Hvor og hvordan foregår grågåsjakta?

Transkript

1 Hvor og hvordan foregår grågåsjakta? av Arne Follestad, NINA Viltseminar Sola 9. april 2016

2 Mange faktorer påvirker gåsejakta Naturlige endringer som har vært viktige for jakta -Ålegraset som forsvant rundt 1980 gåsa tok i bruk dyrket mark - Endringer i trekk behov for stadig tidligere jaktstart -Endringer i mytebestanden i Smøla hva har skjedd? -Endringer i atferd snar til å tilpasse seg Jakta i seg selv - og skadefelling? - Skremmer gåsa sørover utløser tidlig trekk? - Skadefelling også på våren? Langtidseffekt til ettersommeren? -Jakt fra dag 1 gjessene begynner å komme inn? - Skyting på lange hold ødelegger for hverandre (har bedret seg )

3 To "typer" grågås Grågåsa blir forplantningsdyktig etter 2-3 år. Vi skiller derfor ofte mellom to grupper av gjess: Hekkende gjess: Familier med unger (= kull) Holder seg nær hekkestedet hele sommeren Ikke-hekkende gjess: Ungfugler og eldre fugler som har mislyktes med hekkingen dette året. Trekker til spesielle områder for å skifte fjær.

4 Aldersbestemming av grågås

5 Tabellen syner dei førebyggande tiltaka som er mest aktuelle i Hordaland. Vurdering frå Fylkesmannen i Hordaland om tiltaket bør prioriterast av den lokale viltforvaltinga er gjengjeve. Blå: Områderegulerende tiltak Tiltak Prioritering Kommentarar Gul: Bestandsregulerende tiltak Innflygingshinder Låg Erfaringar andre stader i landet syner at tiltaket er lite aktuelt for grågås. Gjerding mot vatn/beite Høg Kan ha god effekt mellom sjø/eng på forsommaren før ungane er flygedyktige. Leplanting mot vatn/beite Middels Noko tilsvarande effekt som gjerding. Ikkje fysisk stengsle. Manuell skremming Middels Arbeidskrevjande. Må gjennomførast i kombinasjon med bruk av friområde, elles vert gjessene og problema berre flytta til eit anna område. Skremming med lydkanon Låg Gjessene ven seg fort til tiltaket. Lite aktuelt. Fugleskremsel m.m. Middels Type, stad og tidspunkt må varierast fortløpande. Generelt arbeidskrevjande. Tidleg jaktstart Høg Aktuelt som bestandsregulerande verkemiddel på grågås. Utvida jakt (etterkant) Høg Utvida jakttid for kanadagås og stripegås er særs aktuelt. Tilrettelegging for ordinær jakt Høg Auka fokus på gås som jaktobjekt kan auke jaktuttaket og avgrensa bestandsvekst. Skadefelling Låg Siste utveg, og tiltak som berre kan vera aktuelt i akutte situasjonar. Skal ikkje nyttast som eit bestandsregulerande tiltak som ordinær jakt. Kontrollert eggsanking Middels Bør vurderast i kontrollerte former i særleg pressa område. Tiltak bør skildrast i lokal forvaltingsplan. Aktuelt ved bestandsregulering i avgrensa område. Etablering av friområde Høg Må omfatte tilstrekkelege store område med godt beite. Gjerne aktiv skjøtsel av områda. Må nyttast i kombinasjon av skremmetiltak. Definerast i lokal plan. Endring av avlingstype Middels Aktuelt i ei sone (ankomstsone) som t.d. kor gjess kjem i land frå sjø/vatn. Bruk av hund til skremming Høg Bruk av gjetarhund eller vanleg hund i løypestreng. Gjessene sin naturlege frykt for hundar gjer dette tiltaket særs aktuelt i skremmeområde. Tilskot for etablering av friområde Høg Særs viktig hjelpemiddel i pressa område. Tilskot kan t.d. dekkjast av SMIL-midlar. Kommunale viltfondsmidlar kan nyttast til kartlegging og overvaking. Tilskot til nydyrking Låg Lite aktuelt. Kan ha store negative fylgjer for anna biomangfald. Skjøtsel av beiteland for gås (sau) Middels Tradisjonell skjøtsel av sauebeite kan òg vera positivt for gjess. Slått, brenning og sauebeiting. Gjødsling bør unngåast. Andre fylkerog kommuner som kan utarbeide en lokal forvaltningsplan, må gjøre sine egne vurderinger av hvilke tiltak de ønsker å gjennomføre i sitt område. Dette kan variere med bl.a. målsettingen med tiltakene som settes inn. For jegere kan det lønne seg å sjekke om andre tiltak, som skadefelling, er gjennomført tidligere i det området en vil jakte i.

