Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016

Transkript

1 Notat Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)

2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Nygårdsgaten 112 TELEFON: Bergen NOTAT: Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016 DATO: FORFATTERE: Tore Wiers GEOGRAFISK OMRÅDE: Solund, Sogn og Fjordane SAMMENDRAG: Sulefisk opprettet midlertid oppdrettsanlegg i Juvika i Solund kommune i 2008 og søkte permanent løyve i 2015 til oppdrett av laks, aure og regnbogeaure på lokaliteten. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har frarådet at det blir gitt permanent løyve, bl.a. på grunn av mulig konflikt mellom oppdrettsanlegget og hekkende havørn, med bakgrunn i føre-var-prinsippet i 8 i naturmangfoldloven. Havørna er en norsk ansvarsart, noe som betyr at arten er truet av utrydding på verdensbasis, mens Norge har levedyktig bestand og dermed et spesielt ansvar for å ta vare på den. Havørna er Nord-Europas største rovfugl og ble totalfredet i Norge i I 2016 overvåket Uni Research Miljø hekkingen til havørna ved Juvika i forhold til aktivitet og drift på anlegget. Det ble foretatt feltobservasjoner fra anlegget utover våren/sommeren 2016 for å kartlegge og vurdere mulig endring i hekkeadferd i forbindelse med akvakulturanlegget, i forhold til forstyrrelse ved daglig drift og ferdsel til og fra anlegget. Havørna er mest sårbar i eggleggingsfasen og kan reagere ulikt på menneskeskapte forstyrrelser. I 2016 fikk havørnparet to unger, der begge ungene vokste opp. Overvåkingen våren 2016 viser at det er lite som tyder på at oppdrettsanlegget hadde noen påvirkning på hekkesuksessen til havørna dette året. I forbindelse med kartlegging, overvåking og ringmerking i Prosjekt Havørn har havørna hekket i samme reir i årevis også før anlegget ble opprettet i Juvika. Selv om det kan forekomme økt aktivitet på anlegget i eggleggingsfasen ser det ikke ut til å ha hatt noen negative konsekvenser for havørnparet. Adferden til havørnparet ved denne lokaliteten viser at de i liten grad blir påvirket av aktiviteter og daglig drift på fiskeanlegget. OPPDRAGSGIVER: Sulefisk AS KONTAKTPERSON: Kim Arnes ANTALL SIDER: 9 FORSIDEFOTO: Øverst til venstre: Voksen havørn hunn, øverst til høyre: Voksen havørn hann, (Foto: LFI Uni Miljø v/tore Wiers )

3 Bakgrunn og målsetting Uni Research Miljø ble kontaktet i første omgang av Tor Arne Hauge i Solund kommune. Etter møte med Tor Arne Hauge, daglig leder Michael Niesar og driftstekniker Kim Arnes i Sulefisk AS, ble Uni Research Miljø engasjert for å vurdere forholdet mellom hekkende havørn og oppdrettsanlegget i Juvika i Solund kommune våren Sulefisk AS opprettet et midlertidig oppdrettsanlegg i Juvika høsten I 2015 søkte Sulefisk as om permanent løyve til oppdrett av laks, aure og regnbogeaure på lokaliteten. Allerede høsten 2008 ble oppdrettsanlegget til Sulefisk AS klargjort for utsett av smolt. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har med bakgrunn i føre-var-prinsippet i 8 i naturmangfoldloven frarådet at det blir gitt permanent løyve, bl.a. på grunn av mulig konflikt mellom oppdrettsanlegget og hekkende havørn. Vår/sommer 2016 overvåket Uni Research Miljø hekkeaktiviten til havørna ved Juvika i forhold til aktivitet og drift på anlegget. Arealbruk i sjøen har de siste årene blitt et aktuelt tema, og i dette notatet vurderes forholdet mellom havørna og oppdrettsanlegget under hekkeperioden i Juvika. Bilde 1. Reiret ligger i en gammel eik som har utheng fra et berg. Bildet viser begge ungene i reiret. 3

