiske tilskudd til tiltak over jordbruksavtalen. Planteforsk Tjøtta fagsenter 2

6 3 Planarbeidet og status for lokal forvaltningsplan i Vega Gåseskader i Vega kommune er knyttet til både grågås og til hvitkinngås. På grunn av en økning i antall av begge arter på Vega og konflikter knyttet til beiteskader forårsaket av gjess ble det i 1996 satt i gang et arbeid med å etablere en forvaltningsplan for grågås og hvitkinngås i Vega kommune. Arbeidsgruppa som ledet arbeidet var sammensatt av landbruksjef og miljøvernsjef i Vega kommune, en representant fra viltutvalget, en representant fra Bondelaget, en representant fra Bonde- og småbrukarlaget samt to øvrige medlemmer. Vega kommune oversendte forslag til lokal forvaltningsplan for grågås og hvitkinngås 17.april Forvaltningsplanen for grågås ble godkjent i Fylkesmannens brev av 27.januar Fylkesmannen satte en del vilkår og planens del som omfattet hvitkinngås ble ikke godkjent. På bakgrunn av fylkesmannens tilbakemeldinger ble det satt i gang rullering av planen der man reviderte tiltaksdelen, samt ga supplerende opplysninger angående hvitkinngås. Plandelene for de to gåseartene ble vedtatt i formannskapet 15.desember 1999 (hvitkinngås) og 16.mars 2000 (grågås) og rullert plan/plantillegg oversendt Fylkesmannen i Nordland. Det er ikke gitt skriftlig tilbakemelding fra verken regionale eller sentrale forvaltningsmyndigheter angående den delen av planen som omhandler hvitkinngås. Forvaltningsplanen for grågås fungerer i dag som godkjent grunnlag for den lokale forvaltning av arten i Vega kommune. Planteforsk Tjøtta fagsenter 3

7 4 Planlagte og gjennomførte tiltak Forvaltningsplanen foreslo flere mulige tiltak rettet mot å redusere beiteskader forårsaket av gjess. Tabellen nedenfor gir en oversikt over planlagte og iverksatte tiltak basert på opplysninger oppdatert pr februar Tabell 4.1. Prioriterte tiltak i forvaltningsplanen for grågås og hvitkinngås på Vega samt status angående iverksatte tiltak i perioden Opplysninger innhentet fra forvaltningsplan, spørreskjema og intervju med gårdbrukere og lokalforvaltning på Vega. Prioriterte/ foreslåtte tiltakstyper i plan Konkrete tiltak foreslått/prioritert i plan Aktuell gåseart Status utprøving/gjennomføring pr febr.2005 Fysiske hindre Tiltak ikke presentert i forvaltningsplanen Grågås Innflygingshindre er prøvd ut Skremmetiltak Innkjøp av skremmemidler Etablere skremmemiddelsentral Organisert skremming gjennom tilsetting av oppsyn/ skremmere Bestandsregulering Ordinær jakt Tidligjakt mytegås dyrka mark (1 dag høst) Tidlig jaktstart (5 dg høst) Jaktorganisering ( Vegakort ) Eggsanking Grågås Hvitkinngås Grågås Manuell skremming og ved bruk av lydkanoner er iverksatt flere steder Utlån av innkjøpt utstyr Tidlig jaktstart og tilrettelegging av jakt har vært iverksatt på deler av Vega. Eggsanking gjennomført, siste gang i Endring av driftsmåte/skjøtsel av beiteområder for gås (Skadefelling ikke omtalt i forvaltningsplanen) Avtaler med grunneiere om friområder m.m. Restaurering av beiter (bl.a. brenning/sviing) og etablering av nye beiteområder ( gåseområder ) Grågås Hvitkinngås Gitt 1 tillatelse i 2004, felling av maks. 5 skadegjørende gjess Flere større friområder etablert. Etablering av nye beiteområder gjennomført Nydyrking av friområder ( gåseområder ) og erstatningsområder Avsetting og skjøtsel av dyrkamark til friområder ( gåseområder ) Nnydyrking/kultivering av gåsebeiter gjennomført med økonomiske tilskudd Flere friområder avsatt Økonomiske tiltak/virkemidler Grasslagsskifte (nær gåseområdene) Tilskudd til tiltak, hjelpemidler, erstatningsareal. Begge arter/grågås Ikke kjent gjennomført Det er gitt flere tilskudd til nydyrking Andre tiltak Viser til: Viltfondet, jordbruksavtale og kommunal gåseforvaltning (LD og MD sine budsjetter) Registreringer (bestandstall, avlingstap, beiteatferd, områdebruk) Beskatning/bestandsreduksjon havørn Grågås Hvitkinngås Tilskudd til innkjøp av utstyr, bl.a. fraktepram for sau Tilskudd til gjerding av beiter, og til kultivering av gåsebeite. Registreringarbeid jakt og bestandstall foretatt i samarbeid med NINA Evaluering av tiltak, rullering av plan Planteforsk Tjøtta fagsenter 4