6 Anbefalt lesestoff

7

8 Hvor jaktes det grågås i Norge Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Antall skutte grågjess Hedmark Oslo Akershus Østfold Vest-Agder Rogaland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Antall felte grågjess

9 Seks kommuner med høyest antall skutte grågjess Farsund Ørland Levanger Smøla Frøya Klepp 1400 Antall skutte grågjess Levanger kommune er uthevet. Kraftig økning i antall skutte grågjess her kan skyldes bl.a. et økende antall gjess som raster inst i Trondheimsfjorden under høsttrekket, og et omfattende arbeid for å legge til rette for en effektiv jakt. Flere av de seks kommunene kan jakte i en lang periode, både på lokale hekkebestander, rastende gjess under høsttrekket (særlig der det er mye korn), og på overvintrende gjess (fra den islandske bestanden).

10 Antall felte grågjess pr. kommune for Jærkommuner: Klepp, Time og Hå Bykommuner: Stavanger, Sandnes og Sola Antall basert på jegerens hjemkommune

11 Hvor mye grågås skytes i Norge? Hvorfor felles det ikke flere gjess? Ny jaktstatistikk - Gjessene har trukket sørover før jakta starter - Få dager å jakte på før gjessene stikker av. - Dårlig organisering av den tidlige jaktstarten: Uten salg av jaktkort må jegerne spørre seg frem hos grunneiere for å få jakte på innmark. Etter et par-tre avslag har mange fått nok... - Jakta starter nå i sommerferien for mange - Flere synes nå å prioritere rådyr- og hjortejakta

12 Hvor mye gås burde vi ha skutt? Hvor mye grågås skytes i Norge? Jaktstatistikken viser at det nå skytes rundt grågjess i Norge hvert år I tillegg kommer nok en del som blir skutt ulovlig (ikke alle jegere har jegerkort ) og mange som skytes gjennom skadefelling, uten å bli rapportert til SSB (ikke jakt) I tillegg kommer lavere ungeproduksjon som følge av mislykkede reir og eggsanking Hvor mange burde vi ha skutt? Med en høstbestand på -grovt estimert individer, burde det blitt ha skutt rundt gjess i Norge for å holde bestanden stabil (data fra bl.a. kanadagås). Her tas det høyde for at det kan bli skutt norske grågjess i andre land, men vi vet ikke så mye om dette. Hvordan fyller vi gapet hvis vi har som mål at bestanden skal være stabil?

13 Jaktas betydning for den norske hekkebestanden: Høyt jaktrykk i Norge gir lavere overlevelse ( ) Survival estimate y = x R 2 = Bag size Resultatene indikerer at jakt i Norge er den viktigste dødsårsaken til våre grågjess. Jakt i andre land: DK utsatt jaktstart til 1.9, trolig beskjedne uttak av norske gjess. D usikker NL mange gjess fredet hele året, lite jakt, men noen kan bli avlivet i spesielle aksjoner rundt flyplasser. F noe jakt, men ikke i stort omfang for norske gjess. E jakta godt regulert i las Marismas, nå mange norske gjess nord i landet, lite jakt der. SUM: De fleste norske gjess som blir skutt, blir skutt i Norge! Det er hvordan vi legger til rette for jakta eller andre former for felling som betyr mest for bestandsutviklingen

14 Terrenget vil ofte avgjøre hvor og hvordan du kan jakte Viktig å lære seg hvordan gjessene bruker et område, hvor har de sine hvileområder, hvor beiter de, når på døgnet flyr de mellom beiteområde og hvileområde osv.

