STRATEGIPLAN FOR TILTAK I LANDBRUKETS KULTURLANDSKAP KVITSØY KOMMUNE

Transkript

1 STRATEGIPLAN FOR TILTAK I LANDBRUKETS KULTURLANDSKAP KVITSØY KOMMUNE

2 Innhold Bakgrunn s 3 Prosess s 3 Status s 4 Oppsummering s 4 Saksbehandling s 5 Fordeling og tilskuddsnivå s 5 Presisering av enkelttema s 6 Hvordan nå målene i strategiplanen s 6 Aktivitetsbudsjett s 6 Vedlegg 1, referat etter befaring og fellesmøte s 7 Vedlegg 2, kart over naturtyper fra Miljørapport nr s 12 Vedlegg 3, innspill til strategiplanen fra Kvitsøy sau og geit og Kvitsøy Bondelag s 13 Vedlegg 4, innspill med kommentar til høring s 14 Vedlegg 5, kart prioriterte naturtyper - naturbasen s 15 2

3 Bakgrunn Fra har kommunene fått ansvar for forvaltning av økonomiske virkemidler innenfor miljø- og kulturlandskap i landbruket. Dette er tilskuddsordninger som tidligere har vært forvaltet av fylkesmannen etter tilråding fra kommunene i enkeltsaker. Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere forurensningen fra jordbruket. Eksempler på prosjekter som kan få tilskudd er: renseparker, tiltak for å fremme biologisk mangfold, tilrettelegging for ferdsel/turveier, restaurering av steingarder og restaurering av verneverdige bygninger i landbruket. Tilskudd kan innvilges til foretak eller eiere som driver og/eller eier en landbrukseiendom, eller til enhver som er registrert i Enhetsregisteret og som har fått tillatelse av landbrukseiendommens eier til gjennomføring av prosjekt eller tiltak. Det kan ikke innvilges tilskudd til tiltak på landbrukseiendommer som eies og eller drives av stat, fylke eller kommune med mindre tiltaket er et fellestiltak der en eller flere tilskuddsberettige landbrukseiendommer er med. Det er utarbeidet forskrift for tildeling av midler: Forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket. I tillegg til nevnte forskrift er kommunene pålagt å ha enn strategiplan som skal brukes til behandling av søknader om tilskudd til miljøtiltak. Prosess for utarbeiding av strategiplan Befaring med diverse deltakere Fellesmøte Befaring med diverse deltakere Utsending av referat fra befaring og fellesmøte Innspill til strategiplan Planen utarbeides i samarbeid mellom kommunalleder Kvitsøy kommune Tonje Kvammen Doolan og Landbrukskontoret ved Arve Fløysvik. Strategiplan sendes på 1.høring innspill til strategiplan Planen behandles politisk i teknisk utvalg og kommunestyret

4 Status Biologisk mangfold/skjøtsel Fylkesmannen i Rogaland sin Miljørapport nr , Supplerande kartlegging av naturtypar i Rogaland i 2008 viser store arealer på Kvitsøy klassifisert som svært viktig, viktig og lokalt viktige naturtyper. Se vedlegg 2, kart. Både fra miljøsiden og brukersiden vil det være stor nytteverdi av å få laget skjøtselplaner for Holmane, og deler av hovedøya. En vil da lettere kunne styre skjøtselen og presisere/ konkretisere hvilke tiltak som er ønskelig og eller akseptable. Brukerne vil kunne søke tilskudd om SMIL-midler for tiltak som brenning, rydding med mer. En skjøtselplan vil også gjøre det enklere å søke om årlige tilskudd via Regionalt miljøprogram. Kulturminner Kulturminner omfatter blant annet piggsteiner, steingarder, naust, brygger, løer, driftsbygninger, våningshus, kårbolig og hummerparker. Siden Kvitsøy er fri for skog er piggsteiner og steingarder svært synlige. De beitede arealene sammen med piggsteiner og steingarder danner et vakkert kulturlandskap, som er med å gi Kvitsøy særpreg og identitet. Maritim bebyggelse er også et særpreg for Kvitsøy. Naust og brygger vil derfor være viktige å ivareta. Ferdsel Turstier kan være med å åpne opp areal for turgåere. For eiere/brukere kan også turstier være ønskelig ut fra ønske om å styre ferdsel. Merkede turstier gir også grunnlag for å søke om tilskudd fra Regionalt miljøprogram. Forurensing Det kan gis tilskudd til bygging av renseparker. Oppsummering Ut fra diskusjoner og innspill ved befaringer, fellesmøte, samt innsendte innspill prioriteres mulige tiltak i nevnte rekkefølge: 1. Utarbeide skjøtselplaner 2. Skjøtsel 3. Vedlikehold/restaurering av piggsteiner 4. Vedlikehold/restaurering av steingarder 5. Vedlikehold/restaurering av naust, sjøhus og brygger 6. Vedlikehold/restaurering av driftsbygninger, våningshus og kårboliger 7. Tilskudd til opparbeiding av turstier 8. Tilskudd til renseparker med mer 4