8 5 Resultat fra spørreundersøkelse Spørreskjema ble sommeren 2004 sendt ut til 41 berørte gårdbrukere i Vega. 9 ble returnert i utfylt stand, noe som gir en svarprosent på 22 %. Ikke alle spørsmål er besvart av alle, noe som medfører at det samlede svarantallet varierer noe mellom ulike spørsmål stilt i skjemaet. Materialet er med andre ord begrenset, og resultatene fra spørreundersøkelsen må ses i lys av dette. I første rekke innebærer dette at enkelte resultater fra spørreundersøkelsen ikke kan tillegges altfor stor vekt. Spørreskjema er også tilsendt lokalforvaltningen, nærmere bestemt miljøvernsjefen i Vega kommune. I tillegg til svar oppgitt i spørreskjema er utfyllende opplysninger innhentet gjennom kontakt med miljøvernsjefen over telefon og elektronisk post. 5.1 Opplevelse av problemomfang og -utvikling Oppfatning hos berørte gårdbrukere Innledningsvis ble mottakere av spørreskjemaet spurt om deres oppfatning av problemomfang og utvikling av gåsebestand og eventuelle konflikter i forhold til landbruksdriften på sin eiendom. Her følger en oppsummering av de svar som ble gitt knyttet til disse forholdene. På spørsmål om hvor omfattende problemer den enkelte gårdbruker har hatt med gås på sin eiendom svarer 6 av de 9 gårdbrukerne at de opplever store problemer med gås, mens to opplever problemene som svært store. En svarer at man opplever små problemer (se tabell 5.1). Alle som har svart oppgir grågås som problemart. Tabell 5.1. Fordeling (i tall) av svar fra gårdbrukere/grunneiere i Vega kommune på spørsmål om hvor store problemer de opplever i forhold til gås på sin eiendom. Spørsmål Antall svar Ingen Små Store Svært store A På spørsmål om når man første gang fikk problemer knyttet til gås på sin eiendom/i forhold til egen drift er det noe ulike, og delvis litt unøyaktige eller manglende svar. De fleste (4 svar) oppgir at de opplevde problemer med gås første gang tidlig på 1980-tallet, det vil si for mellom 21 år og 25 år siden. Èn oppgir tidsrommet for når problemene med gås dukket opp første gang, mens en annen oppgir 1990-tallet som svar. På spørsmål om hvordan utviklinga vært siden problemene dukket opp svarer 5 av de 9 som har svart at problemene har økt, mens de resterende 4 oppgir at problemene har vært stabile (se tabell 5.2). Tabell 5.2. Fordeling (i tall) av svar fra gårdbrukere/grunneiere i Vega kommune på spørsmål om utviklinga mht. eventuelle gåseproblemer på sin eiendom. (se vedlegg 1 for eksakt spørsmålsstilling) Spørsmål Antall svar Avtakende Stabil Økende A6 4 5 Oppfatning hos lokalforvaltningen I det lokale forvaltningsapparatet oppleves problemene med gås som svært store. I følge forvaltningen oppstod problematikken første gang rundt midten av 1980-tallet. Utviklingen av problemomfang oppleves å ha vært økende for deretter å stabiliseres. Planteforsk Tjøtta fagsenter 5

9 5.2 Oppfatning om utvikling i gåsebestand og atferd hos gås Oppfatning hos berørte gårdbrukere Svarene på spørsmål om gårdbrukernes/grunneiernes egen oppfatning av utviklingen av antall gås lokalt er sammenfallende med svarene angående opplevelse av utvikling i problemomfang. Av 9 svar oppgir 4 at antallet gås er økende. 5 oppgir at gåsetallet lokalt er stabilt, og en av disse oppgir en tendens fra stabil til økende (se tabell 5.3.). Tabell 5.3. Fordeling (i tall) av svar fra gårdbrukere/grunneiere i Vega kommune på spørsmål om deres oppfatning av utviklinga i gåsebestanden lokalt. (se vedlegg 1 for eksakt spørsmålsstilling) Spørsmål Antall svar Økende bestand Stabil bestand Synkende bestand A Oppfatning hos lokalforvaltningen Antall gås lokalt oppleves å ha økt av lokalforvaltningen. Gjennomførte tiltak oppgis å ha medført endret atferd hos gås. Dette spesifiseres ikke nærmere, men det oppgis at man opplever at gåsa stadig endrer atferd. 