4 Havørn (Haliaeetus albicilla) Havørna er en norsk ansvarsart, noe som betyr at arten er truet av utrydding på verdsbasis, mens Norge har levedyktig bestand og dermed et spesielt ansvar for å ta vare på den (miljøstatus.no). Havørna er Nord-Europas største rovfugl og ble totalfredet i Norge i 1968 (Ree 2008). Havørna er en standfugl og lever stort sett i hekketerritoriet hele året (Folkestad 1994). De fleste havørner lever mest av fisk (80-90%). Utenom fisk står sjøfugl på menyen og ikke minst innslag av åtsler og fiskerester fra fiskere. Havørna foretrekker å bygge reir i trær, ofte store og kraftige furuer. Reiret benyttes ofte over flere generasjoner. Det bygges av greiner og kvist og fores med vegetasjon fra bakken. Reiret bygges på år for år, og kan oppnå en vekt på godt over et tonn. Havørna lever i par hele livet og vanligvis er parforholdet livslangt (Folkestad 1994). Dør en make i et eksisterende par, erstattes den ofte raskt av en yngre fugl (4-6 år gammel). Ungene er flyvedyktige etter uker. Ungene kan mates til langt på høsten og noen unger kan følge foreldrene hele vinteren. Solund kommune var lenge sørgrense for hekkende havørn i Norge, og reiret i Juvika er en av de eldste og mest brukte hekkelokalitetene for havørn i kommunen. Havørnbestanden i Norge og i Solund har hatt god vekst de siste 20 åra. Bilde 2. Voksen havørn på vei ned for å hente fisk 4

5 Materiale og metoder Det ble foretatt feltobservasjoner fra anlegget utover våren og sommeren 2016 for å kartlegge og vurdere mulig endring i hekkeadferd i forbindelse med akvakulturanlegget i forhold til aktiviteter, som daglig drift og ferdsel til og fra anlegget. I tillegg ble det loggført daglige observasjoner av Kim Arnes fra Sulefisk AS fra anlegget under hele hekkeperioden, og fram til ungene var flygedyktige og forlot reiret. Oppdrettsanlegget ligger ca. 70 meter ut fra land, og avstanden fra anlegget til reiret er ca 170 meter i rett linje vist på kart. Reiret ligger i øvre del av den skogkledde lien ca. 80 meter opp fra sjøen. Selve reiret er bygget i en gammel eik som står rett ut fra en klippe. Aktivitetsnivået på et fiskeanlegg er størst i etableringsfasen, mens drift og vedlikeholdsfasen har mer regelmessig båttrafikk til og fra anlegget (Follestad 2015). I tillegg til transport av personell og utstyr ved daglig drift og vedlikehold på anlegget, består andre aktiviteter til ulik tid frakt av levende fisk med brønnbåt, smoltutsett, transport av slakteklar fisk til land, frakt av for til anlegget, og oppsamling og transport av død fisk (Follestad 2015). Lokalitet Juvik ble lagt ut og klargjort høsten 2008, og var klar til utsett av fisk nov/des 2008 (K. Arnes, pers medd). Ørneparet ble observert før anlegget kom på plass høsten 2008, og har hekket hvert år fra Ørnene har produsert en unge hvert år (K. Arnes, pers medd). I 2016 ble det produsert to unger. Det har vært ulike aktiviteter på anlegget i Juvika som smoltutsett og utslakting om våren. Bilde 4. Nærbilde ørnunge i reir 5

6 Ved å kaste ut fisk (mest småpale) ved anlegget viste ørnen stor interesse, og som regel kom en av fuglene og hentet fisken. På det nærmeste kom ørnen inn på under 10 meters hold. For det meste jaktet ørnen vest fra reirområdet, men jaktet også i andre retninger. Det ble observert at den ene ørnen fløy ca. 3 km ut i Sognefjorden og hentet fisk like ved en båt og fløy tilbake til reiret med fisken. Det blir også jevnlig observert andre havørn og kongeørn innom reirområdet. Som regel blir disse jaget vekk av de etablerte ørnene. Det observeres også flokker med måker ved anlegget, og i perioder kommer ærfugl for å beite blåskjell rundt anlegget. Bilde 5. Stor interesse fra måker når en kaster fisk ut I sjøen Resultater og diskusjon Havørna er mest sårbar i eggleggingsfasen og kan reagere ulikt på menneskeskapte forstyrrelser. Det finnes flere eksempler på at havørna avbryter hekking ved ulike forstyrrelser nær reirområder. En del fugler har evnen til å venne seg til støy og aktiviteter som ikke rettes mot dem, og som etter kortere eller lengre tid ikke forbindes med noen fare (Follestad 2015). Dyr generelt viser større toleranse for mekanisk støy og teknisk forstyrrelse enn for et biologisk trusselbilde (Follestad 2015). I 2016 fikk havørnparet i Juvika to unger, der begge vokste opp og forlot reiret for første gang i løpet av helgen juni. Trolig var eggleggingen da i begynnelsen av mars. Ungene holdt seg stor sett i reirområdet utover sommeren. 6