15 Bruk av friområder Vi skiller mellom friområder hvor gjessene kan få beite i fred for å unngå beiteskader andre steder, og friområder under jakta hvor gjessene kan søke tilflukt når de er blitt forstyrret (jaktet på). Et lite friområde på dyrket mark på Vega (se neste bilde) har hatt opp mot beitende gjess i en periode på 2-3 uker før jakta. Men bonden var likevel godt fornøyd: Så lenge de gikk der, gjorde de ikke skade andre steder. Smøla har hatt ett stort friområde under jakta, midt på øya. Vega har tre store friområder under jakta, ett ved sjøen og to i ferskvatn midt på øya. Argumenterte lenge med at de måtte etablere slike friområder, med det ble ikke gjort før Fylkesmanne stilte krav om det for å få fortsette med den tidlige jaktstarten. I dag har de sett at friområdene virker, og sier klart at de skal vi ha. -Som friområder søker gjessene seg dit, men blir ikke liggende lenge før de flyr ut for å finne (nye) beiteområder. Dette gir jegerne stadig nye sjanser til å få gås på skuddhold. -Uten friområder, med jakt på dyrket mark inntil dem, ble gjessene skremt og mange fant ikke andre løsninger enn å starte trekket sørover. Men vi må finne løsninger for bøndene som eier denne marka. Utfordringen blir å finne gode friområder under jakta på Smøla, og etablere en forståelse blant jegerne om nytten av dem, også etter at tidligjakta er slutt.

16 Friområde i beitesesongen Friområde i jakttida Friområde i jakttida Pilene er noe tilfeldig satt på kartet, men skal illustrere at det er mye trafikk til og fra friområdene, som vil gi jegere på post stadig nye skuddmuligheter. Eller en mulighet til å skifte post hvis han ser at han sitter feil.

17 Friområde i beitesesongen Friområde i jakttida Fjerner vi det ene friområdet og tillater jakt helt ned til stranda her, risikerer vi at gjessene svært fort vil legge på trekk sørover. Da blir det langt færre skuddsjanser dagen etter. Eller vi kan se at flere småflokker / kull begynner på et trekk sørover, men avbryter og vender tilbake.

18 Rekognosering Viktig forberedelse for å finne beiteområder hvileområder trekkruter mellom disse Dette gjelder både for posteringsjakt og smygjakt. MEN: Rekognosering kan forstyrre eller uroe gjessene nok til at de endrer atferd eller stikker seg vekk i terrenget - eller starter trekket. Grågåsa er også sky og svært var for nye detaljer i terrenget. Strekker gjessene hals som på bildet, er det like før de flyr. Ikke sett ut noe gåsa vil oppfatte som noe nytt og ukjent dagen før jakta begynner!

19 Posteringsjakt i kanten av marka eller åkeren eller midt ute på flata? Tips: Bruk muligheter for skjul som allerede er der, og som gåsa er vant til.

20

21 Om bruk av lokkefugler og lokkefløyter Posteringsjakt med lokkefugler krever realistiske og et relativt stort antall lokkefugler. Gjessene vil da kunne lande i mellom lokkegjessene i god tro, og de kan skytes så fort de kommer innenfor hold. Det vil variere i hvor mange lokkefugler som er nødvendig for å lure gåsa til å tro at det er levende gås som sitter på jordet. Som en tommelfingerregel bør antall lokkefugler tilsvare antallet levende fugl som forventes å være på jordet. Er det små kanadagåsflokker kan 10 lokkefugl være tilstrekkelig. For de store kortnebbgåseflokkene er det ofte bedre jo flere lokkefugler man har. Noen benytter kun lokkefugl, og har svært gode resultater med det. Skutte gjess kan også brukes som lokkefugl. Lokkefuglene plasseres ut i en usymmetrisk oppstilling på jordet, slik at gjessene styres i den retningen man vil. Det er svært viktig at det lages en tilstrekkelig bred landingsbane, meter for store gåseflokker. Ved å legge kamuflasjekassene strategisk til i forhold til landingsbanen, blir skuddholdet kortere. Skuddholdet bør være meter. Lokkefløyter er et viktig supplement til god kamuflasje og realistiske lokkefugler. Det er viktig å lære seg å blåse riktig før man benytter lokkefløyter på jakt. Feil lyd kan skremme bort gjessene slik at de Ikke kommer på skuddhold.

22 Snikjakt? Hagle eller rifle? Jakta for myrkryperne

23 Nye gåsejegere bør lære hva gåsejakt er!les deg opp, gå på kurs, eller bli med en erfaren jeger før du begynner å jakte på egen hånd. Unngå nybegynnerfeilene, Jakt&Fiske 2008

24 Trening før jakta? En del jegere er ikke på skytebanen for å øve før jakta mye bomskudd? På Vega ca registrerte vi min. 800 skudd første jaktdag 35 skutt? Bør også gåsejegere dokumentere skudd på bane for å kunne jakte? Hvordan øver de på banen på leirduer som blir skutt fra deg? Trene på avstandsbestemming! Eks. fra Vega med utsatte lokkegjess, der nærmeste var satt 40 meter unna. Hvordan vurdere avstand i flukt? Viktig for å unngås skyting på alt for lange hold ødelegger både for seg selv og andre jegere. Har hørt jeger spørre en dyktig jeger hvor langt han holdt foran på 80 m.