5.3 Oppfatning av konsekvenser av tap/skade Oppfatning hos berørte gårdbrukere De brukere som oppgav at de har hatt tap eller skade på grunn av gås på sin eiendom ble bedt om å oppgi hvilke konsekvenser dette innebar i forbindelse med egen landbruksdrift. Gårdbrukerne har oftest oppgitt flere typer konsekvenser (se tabell 5.4). I svarmaterialet fra Vega oppgis utgifter til tilleggsfor og tidsbruk i forbindelse med skremming som konsekvenser i flest tilfeller, samt at det oppgis andre konsekvenser i flere tilfeller. Andre konsekvenser som oppgis er gåsemøkk og tråkk- og liggeskader i enga, ikke gjennomført andreslått, arbeid med å gjødsle og holde større arealer, samt utgifter til skremmeutstyr. Flere oppgir også kortere beitetid eller færre dyr på beite som konsekvens, i tillegg til merarbeid med flytting av beitedyra (se tabell 5.4). Tabell 5.4. Fordeling (i prosent) av svar fra gårdbrukere/grunneiere på spørsmål hvilke konsekvenser eventuell tap/skade som følge av gås har gitt. (se vedlegg 1 for eksakt spørsmålsstilling) Spørsmål Antall svar Utgifter til tilleggsfor Reduksjon dyretall Andre Kortere beitetid/ færre dyr på beite Mer arbeid med å flytte dyr Bruke tid for å skremme gås Omsåing av kornåker A % 11 % 33 % 22 % 56 % 0 56 % Oppfatning hos lokalforvaltningen Fra forvaltningen lokalt er utgifter til kjøp av tilleggsfor og ekstra beiter, kortere beitetid eller færre dyr på beite, merarbeid med flytting av dyr og med skremming nevnt som de viktigste konsekvensene av gåsebeiting på landbruksarealer i kommunen. Planteforsk Tjøtta fagsenter 6

10 5.4 Oppfatning av forvaltningsarbeidet Oppfatning hos berørte gårdbrukere På spørsmål til gårdbrukere i Vega kommune om dagens forvaltning knyttet til konflikten mellom gås og landbruk fungerer tilfredsstillende, svarer 6 brukere (det vil si 67 % av de som svarer) klart nei. Begrunnelser som gis i enkeltsvarene er at forvaltningen er fraværende, at andre tiltak burde vært lovlige/mulige, at gåsa er på trekk når jakta starter, at jakta ikke beskatter hekkebestanden, og at tiltenkte gåsebeiter ikke skiller seg fra andre landbruksarealer. 2 (det vil si 22 %) svarer at forvaltningen fungerer tilfredsstillende. En siste bruker svarer både ja og nei, uten noen nærmere begrunnelse. Spørsmålet om dagens forvaltning knyttet til konflikten mellom gås og landbruk fungerer tilfredsstillende (spørsmål A10) er imidlertid lite nyansert, med tanke på at det kan gjelde forvaltning på kommunalt, fylkes- eller statlig nivå. Resultatene fra spørreundersøkelsen i Vega må vurderes på bakgrunn av dette. 5.5 Oppfatning av forholdet mellom gjennomførte tiltak og lokale forvaltningsplaner Oppfatning hos berørte gårdbrukere Gårdbrukerne ble bedt om å svare på om gjennomførte tiltak hadde blitt gjennomført i tråd med lokal forvaltningsplan. 8 svar fra Vega fordeler seg halvt om halvt på svarene ja og vet ikke her. Dette kan kanskje indikere en viss usikkerhet blant gårdbrukere i kommunen omkring både gjennomførte tiltak og forvaltningsplanens innhold og status. Oppfatning hos lokalforvaltningen Fra lokalforvaltningen svares det at tiltakene er gjennomført i tråd med lokal forvaltningsplan, men at prosessen stoppet opp etter at økonomiske midler og godkjenning av forvaltningsplanen stoppet opp. Det har siden ikke vært midler til å fullføre planen. 5.6 Oppfatning av arbeidet med forvaltningsplanen Oppfatning hos berørte gårdbrukere Gårdbrukerne ble bedt om en vurdering av prosessen rundt etablering av lokale forvaltningsplaner for gås i sitt område. Av de 7 som har svart på spørsmålet i Vega er det her noe spredning i svarene, som vist i tabell 5.5 på neste side. Det som flest (4 av 6) av de som har svart er enige om er at samarbeidet mellom grunneier/brukere har fungert godt. 3 av 6 er også godt fornøyd med samarbeidet mellom forvaltningen og berørte brukere/grunneiere. Angående oppfatning av ansvarsfordelingen mellom bonde, kommune og fylkesmannen er det full spredning i svarene fra lite god til svært god. Det er også delte meninger om informasjonen underveis i arbeidet med forvaltningsplanen. Planteforsk Tjøtta fagsenter 7

