Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7"

Transkript

1 Slåttemyr Innholdsfortegnelse Side 1 / 7

2 Slåttemyr Publisert av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede naturtypene vi har i Norge. Regelmessig slått gjennom hundrevis av år har formet slåttemyrene. Disse myrene er ofte svært artsrike, og de er blant annet viktige levesteder for fugler og sjeldne orkidéer. Slåttemyr har ofte en jevn og slett struktur. Her finnes gress, starr og orkidéer, og mange arter av moser, insekter og fugler. Foto: Else Marte Vold Side 2 / 7

3 Breiull lever i rike myrer med kalkrik grunn. Her vokser den på en slåttemyr. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Slåttemyrer er viktige levesteder for flere sjeldne orkidéarter. Her vokser engmarihand (Dactylorhiza incarnata) i slåttemyr. Foto: Kim Abel, Natirarkivet.no TILSTAND Sterkt truet naturtype Side 3 / 7

4 Utmarksslåtten var sentral i det tradisjonelle jordbruket i Norge i lang tid, og myrene var blant de viktigste slåttearealene.det var de relativt kalkrike jordvannsmyrene med bra gressvekst som var de viktigste områdene å holde i hevd og ryddet for kratt og slått med ljå. Da utmarksslåtten opphørte som driftsmetode, startet mange av myrene å gro igjen med busker og andre arter som lever i mer høyvokst og tett vegetasjon. Fordi slåttemyra kan preges av slåtten i lang tid, er det mulig å ta vare på verdiene i slåttemyra selv lenge etter at man har stanset med slått. Slåttemyrene er formet gjennom flere hundre år med menneskelig påvirkning og representerer en viktig del av natur og kulturarven vår. Ved flere slåttemyrer kan man fremdeles finne rester av høyløer bygninger som blant annet ble brukt for å holde høyet tørt. Hjem for sjeldne arter Artssammensetningen i slåttemyrene varierer med ph og fuktighet i jorda og hvor godt slåttemyra er holdt i hevd. Typiske arter på slåttemyr er arter som liker slått og fukt, for eksempel myrstjernemose, hårstarr, gulstarr, breiull og bjønnbrodd. Kalkrike slåttemyrer er særlig kjent for sine vakre og sjeldne orkidéer, deriblant flere marihandarter. Slåttemyr er også viktige trekk og hekkeområder for fugl, som for eksempel dobbeltbekkasin. Verdifulle slåttemyrer har gjerne jevn og slett struktur uten mye tuer og busker. I dag bruker vi disse kjennetegnene, sammen med lokalhistorie og kulturminner, for å finne ut hvor det tidligere har vært slåttemyr. De oransje symbolene viser noen verdifulle slåttemyr i Norge. Zoom i kartet for å utforske nærmere, eller klikk på "Utforsk kart". I løpet av første halvdel av 1900 tallet skjedde det store omlegginger i jordbruksdriften i Norge. Den tradisjonelle ljåslåtten på slåttemyrene avtok gradvis, og hadde stort sett opphørt rundt Kunstgjødsel og mer produktive gressorter ble etter hvert vanligere i bruk på innmarka, og da var det ikke lenger behov for den arbeidskrevende utmarksslåtten. PÅVIRKNING Få myrer blir slått I dag blir bare et fåtall myrer slått, og slåttemyr er en sterkt trua naturtype. Noen slåttemyrer ligger i verneområder og blir skjøttet av forvaltningen. Andre blir slått av grunneiere på eget initiativ. Den største trusselfaktoren for slåttemyrene er gjengroing, men også grøfting og nedbygging, tilplanting og oppdyrking har påvirket eller ødelagt områder av slåttemyr. TILTAK Kan fortsatt restaureres I 2009 ble det utgitt en handlingsplan for slåttemark og slåttemyr, som et verktøy i arbeidet med å ta vare på disse sjeldne naturtypene. Målet med planen er å få de mest verdifulle områdene i skjøtsel. Slåttemyr ble vedtatt som utvalgt naturtype i Det betyr at slåttemyr har fått bedre beskyttelse mot trusler som nedbygging og oppdyrking. I dag kan man søke om tilskudd til skjøtsel av slåttemyr, både gjennom miljøforvaltningens tilskuddsordning for trua naturtyper og landbrukets miljøvirkemidler. Se fordeling under indiaktoren om skjøttede naturtyper i kulturlandskapet. Riktig skjøtsel er viktig for å ta vare på slåttemyr og de artene som lever der (se faktaboks). Les mer om ordningen for å ta vare på utvalgte naturtyper hos Miljødirektoratet Slåttemyr ä Side 4 / 7

