FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS HALSA KOMMUNE.
|
|
- Lillian Kleppe
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS HALSA KOMMUNE. Foto: Asbjørn Børset Vedtatt i sak xx i Halsa kommunestyre den xxxxxx
2 FORORD. I sak 20/07 den vedtok Halsa kommunestyre første forvatningsplanen for gås i kommunen. Arbeidet med denne plan ble satt i gang som et ledd i å begrense de skadene som spesielt grågås har påfører jordbruket i Halsa. De siste 10 åra har en økende bestand av gjess skapt problemer for jordbruket på kysten i Møre og Romsdal. I enkelte kommuner (mellom anna Smøla) er det dokumentert avlingsskade for millionbeløp pr år. Arbeidsgruppa som laget den første forvaltningsplanen vurderte det slik at de grunneierne som er berørt av beiteskader av gås er engasjert i problemstillingen. Arbeidsgruppa besto av Einar N. Botten (leder) Ola Baarset og Marte Halvorsen med Erlend Snøfugl som sekretær. Retter også en takk til Asbjørn Børset som har tatt all Gåsa er forholdsvis selektiv slik at den prefererer de beste og mest intensivt drevne arealene høyest. Målet er at mer av gåseforvaltningen bør overtas av rettighetshaverne og deres organisasjoner. Et mer organisert system for jakt vil absolutt være et positivt tiltak. 2
3 INNHOLD Forord 2 Innholdsfortegnelse 3 1 Bakgrunn 4 2 Aktuelle arter Grågås Trekkruter Bestandsstørrelse Hekkebiologi Beitevaner Beiteskader ekskrementer tråkk Kanadagås 9 3 Utberedelse i kommunen 11 4 Virkemidler Ikke bestandsregulerende tiltak Gjerding mot sjø Manuell skremming lydkanon fugleskremsel Endring av avlingstype og leplanting Bruk av gjeterhund Friområder Tidlig jakt ordinær jakt utvidet jakt Skadefelling Bestandsregulerende tiltak Tidlig jakt ordinær jakt utvida jakt Kontrollert eggsanking 13 5 Prioriterte tiltak 13 6 Finansiering 14 7 Evaluering 14 3
4 1 Bakgrunn De siste 10 åra har bestanden av grågås i kommunen økt, kraftig, i samme tid har bestanden av kanadagås blitt redusert. Kanadagåsa etablerte seg i Halsa midt på 80 tallet, mens grågåsa etablerte seg 10 år senere. Fra midten av 90 tallet kom flere rapporter om beiteskade av gås og det ble registrert avlingsskade hos flere gårdbrukere. Problemet har vært økende, og den synes å ha akselerert i deler av kommunen de siste åra. I 2006 var det første året var gitt tillatelse til å felle skadegås. Og det satte fart i arbeidet med å lage en forvaltningsplan i kommunen. Det finnes pr i dag ingen erstatnings- eller kompensasjonsordninger for skader landbruket p.g.a gås. De siste ti åra har gåsa blitt et økende problem for en del gardbrukere i kommunen, siden bestanden har vokst og ekspandert til et større geografisk område. Det har ikke vært noe organisert forsøk arbeid med å løse disse utfordringene, men en lokal forvaltningsplan for gås bør åpne for samarbeid mellom rettighetshavere, jegere, kommune og andre interesserte parter, slik at beiteskadene hos de mest berørte blir redusert. 2 Aktuelle arter grågås og kanadagås Forvaltningsplanen for gjess for omhandler to ulike arter; Grågås Aser anser og kanadagås, Branta canadensis. 2.1 Grågås - Anser anser Tidligere visste ingen hvorfor grågåsa hadde trukket opp på innmarka. Først lå gåsa i vågene og beitet på ålegraset, den var nok derfor knyttet mer til den ytre kyststripa på Nordmøre. Ålegraset lever på sjøbunnen og er en viktig matkilde for mange vannfugler. Da ålegraset forsvant på 80-tallet begynte grågåsa å trekke opp på dyrka mark og ble jaktet på der. Man vet ikke sikkert hvorfor ålegraset forsvant, men det skjedde samtidig med at tareskogen for øvrig forsvant som følge av invasjon av kråkeboller. Midt på 1990 tallet kom et Foto: Asbjørn Børset vendepunkt for grågåsa. Da kom det klager fra både bønder som, hadde begynt å få skader på dyrket mark der de spiste opp gresset. Samtidig trakk gåsa sørover så tidlig at det ikke ble felt noen vesentlig del av tilveksten. Grågås bestanden fikk dermed en vekst, i og med at det var ikke mulig å holde en voksende bestand i sjakk gjennom jakt. En analyse av vår temperaturen i Nederland viser samme utvikling. Norske gjess oppholder seg der en til to måneder om våren før de trekker nordover. Denne tida bruker de til å bygge opp kroppsreserver, noe som for mange arter er nødvendig for å kunne gjennomføre en vellykket hekkesesong. Like viktig for grågåsa er kanskje at en tidlig vår gjør at vekstsesongen i Nederland starter tidligere. Da kan de bygge opp kondisjonen tidligere enn før og være klar for å trekke nordover tidligere enn før. Ved at grågåsa på denne måten har 4
5 endret sitt trekktidspunkt i takt med klimautviklingen, kan det reises spørsmål om hvor langt denne utviklingen kan tenkes å gå Trekkruter Resultater fra den omfattende merkingen av grågås med halsringer med en kode som er lesbar på langt hold, har vist oss at de fleste norske gjessene tilbringer vinteren fra Nederland til Sør-Spania. Grågåsa trekker hovedsakelig sørover i august. Høsttrekket fra Troms og Finnmark foregår noe seinere enn fra hekkelokaliteter ellers i Norge. Høsttrekket fra de to nordligste fylkene skjer i september. Viktige trekkruter for norske grågjess (figur etter Stann m.fl, 2002) Første stopp sørover er Danmark og Nederland. Her høstes kornet rundt 1. august, og da er det masser av god mat tilgjengelig for gjessene. Jaktstart i Danmark er ikke før 1. september, og i Nederland er gåsejakt ikke tillatt på denne tida. De har derfor lang tid på seg til å beite i ro og mak langt unna gåsejegerne i Norge, og det blir flere og flere som overvintrer der, selv om større del av grågjessene trekker til Las Marismas helt sør i Spania. Dette er et stort våtmarksområde sør for Sevilla. Dette området som lenge har blitt benyttet til jakt for det spanske kongehus og medlemmene av aristokratiet, og det viktigste jaktbyttet ble etter hvert grågåsa. På 70-tallet ble området kjent i media under bla. overskriftene Redd trekkfuglene og Hensynsløs gåsejakt fordi jakten her enkelte år utartet seg til rene massakrer der det har blitt skutt opp til grågjess. (Follestad 08). I de siste årene har overvintringen skjedd i et stadig større antall i Villafafila i NV Spania og Nederland. Halsmerkingen har vist at økende interesse for å drive jakt i Villafafila og endringer i Nederlands landbrukspolitikk er faktorer som vil slå ut for norske gjess. Spesielt utsatte var de norske gjessene i sin egenskap av tørrmarksfugler. Det sier seg selv at det ikke er like lett å grave en skyttergrop, den vanligste formen for postering under gåsejakta, i desimeter dypt vann. World Wildlife Fund har kjøpt opp og vernet store deler av dette våtmarksområdet. Om Las Marismas ikke var blitt vernet, kunne den norske grågåsa vært like sjelden som dverggåsa (Follestad 08) Vernetiltaka ble satt i gang for å hindre den negative utviklingstrenden gåsestammen hadde rundt Det førte til innskrenkninger av blant annet jakttider og jaktmåter. Tidligere har det vært lange tradisjoner i å drive både vår og høstjakt samt eggplukking, lokalt oppdrett av gåsunger og fangst og slakting av fjærfellende gjess. 5