25 Planlegg jakta avtal fordeling av poster Dette er noe som mangler flere steder. Jeger kan få lov, hvis haner heldig, av en grunneier til å jakta på hans eiendom, eller han kan kjøpe seg et jaktkort på grunneierlaget sitt område. Noen steder må jegerne ut om kvelden for å «kapre» en god jaktpost. Hvis flere jegere smyger seg ut mens det er mørkt, har ingen kontroll på hvor nærmeste jeger sitter. Sikkerhetsmessig skummelt! Da kan du risikere at en annen skyter på den gåsa du venter skal komme på skuddhold! Noen kan også skyte på lange hold for å være den første som skyter og feller? ei gås på vei inn til ei mark.

26 Hva vil dere gjøre med gjessene som blir skutt? Hva er målet for jakta? Å skyte så mange som mulig (jakt er spenning), eller å skyte nok til at du kan ta vare på de du har skutt den dagen og så heller prøve igjen en annen dag? Hvis du sitter der med 30 gjess etter en ei god morgenjakt, hva vil du gjøre med dem? Flå dem, eller skjære ut bryststykkene og hive resten? Hvor vil du da gjøre av avfallet? Du kan gi vekk noen til slekt og venner, men du kan ikke selge dem. Så tenk over dette på forhånd så du er forberedt på hva mange vil kalle et heller hyggelig problem. For mange nye gåsejegere vil svaret være bedre tilrettelegging. Hint: se hvordan det legges til rette for turistfiskere på havfiskeanlegg m.m.

27 Jakt eller skadefelling? Antall felte grågjess på Smøla : vår og høst 1996: vår og høst 1997: vår og høst Vanskelig å få begge deler? Eller -var jakta over for mange når den egentlig skulle starte? Tre år med omfattende felling av skadegås gikk hardt ut over den ordinære jakta. I 1997 ble det nesten bare felt skadegås om våren. Hvorfor ble det likevel felt så lite gås under jakta dette året? Det var ingen form for overvåking for å se hvilke utslag dette ga for bestanden på Smøla. Men fellingene i 1997 ble avsluttet før høsten -fordi mange syntes at det ar felt nok gjess nok var nok men HVA var nok?

28 GPS-merket grågås lokale bevegelser på Fjørtoft Use of pastures and shore vegetation before end of moult 2. Shift to pastures where they no longer is regarded as a pest species, but still using breeding area for roosting 3. Roost in the harbor in a period with shooting for crop protection 4. Completely avoidance of farmland with active crop protection

29 Ingen gjess å se på dyrket mark har alle trukket sørover? Smøla 2011 Fra de tidligste årene var alle så «innforstått» med at gåsa trakk vekk fra øya etter en eller to dager. Og folk som så gås på trekk sørover den dagen jakta startet på Smøla, snakket om at jo, nå hadde jakta startet på Smøla. Men: - Jeg har aldri sett flokker trekke vekk fra Smøla første jaktdag. Men noen flokker var høyt oppe, og det var ikke Smøla-gås. - Ti gjess med GPS-loggere viste at de ikke trakk sørover, men trakk ut i myrene, der jegerne ikke så dem (gås er lur, sjøh ). - De trakk spredt utover i august (se neste) 1. Marked at sea, use this area as a roost also in early August (when disturbed?). Crossed grassland without feeding there due to active crop protection? 2. Feeding areas in the heather, probably feeding on black berries. Hunters were not aware of this pattern, claimed that all geese had migrated.

30 1. Feeding area for a non-breeding bird, as for the others, mostly in heather. 2. No hunters in this area. Smøla 2011 Smøla 2012 Dato for trekkstart for hekkende og mytende grågjess som ble merket med gsm-loggere i 2012.

31

32 Tidlig jaktstart fullt trykk fra dag 1? Smøla : Jakt hele døgnet, over alt, mange tilreisende jegere som ikke hadde peiling. De skulle gjerne ha det ugjort Jakt alle dager, eller med innlagte pauser på 2-3 dager? Jakt morgen eller kveld? Vega prøver nå jakt fra kl Jakt bare på innmark, eller jakt også i utmarka? Skal en legge ut noen friområder gjessene kan trekke til under jakta? Hvor mange jegere kan det være i det samme området uten at de ødelegger for hverandre? TIPS: noen jegere er ute seint på kvelden og går seg en liten rolig tur, nok til at gjessene letter fra marka og setter seg i myra. Da vet jegerne hvor de skal sette seg når gjessene kommer inn igjen neste morgen. Gjessene vil ofte tilbake til den (gras)marka de beitet på dagen før.