5 Saksbehandling av søknader om tilskudd Saksbehandlingen skal være i samsvar med de sentrale forskriftene og Strategiplan for tiltak i landbrukets kulturlandskap i Kvitsøy kommune Søknad skal skrives på eget skjema som fås ved henvendelse til kommunen eller en kan hente skjema på Det er to søknadsfrister i året, 1. mai og 1. november. Dette for å kunna veie ulike prosjekt opp mot hverandre. Administrasjonen gjør enkeltvedtak etter søknad. Vedtak kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. Søknaden skal ha følgende vedlegg: Kart over eiendommen, der lokalisering av tiltaket er tegnet inn Beskrivelse av prosjektet Spesifikasjon av nødvendig arbeid Spesifisert kostnadsoverslag Evt.tegninger, fotodokumentasjon Fordeling og tilskuddsnivå Etter prioriteringer gjort i oppsummering er følgende fordeling og tilskuddsnivå for de ulike tiltakene slik: 1. For utarbeiding av skjøtselplaner kan det gis inntil 100 % i tilskudd. De første årene vil det kunne bli brukt en stor del av samlede midler til skjøtselplaner. 2. Til skjøtsel som er viktig ut fra hensyn til miljø eller kulturverdier, kan det gis inntil 70 % i tilskudd. Etter at en eventuelt har utarbeidet skjøtselplaner kan mer av midlene komme til å bli brukt på skjøtseltiltak. 3. Vedlikehold/restaurering av piggsteiner kan det gis inntil 70 % i tilskudd til. 4. Vedlikehold/restaurering av steingarder kan det gis inntil 50 % i tilskudd til. 5. Vedlikehold/restaurering av naust, sjøhus og brygger kan det gis inntil 70 % i tilskudd til. For vedlikehold/restaurering av driftsbygninger kan det gis inntil 70 % i tilskudd, til vedlikehold/restaurering våningshus og kårboliger kan det gis inntil 40 % i tilskudd. Utvendig restaurering er prioritert. Maksimalt tilskudd til enkeltbygg er kr og kr for samlet bygningsmasse pr. eigedom pr 10 år. Etter utarbeiding av eventuelle skjøtselplaner regner en med at ca 50 % av samlede midler kan brukes til bygg hvert år. 6. Opparbeiding av turstier kan det gis inntil 70 % i tilskudd til. 7. Renseparker med mer kan det gis inntil 70 % i tilskudd til. 5

6 Presiseringer for enkelttema: Steingjerder: Det kan gis støtte til å restaurere gamle steingjerder. Steingjerder som er visuelt viktige elementer i landskapet har prioritet. Gamle grannegjerder og geiler er særs viktige. Nye gjerder kan bare støttes der de vil ha særlig stor landskapseffekt og bare etter kostnadssatser for restaurering. Turveier m.v. :Det kan gis støtte til å bygge turveier, parkeringsplasser m.v. med formål å fremme allmenheten sin opplevelse av kulturlandskapet. Det kan også gis støtte til å bygge grinder og gjerdeklyverer for å lette adkomst og hindre ulemper for gardsdrifta. Tilskudd tildeles etter kalkyle og blir utbetalt etter dokumenterte kostnader. For egeninnsats må det føres detaljerte timelister. Hvordan nå målene i strategiplanen En vil aktivt bruke de to søknadsfristene for å kunne nå målene, søknadene vil bli prioritert etter føringer gitt i Strategiplanen. Informasjon om tilskuddsordningene og strategiplanen vil bli lagt ut på Kvitsøy kommune sin hjemmeside, samt i Bønder i Byen. Aktivitetsbudsjett Det vil for årene bli søkt til Fylkesmannen om kr ,- for hvert år. Dersom dette ikke skulle strekke til i forhold til utarbeiding av skjøtselplaner vil det bli søkt om ekstra midler. 6