11 Tabell 5.5. Fordeling (i tall) av svar fra gårdbrukere/grunneiere i Vega kommune på spørsmål om prosessen rundt etablering av lokal forvaltningsplan for gås i sitt område/sin kommune. Hvordan har arbeidet med forvaltningsplanen fungert i forhold til: Lite godt Mindre godt Godt Svært godt Ingen mening a) Informasjon under utarbeiding av planen b) Balansen mellom ulike parter/interesser i arbeidet med planen 3 3 c) Ansvarsfordelingen mellom bonde, kommune og fylkesmannen d) Samarbeidet mellom berørte grunneiere/brukere og forvaltninga e) Samarbeidet mellom grunneiere/brukere f) Gjennomføring av tiltak g) Andre forhold: Oppfatning hos lokalforvaltningen Lokalforvaltningen ble bedt om å svare på samme spørsmål som gårdbrukerne. Her oppgis godt som svar på alle forholdene omfattet av spørsmålet. Det bemerkes imidlertid at det ble problematisk at godkjenning av planer stoppet opp. 6 Evaluering av iverksatte tiltak Dette kapittelet gir en summarisk presentasjon av hvilke tiltak som er prøvd lokalt, resultater fra de studier som er gjennomført lokalt/på Vega og erfaringer fra gårdbrukere og lokalforvaltning i Vega kommune knyttet til utprøvde tiltak formidlet gjennom svar fra spørreskjema. Både tiltak omfattet av forvaltningsplan og tiltak ikke spesifisert i forvaltningsplanen er inkludert. Det vises for øvrig til hovedrapporten Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge (Kristiansen m.fl. 2005) for en grundig gjennomgang av de erfaringer som er gjort på landsbasis i form av resultater fra forskning og studier, samt gjennom spørreundersøkelse blant brukere og forvaltning angående erfaringer og oppfatninger knyttet forvaltningen og effekt av ulike tiltak. 6.1 Oppfatning av effekt av ulike typer tiltak Oppfatning hos berørte gårdbrukere I spørreundersøkelsen ble gårdbrukerne bedt om å oppgi hvilke tiltak som har vært gjennomført på deres eiendom, og hvordan de vurderer effekten av gjennomførte tiltak. Tabell 6.1 nedenfor presenterer resultatene fra de 9 som har svart fra Vega kommune. Det bemerkes her at ikke alle har svart for alle typer tiltak, og at dermed datamaterialet til dels er svært lite. Resultatene må ses på bakgrunn av dette og ikke alene tillegges for stor vekt. Svarene fra gårdbrukere/grunneiere i spørreundersøkelsen viser forøvrig delte meninger med hensyn til effekten av tiltakene. Utdypende opplysinger om erfaringer med de enkelte tiltak er nødvendig for å gi et grundigere bilde av brukernes oppfatninger. Det bemerkes også at disse svarene forholder seg hovedsakelig til vurdering av effekt overfor grågås. I og med at ulike Planteforsk Tjøtta fagsenter 8

12 tiltak kan ha ulik effekt på de forskjellige gåseartene kunne muligens flere svar knyttet til hvitkinngås gitt et annet resultat for enkelte av tiltakene. Tabell 6.1.Fordeling av svar på spørsmål til gårdbrukere i Vega kommune om hvilke typer tiltak som er gjennomført på deres eiendom og deres vurdering av effekt av de ulike tiltakene (gjelder i hovedsak vurderinger i forhold til grågås). Tiltak Ingen effekt Liten effekt Middels Effekt God effekt Innflygingshinder 100 % Gjerding 33,3 % 33,3 % 33,3 % Leplanting mot vann/åker 100 % Manuell jaging 60 % 40 % Skremming med lydkanon 25 % 75 % Annet skremmetiltak 50 % 50 % Tidlig jaktstart 25 % 75 % Tilrettelegging for jakt 33 % 67 % Skadefelling 25 % 50 % 25 % Punktering av egg 100 % Eggsanking 100 % Etablering av friområder Endring av avlingstype 100 % Endring av driftsmåte 100 % Kompensasjon for jaging Jordleie ved friområder for gjess Tilskudd til nydyrking 100 % Tilskudd til utstyr Skjøtsel av beiteland for gås Andre tiltak På spørsmål om gjennomførte tiltak på deres eiendom har endret