6 2.1.2 Bestandsstørrelse Den nordvest europeiske bestanden av grågås er estimert til å være rundt individer (Nilsson m.fl., 1999). Norske grågjess overvintrer i Spania og Nederland. Dette er overvintringsområder for individer fra den nordvest europeiske bestanden (Kristiansen,m.fl 2005). Grågjess hekker langs hele norskekysten, men hovedtyngden hekker fra og med Rogaland og nordover langs kysten til og med Nordland (figur 5). Foto: Asbjørn Børset Gjessene ankommer hekkeplasser i Sør-Norge først i mars, mens på de minst brukte lokalitetene nord i Finnmark er ikke fuglene på plass før seint i mai (Follestad, 1994). Grågåsbestanden i Norge er i vekst. Hekkebestanden er nå trolig på par Hekkebiologi Grågjessene kommer sent til hekkeplassen i Norge sammenlignet med andre land, særlig Nord Norge. Observasjoner viser at grågåsa nå ankommer hekkeplassen og legger egg vesentlig tidligere enn før. Innsikt i hva som har skjedd, og hvorfor, i den grad vi kan forklare det kan gi oss bedre forståelse for hva en bør ta hensyn til i forbindelse med en forvaltningsplan. De første ungekullene blir klekt rundt 1. mai, de fleste noe senere og ungene er vanligvis flygedyktig i sin 10 leveuke, selv om de ved fare kan ta til vingene noen dager tidligere. Hekkende gjess er på hekkeplassen med ungene, men de er svært sky, vare og stille i fjærfellingsperioden, og det er derfor lite gås å se 6
7 fram til midten av juli når de er ferdig med fjærskifte. Da går hekkende gjess opp på dyrkamarka igjen. Etter myting er gåsa disponert for trekk og det skal derfor lite til før ho før ho tar vingene fatt og trekker sørover til Danmark og Nederland da det er gode beiter der. Det er indikasjoner på at gjeldgåsa starter trekket allerede etter myting, hekkende gjess må vente til ungene har bygd opp nok kondisjon til å klare den lange flyve turen. Dermed er det for det meste hekkende gjess som er igjen når jakta starter. I forbindelse med oppholdet i Norge myter gjessene. Det vi si at de skifter vingefjær, i denne perioden foretrekker de å være i områder der de kan leve forholdsvis anonyme. Det er rimelig å anta at ungfuglene fra Halsa trekker ut til Vest Smøla. Viktige mytingsområder fot gjess Beitevaner. Grågåsa er en ren planteeter og har en diett av gras, urter og bær som blåbær, blokkebær og krekling. Den vil helst ha beite som ligger nær sjøen med lett rømningsvei, og før ungene er flygedyktig er den hekkende gåsa avhengig av å kunne gå fra sjøen opp til beiteområdene. Har gåsa et beitområde som ligger litt avsides og uforstyrret til, men føler ho seg trygg trekker ho til tider helt opp til bebygde områder. I Halsa er de aktuelle utmarkslokalitetene med bær mindre tilgjengelig slik at gåsa i realiteten ikke bruker dem Beiteskader ekskrementer tråkk. Foto: Asbjørn Børset Gåsa snaubeiter ofte marka flekkvis, men setter igjen områder langs gjerder og andre stengsel. Dette fordi den vil ha kontroll med eventuelle farer. På de mest utsatte teigene kan en regne med et avlingstap på 50 % eller mer. Som knollplante er timotei spesielt utsatt for skade. Dette er en grasart som gir god avling, er godt likt av husdyr og er derfor mye brukt. Nysådd eng er spesielt attraktiv og den er derfor spesielt utsatt for skader. Grågåsbestanden kan deles i to med ulik adferd og skadeperioder. Hekkende gjess er den reproduktive del av bestanden, og ikke hekkende gjess omfatter unggjess som ikke er kjønnsmoden (under tre år) og gjess som ikke har lyktes med hekking. 7
8 Den første skadeperioden er fra våren og fram til myting, den tar til ca 20. juni. Den andre skadeperioden er fra gåsa er ferdig med fjærskifte rundt midten av juli og til den drar sørover, noe som skjer i midten av august. Skadene er en kombinasjon av redusert avling, tråkk og tilgrising med ekskrementer. Mye gåsemøkk i graset ved høsting blir av mange oppfatta som svært negativt. Mange mener dette gir redusert smak, d årligere kvalitet, redusert mulighet for konservering og feilgjæring av foret. Det er likevel motstridene oppfatning av dette spørsmålet. Studier har konkludert med at det er vanskelig å påvise slike effekter. Dette er ikke tilstrekkelig undersøkt, og det er behov for mer målretta studier både på kvalitet og reaksjon hos dyra. Gåsa lager ofte stier og ganger opp frå sjøen til områdene der de beiter. De kan derfor trampe ned store areal. Dette gjør at selve innhøstinga blir vanskelig Kanadagås Branta canadensis Kanadagås er en vanlig art i Norge og har etter hvert fått stor utbredelse, selv om den er noe usammenhengende. Arten er mest tallrik i Trøndelag, Nordmøre, Agderfylkene, sørøstlige deler av Østlandet, Sogn og Fjordane og den sørlige delen av Hordaland, den nordligste forekomsten er i Vefsn i Nordland. I Halsa har den vært mer tallrik tidligere, nå forekommer den Foto: Asbjørn Børset mer sporadisk. Enkelte år kan den hekke her mens andre år er den borte. Årsaken til dette er ukjent. Hekkeområder for kanadagås Kanadagås kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og er utbredt i store deler av det nordlige USA og Kanada, hvor det er antatt å være 11 underarter. Arten er satt ut i flere europeiske land siden 1600 tallet og har ved siden av Skandinavia viltlevende hekkebestander på de britiske øyene, Finland og Belgia. Hele den skandinaviske bestanden av kanadagås stammer fra fugler som ble satt ut i Sverige i (Faktaark NINA 2007). De første utsettingene i Norge fant sted i 1936 på Nesoddtangen utenfor Oslo. Gåsa ble satt ut for å få en ny Foto: Asbjørn Børset 8