5 Med slåttemyr menes myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått og som fortsatt bærer preg av dette. Slåttemyr som utvalgt naturtype er slåttemyr klassifisert som «svært viktig» (A lokalitet) og «viktig» (B lokalitet) av Miljødirektoratet. Utvalgte naturtyper > Enkelte naturtyper kan vedtas som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. For å avgjøre om en naturtype skal bli utvalgt, skal det legges vekt på om naturtypen: Har en utvikling eller tilstand som gjør at naturtypen er truet Er viktig for én eller flere prioriterte arter Har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge Har internasjonale forpliktelser knyttet til seg Kulturlandskap ä Side 5 / 7

6 Landskap som helt eller delvis er omformet fra den opprinnelige naturtilstanden på grunn av menneskers virksomhet. Det er ingen helt skarpe grenser mellom kulturlandskap og naturlandskap. Men i motsetning til naturlandskapet er kulturlandskapet avhengig av menneskers bruk eller skjøtsel for å bevare sin karakter. Som kulturlandskap regnes alt jordbruksareal og inn- og utmarksareal, med beitemark og utslåtter, herunder skog som er/har vært preget av jordbruksaktivitet. Skjøtsel av slåttemyr > Slåtten gjøres med ett eller flere års mellomrom, avhengig av produksjonen på slåttemyra. Slåtten bør foregå på sensommeren, slik at plantene på slåttemyra får satt frø før de blir slått Slåtteredskap bør være lette maskiner som tohjulstraktor, eller som på gamlemåten med ljå. Graset skal helst bakketørkes, og høyet rakes sammen og fraktes bort. Tidligere ble graset ofte satt til tørk i stakk, eller bakketørket og lagret i høyløer i utmarka før det ble kjørt bort med hest og slede vinters tid Beite er som oftest ikke et godt alternativ til slått som skjøtselsmetode på slåttemyr, fordi myrene er sårbare for tråkk og andre påvirkninger fra beitedyrene. I begrensede perioder og med lavt beitetrykk kan man i enkelte tilfeller bruke beitedyr i faste myrkanter Side 6 / 7

7 Gjødsling, grøfting og andre skadelige inngrep må unngås Side 7 / 7

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hule eiker. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre

Detaljer

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturtyper. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske

Detaljer

Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet

Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper. Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet Slåttemyr og slåttemark to utvalgte naturtyper Anders Lyngstad NTNU Vitenskapsmuseet 04.12. 2012 Oversikt Områder som nevnes ofte: Sølendet og Budalen Hva er slåttemyr og slåttemark? Markaslåtten var viktig

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

Kulturlandskap. Kulturlandskap. Innholdsfortegnelse

Kulturlandskap. Kulturlandskap. Innholdsfortegnelse Kulturlandskap Innholdsfortegnelse 1) Slåttemark 2) Kystlynghei 3) Slåttemyr 4) Verdifulle kulturlandskap per fylke Kulturlandskap Publisert 22.07.2016 av Miljødirektoratet Menneskers bruk av naturen har

Detaljer

Botanisk Forening Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel

Botanisk Forening Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel 1 Botanisk Forening 2.12.2013 Orkideer og andre arter i Sølendet naturreservat i Røros, endringer som følge av gjengroing og skjøtsel Asbjørn Moen NTNU Vitenskapsmuseet 2 Boka er tilegnet Nils Stenvold

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Skjøtselplan Vårslipp på setra (Foto: Aud Dagmar Ramdal) for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune Utarbeidet av Aud Dagmar Ramdal Beliggenhet og historie Imtjønnsetran kalles

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold

Detaljer

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Vernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Vernet natur. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Vernet natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 7 Vernet natur Publisert 18.03.2016 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er å

Detaljer

Gode mål for områdene

Gode mål for områdene Gode mål for områdene Mange spør om mye KLD og LMD: «Hvor mye får vi igjen for penga?» KLD: Hvor mye miljø ivaretas gjennom satsingen? LMD: Hvordan utvikler jordbruket seg i områdene? Skjer det næringsutvikling?