gåsas atferd og/eller fordelingsmønster svarer 4 av 9 negativt, 3 positivt og 2 vet ikke (se tabell 6.2.). Tabell 6.2. Fordeling (i tall) av svar fra gårdbrukere/grunneiere på spørsmål om gjennomførte tiltak på deres eiendom har endret gåsas atferd og/eller fordelingsmønster. (se vedlegg 1 for eksakt spørsmålsstilling) Spørsmål Antall svar Ja Nei Vet ikke A På spørsmål om hvilke tiltak det burde satses på i framtiden svarer de fleste av de 9 som har svart at bestandsregulering er mest aktuelt, mens økonomiske virkemidler også anses som viktige. Fysiske hindre, endring i driftmåte/friområder og skjøtselstiltak har også en viss oppslutning blant de som svarer på spørsmålet. Tabell 6.3. Fordeling (i prosent) av svar fra gårdbrukere/grunneiere i Vega kommune på spørsmål om hvilke tiltak de mener det bør satses på framover for å løse konflikten. Antall svar Fysiske hinder Skremmetiltak Bestandsregulering Endring i driftsmåte Økonomiske virkemidler Skjøtselstiltak Kombinasjon av tiltak 9 22 % 22 % 89 % 22 % 44 % 22 % 0 % Andre tiltak Oppfatning hos lokalforvaltningen Tre gjennomførte tiltak vurderes av lokalforvaltningen å ha god effekt. Dette er tidlig jaktstart, tilrettelegging for jakt og tilskudd til nydyrking. Av gjennomførte tiltak vurderes Planteforsk Tjøtta fagsenter 9

13 skadefelling, inngjerding av beiter og tilskudd til kjøp av utstyr å ha middels effekt, riktignok med en noe usikker effekt notert for de to første tiltakene. Gjennomførte tiltak med vurdert liten effekt er innflygingshindre, manuell jaging, skremming med lydkanon og eggsanking. Angående framtidig satsing vurderes en kombinasjon av flere tiltak, nærmere bestemt bestandsregulering, økonomiske virkemidler, skjøtselstiltak og skremmetiltak/hindre som mest aktuelt. Det nevnes også standardisering av ordninger, lik annen avlingsskadeerstatning eller lignende. 6.2 Erfaringer med fysiske hindre Innflygingshindre Innflygingshindre er prøvd ut overfor grågås. Èn gårdbruker som i spørreundersøkelsen oppgir å ha prøvd tiltaket mener det ikke har noen effekt. Av forvaltningen vurderes tiltaket å ha liten effekt. Det bemerkes her at tiltaket har vist seg å ha effekt overfor hvitkinngås bl.a. på Herøy (se Kristiansen m.fl. 2005). Effektvurdering i forhold til denne gåsearten er ikke inkludert i svarmaterialet fra Vega Gjerding Det er foretatt inngjerding av beiteområder flere steder på Vega. Formålet med dette har dels vært å utvide beitearealene på bruk der gåsebeiting har medført redusert fórtilgang, dels å forbedre/drive skjøtsel av gåsebeiter ved hjelp av sauebeiting. Tilbakemeldinger fra aktuelle brukere tilsier god effekt. Det pekes på at ved hjelp av tilskudd til gjerding har man kunnet øke beitearealet og utnytte beitearealene bedre som kompensasjon for tapt forproduksjon samtidig som gåsa har kunnet fortsette å beite i området. En gårdbruker oppgir at i et område som er gjerdet inn for beite med tanke på tilrettelegging som friområde for gås (gitt tilskudd til gjerding) er antallet hvitkinngås siden fordoblet og antallet grågås tre-firedoblet, med tilhørende økning i fórtap. Vedkommende uttrykker ønske om å ta i bruk flere beiteøyer i området. Det er ikke gitt opplysninger om erfaringer med tiltaket fra forvaltningen sin side. For opplysninger og erfaringer i forbindelse med tiltaket fra forsknings- og registreringsarbeid på gås i Vega kommune vises det til kapittel 6 i hovedrapporten for evaluering av forvaltningsplaner i Norge (Kristiansen m.fl. 2005). 6.3 Erfaringer med skremmetiltak Manuell skremming Manuell skremming/jaging av grågås og hvitkinngås er benyttet i noen grad på Vega., men ikke i så organiserte former som opprinnelig planlagt i forvaltningsplan. Tiltaket synes å ha vært gjennomført hovedsakelig av den enkelte gårdbruker. Èn oppgir at han har gjennomført skremming av grågås 3-4 ganger pr dag, og oppgir samtidig at tiltaket gir ingen effekt. 4 andre oppgir en liten effekt av tiltaket. På de brukene der dette oppgis ligger arealene tiltaket er gjennomført innenfor på rundt daa. Aktuell skremmeperiode er oftest oppgitt som perioden mai-august. Av forvaltningen lokalt vurderes tiltaket generelt å ha liten effekt. Planteforsk Tjøtta fagsenter 10