9 jaktressurs og det sett på som en opplevelsesressurs. Bestanden var svært liten fram til midten av 1960 tallet. Fra da av ble og de neste 20 årene ble det satt ut minst 750 kanadagjess fordelt på alle sørnorske fylker med unntak av Oppland (Bergan og Andersen 2007). I Norge har arten i første rekke tilhold ved vann og vassdrag og kommer dessuten ofte til tettbygde strøk, særlig utenom hekketiden. Den bygger reir ved små og store vann i barskogterreng og ved kysten, helst i områder med innslag av kulturmark hvor den blant annet kan plukke spillkorn. Kanadagjess har i flere europeiske lang skapt konflikter i forhold til jordbruket, særlig fordi de tramper ned og spiser i kornåkrer. I Norge er imidlertid dette ikke rapportert som noe stort problem. Ofte hekker flere par i nærheten av Kilde Artsdatabanken hverandre, men de kan hekke enkeltvis. Reiret plasseres fortrinnsvis på øyer og holmer og bygges av gress og andre plantematerialer og fores med dun. De 5 6 eggene legges i april mai, og hunnen ruger i ca. en måned før de klekkes. Ungene er utvokst etter ca. 1 ½ måned. Paret holder sammen hele livet, men dersom den ene dør skaffer den gjenlevende seg en ny partner (Bellrose 1978). Kanadagås er territoriell i reirperioden og aggressiv, også overfor mennesker, spesielt når den har egg eller unger. I Norge overlapper de to artene i liten grad hverandre med hensyn til foretrukne hekkesteder. Mange trekker ut av hekkeområdene (oftest i september oktober) hvis det er nødvendig for å finne tilfredsstillende overvintringsområder, men trekkmønstret er uklart og ser i stor grad til nettopp være av vinterforholdene. I de senere år har det kommet sikre observasjoner av at norske kanadagjess også trekker ut av landet om vinteren og overvintrer langs vestkysten av Sverige, i Danmark, Nederland og Tyskland. Det ble åpnet for jakt på Kanadagås i Trøndelagsfylkene i I resten av landet ble det åpnet for jakt i Til tross for jaktåpning synes bestanden å ha blitt fordoblet etter dette. I dag ansås hekkebestanden å være på par. Kanadagås finnes på Svartelisten i Artsdatabanken og anses i dag dom en fremmed og uønsket art i Norge (Norsk svarteliste 2007) 3. Utbredelse i kommunen Vullum indre Halsa. Kanadagåsa etablerte seg her første halvdel av 1980 tallet. Finnes også i da i et mindre antall, men på mange måter synes det som grågåsa har fortrengt kanadagåsa. For nå opptrer den kun 9
10 sporadisk. Grågåsa kom første halvdel av 1990 tallet og har økt i antall. Området blir eller har vært omfattet av organisert kortsalg. Berørte bruk Gnr 8 bnr 2 Gnr 9 bnr 1, 2, 3, 4 Gnr 10 bnr 1, 2, 3, 4 Gnr12 bnr 2, 3 Reitsjøen Bårdset Vågland indre - Liabø Kanadagåsa etablerte seg her første halvdel av 1980 tallet, men på mange måter synes det som grågåsa har fortrengt kanadagåsa. Grågåsa kom første halvdel av 1990 tallet og har økt i antall. Området blir eller har vært omfattet av organisert kortsalg. Berørte bruk Gnr 21 bnr 1, 3 Gnr 22 bnr 1, 2 Gnr 23 bnr 7 Gnr 24 bnr 4 Gnr 25 bnr 1, 2 Gnr 31 bnr 1,5 Gnr 34 bnr 1 Otnes Enge Valsøya Lervik Kanadagåsa etablerte seg her i siste halvdel av 1980 tallet, men på mange måter synes det som grågåsa har fortrengt kanadagåsa. Grågåsa kom første halvdel av 1990 tallet og har økt i antall. Området omfattes ikke av organisert kortsalg. Berørte bruk Gnr 104 bnr 1, 3, 6 Gnr 105 bnr 1, 2, 3 Gnr 107 bnr 1, 2, 4 Gnr 109 bnr 1, 2, 3, 4, 6 Gnr 119 bnr 2, 3 Tillatelse til skadefelling i regionen vil bli prioritert hos nevnte bruk. 4. VIRKEMIDLER Gjerding mot sjø Det blir opp til den enkelte gardbruker og ordne med oppsetting av gjerde og andre stengsel som holder gåsa vekk fra dyrkamarka. Landbrukskontoret i kommunen hjelper til med råd og tips om hvilke alternativ som er formålstjenlig i hvert enkelt tilfelle. Lite aktuelt på grunn av Manuell skremming lydkanon fugleskremsel Manuell skremming fungerer, en er arbeidskrevende da det er en høg gjentaksfaktor. Fugleskremsel synes også å fungere, men fuglene venner seg fort til figuren og den må flyttes/endres med korte mellomrom. Lydkanon synes å ha begrenset effekt Endring av avlingstype leplanting mot sjø/beite En kan endre avlingstype ved stranda, men det er krevende/lite rasjonelt for bøndene og en kan stille spørsmål med effekten, når gåsa flyr i store deler av perioden de er her. Leplanting kan en vanskelig drive med på disse arealene, vil også være ødeleggende for kulturlandskapet. Foto: Asbjørn Børset Bruk av gjeterhund Vil trolig ha stor effekt, men er arbeidskrevende og det er få hunder tilgjengelig. 10
11 4.1.5 Friområde Friområder er områder der gåsa får fred til å beite uten at den blir jagd eller skremt. Det er arbeidet med to former for friområder: Friområder til beiting har som mål å være et sted der gåsa kan beite i fred uten at den blir jaget og uroet hele tiden. Å jage gåsa fra jorde til jorde vil ikke løse problemet, men i beste fall flytte det. Det er tilstrekkelig med store friområder med god beitekvalitet, da vil gåsa preferere områder der ho får være i fred. Friområder som fungerer som hvileområde under jakta. Det vurderes i dag å være lite behov for å etablere egne friområder, den har attraktive strandsoner den kan ta i bruk. I Skålvikfjorden og i Valsøyfjorden er det noen holmer/øyer som gåsa ofte bruker. I og med at gåsa ikke er etablert i hele kommunen vil ikke behovet for friområder være presserende. Dessuten vil bruken av standsonen enkelte holmer og øyer avlaste dyrkamarka og det gjødsla beite. Ut over det har en vansker med å se for seg hvor disse skal være, pr i dag. I noen tilfelle kan det være mest formålstjenlig at brukerne lar gåsa få bruke den marka eller deler av den marka som er mest skadd, og prøver å avgrense skadene til dette området Skadefelling Halsa har praktisert skadefelling, dette har fungert etter intensjonene. Det tillates to fellinger pr løyve, og det synes som at grunneier får eller unngår fortsatt skade. Forsetter skadene er det mulig å søke på nytt og da gjelder samme antall fellinger. Det kreves rapport fra første skadefelling. En går inn for å holde fram med å gi de som har skader tillatelse til å felle inntil to gjess der det er store skader av gjess. Det er grunneier eventuelt bruker i samråd med grunneier som kan søke. Skadefelling kan bli brukt for å holde gåsa vekk fra dyrka mark og for å minimalisere beiteskader der disse er særlig omfattende. Tillatelse til felling av gås som gjør skade vil bli gitt etter gjeldende forskrifter og bare etter skriftlig søknad til kommunen. Driftsstyret bestemmer årlig om det er behov for uttak av skadegås og eventuelt størrelsen på uttaket. Områdene Vullum Rød Halsa(Område 1), Vågland indre Bårset Reitsjøen(Område 2) og Otnes Enge Valsøya (Område 3) vil bil vurdert hver for seg. Tillatelse til skadefelling avgjøres deretter administrativt etter søknaden, legges det opp til at det maksimalt kan felles to gjess pr fellingsløyve. En kan søke på nytt om behovet fortsatt skulle være til stede. En henstiller til at det felles ikke hekkende gås og ikke hekkende gås. Den felte gåsa legges slik at havørn tar den eller at den blir brukt til skremsel, eventuelt kan bryststykket tas ut. Det kreves også en skriftlig redegjørelse av hver fellingstillatelse felling, slik at en får dokumentasjon av effekten av skadefellingene. 4.2 Bestandsreduserende tiltak Jakt tidlig jakt. Den ordinære jakta synes ikke å ha nevneverdig bestandsreduserende effekt. I tiden rundt jaktstart er grågåsa disponert for trekk og skal da ikke ha mye uro før den flyr sørover. 11
12 For tidlig jakt legges opp til at denne ordningen skal fortsette, men at den skal omhandle all innmark og gjødslet beite i kommunen og tilgrensende områder (inntil 35 meter). Tidligjakta starter den og varer til og med Foto:Asbjørn Børset Tidligere ble det solgt jaktkort for skadeområdene Vullum Rød Halse og Bårdset Reitsjøen. I dag synes det som at jakta foregår mer at jeger kontakter rettighetshaver og får tillatelse. Det burde være en målsetting å organisere jakta bedre i kommunen for å få mest mulig effektiv jakt, og best mulig utnytting av grågåsa som ressurs. NINA har hatt et forsøk i Levanger kommune som viser at jo mindre det ble jaktet, dess flere gjess ble felt. Her snakker vi riktignok om kortnebbgås. For får gjessene følelsen av en form for klappjakt, trekker tidlig mot vinteroppholdsplassen Kontrollert eggsanking Formålet med å plukke egg er å redusere kullstørrelse og dermed den lokale bestanden i områder der den kommer i konflikt med jordbruket. Sanking av egg er tillatt før 15 april. Plukker en egg rett etter egglegging, kan de med fordel brukes som mat. Sjansen for at foreldra skyr reiret og slår seg sammen med gjeldgåsa er stor, men hoa kan Foto: Asbjørn Børset også legge nye som erstatning for de eggene som er fjernet. Senere i perioden er det ikke like stor sjanse for at foreldra skyr reiret, men egga kan da ikke brukes som mat. En skal legge igjen 2-3 egg i hvert reir, for å unngå hekkeavbrudd. Eggsanking har andre steder vist seg å være mindre effektiv enn en kunne håpe på. Det har vært vanskelig å finne reirene, og går mange og leter etter egg, blir gåsa skremt og mer sky. I Halsa kan grunneier sanke egg av grågås fram til 15. april. Det skal ligge igjen 2 3 egg i reirene etter plukking. 12
13 5. PRIORITERTE TILTAK Bestanden av går har vokst seg så stor og fører enkelte steder med seg så mye skade på avling, at tiltak må iverksettes i utsatte områder for å få bukt med problemene. Dette kommer ikke i konflikt med målet om å opprettholde en levedyktig grågåsstamme. Tiltak Prioritering Kommentar Gjerding mot sjø/beite Låg Kan ha god effekt før ungene er flyvedyktig Manuell skremming Middels Må kombineres med friområder. Arbeidskrevende Lydkanon Låg Gjessene venner seg fort til tiltaket Fugleskremsel Låg Må flyttes ofte, generelt arbeidskrevende Endring av avlingstype Låg Vurderes som dyrt og arbeidskrevende Bruk av gjeterhund Middels Gode erfaringer, få hunder tilgjengelig Leplanting mot sjø/beite Låg Synes å ha liten effekt Friområde Låg Kan være et godt hjelpemiddel, kostnadskrevende Tidlig jaktstart Høy Fungerer, en bør unngå klappjakt Ordinær jakt Høy Fungerer, trenger mer tilrettelegging/organisering Utvida jakt Låg Lite aktuelt da det ikke er noe å jakte på Skadefelling Middels Har effekt, er ikke noe bestandsregulerende tiltak Kontrollert eggsanking Høy God effekt, men er forbeholdt rettighetshaver 6. FINANSIERING Pr i dag fins det ingen etablerte finansieringsordninger av tiltak for å forebygge skade utført av gås. En vil arbeide for at det blir oppretta en finansieringsordning slik at gårdbrukere kan få dekt direkte utgifter de har til tiltak som forebygger gåseskader. For å finansiere tiltak i samsvar med planen, er det naturlig å søke kommunale og statlige viltfond. Det kan også søkes på SMIL midler etter forskrift av og 5, om tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter eller kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak. En må forvente en viss egeninnsats fra rettighetshavenes side. Bruk av tid og krefter på å legge til rette for eksempel friområder til gåsa kan i mange tilfeller være lønnsom i forhold til reduserte avlingsskader og tidsbruk på jaging av gås. 7. EVALUERING Planen vil bli rullert og godkjent i En vil da evaluere/rullere planen og effekten av tiltakene som har vært igangsatt. Siktemålet må være justere tiltakene i forhold til bestand og skadesituasjon. Halsa kommune ser mener at valdene utmarkslagene må få en mer aktiv rolle i forvaltningen av gås, på lik linje med forvaltningen av hjorteviltet. 13
Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune
Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune 2017 2022. Linesøya Utmarkslag er en sammenslutning av grunneiere på Linesøya i Åfjord kommune. Utmarkslaget forvalter ca. 17 km 2, der anslagsvis
DetaljerForvaltningsplan for grågås i Grimstad kommune
Forvaltningsplan for grågås i Grimstad kommune 2019-2021 Forord I Grimstad kommune har konflikten med grågås og landbruk tilspisset seg de siste 5 årene. Bestanden av grågås har økt betraktelig. Hekkende,
DetaljerHvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket
Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket av Arne Follestad, NINA Kristiansund 28. oktober 2016 Brosjyre skrevet for Norges Bondelag i 2001. Beregnet på kommunene, som ville være de første som
DetaljerEndringer i trekkmønster hos grågås
Endringer i trekkmønster hos grågås v rne Follestad, NIN Skogn 14. mai 2019 Endringer i trekkmønster hos grågås Endringer i tid årsrytme, fenologi - 1960-1970: trakk i september/oktober før ålegraset forsvant
DetaljerForvaltningsplan for grågås 2012-2015
Vedlegg 1 Forvaltningsplan for grågås 2012-2015 Foto: Dag Galta Rennesøy kommune Datert 29.02.2012 Forord Europas gåsebestander har økt kraftig i antall de siste tiårene, og i Europa overvintrer rundt
DetaljerFORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE
FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE Bildet tatt fra: onlinephotographers.org 1 Forord Konflikten mellom ville gjess og landbruksinteressene har tilspisset seg de siste 10 15 årene. Dette skyldes
DetaljerForvaltningsplan for gås. Nord-Salten
Forvaltningsplan for gås Nord-Salten 2010-2013 Landbruksforvaltningen i Nord-Salten 2009 1 Innhold Bakgrunn. Side 3 Problemdefinering. 3 Kartutsnitt over problemområdene. 4 Definering av områder 10 Aktuelle
DetaljerForvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014
Forvaltning av gås Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Bestandene av trekkende gjess øker Grågås: Høstbestanden har økt fra 100 000 individer på 1990-tallet til 150
DetaljerFAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark.
NINA Fakta 30/94 08-02-95 17:03 Side 1 (Svart plate) FAKTA FAKTA-ark Nr. Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning.
DetaljerTidlig jaktstart, jakttidsrom og utvidet eggsanking på grågås i årene i Alstahaug - Dønna - Herøy og Vega
Vår dato: Vår ref: 24.04.2019 2019/2175 Deres dato: Deres ref: 18.03.2019 2015/2140 Vega kommune Gladstad 8980 Vega Saksbehandler, innvalgstelefon Gunn Karstensen, 75 53 16 70 Tidlig jaktstart, jakttidsrom
DetaljerHvordan fungerer skadefellingsordningen og tidlig jaktstart på grågås? Gir de endringer i gåsas atferd, og gjør jakta vanskeligere?
Hvordan fungerer skadefellingsordningen og tidlig jaktstart på grågås? Gir de endringer i gåsas atferd, og gjør jakta vanskeligere? av Arne Follestad, NINA Kristiansund 28. oktober 216 Foto: Jan Rabben
DetaljerUtvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega
Dønna kommune 8820 Dønna Saksb.: Gunn Karstensen e-post: fmnogka@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 70 Vår ref: 2010/3601 Deres ref: 15/198 Vår dato: 13.04.2015 Deres dato: 16.02.2015 Arkivkode: 442.21 Utvidet
DetaljerTidlig jaktstart, jakttidsrom og utvidet eggsanking på grågås i 2018 Alstahaug - Dønna - Herøy og Vega
Vega kommune Gladstad 8980 Vega Saksb.: Gunn Karstensen e-post: fmnogka@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 70 Vår ref: 2010/3601 Deres ref: 2015/2140 Vår dato: 25.04.2018 Deres dato: 15.03.2018 Arkivkode: 442.21
DetaljerFylkesmannens rolle i forvaltning av grågås
Fylkesmannens rolle i forvaltning av grågås Generelt klagemyndighet for kommunale viltvedtak Ved overføring av forvaltningsansvar for høstbare arter fra FM til FK i 2010, Gjess: Kanadagås og stripegås
DetaljerGrågås og kanadagås forskning
Grågås og kanadagås forskning viser av Arne Follestad, NINA Flå 28. april 2015 Foto: Jan Rabben Kanadagåsa (nesten) ingen forskning Introdusert art, utsatt i Norge fra 1936 og fra 60-tallet Usikker bestand
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerFastsetting av lokal forskrift for jakt etter grågås i Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy kommuner
Deres ref.: «REF» Vår dato: 16.06.2017 Vår ref.: 2017/5056 Arkivnr.: 442.21 Jf. adresseliste Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F:
DetaljerREDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING
Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende
DetaljerForvaltningsplaner for gjess; hva bør de inneholde og hvordan få planen til å bli et godt verktøy?
Forvaltningsplaner for gjess; hva bør de inneholde og hvordan få planen til å bli et godt verktøy? Ove Martin Gundersen Ingunn Tombre o o Ikke forvaltere Presentasjonen basert på erfaringer, generert kunnskap
DetaljerGjess i Agder: Lista Fuglestasjon
Gjess i Agder: Lista Fuglestasjon Grågås på Lista Fyr Foto: Jan Erik Røer Vanlige arter i Agder 1. Sædgås 2. Kortnebbgås 3. Tundragås 4. *Grågås 5. Ringgås 6. *Hvitkinngås 7. *Kanadagås 1. Sædgås (Anser
DetaljerGrågås - biologi og forvaltning
Grågås - biologi og forvaltning av Arne Follestad, NINA Sortland 14. mars 2014 Grågåsa e av de fuglan som fer kjæm og fer Grågåsa flyg sånn at alle ser om ho kjæm eller fer Grågåseplogen har innebygd bør
DetaljerDokid: (17/721-1) TIDLIG JAKTSTART JAkTTIDsRoM oe UTVIDETEGGSANKINGPA. That x (" a) iw vil. WM Wit) QM En..,..JON)
BEE]» Dokid: 17003208 (17/721-1) E- Fylkesmanneni TIDLIG JAKTSTART JAkTTIDsRoM oe UTVIDETEGGSANKINGPA GRAGÅS- ALSTAHAUG DØNNAHERØY -VEGA -mz SL);WMM NORDLAND That x (" Vega kommune Gladstad 8980 Vega Saksb.:
DetaljerSkadefelling av gjess for å skremme dem vekk eller redusere bestanden?
Skadefelling av gjess for å skremme dem vekk eller redusere bestanden? Av Arne Follestad, NINA Flå 5. april 219 Økende problem med gjess bønder har søkt etter løsninger Erteåker, Vestfold I sin oversikt
DetaljerÅkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
DetaljerRetningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.
Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås. Retningslinjer
DetaljerForvaltningsplan for grågås
Forvaltningsplan for grågås Frøya og Hitra kommuner 2016-2021 Høringsversjon pr. 07.01.2016 FORORD I 1997 ble det vedtatt en lokal forvaltningsplan for grågås på Hitra og Frøya. Planen ble utarbeidet etter
DetaljerFORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS. For kommunene Horten, Nøtterøy, Stokke, Tjøme og Tønsberg.
Grågås i Horten kommune 2011. Foto: D. Hugvik FORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS For kommunene Horten, Nøtterøy, Stokke, Tjøme og Tønsberg. INNHOLD Side I Innledning/bakgrunn 3 Organisering Gruppe Referansegruppe
DetaljerForvaltningsplan for Grågås 2011 2016
Forvaltningsplan for Grågås 2011 2016 Foto: Wigdis Wollan Smøla Kommune 1 1.0 Innholdsfortegnelse. 1.0 Innholdsfortegnelse.... 2 2.0 Innledning.... 3 3.0 Arten grågås... 5 3.1 Biologi... 5 3.2 Næring...
DetaljerHØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN I PERIODEN 1. APRIL 2017 TIL 31. MARS 2022
ArkivsakID.: 16/4039 Arkivkode: HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN I PERIODEN 1. APRIL 2017 TIL 31. MARS 2022 VILTNEMDAS VEDTAK: Larvik kommune har følgende
DetaljerRåde Pål Sindre Svae Utmarksavdelingen
Råde 13.8.15 Pål Sindre Svae Utmarksavdelingen Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag Østfold Utmarkslag Østfold Bondelag Akershus Bondelag Etablert 1.1.1989 Spesiell organisering,
DetaljerNemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning
Møteinnkalling Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning 2015-2019 Dato: 24.10.2017 kl. 18:00 Sted: John Joseph Anderson Forfall bes meldt ved tekstmelding til mobil 982 5 33 (husk underskrift på meldingen)
DetaljerLeka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK
Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK Vår saksbehandler: Tove Rørmark Dato: 10.07.13 Hjemmel: Delegasjonsreglementets kap V 1 Saknr Tittel: 54/13 SØKNAD OM FELLING AV GRÅGÅS SOM GJØR SKADE Søker
DetaljerFORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring
FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT
DetaljerHvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand?
Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand? av Arne Follestad, NINA Viltseminar Sola 8. april 2016 Miljødir.: Bestanden skal primært forvaltes gjennom jakt Noen bestander har blitt så store at de
DetaljerGjess biologi - forvaltning - organisere jakta?
Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta? Ove Martin Gundersen Vi får Norge til å gro! Bondelagets prosjekt Forvaltning, grunneierorganisering og tilrettelegging for gåsejakt Prosjektet skal: Formidle
DetaljerHøring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars2022
1 av 6 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Vår saksbehandler Finn Erlend Ødegård +47 92 85 84 95 Deres dato Deres referanse 02.05.2016 Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og
DetaljerGrågåsartikler i Jakt&Fiske 2008 av Arne Follestad
Grågåsartikler i Jakt&Fiske 2008 av Arne Follestad Foto: Asbjørn Windstad Innhold: Dette heftet inneholder fire artikler om grågås i Jakt & Fiske i 2008, for å spre kunnskap om grågåsas biologi og forvaltningsmessige
DetaljerHandlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022
Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022 Forord Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2007-2011 ble vedtatt av vilt- og innlandsfiskenemnda 15. februar 2007 (VI 008/07).
DetaljerTvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom
Tvedestrand kommune Enhet for plan, miljø og eiendom «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Melding om vedtak Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2019/384/2/K00 «REF» Hans Magnus Sætra,
Detaljer2009-20 1 2 FOR GÅS HALSA KOMMUNE. Vedtatt i sak xxxx i Halsa kommunestyre den xxxxxx
FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I HALSA KOMMUNE. 2009-20 1 2 Fotograf; Per Kvalvik (peraikvalvik.no) 2006 a ^åa«fosnaporten.no Vedtatt i sak xxxx i Halsa kommunestyre den xxxxxx FORORD. I sak 20/07 den 03.05.07
DetaljerP FYLKESMANNEN I ROGALAND. Adresseliste. Lokal forskrift om tidlig jakt på grågås i Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy kommuner 2015 og
P FYLKESMANNEN I ROGALAND Adresseliste Deres ref.: Arkhvsakfl r. Jow nalnr. ArkivkoUe Mottatt d:i. f5jaksbeh. Vr dato: 30.06.2015 Vår ref.: 2015/8028 Arkivnr.: 442.21 Postadresse: Postboks 59 Sentrum,
DetaljerFORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS I Harstad kommune
FORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS I Harstad kommune 2017-2021 Bilde 1 - Beitende grågås på innmark. Foto: Christian Koren. Utarbeidet av areal- og byggesakstjenesten i Harstad kommune. Forvaltningsplan for grågås
DetaljerGps-sendere på fem voksne gjess på Smøla.
Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. I samarbeid med franske forskere ble fem voksne av 34 grågjess som ble halsmerket på Smøla 8. juli også påsatt en gps-sender. Det er et bilde av en av dem på skrivet
DetaljerWWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge
auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten
DetaljerForvaltningsplan for grågås
Forvaltningsplan for grågås Frøya kommune og Hitra kommune 2017-2022 Versjon pr. 26.4.2017 FORORD I 1997 ble det vedtatt en lokal forvaltningsplan for grågås på Hitra og Frøya. Planen ble utarbeidet etter
DetaljerForvaltningsplan for grågås i Nordland
Forvaltningsplan for grågås i Nordland 2019-2025 Grågås. Foto: Kjell Heggelund. Utarbeidet av Prosjekt Utmark v/ Vidar Johan Bentsen i samarbeid med Samarbeidsforum for gås i Nordland og Norges Bondelag
DetaljerFlaggermusarter i Norge
Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerHvor og hvordan foregår grågåsjakta?