7 Bilde 6. Bildet viser den ene voksne havørna på vei til å hente en fisk på sjøen. Ved drift av anlegget er det ofte økt aktivitet på våren i form av f.eks. smoltutsett eller uttak av slakteklar fisk. Denne aktiviteten ser ikke ut til å ha gitt nevneverdig forstyrrelse av havørna, selv om dette foregår i eggleggingsfasen da havørna er mest sårbar for forstyrrelser. Det er betydelig grad av usikkerhet knyttet til anbefalt minsteavstand til et havørnreir fra menneskelig aktiviteter. Det er godt kjent at særlig rovfugl kan avbryte hekking eller flytte hekkelokalitet pga. ulike forstyrrelser. Overvåkingen våren 2016 viser at det er lite som tyder på at oppdrettsanlegget i Juvika påvirker eller har påvirket hekkesuksessen til dette havørnparet. I forbindelse med kartlegging, overvåking og ringmerking i Prosjekt Havørn har man sett at havørna har hekket i samme reir i årevis også før anlegget ble opprettet i Juvika. Selv om det kan forekomme økt aktivitet på anlegget i eggleggingsfasen ser det ikke ut til å ha hatt noen negative konsekvenser for havørnparet. Adferden til havørnparet ved denne lokaliteten viser at de i liten grad blir påvirket av aktiviteter og daglig drift på fiskeanlegget. Selv om det ser ut til at havørnparet i Juvika ikke er negativt påvirket av beliggenheten og ulike aktiviteter på fiskeanlegget skal en være forsiktig med å overføre denne situasjonen til andre lokaliteter, siden ulike havørnpar kan reagere ulikt på forstyrrelser. Det kan også hende når en av fuglene dør og blir erstattet av ny ørn, så kan denne reagere annerledes enn de etablerte ørnene og flytte reirlokalitet. Det er publisert svært lite data og undersøkelser om forstyrrelse fra akvakultur og hekkende havørn i Norge. 7

8 Det har opp i gjennom årene vært enkelte situasjoner der det har vært arealkonflikter mellom havørn og utlegging av nye oppdrettslokaliteter. Med økende hekkebestand av havørn og økende aktivitet i oppdrettsnæringen kan også potensialet for flere slike arealkonflikter være økende. I forbindelse med økt arealbruk fra havbruksnæringen ville det vært av stor interesse å få økt kunnskap om avstander mellom fiskeanlegg og havørnreir fra flere lokaliteter på Vestlandet. Bilde 8. Voksen havørn i ferd med å ta en fisk på sjøen 10 meter fra anlegget 8

9 Referanser Folkestad, A. O Havørn (Haliaeetus albicilla). S 110 i: Gjershaug, J. O. og Thingstad, P. G. og Eldøy, S. og Byrkjeland, S. (red). Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening. Klæbu. Follestad, A Effekter av forstyrrelser på fugl og pattedyr fra akvakulturanlegg i sjøen -en litteraturstudie.- NINA Rapport s Gjershaug, J. O. og Thingstad, P. G. og Eldøy, S. og Byrkjeland, S Norsk fugleatlas. Hekkefuglenes utbredelse og bestandsstatus i Norge. Norsk Ornitologisk Forening. Klæbu. 552 s. Havørn, Miljøstatus, Miljødirektoratet Miljøstatus.no. Ansvarsarter i Norge. Miljødirektoratet Prosjekt havørn. Norsk Ornitologisk Forening Ree, M Fredning av havørn. Norsk Ornitologisk Forening 9