14 6.3.2 Lydkanoner og andre skremmetiltak Innkjøp av skremmemidler har omfattet lydkanoner og diverse annet skremmeutstyr. I planen er opprettelse av skremmemiddelsentral foreslått, og dette er til en viss grad gjennomført ved at innkjøpt utstyr kan lånes av flere. Flere av brukerne oppgir at utplassering av lydkanoner (og i ett tilfelle radio) har en liten effekt overfor grågås. Èn oppgir at utplassering av oppblåsbar dukke med sirene på et 25 daa stort areal har gitt middels god effekt (i august) ett år. Av forvaltningen lokalt vurderes skremming med lydkanon generelt å ha liten effekt. 6.4 Erfaringer med bestandsregulerende tiltak Erfaringsmaterialet fra forsknings- og registreringsarbeid på gås i Vega kommune knyttet til bestandsregulerende tiltak er relativt omfattende. Resultatene fra disse studiene er utførlig presentert i kapittel 6 i hovedrapporten for evaluering av forvaltningsplaner i Norge (Kristiansen m.fl. 2005), og det vises derfor til den rapporten for informasjon om forskningsresultatene på området Tidlig jaktstart Tiltaket er aktuelt bare for grågås. Forvaltningsplanen legger opp til tidligjakt på mytegås på dyrka mark (1 dag sensommer), og ellers tidlig jaktstart (5 dg høst) i forkant av den ordinære jakta. Tidlig jaktstart har vært iverksatt på deler av Vega (i friområdene), på Grimsøy, Igerøy og Ylvingen. Dette er et av de tiltakene som gårdbrukerne har gode erfaringer med, ved at 75 % av svarene her oppgir middels god effekt. Enkelte grunneiere i tilknytning til opprettede friområder har imidlertid gitt uttrykk for misnøye med at man har åpnet for tidlig jakt på grågås. Fra andre er det også gitt tilbakemelding på at tillatelse til tidligjakt på deler av Vega oppleves som urimelig og representerer en forskjellsbehandling. Her pekes det også på at man finner det urimelig at det innvilges tidligjakt i områder der det er gitt tilskudd til nydyrking av gåsebeiter. Det er ikke her gått nærmere inn på å verifisere opplysningene disse synspunktene bygger på. Forvaltningen lokalt oppgir at tiltaket vurderes å ha god effekt Tilrettelegging for jakt Jaktorganisering ( Vegakort ) er foreslått i forvaltningsplanen, og tilrettelegging for jakt er gjort i varierende grad i kommunen. Grunneierlag på deler av Vega har foretatt noe tilrettelegging fra 2004 og utover. Overveiende oppgis middels gode til gode erfaringer med dette, både fra gårdbrukere og lokalforvalting. Enkelte oppgir at tiltaket har hatt liten effekt Skadefelling Skadefelling er ikke prioritert i forvaltningsplanen. Det er også gitt kun 1 skadefellingstillatelse i perioden. Av gårdbrukere som har svart oppgis alt fra liten til god effekt av tiltaket. Av lokalforvaltningen vurderes effekten av tiltaket som usikker, men mulig middels god Eggsanking Det er foretatt en begrenset sanking av egg fra grågås i Vega kommune, siste gang i Av gårdbrukerne er det kun èn som har svart at tiltaket er gjennomført, og vedkommende oppgir liten effekt. Av lokalforvaltningen vurderes tiltaket å ha liten effekt. Planteforsk Tjøtta fagsenter 11

15 6.5 Erfaringer med endringer i driftsmåte Friområder Forvaltningsplanen skisserer ulike tiltak knyttet til etablering av friområder i kommunen. Dette omfatter inngåelse av avtaler med grunneiere, restaurering av beiter (bl.a. brenning/sviing), etablering av nye beiteområder ( gåseområder ) og avsetting og skjøtsel av dyrkamark til friområder ( gåseområder ). Fra gårdbrukerne som har svart på spørreundersøkelsen oppgir kun én etablering av friområde som spesifikt tiltak på egen grunn. Dette friområdet er etablert i et større verneområde på privat grunn. Forvaltningen oppgir at flere friområder er etablert. Disse fordeler seg på to typer én type under jakta, og den andre som rene gåseområder med varierende tilrettelegging og forbedring av beitene. Forvaltningen lokalt oppgir at dette har gitt positive resultater i forhold til konfliktnivået. Det er imidlertid viktig å følge med på utviklingen i de områdene hvor gåsa skal få beite. I ett tilfelle hvor utgangersau er satt inn i som skjøtselstiltak på øyer hvor gåsa beiter har vegetasjon og beiteforhold endret seg de senere årene. Samtidig som utgangersauen har vært med og skjøttet flere og flere av øyene i været, har bestanden av rastende kvitkinngås og hekkende grågås økt år for år i området. Vegetasjonen er nedbeitet og sauen fôres nå med kraftfôr etter at hvitkinngåsa er reist. Brukeren oppgir også at beitekonkurransen med gåsa på våren medfører redusert tilvekst hos lammene. Utviklingen går i retning av ekstra arbeid for sauebonden knyttet til ekstrafôring og flytting av dyr fra beiteøyene tidligere enn planlagt. Fra forvaltningen lokalt pekes det på at en av de viktigste målsetningene i forvaltningen av gås i kommunen er å legge forholdene til rette for gåsebeiting i Vegaskjærgården. For å opprettholde kvaliteten på gåsas beiteområder er sauebeiting et godt tiltak. For å fungere som varig tiltak må imidlertid arbeidsmengde og inntekt av et slikt sauehold stå i forhold til de ressurser som legges ned i drifta. Den omtalte utviklingen er i følge lokalforvaltningen bekymringsfull, og man mener det bør vurderes å sette inn ekstra stimuleringsordninger for de som driver med husdyrhold i disse marginale områdene. SMIL-midlene vurderes ikke som tilstrekkelige til å dekke dette behovet. Flere av friområdene ( gåseområder ) er opprettet ved hjelp av nydyrking av areal. Dette er et av de tiltakene som er gjennomført i et visst omfang på Vega. Tiltaket er gjennomført på grunnlag av økonomiske støtte til den enkelte gårdbruker, og omtales derfor nærmere under kapittel 6.6. Erfaringer med økonomiske virkemidler Endring av avlingstype Det er lite erfaringsmateriale å vise til i Vega i forbindelse med grasslagsskifte. Eneste opplysning om dette knyttes til en gårdbruker som i spørreundersøkelsen oppgir at endring til strandrør på et areal på 50 daa har hatt en liten effekt overfor grågås Andre driftsmessige endringer Gårdbrukere har gjennomført også andre driftsmessige tiltak. Endring av høstetidspunkt for å unngå gåsemøkk oppgis å ha en liten effekt. Senere gjødsling oppgis også som tiltak, uten at effekt er vurdert. Planteforsk Tjøtta fagsenter 12

16 6.6 Erfaringer med økonomiske tiltak/virkemidler I forbindelse med utarbeidet forvaltningsplan, ble Vega kommune i perioden tildelt kroner over jordbruksavtalen til gåseforvaltningstiltak. Midlene ble fordelt på ulike tiltak knyttet til etablering av gåsebeiter, og omtales nedenfor under presentasjonen av de enkelte tiltak. Spørreundersøkelsen inneholdt spørsmål om hvorvidt gårdbrukerne oppfattet at utbetalinger og tilskudd var beregnet rettferdig eller urettferdig. Resultatene viser at de fleste, nærmere bestemt 5 av 7 som har svart finner fordelingen urettferdig, mens 2 svarer at fordelingen er rettferdig. Èn av de som svarer oppgir at man finner utbetalingene urettferdige når beiteareal for gås har mottatt store tilskudd og drives som annet jordbruksareal. De to som svarer positivt har begge mottatt tilskudd til tiltak, mens de fem andre ikke oppgir å ha mottatt dette. Enkelte gir uttrykk for at de oppfatter at midlene er noe tilfeldig fordelt, og at informasjon rundt mulighetene for å søke tilskudd var noe mangelfull i perioden det var aktuelt Jordleie ved friareal for gås Det er ikke gitt direkte utbetalinger som ren jordleie for areal i Vega kommune. Økonomiske tilskudd er i stedet knyttet til utvidelse av areal (nydyrking) eller skjøtselstiltak hos grunneiere som har areal avsatt til gåsebeiting på sin grunn Tilskudd til nydyrking og skjøtselstiltak i gåseområder I forbindelse med tildelingen av jordbruksavtalemidler i 1997 og 1998 ble det gitt tilskudd til nydyrking til 10 gårdbrukere i Vega kommune. Dette omfattet et samlet areal på vel 190 daa. I tillegg ble det gitt tilskudd til kultivering av et mindre areal med gåsebeite. Tilbakemeldinger fra gårdbrukerne er hovedsakelig at tiltaket har hatt en god effekt, enten ved at tiltaket har kompensert for tapt avling, eller at gåsa faktisk holder seg i de områdene som dyrkes opp med dette som formål. De fleste som oppgir at de har mottatt tilskudd til nydyrking sier at økonomisk kompensasjon for ulempen med redusert avling er det som betyr mest i denne sammenheng. Flere oppgir at de gjerne lar gåsa beite på sin grunn, så lenge de har fått kompensasjon i form av tilskudd til å dyrke opp mer areal Tilskudd til kjøp av utstyr Det er gitt tilskudd til en gårdbruker til innkjøp av fraktepram for sau i forbindelse med tilrettelegging og skjøtsel av et friområde for gås. Tiltaket er også finansiert gjennom STILKmidler. Gårdbrukeren oppgir at gåsetallet har økt kraftig på det aktuelle arealet, og at fórtapet øker. Vedkommende er interessert i å ta i bruk mer areal til beiting, og har vurdert å søke støtte til merarbeidet med frakting av sau gjennom SMIL-midler. 6.7 Andre tiltak Forvaltningsplanen legger opp til ulike registreringer, bl.a. av bestandstall, avlingstap, beiteatferd og områdebruk. Registreringer av bestand og fordeling av grågås er i stor grad gjennomført i kommunen, ved hjelp av fagfolk ved NINA og ekstern finansiering. Disse resultatene er for en stor del presentert i egne rapporter, og det vises til kapittel 6 i hovedrapporten (Kristiansen m.fl. 2005) for referanser til de resultater som er publisert fra dette arbeidet. Planteforsk Tjøtta fagsenter 13

17 7 Oppsummering - forvaltningsplan for grågås og hvitkinngås på Vega Siden forvaltningsplanen for grågås og hvitkinngås på Vega ble utarbeidet har tiltakene foreslått i planen vært gjennomført i noe ulik grad. Blant annet har spesifikke tiltak overfor hvitkinngås i liten grad vært mulig å iverksette siden tiltaksdelen for hvitkinngås ikke ble godkjent. Imidlertid har flere av de gjennomførte tiltakene bidratt til å dempe konflikten knyttet til både grågås og hvitkinngås. Nydyrking av arealer, og økonomisk tilskudd til dette er det enkelttiltaket som har vært gjennomført i størst omfang på Vega, og som har bidratt til størst konfliktdemping knyttet til begge arter. Tiltaket har omfattet både utvidelse/oppretting av gåsebeiter eller friområder på enkeltbruk, og utvidelse av fórdyrkingsarealet på bruk som kompenasjon for tapt avling ved gåsebeiting. Jakt og særlig tidlig jaktstart oppgis å ha bidratt positivt til å dempe konflikten knyttet til grågås. Her har etablering av forvaltningsplanen fungert etter intensjonene, ved at den har dannet et nødvendig grunnlag for søknad til fylkesmannen om tidlig jaktstart på grågås. Imidlertid kan det synes som om organiseringen og tilretteleggingen av jakta ikke er kommet så langt pr. i dag som forslagene i planen har lagt opp til. Fra forvaltningen og berørte gårdbrukere pekes det på behov for økonomiske rammer for videreføring av tiltak overfor gåseartene i kommunen. Økende bestandstall for begge arter aktualiserer behovet for iverksetting av tiltak igjen etter en aktiv periode i Det pekes også på behov for ressurser til å videreføre planen, og til å få godkjent en plan også for hvitkinngås i kommunen. Planteforsk Tjøtta fagsenter 14

18 8 Litteratur Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for forvaltning av gjess. DN-rapport Direktoratet for Naturforvaltning, Trondheim. Kristiansen, L. H., Mogstad, D.K., Shimmings, P. & Follestad, A Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge. Oppdragsrapport. Planteforsk Tjøtta fagsenter. Shimmings, P Evaluering av forvaltningsplan for hvitkinngjess Branta leucopsis i Herøy kommune i Nordland. Oppdragsrapport. Planteforsk Tjøtta fagsenter. Planteforsk Tjøtta fagsenter 15