Hvor og hvordan foregår grågåsjakta? av Arne Follestad, NINA arne.follestad@ninja.no Viltseminar Sola 9. april 2016 Mange faktorer påvirker gåsejakta Naturlige endringer som har vært viktige for jakta
Detaljer1. INNLEIING UTFORDRING MÅLSETJING PROSESSEN 2 2. GRÅGÅSA 4
1. INNHALDSLISTE 1. INNLEIING 2 1.1 UTFORDRING 2 1.2 MÅLSETJING 2 1.3 PROSESSEN 2 2. GRÅGÅSA 4 2.1 UTBREIING OG HABITATVAL 4 2.2 BESTANDSSTORLEIK OG BESTANDSUTVIKLING 4 2.3 HEKKING OG TREKK 5 2.4 PREDATORAR
DetaljerFORVALTNINGSPLAN FOR KORTNEBBGÅS, HVITKINNGÅS OG GRÅGÅS I ALSTAHAUG DØNNA HERØY VEGA KOMMUNER 2014-2017
FORVALTNINGSPLAN FOR KORTNEBBGÅS, HVITKINNGÅS OG GRÅGÅS I ALSTAHAUG DØNNA HERØY VEGA KOMMUNER 2014-2017 DØNNA KOMMUNE V/KARSTEN VANG Forsidebilde: Se opp for grågås på Vega, Foto: Helge Larsen INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerH vordan forebygge b e i t e s kader av gjess
H vordan forebygge b e i t e s kader av gjess B a kgrunn om gjessene og problemet H vo r for har vi laget denne bro s j y re n? Flere gåsearter har økt i antall de siste tiårene, og stadig flere bønder
DetaljerGås i Vestfold; kan erfaringer fra Trøndelag brukes i forvaltning? Ingunn M. Tombre (og mange andre...)
Gås i Vestfold; kan erfaringer fra Trøndelag brukes i forvaltning? Ingunn M. Tombre (og mange andre...) Møte om forvaltning av grågås, 13. september 2013 Presentasjonen Kort oversikt over forskningssprosjekter
DetaljerFastsetting av forskrift om jakttid og døgnregulering av jakt etter grågås i Møre og Romsdal i jakttidsperioden 1. april mars 2022.
Vår dato 22.06.2017 2017/1299/ASBU/433.51 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. seniorrådgivar Astrid Buset, 71 25 85 41 Vår ref. Etter adresseliste Fastsetting av forskrift om jakttid
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerI følge adresseliste. Saksbeh.: Odd Frydenlund Steen, Vår dato Vår ref. 2015/711
Saksbeh.: Odd Frydenlund Steen, 35 58 61 54 Vår dato 05.06.2015 Deres dato Vår ref. 2015/711 Deres ref. I følge adresseliste Høring om utvidet jakttid på grågås i åtte kommuner i Telemark 2015-2016, oppsummering
DetaljerKongeørn. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning.
Kongeørn Forskrift om forvaltning av rovvilt. FOR 2005-03-18 nr 242: 1 Formål Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik
DetaljerR A P P O R. Forvaltningsplan for gjess i Tysnes kommune. Utfordringar, målsetjingar og tilrådingar
Forvaltningsplan for gjess i Tysnes kommune R A P P O R Utfordringar, målsetjingar og tilrådingar T & Bjørnefjorden landbrukskontor RAPPORTENS TITTEL: Forvaltningsplan for gjess i Tysnes kommune. Utfordringar,
DetaljerHorndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
DetaljerKommunal forvaltningsplan for grågås (2014-2019) Porsanger kommune
Ecofact rapport 303 Kommunal forvaltningsplan for grågås (2014-2019) Porsanger kommune Porsangerfjorden og omkringliggende landområder Ingve Birkeland og Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450
DetaljerForvaltningsplan for gås
Forvaltningsplan for gås 2017-2020 Fredrikstad kommune, miljø og landbruk Ida Nossen, Kristin Lugg Foto: Grågås, Michaël Deryckere Forord Fra rundt 2000-tallet har vi hatt en kraftig bestandsøkning av
DetaljerBESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013
BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro
DetaljerSjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2007
Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 27 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Frådende hav ved Mølen. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø Forord Siden
DetaljerJeger og grunneier som aktører i gåseforvaltningen
Jeger og grunneier som aktører i gåseforvaltningen Sanne Bech Holmgaard Nasjonal gåsekonferanse Skogn Folkehøgskole 2019 Studier og metoder Studier av forvaltningsprosesser Intervjuer Spørreundersøkelser
DetaljerSkadefelling på grågås - behandling av søknad
Skadefelling på grågås - behandling av søknad Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 14/02046-22 Behandlingsrekkefølge Møtedato Viltnemndas arbeidsutvalg 2015-2019 22.05.2018 Rådmannens innstilling: Hanne og
DetaljerForvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus 2012 2020
Forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus 2012 2020 RAPPORT NR. 8/2012 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Postboks 8111, Dep. 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 E-post: fmoapostmottak@fylkesmannen.no
DetaljerUTKAST. til forvaltningsplan for grågås i Arendal og Tvedestrand kommuner
UTKAST til forvaltningsplan for grågås i Arendal og Tvedestrand kommuner 2019 2021 1 Sammendrag Bestanden av grågås har hatt en sterk økning i Arendal og Tvedestrand kommuner. Fra den første hekkingen
DetaljerErfaringer med bedre organsiering av gåsejakt; eksempelet Nord-Trøndelag. Ingunn M. Tombre
Erfaringer med bedre organsiering av gåsejakt; eksempelet Nord-Trøndelag Ingunn M. Tombre Presentasjonen 1. Hvem er vi? 2. Gjess i Norge (og Vestfold) 3. Landbrukskonflikter! 4. Gåse-karakteristika 5.
DetaljerEvaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge
Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge Kristiansen, L.H., Mogstad, D.K., Shimmings, P. & Follestad, A. 2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Planteforsk Tjøtta fagsenter på oppdrag fra
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane
ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane adresseliste Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2011/367 433.52 25.02.2011 Lisensfelling på ulv i deler av Region 1 2010/2011
DetaljerGjess i Østfold; Lokale problemstillinger og løsninger, internasjonale føringer og lokal delaktighet. Kjell Heggelund
Gjess i Østfold; Lokale problemstillinger og løsninger, internasjonale føringer og lokal delaktighet Ove Martin Gundersen Ingunn Tombre Kjell Heggelund Presentasjonen o Presentasjon av oss o Norges bondelags
DetaljerBestandsplan for hjort. Lesja elgutvalg
Bestandsplan for hjort Lesja elgutvalg 2017-2021 Forord Bestandsplanen for 2017-2021 er en oppfølging av forrige bestandsplan. Målet for det meste av viltforvaltningen er å ha bestander som er stabile.
DetaljerKanadagjess på flukt over Nordre Øyeren. Foto: Tom G. Bengtson. Handlingsplan for forvaltning av gjess i Rælingen kommune 2014 2022
Kanadagjess på flukt over Nordre Øyeren Foto: Tom G. Bengtson Handlingsplan for forvaltning av gjess i Rælingen kommune 2014 2022 Vedtatt i viltnemnda 15. april 2014 1 Forord Dette er en revidert utgave
DetaljerForvaltningsplan for grågås og kanadagås i Rauma kommune. 1. juli 2012-31. mars 2017. Vedteken i Rauma Viltnemnd i sak VN-21/12 den 23.
Forvaltningsplan for grågås og kanadagås i Rauma kommune 1. juli 2012-31. mars 2017 Vedteken i Rauma Viltnemnd i sak VN-21/12 den 23. mai 2012 30.05.2012 INNHALD 1. INNLEIING... 2 2. HISTORIKK OG BIOLOGI...
DetaljerForvaltningsplan for gås i Buskerud. Utfordringer, målsettinger og anbefalinger
Forvaltningsplan for gås i Buskerud Utfordringer, målsettinger og anbefalinger 2 Forord Kommunene har over tid rapportert om utfordringene ved gåseforvaltningen i form av tilgrising av park- og friområder
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR GJESS I ASKER 2014 2020
HANDLINGSPLAN FOR GJESS I ASKER 2014 2020 Datert januar 2014 Forsidebilde er hvitkinngjess i fjæra i Indre Oslofjord Fotograf: Pål Martin Eid, Statens naturoppsyn 2 Innhold Innledning... 4 Bakgrunn...
DetaljerHøring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2012-31. mars 2017
DIREKTORATET FOR Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/14622 ARE-FR-TST 31.05.2011 Arkivkode: 444.0 Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking
DetaljerForvaltningsplan for grågås i Rauma kommune. 1.august 2009-31.mars 2012
Forvaltningsplan for grågås i Rauma kommune 1.august 2009-31.mars 2012 INNHALD 1 INNLEIING 2 HISTORIKK OG BIOLOGI 3 RAMMER FOR FORVALTNINGA AV GÅS 4 DOKUMENTASJON OG BESKRIVING AV SKADE. 5 RESULTAT AV
DetaljerForvaltningsplan for grågås - Namsos kommune
Forvaltningsplan for grågås - Namsos kommune 2019-2023 (Foto: Steen E. Jensen) 1 Forord I Namsos kommune har landbruket hatt en økende utfordring med grågås som beiter på landbruksarealer og forårsaker
DetaljerUtkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt
Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning den xx. yy 2013 i medhold av lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold
DetaljerGjennomføring av vellykket gåsejakt. - like mye en jegersak som grunneiersak?
Gjennomføring av vellykket gåsejakt - like mye en jegersak som grunneiersak? Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Glommen Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag Østfold Utmarkslag
DetaljerUTVIDA JAKTTID FOR HJORT
Arkivsak-dok. 10/02399-5 Saksbehandler Tonje Rundbråten Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 22.9.2010 UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Det åpnes
DetaljerVedtak om hiuttak av jerv i en lokalitet i Grong kommune - Nord- Trøndelag fylke 2007
Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2007/4012 ART-VI-SH 02.05.2007 Arkivkode: Vedtak om hiuttak av jerv i en lokalitet i Grong kommune - Nord- Trøndelag fylke 2007 Med hjemmel
DetaljerHekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016
Notat Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI
DetaljerSaksutskrift. Forvaltningsplan for gjess for Frogn - høring
Arkivsak-dok. 16/01493-5 Saksbehandler Eli Moe Saksutskrift Forvaltningsplan for gjess for Frogn - høring Saksgang Møtedato Saknr 1 Viltnemndas arbeidsutvalg 2015-2019 02.03.2017 5/17 2 Hovedutvalget for
DetaljerForvaltning av gjess i verneområder
Forvaltning av gjess i verneområder Norheimsøy i Finnøy kommune Av Arne Follestad, NINA, Lista 27. august 2013 Hvorfor et tema på denne samlingen? Flere gåsearter øker i antall, flere forårsaker til dels
DetaljerJarstein naturreservat
Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3
DetaljerVandrefalk (falco peregrinus)
Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=
DetaljerGås i forskning og forvaltning; nødvendigheten av brukerinvolvering
Gås i forskning og forvaltning; nødvendigheten av brukerinvolvering Ingunn M. Tombre Foto: Kjell Heggelund Aktører i gåselandskapet Ornitologer og naturvernere Gårdbrukere / grunneiere / grunneierlag /bondelag
DetaljerForvaltning av kortnebbgås; jakt er et viktig verktøy. Ingunn Tombre. Camilla Brattland
Forvaltning av kortnebbgås; jakt er et viktig verktøy Ingunn Tombre Camilla Brattland Presentasjonen o Gjess, forvaltning og jakt o Internasjonal forvaltningsplan for kortnebbgås o Lokal implementering
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning /14
SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 13/07652-2 Saksbehandler Sten Erik Knive Saksgang Møtedato Saknr 1 Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning 23.01.2014 1/14 Endring av skadefellingsforskriften - høringsuttalelse
DetaljerFYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS FORVALTNINGSPLAN FOR GJESS I OSLO OG AKERSHUS
FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS FORVALTNINGSPLAN FOR GJESS I OSLO OG AKERSHUS 2004-2010 Rapport nr. 1-2004 Rapport nr.: Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1 / 2004 Dato: Mars 2004 Tittel: Forvaltningsplan
DetaljerForvaltningsplan for gjess
2016 Forvaltningsplan for gjess FROGN KOMMUNE Institutt for naturforvaltning Praktisk naturforvaltning, NATF301 Fredrik Gustavsen, Sunniva Østvik Hage, Espen Kristoffer Jenssen og Liv Mette Poverud Forord
DetaljerNORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN
NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN JAKT, FISKE OG GRUNNEIERRETTEN Grunneier har enerett til jakt, fangst og fiske på egen eiendom, uavhengig om det er en privat eller offentlig
DetaljerNORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN
NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN JAKT, FISKE OG GRUNNEIERRETTEN Grunneier har enerett til jakt, fangst og fiske på egen eiendom, uavhengig om det er en privat eller offentlig
DetaljerI dette notatet oppsummeres store rovdyr mottatt og undersøkt av Rovdata i perioden 5. juni juni 2019.
Fallvilt 2019 Mari Tovmo og Frode Holmstrøm Trondheim 27.06.2019 Fallvilt er døde dyr som er felt under jakt, påkjørt eller har dødd av naturlige årsaker. Alle fallvilt av store rovdyr (bjørn, gaupe, jerv
DetaljerTelefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato:
Høringsinstanser iht liste Saksbehandler: Hild Ynnesdal Telefon: 48045390 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 12/14187 Deres referanse: Vår dato: 20.11.2012 Deres dato: REGULERING AV JAKT PÅ KYSTSEL
DetaljerRapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk
DetaljerGrågås i Arendal og Grimstad
Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder
DetaljerVillsvin. - til glede og besvær UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD
Villsvin - til glede og besvær UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Villsvinet - utdødd art på full fart tilbake starten av 2000-tallet har enkelte streifdyr krysset grensen til Norge, og et økende
DetaljerGrågås (Anser anser) av Per Harald Olsen/NTNU.
Grågås (Anser anser) av Per Harald Olsen/NTNU. Innhold Innhold... 1 Bakgrunn for forvaltningsplanen... 3 Rammer for forvaltningen av gås... 4 Internasjonale rammer... 4 Nasjonale rammer... 4 Lov om Naturmangfold
Detaljer