7 Vedlegg 1 Referat etter befaringer og møte i forbindelse med utarbeiding av Strategiplan for tilskuddsordningen spesielle miljøtiltak i jordbruket Kvitsøy kommune. 25. og 26. mai Møte på Kvitsøy Turistsenter i forkant av befaring i holmane, Deltakere: Bjarne Nordbø (leder for Kvitsøy sau og geit), Anders Nordbø (leder av Kvitsøy bondelag), Arnt Haaland (bonde), Audun Steinnes (fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen), Arnt Mørkesdal og Arve Fløysvik (landbrukskontoret), Linda C. Grindhaug, Oddbjørg Sætre og Tonje K. Doolan (Kvitsøy kommune) Gras Generell informasjon fra bønder om prinsipp med gras som har vært gjeldene for beiting i holmane siden 1864 Gamle regler for hvilken eiers dyr som kan være i de ulike holmene - spesifikt system med navn på holme og antall - skriftlige lister Feil i Statens Kartverks kart i forhold til eierforhold i holmene Kan være relativt lett å få dette rettet opp da bøndene selv er enige og vet hvem som eier hvor. Det er også tidligere system som måker og landslod som kan være til hjelp i arbeidet må få inn i matrikkelen Fylkesmannen v/audun Steinnes om naturmangfold Kartlagt sjøfuglreservat på 1980-tallet, dreide seg om hekking ingen regler som ivaretar plantelivet. Rundt 2000 fikk kartlagt naturmangfoldet, ingen god registrering og rapporten er således mer eller mindre ubrukelig. Sommer 2008, fylkesmannen hadde selv fått midler for å gjøre arbeidet. Jon Bjarne Jordal, småbruker, med god kompetanse på vestnorske kulturlandskap og planter har utarbeidet rapport Miljørapport nr (vedlegg 1). Kvitsøy i fargekoder for viktighet av naturmangfold, flere holmer er i rød sone(= veldig viktig) (kart vedlegg 2). Viktige arter i holmene og hovedøya (rød sone), bl.a. 2 mosetyper, sopp, gressenger områdene kommer inn i regional miljøprogram (RMP), kan søke om tilskudd for vern (pris per daa). RMP er frivillig signerer på å følge vilkår i programmet. Må ha skjøtselsplan for å søke tilskudd mange av holmene er like enkel skjøtselsplan. Kan søke om SMIL-midler for utarbeiding av skjøtselsplan. Områdene blir ødelagt av gjødsling bøndene gjødsler ikke i holmene. Beiting i holmene er viktig for å beholde naturlandskapet og mangfoldet slik det er i dag. Det er egne ordninger i RMP for områder som vernes gjennom beiting for å holde naturreservat frie for kratt. Fylkesmannen har ansvar for utarbeiding av forvaltningsplaner der det trengs. Per i dag er det ikke forvaltningsplan for fuglereservatet se på om det trengs (Steinnes tror ikke planen vil bli prioritert) 7

8 Befaring på Buøy, (alle deltakere som var på møtet på Kvitsøy Turistsenter) Plan Må vurdere å lage skjøtselplan. Si noe om samarbeid for å sette ut/hente inn sauer. Lage oversikt over gras 100 % støtte til planlegging, kommunen v/landbrukskontoret lager søknad som behandles av fylkesmannen (kan ikke behandle egen søknad) Andre ting i planen som kan styre andre tilskudd brenning, tilflått (sett ring/merk i kart hvor trengs) Temakart portalen er fra 1938 se om Kvitsøy er med her for å se hvordan var vs hvordan er nå Sjekk med Rogaland landbruksrådgiving om å lage plan. Befaring i Sparholmane, Befaring i Kallholmen, (alle deltakere som på Kvitsøy Turistsenter + Synnøve Hognestad (fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdeling) og Ole Olsen (ordfører, Kvitsøy kommune) Kaffi og oppsummering på ordføres sjøhus etter befaring. Fellesmøte på Hummermuseum, Deltakere: Bjarne Nordbø (leder for Kvitsøy sau og geit), Anders Nordbø (leder av Kvitsøy bondelag), Arnt Haaland (bonde), Audun Steinnes (fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelingen), Synnøve Hognestad (fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelingen), Arnt Mørkesdal og Arve Fløysvik (landbrukskontoret), Ole Olsen og Tonje K. Doolan (Kvitsøy kommune) Ordfører Ole Olsen ønsket velkommen Viktig å lage planer som blir brukt. Viktig at kommunens bønder får informasjon av hva som kan søkes om. Viktig med godt jordbruk på Kvitsøy. Fylkesmannen v/synnøve Hognestad om hvorfor strategiplan 2 tilskuddordninger i landbruket for miljøtiltak o Regionalt miljøprogram, RMP årlig 24 millioner som skal deles ut. Støtte kan bare gå til aktive bønder o Spesielle miljøtiltak i landbruket, SMIL engangstilskudd til reperasjon/restaurering, Rogaland 10 mill årlig som deles ut. Kommunale strategier legges til grunn (eks. Rennesøy satser på lynghei) Fra 2004 er det kommunene som prioriterer søknader og tiltak. I utdeling av midler prioriteres kommuner, som ønsker å gjøre noe særlig positivt om det er i samarbeid med andre aktører. Enkelt sagt tiltak som samfunnet har glede av og som fremmer biologisk mangfold kan søke om midler. Arnt Haaland Ser at det kan bli vanskelig å få til noe sammen med alle grunneiere i holmane. Det er i noen holmer opp til 10 eiere, og kanskje bare 3 av dem som har sauer. Må ha samtykke fra alle eierne. 8

9 Forslag fra landbrukskontoret om at plan lages av ekstern konsulent som ikke er part i saken. Konsulenten kan også gjøre alle avtaler med grunneiere, dette har fungert bra i andre kommuner. Skjøtselsplan Ved å ha en skjøtselsplan på plass kan bøndene få betaling for tiltak for eksempel for arbeidstimer brukt for brenning, rydding, steingarder etc. Plan på høring/til uttale hos alle grunneiere, trenger ikke be dem om tillatelse/samtykke for hvert tiltak, så lenge tiltaket er beskrevet i plan. Strategiplan for tilskuddordningen spesielle miljøtiltak i jordbruket Kvitsøy kommune. Planen belyser behov kan i planen si at skjøtselsplan er viktig be om midler fra fylkesmannen for å lage skjøtselplaner. Har tatt utgangspunkt i plan for Stavanger. Planen er tenkt brukt i årene fylkesmannen bemerket (i møtet) at pga Kvitsøys størrelse er det greit med revidering hvert 6-7år. Oppsummering i Stavanger plan er for generell, vi må lage den mer spisset for oss. Viktigste innspill er fra bøndene hva er viktig? Hva ønsker de å gjøre? Bjarne og Anders vil innkalle til møte i sine grupper for å lage et innspill. Innspill og referat fra møtet og befaring legges ved som vedlegg i planen. Arve foreslår at landbrukskontoret søker om midler til skjøtselplaner i samarbeid med bøndene. Landbrukskontoret blir da inhabil og fylkesmannen vil behandle søknad. Da slipper bønder å søke selv. Bøndene søker individuelt i etterkant etter midler til bestemte tiltak. Fremdrift o Befaring og fellesmøte 25. og o Utsending av referat fra befaring og fellesmøte o Innspill til strategiplan o Strategiplan sendes på 1. høring o Frist for innspill til strategiplan o Eventuell 2. høring o Planen behandles teknisk utvalg o Planen behandles i kommunestyret Audun Steinnes, Fylkesmannens miljøvernavdeling om naturmangfold Historie om driftsform langs kysten i Europa Rogaland åpent beitelandskap på rik berggrunn skogen har tatt litt over i mange høyt prioriterte beitelandskap Tidligere fokus på hekking og fuglereservat, ikke kulturlandskap kulturlandskap kartlagt på Kvitsøy ligger på fylkesmannens sider. Kvitsøy og Bømlo viktigste plasser for 2 viktige arter av mose + sopparter registrert i rapport (vedlegg 1) Kulturminnevern/landskap fått status og verdi gjennom ny naturmangfoldslov 2009 ikke tidligere sett på som viktig. Kvitsøy natur - viktig i landsmålestokk. brenning, beitetrykk, avgrensing og tilflått med i skjøtselsplan fylkesmannen har allerede kartlagt de viktigste områdene for å få tilskudd skjøtselsplan vil utløse muligheten for å kunne søke om tilskudd for beiting her (kart delt ut i møtet vedlegg 2 9

10 Kulturminner Omfatter blant annet: piggsteiner naust brygger bolig kårbolig steingarder hummerparker Forurensing Ikke så relevant for Kvitsøy Kan løyves til renseparker etc Kan få tilskudd til bestemte tiltak, ikke opprydding Flere steder hvor det kastes ting Overordnede planer og forskrifter Kommuneplanen Synnøve Hognestad v/fylkesmannen landbruksavdeling Påpeker at kommunen/bønder må peke ut et par satsningsfelt trenger ikke å gå helt i detalj. Arve Fløysvik, landbrukskontor Ber om korte og presise innspill helst elektronisk Innspill sendes til Kvitsøy landbrukskontor v/sandnes landbrukskontor: landbrukskontoret@sandnes.kommune.no Varsles per brev til Kvitsøys bønder, fylkesmann, fylkeskommune, samt på kommunens hjemmeside Onsdag Befaring i Ydstebøhavn, Naustvoll, Kirke, Nordbø og Leiasundet Deltakere: Ingebjørg Reigstad (fylkeskommunen i Rogaland, kulturavdelingen), Synnøve Hognestad (fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdeling), Arve Fløysvik, Arnt Mørkesdal (Sandnes landbrukskontor), Bjarne Nordbø (leder Kvitsøy sau og geit), Anders Nordbø (leder Kvitsøy bondelag), Oddbjørg Sætre, Linda C. Grindhaug og Tonje K. Doolan (Kvitsøy kommune) Oppsummeringsmøte på kommunehuset Deltakere: Samme som på befaring, med tillegg av Andreas Polster (rådmann, Kvitsøy kommune) Arve Fløysvik, landbrukskontoret Bakgrunn for befaring i 2 dager o Hvem var med og hva har vi sett på o Fremdrift for plan o Bruke plan ved søknadsprioritering + belyse ting/sette i perspektiv for bøndene o Plan og tiltak er begrenset til miljø/kulturtiltak 10

11 Diskusjon: Kulturminner Ikke planer om kartlegging av kulturminner kan være mål i strategiplan? - Vi har allerede SEFRAK Tursti SMIL RMP 70 % midler fra SMIL for opparbeiding RMP 30 % til bønder Vurdere RMP RMP kan dekke noe, evt kan kommunen dekke opp det som mangler i forhold til avtale RMP 8 kr per meter årlig (må søkes hvert år) Pott deles til kommunene som viderefordeler til bønder Bønder søker hvert år til fylkesmannen Forvaltningsplan jakt på grågås Går parallelt med annen plan skal være klar i løpet av høsten. Vedtas administrativt informasjonssak til politikere Gjør at bønder ikke trenger å søke i hvert enkelt tilfelle 11

12 Vedlegg 2: Kart over naturtyper fra Fylkesmannen i Rogaland sin Miljørapport nr , Supplerande kartlegging av naturtypar i Rogaland i

13 Vedlegg 3: Innspill strategiplan for tilskuddsordningen spesielle miljøtiltaket i landbruket Kvitsøy kommune. Kvitsøy sau- og geit og Kvitsøy bondelag ønsker å prioritere følgende områder i strategiplanen: Mulighet for å holde hovedøyene på Kvitsøy fri for grågås også utenom jaktsesongen. Tilskudd for å stimulere til økt beiting av holmene rundt Kvitsøy. Støtte per dyr på beite, midler for å bedre ankomst og sanking av sauer (sette opp kai, gjerder og lignende). Mulighet for å svi av holmene som ledd i kultiveringsarbeidet. Støtte til reperasjon og vedlikehold av bygninger tilknyttet landbruket. Støtte til reperasjon og vedlikehold av steingjerder og gjerder av piggstein. Mvh Henrik Haaland 13

14 Vedlegg 4: 1. Høring av Strategiplan for tiltak i landbrukets kulturlandskap - Kvitsøy kommune Hei Har en anmerkning ang. Kart over naturtyper fra Fylkesmannen i Rogaland sin Miljørapport nr , Supplerande kartlegging av naturtypar i Rogaland i 2008 Dersom hele Kvitsøy var blitt kartlagt antar jeg det vill vært flere røde områder på kartet. Viser i den forbindelse til at vestre Buøy ikke kartlagt. Den er nok ikke ulik de østre delen Mvh Arnt Kommentar fra Arve Fløysvik: Viser til Fylkesmannen i Rogaland sin Miljørapport nr , Supplerande kartlegging av naturtypar i Rogaland i 2008 side 75 Vestre Buøyna bør også undersøkast. 14

15 Vedlegg 5: 15

16 16