Detaljer

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde Kim Abel BioFokus-notat 2012-30 1.1.1.1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Nøtterøy kommune ved Ronny Meyer gitt innspill

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere

Detaljer

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel Fagsamling om naturmangfoldloven, 15.10.2013 Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Om utvalgte naturtyper Hva ønsker man å oppnå: - Å ivareta biologisk

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Inngrepsfri natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 1 / 6 Inngrepsfri natur Publisert 23.06.2016 av Miljødirektoratet Det er en vanlig oppfatning

Detaljer

Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap

Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats Samling utvalgte kulturlandskap 19.04.2012 Mandat og avgrensinger Partssammensatt arbeidsgruppe, SLF sekretær, prosesser mot fagmiljø og miljøforvaltning

Detaljer

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Inngrepsfri natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 1 / 6 Inngrepsfri natur Publisert 22.12.2017 av Miljødirektoratet Det er en vanlig oppfatning

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Vedlegg 1. Utvalgte naturtyper.

Vedlegg 1. Utvalgte naturtyper. Slåttemark Slåttemyr Kalksjøer Kalklindeskog Hule eiker Vedlegg 1. Utvalgte naturtyper. I det følgende er utbredelse, trusler, tiltak og konsekvenser kort beskrevet for hver naturtype som er med i høringsforslaget.

Detaljer

Erfaringer fra registreringsarbeid

Erfaringer fra registreringsarbeid Erfaringer fra registreringsarbeid Vegetasjonskartlegging Kursuka 2012 Marit Dyrhaug, NLR Helgeland Dagens tema.. Litt om min bakgrunn Kompetansen i NLR hva har vi? - hva kreves? Fokus på Naturtyper i

Detaljer

SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER

SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER 0 1. N O V E M B E R 2017 RAPPORT 2017:11

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka verneverdier i fuglefredningsområdet verdier i kulturlandskapet

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Inngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Inngrepsfri natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 1 / 5 Inngrepsfri natur Publisert 13.04.2015 av Miljødirektoratet At vi har store sammenhengende

Detaljer

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien RMP og SMIL Kompetansesamling 31.08.2015 Hilde Marianne Lien Fotoutstilling Ole Christian Torkildsen - Stokke Bygdetun + kalender for 2016 med tema kulturlandskap RMP kulturlandskap - endringer 2015 Tilskudd

Detaljer

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa.

Takk for hyggelig befaring (med Erling) og telefonsamtale etter befaringa. Torbjørn Orkelbog, Åmotsdalen gård Hei! I sommer hadde jeg som oppdrag fra Oppdal kommune å følge opp skjøtselsplaner for slåttemark i Oppdal. Oppdraget gikk ut på å vurdere skjøtselen ut ifra målene/tiltakene

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017 Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo 28.-29. sept 2017 Skjøtselstiltak i verneområder, utvalgte naturtyper, utvalgte kulturlandskap og andre verdifulle områder; - utfordringer

Detaljer

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Fastsettelsesbrev - Forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i tilknytning til landbrukets kulturlandskap

Fastsettelsesbrev - Forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i tilknytning til landbrukets kulturlandskap Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/1670-09.05.2016 Fastsettelsesbrev - Forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i tilknytning til landbrukets kulturlandskap 1.

Detaljer

Utvalgt kulturlandskap i jordbruket i Troms Skárfvággi/ Skardalen. i Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune

Utvalgt kulturlandskap i jordbruket i Troms Skárfvággi/ Skardalen. i Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune Utvalgt kulturlandskap i jordbruket i Troms Skárfvággi/ Skardalen i Gáivuona suohkan/ Kåfjord kommune Cathrine Amundsen, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms Miljø- og tilskuddssamling landbruk - 16.-17.03.2016

Detaljer

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper

Detaljer

Hule eiker som utvalgt naturtype

Hule eiker som utvalgt naturtype Hule eiker som utvalgt naturtype Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Grønn galla 2013 Catrine Curle, Fylkesmannens miljøvernavdeling Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte arter Utvalgte

Detaljer

SKJØTSEL AV BJØRNHAUGMYRA 2017

SKJØTSEL AV BJØRNHAUGMYRA 2017 E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R SKJØTSEL AV BJØRNHAUGMYRA 2017 TILTAK FOR TRUA NATURTYPER - SLÅTTEMYR 1 0. O K T O B E R. 2 0 1 7 RAPPORT 2017:3

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

Særtrekk ved norsk vassdragsnatur

Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/elver-og-innsjoer/sartrekk-ved-norsk-vassdragsnatur/ Side 1 / 7 Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Publisert

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Samfinansiering og spleiselag

Samfinansiering og spleiselag Samfinansiering og spleiselag for skjøtsel av Skei utvalgte kulturlandskap, Leka, Nord-Trøndelag Forvaltningssamling SLF 19.04.12 Seniorrådgiver Maia Vardenær, FMNT Utfordringer - Menneskene en begrenset

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap

Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Hva er kulturlandskap Kontinuitet fra naturlandskap til kulturlandskap 1. Menneskeformet

Detaljer

Leksdal skyte- og øvingsfelt befaringer av rikmyrer og innspill til skjøtsel for naturbeitemark. Kim Abel. BioFokus-notat

Leksdal skyte- og øvingsfelt befaringer av rikmyrer og innspill til skjøtsel for naturbeitemark. Kim Abel. BioFokus-notat Leksdal skyte- og øvingsfelt befaringer av rikmyrer og innspill til skjøtsel for naturbeitemark Kim Abel m BioFokus-notat 2016-51 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Forsvarsbygg futura miljø vurdert

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak 2011-2012

Detaljer

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp. EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

Skjøtselsplan for Staddeland, slåttemyr, Kvinesdal kommune, Vest-Agder fylke.

Skjøtselsplan for Staddeland, slåttemyr, Kvinesdal kommune, Vest-Agder fylke. Sørlandet Skjøtselsplan for Staddeland, slåttemyr, Kvinesdal kommune, Vest-Agder fylke. Lonene Sauevomma. Foto: Anne Linn Staddeland Lilledrange Agder naturmuseum og botaniske hage, 2011 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG:

Detaljer

Strandsonen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Strandsonen. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Strandsonen Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/strandsonen/ Side 1 / 5 Strandsonen Publisert 18.06.2015 av Miljødirektoratet Det er ved kysten de fleste av oss bor og

Detaljer

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten. SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Kleiva *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3014 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 11.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer

Detaljer

Skog. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Skog. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Skog Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/skog/ Side 1 / 7 Skog Publisert 10.03.2016 av Miljødirektoratet En tredel av fastlandet i Norge er dekt av skog. Vi finner mange arter

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig

Detaljer

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold? Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging Krav om kunnskap Naturmangfoldloven 8 pålegger forvaltningen å innhente og legge til grunn kunnskap om natur når det treffes

Detaljer

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:

Detaljer

Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen

Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen Skjøtselsplaner i seterområder erfaringer fra UKL Vangrøftdalen - Kjurrudalen Workshop om skjøtsel av kulturlandskap Voksenåsen 29.09.17 Randi Brænd, Fjellfølge DA Randi Brænd gardbruker kafevert Utistuvollen

Detaljer

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016 Velkomen Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket 8. November 2016 Program Korleis utnytte husdyrgjødsel Ny plantevernforskrift og plantevernjournalar Regelverk for lagring og bruk av husdyrgjødsel Regelverk

Detaljer

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009 Innhold Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill 1 Bakgrunn og prosess Nasjonalparkmeldinga 1993 Oppdrag

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Reguleringsplan for Plogveien 33 i Vestre Toten kommune foreløpig vurdering

Reguleringsplan for Plogveien 33 i Vestre Toten kommune foreløpig vurdering Vestre Toten kommune Postboks 84 2831 RAUFOSS Deres ref Vår ref Dato 10/51-78 201100067- /MT Reguleringsplan for Plogveien 33 i Vestre Toten kommune foreløpig vurdering Miljøverndepartementet viser til

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen

Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Betydninga av beitebruk for naturverdiene. Beitostølen 19.sept.13- Kjell Joar Rognstad og Line Andersen Langsua nasjonalpark Villmark med urskogpreg, langstrakte vidder og kulturlandskap Dette er Langsua.

Detaljer

SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige?

SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige? SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige? v/ Ellen Svalheim 02.10.2017 1 SLÅTTEMARKER EN TRUA NATURTYPE Den gamle, tradisjonelle typen slåtteeng: ikke innsåddeller pløyd

Detaljer

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF 28.11.2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning Naturindeks 2010 åpnet

Detaljer

Sjekkliste ved foretakskontroll - søknad om tilskudd til regionale miljøtiltak (RMP)

Sjekkliste ved foretakskontroll - søknad om tilskudd til regionale miljøtiltak (RMP) Sjekkliste ved foretakskontroll - søknad om tilskudd til regionale miljøtiltak (RMP) Innledning Detaljert informasjon om bakgrunn for kontrollen, varsel og gjennomføring av kontrollen finnes i Landbruksdirektoratets

Detaljer

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke.

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. Nord- Norge Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke. OVERSIKTSBILDE fra lokalitet [NB: Skjøtselplanen er tenkt å bli lagt inn i Naturbase som et eget dokument tilgjengelig

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Norges vassdrags- og energidirektorat Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Økosystemtjenester Alle grunnleggende goder og tjenester vi får fra naturen NOU 2013.10. Naturens

Detaljer

Dragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco

Dragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Foredrag 05.11.2014 Kongsberg Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Oppdrag 2013 Sjekke tidligere registreringer Trusselbilde og skjøtsel Legg inn i Artsobservasjoner Naturtype

Detaljer

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag.

Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag. Utrede konsekvensene for å ta ut Forollhogna som yngleområde for jerv og etablere yngleområde for bjørn utenfor Nord-Trøndelag John Linnell Hell 12:11:2014 Arbeidsgruppe Inger Hansen & Svein Eilertsen

Detaljer

Når skal tiltak i vedlegg II ha KU? Mari Lise Sjong, Miljødirektoratet

Når skal tiltak i vedlegg II ha KU? Mari Lise Sjong, Miljødirektoratet Når skal tiltak i vedlegg II ha KU? 22.11.2017 Mari Lise Sjong, Miljødirektoratet 1 Hvorfor konsekvensutredninger? 1 Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16. Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16. november 2011 Miljøforvaltningens rolle Som forvaltningsmyndighet

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

SKEI OG SKEISNESSET!

SKEI OG SKEISNESSET! Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt

Detaljer

Plan næring utbygging og kultur. Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler

Plan næring utbygging og kultur. Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler Sør-Aurdal kommune Plan næring utbygging og kultur Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler 2014-2017 Dragehode på Spangerudberget med Bagn sentrum i bakgrunn. Foto: Geir Høytomt. Innhold: 1. Rammer..

Detaljer

GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING GNR 10,BNR 1. Fylkesmannen i Nordland av 21.2.2014. Sametinget av 10.2.2014.

GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING GNR 10,BNR 1. Fylkesmannen i Nordland av 21.2.2014. Sametinget av 10.2.2014. Torstein Hanssen Tormodsvoll 8804 SANDNESSJØEN Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Dato Gradering 14/237-8 GNR 10/1 TLE/LAN/HHO 11.03.2014 GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING GNR 10,BNR 1 I Saksdokumenter (vedlagt):

Detaljer

Gjelder først og fremst truede arter og naturtyper

Gjelder først og fremst truede arter og naturtyper Naturmangfoldloven 4: Mål for naturtyper 5: Mål for arter 4: Ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelses område, med tilhørende artsmangfold og økologiske prosesser 5: Ivareta

Detaljer

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge Fokus på: De områdene som er gjengroende men som fremdeles har et

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap FÆRDER NASJONALPARK

Utvalgte kulturlandskap FÆRDER NASJONALPARK Foto: Hauan Gård, Gammalnorsk spælsau på øybeite på Østre Bolæren Utvalgte kulturlandskap Skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme og FÆRDER NASJONALPARK Beiteseminar i regi av Oslofjordens Friluftsråd, Tjøme

Detaljer