33 Resultater fra jakta på Smøla og Vega i Antall felte grågås Vega pr dag i N = N = Dato i august Antall jegere med felt gås i 2013 Alderssammensetning i jaktmaterialet på Smøla og Vega i 2013, med start hhv. 26. juli og 10. august. Smøla Vega Eldre gjess Ungfugler Årsunger Antall felte gjess pr jeger med felt gås

34 En tidlig jaktstart er begrunnet ut fra flere intensjoner med den: Gjøre bondejakta åpen for alle, og bedre regulert Tidligjakta kan derfor sees som et alternativ til skadefellingen som før var lite regulert. Begrense skadeomfanget på dyrket mark Øke jaktuttaket før mange av gjessene trekker sørover Øke jaktuttaket av ikke-hekkende gjess * Øke jaktuttaket ved at jakta kan foregå over en lengre periode Vi har lykkes med dette, bortsett fra at mange jegerne ikke jakter så lenge at det siste punktet har betydd noe. * Etisk aspekt som i elgjakta: Der skyter du ikke kalven fra kua

35 Rettet avskyting tema for flere arter også for grågås? Kan styre uttak til en viss grad av kull/hekkende gjess og ikkehekkende ut fra tidspunktet jaktet starter (97% obs. i utlandet av ikke-hekkende gjess merket i 1988 vs. andel ikke-hekkende gjess ved tidlig jaktstart). Ved snikjakt kan det jaktes en stor andel voksne hanner, hvis en skyter den første (vakt)gåsa en ser. Men, hvis en kan ta seg tid, kan en plukke ut årsunger. Ved jakt på overflygende gjess hvis en skyter på det som kan se ut som et kull, er ungene ofte i midten. Hvis en skyter noen, inkludert en av de voksne, kan den andre komme tilbake for å se etter dem. Hvis denne også skytes, kan en risikere å skyte begge foreldrefuglene.

36 Aldersfordeling i jaktmaterialet Jakt på kull: 4 unger pr kull, 33 % voksne ved jevn avskyting 80 > 33 % voksne: snikjakt kan gi overvekt av voksne 70 % voksne: stor grad av jakt på ikke-hekkende ,0 56,7 71,4 Andel årsunger av alle gjess (i %) Andel unggås (0-20 svarte fjær) av alle gamle ,3 20,

37 Jaktutbytte pr. jeger: høyt flere dager Antal felte gjess pr. jeger Vega 2001 Her var jegerne «heldige» med været. Sørlig sterk vind og gråvær gjorde at gjessene ikke trakk, selv om jakta var ganske intens. Skutte grågjess på Vega Dato i august

38

39 Antall individer - alle aldersgrupper samlet Smøla Antall fjær i vekst Smøla 2003 Disse figurene viser antall fjær i vekst hos grågjess som ble skutt på Smøla i 2003 (start 1.8). Øverste figur viser for alle gjess samlet, mens den nederste viser kun årsungene. Det var liten spredning for årsungene, noe som tyder på relativt samtidig hekking dette året for de fleste parene. Om jakta hadde startet 5.8 ville kanskje noen, men ikke særlig mange av disse kunne ha startet trekket denne dagen frivillig eller som følge av jakta. Antall individer - juv Antall fjær i vekst

40 Hva kan en grunneier kreve av en jeger? Jakt på gås regnes av mange som en krevende jaktform, som lett kan mislykkes. Det er mange eksempler på oppførsel som røper liten kjennskap til både gåsa og gåsejakt. En grunneier kan stille krav til jegerne når det planlegges jakt på hans eiendom: Jakta skal gjennomføres slik at den ikke fører til skade skyting eller unødig forstyrrelse. Lær deg avstandsbestemmelse slik at du ikke skyter på for lange hold Respekter friområder som er lagt ut, disse er der for bl.a. å bedre dine og andres muligheter for jakt neste dag! Gjør deg kjent med hvor andre jegere er postert, slik at du ikke ødelegger jaktmulighetene for andre eller skaper farlige jaktsituasjoner. Gjør deg kjent med hvor gåsa oppholder seg før du starter jakta - men ikke på en slik måte at dette skremmer gåsa vekk fra området!

41 Og nok en gang: