Grågås og kanadagås forskning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grågås og kanadagås forskning"

Transkript

1 Grågås og kanadagås forskning viser av Arne Follestad, NINA Flå 28. april 2015 Foto: Jan Rabben

2 Kanadagåsa (nesten) ingen forskning Introdusert art, utsatt i Norge fra 1936 og fra 60-tallet Usikker bestand fra par i 1995, i 2004, min i 2012, par i 2014 Jaktstatistikk: felles nå om lag 3000 ind. årlig Kan tyde på en bestand på godt over 2000 par Ingen forskning: Vi vet ikke hvordan bestanden utvikler seg, og hvor store lokale jaktuttak den kan tåle (noen tidligere studier antyder at rundt 30 % kan felles for å holde bestanden stabil) Noen steder ønsker en å redusere bestanden ved å punktere egg, men ingen oppfølging for å se om de når målet med dette tiltaket om de har noe mer enn å «få ned bestanden» Mulig vi kan støtte oss på f.eks. svenske studier, men vet ikke Så den får stort seile sin egen sjø uten at så mange bryr seg Men - vi vet litt om hvor den hekker ( der den er utsatt)

3 Hekkeområder for kanadagås Den sprer seg naturlig, men ikke så fort. Men - datagrunnlaget er dårlig i mange fylker. 1994

4 Herdla: Viktig raste- og overvintringsområde for kanadagås. Naturreservat. Fylkesmannen med eget fellingsprogram for å redusere bestanden. Kan skade gras ved at den kan nappe opp hele panten med rot. Skiter i parker og på badestrender, aggressiv overfor andre arter, hybridisering, mulig økt smittespredning av sykdom, m.m.

5 Kanadagåsa synes å være en sky og vanskelig art å jakte på. Endringer i rastende gjess i Gaulosen etter at de åpnet for en forsiktig jakt i Kanadagås Grågås

6 Grågåsa e av de fuglan som fer kjæm og fer Grågåsa flyg sånn at alle ser om ho kjæm eller fer Grågåseplogen har innebygd bør nord eller sør Pløye sæ nord når året flør - når året flør Grågås på sør e mot sommarn slem - mot sommarn slem Æ e mest glad i - når grågåsa kjæm - når grågåsa kjæm Foto: Jan Ove Gjershaug, fra Gaulosen

7 Tidligere et kjært vårtegn men når slike flokker er på vei inn mot dyrket mark, er grågåsa blitt et stort problem for mange bønder. Men, de gir også gode jaktmuligheter for mange jegere. Forvaltes som et problem eller en ressurs? Foto: Jan Ove Gjershaug (tatt på Ørlandet)

8 Grågås en art med mange og (overraskende) store endringer i hekkeområder og myteområder årsrytme (fenologi) habitatvalg tilpasningsdyktig! trekkruter, rasteplasser og overvintring populasjonsdynamikk Som har gitt seg utslag i endret forvaltning Jaktorganisering, andre måter å jakta grågåsa på Skadefelling, også om våren, eggplukking og -punktering Mer fokus på tiltak mot beiteskader og tiltak mot disse, men ikke nok?

9 Grågåsa i Norge En utpreget kystfugl, men hekker nå lenger inn i fjordene flere steder. Hekker oftest på holmer og øyer - nesten utelukkende uten rødrev. Legger ofte 4-6 (3-8) egg, og har dermed et potensiale for å øke hurtig i antall hvis den ikke beskattes. Ofte lykkes bare om lag halvparten av parene i å få fram unger. Norsk bestand: ~ par?? Høstbestand før jakt: ~~ ind.?? Stor variasjon i hekketidspunkt: Sør: egglegging fra tidlig/midt mars Finnmark: egglegging fra tidlig/midt mai Trekktidspunktet kan variere tilsvarende fra midten av juli til september Kartet fra 1994 er nå svært mangelfullt!!

10 Norheimsøy i Finnøy kommune Foto: Carsten Lome, Oslo Foto: Roald Børve, Lista

11 En vanskelig art å overvåke Bestanden har gått ned i Norheimsholmane, men har økt i områder utenfor. Men der har vi ikke like gode data.

12 Raske endringer i valg av reirplass - tilpasset behov for skjul mot en reirrøver på bakken og en predator fra oven?

13 To "typer" grågås Grågåsa blir som regel forplantningsdyktig etter 2-3 år. Vi skiller derfor ofte mellom to grupper av gjess: Hekkende gjess: Familier med unger (= kull) (par som mislykkes regnes ikke med her) Ikke-hekkende gjess (gjellgås, unggås, mytegås): Ett- og to-åringer som ikke er forplantningsdyktige, og eldre fugler som mislyktes med hekkingen dette året. De hekkende gjessene oppholder seg på hekkestedet hele sommeren, mens de ikkehekkende for en periode trekker til spesielle område der de gjennomgår fjærskiftet. Da felles alle store vingefjær samtidig, slik at de ikke blir flygedyktige igjen før nye fjær er vokst ut etter 3-4 uker. Slike myteplasser for grågås har vi tidligere funnet først og fremst i Midt-Norge, men nå finner vi dem over hele landet. Disse gjessene opptrer ofte i store flokker på flere hundre fugler, også langt unna deres hekkeområder. Det er viktig å holde de to gruppene av gjess fra hverandre når en diskuterer både jakt og beiteskader. Det er ofte store flokker med mytegås som gjør størst skade på dyrket mark både om våren og i juli, etter at de kommer tilbake fra myteområdene. De kommer dessuten ofte inn på dyrket mark noe før de hekkende gjessene, og i en tidlig jaktstart på dyrket mark kan en derfor i første rekke felle en stor andel slike gjess.

14 Mytende grågjess opptrer ofte i store flokker, har vært svært viktige for både beiteskadeproblemene og jakta i Midt-Norge.

15 Viktige myteområder i Norge i og , og inntegnet antatte trekk-veier til myteområdene. i Mange gjess trekker tilbake til sine hekkeområder etter at de er blitt flygedyktige igjen, før de starter det egentlige høsttrekket. i

16 Øst-Finnmark: Østlig trekkrute Vår 2015 Høst 2014 Trekkruter for norske grågjess rundt 1990.

17 Vekt (gram) Fjærskiftet er svært energikrevende I løpet av 3-4 uker taper gjess som myter i Vega ca 1kg i vekt (ca 25 %). Mye av dette må de ta igjen før de kan trekke sørover beiter mye på dyrket mark Unge hanner Unge hunner Lengde av 3. handsvingfjær (mm)

18 Endringer i årsrytmen på tre uker forskyver tidspunktet for beiteskader og jakttida Første observasjon om våren på Vega R² = 0, Foto: Per Jordhøy

19 Kumulativ antall halsringer sett (i %) Trekktidspunkt forbi Jæren Figuren viser hvordan grågåstrekket forbi Jæren har endret seg de siste 15 årene, basert på observasjoner av halsmerkede gjess (kumulativ fordeling, regnet om til %). I 1994 startet jakta i Trøndelag og sørover 15.8, og 21.8 i Nordland. I kom trekket i gang for fullt etter 21.8, men vi kan ikke si sikkert at det var en følge av jaktstarten i Nordland. I startet trekket ca 3 uker tidligere, bare noen dager etter jaktstarten 1.8. flere steder. Men - det er mange måter å tolke/forklare disse kurvene på!!

20 Fellingsstatistikk for grågås i Norge Fellingsstatistikken viser at det nå felles mellom og grågjess i Norge hvert år. Med en høstbestand før jakt på grovt anslått , burde det ha blitt skutt flere gjess i Norge for å holde bestanden stabil. Erfaringer fra andre arter tilsier faktisk at vi burde felle gjess hvert år. Så vi har mye å gå på! Men blir alle skadegjessene rapportert inn?

21 Jaktstatistikk kan også fortelle mye om lokale forhold 500 Jærkommuner Bykommuner Reflekterer nok både variasjoner i antall rastende gjess, endringer i tilrettelegging og en synkende interesse for å jakte på gjess?

22 Tre år med omfattende felling av skadegås gikk hardt ut over den ordinære jakta. I 1997 ble det nesten bare felt skadegås om våren. Hvorfor ble det likevel felt så lite gås under jakta dette året? Det var ingen form for overvåking for å se hvilke utslag dette ga for bestanden på Smøla. Men fellingen ble avsluttet før høsten - fordi mange syntes at det ar felt nok gjess nok var nok men HVA var nok?

23 Redusert behov for skadefelling etter skippertaket i

24 Resultater fra jakta på Smøla i 2013 med ny jakttidsordning Antall felte gjess Smøla Vega Eldre gjess Ungfugler Årsunger Vega Antall jegere med felt gås

25 Hvor mye skadegås må felles for å kunne spore en effekt på bestanden? - effekt av fugleinfluensaen.. - start skadefelling Bestandsutvikling på to naboøyer på Møre, basert på tellinger av kull. - Fjørtoft: felte mye eggplukking noenlunde stabil bestand. - Harøy: felte lite eggplukking bestand 60 % av høyeste nivå. NB! Slik felling av skadegås er IKKE i tråd med forskriften.

26 Grågås på Harøy juli 2013: Bortsett fra en stor flokk med ikke-hekkende gjess, var det nesten ikke grågås å se på Harøy utenom to av reservatene. Hekking - før rundt hele øya - nå bare i de to reservatene nord på øya. Reduserer beiteskadene, men ødelegger for jaktmulighetene. Men mange har da fått mer enn nok gås allerede

27 Hvilke forvaltningsmessige muligheter har vi? Tiltak som kan godkjennes innenfor rammene av en lokal forvaltningsplan (som tidlig jaktstart, kontrollert eggplukking/-punktering) Skadefelling - i alle kommuner - men forskriften er klar på at andre tiltak skal være utprøvd først - og åpner ikke for å bruke den for å redusere en bestand. Nytt begrep: Reduksjonsfelling - innført i en plan på Møre. Bedre informasjon om hvilke tiltak som kan benyttes - ofte hører jeg «hadde vi bare visst om dette før...»

28 Tabell 8. Tabellen syner dei førebyggande tiltaka som er mest aktuelle i Hordaland. Vurdering frå Fylkesmannen i Hordaland om tiltaket bør prioriterast av den lokale viltforvaltinga er gjengjeve. Blå: Områderegulerende tiltak Gul: Bestandsregulerende tiltak Tiltak Prioritering Kommentarar Innflygingshinder Låg Erfaringar andre stader i landet syner at tiltaket er lite aktuelt for grågås. Gjerding mot vatn/beite Høg Kan ha god effekt mellom sjø/eng på forsommaren før ungane er flygedyktige. Leplanting mot vatn/beite Middels Noko tilsvarande effekt som gjerding. Ikkje fysisk stengsle. Manuell skremming Middels Arbeidskrevjande. Må gjennomførast i kombinasjon med bruk av friområde, elles vert gjessene og problema berre flytta til eit anna område. Skremming med lydkanon Låg Gjessene ven seg fort til tiltaket. Lite aktuelt. Fugleskremsel m.m. Middels Type, stad og tidspunkt må varierast fortløpande. Generelt arbeidskrevjande. Tidleg jaktstart Høg Aktuelt som bestandsregulerande verkemiddel på grågås. Utvida jakt (etterkant) Høg Utvida jakttid for kanadagås og stripegås er særs aktuelt. Tilrettelegging for ordinær jakt Høg Auka fokus på gås som jaktobjekt kan auke jaktuttaket og avgrensa bestandsvekst. Skadefelling Låg Siste utveg, og tiltak som berre kan vera aktuelt i akutte situasjonar. Skal ikkje nyttast som eit bestandsregulerande tiltak som ordinær jakt. Kontrollert eggsanking Middels Bør vurderast i kontrollerte former i særleg pressa område. Tiltak bør skildrast i lokal forvaltingsplan. Aktuelt ved bestandsregulering i avgrensa område. Etablering av friområde Høg Må omfatte tilstrekkelege store område med godt beite. Gjerne aktiv skjøtsel av områda. Må nyttast i kombinasjon av skremmetiltak. Definerast i lokal plan. Endring av avlingstype Middels Aktuelt i ei sone (ankomstsone) som t.d. kor gjess kjem i land frå sjø/vatn. Bruk av hund til skremming Høg Bruk av gjetarhund eller vanleg hund i løypestreng. Gjessene sin naturlege frykt for hundar gjer dette tiltaket særs aktuelt i skremmeområde. Tilskot for etablering av friområde Høg Særs viktig hjelpemiddel i pressa område. Tilskot kan t.d. dekkjast av SMILmidlar. Kommunale viltfondsmidlar kan nyttast til kartlegging og overvaking. Tilskot til nydyrking Låg Lite aktuelt. Kan ha store negative fylgjer for anna biomangfald. Skjøtsel av beiteland for gås (sau) Middels Tradisjonell skjøtsel av sauebeite kan òg vera positivt for gjess. Slått, brenning og sauebeiting. Gjødsling bør unngåast.

29

30 Friområder viktig(ste) tiltak Vi skiller mellom friområder hvor gjessene kan få beite i fred for å unngå beiteskader andre steder, og friområder under jakta hvor gjessene kan søke tilflukt når de er blitt forstyrret (jaktet på). Et lite friområde på dyrket mark på Vega (se neste bilde) har hatt opp mot beitende gjess i en periode på 2-3 uker før jakta. Men bonden var likevel godt fornøyd: Så lenge de gikk der, gjorde de ikke skade andre steder. I dag ser de at friområdene under jakta virker, og sier klart at de skal vi ha Verneområder kan være gode friområder men kan bli for store hvis gjessene ikke trekker ut av dem og blir tilgjengelige for jakt

31 Friområde i beitesesongen Friområde i jakttida Friområde i jakttida Pilene er noe tilfeldig satt på kartet, men skal illustrere at det er mye trafikk til og fra friområdene, som vil gi jegere på post stadig nye skuddmuligheter. Eller en mulighet til å skifte post hvis han ser at han sitter feil.

32 Friområde i beitesesongen Friområde i jakttida Fjerner vi det ene friområdet og tillater jakt helt ned til stranda her, risikerer vi at gjessene svært fort vil legge på trekk sørover. Da blir det langt færre skudd-sjanser dagen etter. Eller vi kan se at flere småflokker / kull begynner på et trekk sørover, men avbryter og vender tilbake. Men neste gang kan de ta steget fullt ut...

33 Hefter som er skrevet om jakt og tiltak mot beiteskader.

34 Hva innebærer en forvaltningsplan? Noen må sette seg ned og snakke sammen... Sette seg inn i hvilke tiltak som er mulige (se brosjyre!) - og: Bli enige om hva som kan og må gjøres Respektere at en kan ha ulike syn på problemene Hva er formålet med den: er den initiert ut fra skadeproblemer eller et ønske om å få tidlig jakt? Tre kart er det viktigste å få utarbeidet: - Hvor er gåsa - når? - Hvor er skadeproblemene - når? - Hvor vil en prøve ulike tiltak - når? Hva må gjøres i ettertid? - Registreringer av bestanden, antall felte individer, m.m. - Vurdere om tiltakene virker - Vurdere hvor lenge de skal brukes - når nok er nok

35 Hvordan lykkes med en f-plan? Innsikt i problematikken Gjennomtenkte løsninger på lang sikt Samarbeid! - mellom kommuner der det er naturlig (der tiltak i en påvirker problemene i en annen) - mellom bønder (samarbeide om friområde, kompensere skader) - mellom bønder og jegere (jegere: hjelpe til med å etablere et friområde som takk få jaktrett senere) Organisering av tiltak Alle bidrar med å spre kunnskap og innhente ny - Lære selv om hva som virker og ikke virker - Andre kan lære av dere

36 Gåsejakt på billigsalg? Svært få grunneiere/-lag har i dag nevneverdige inntekter av gåsejakta for kr kan en jeger felle ubegrenset med gjess på et par dager. Tilreisende jegere opplever ofte at jakta ikke er tilrettelagt med f.eks. guiding, jaktposter, overnatting, pakketilbud der jakta er en del av en opplevelsestur. Med god tilrettelegging kan jakta leies ut til priser som kan nærme seg noe annen jakt eller laksefiske Kan bli en konflikt med lokale jegere, men denne kan løses En fornøyd jeger vil ofte komme igjen. Og reklamere overfor andre jegere.

37 Mer fleksibel forvaltning? Sandsvågen og Voksa to fredningsområder der den lokale forvaltningsplanen åpner for eggplukking og jakt under gitte forutsetninger. Sande: ca. 60 par I et tredje område er ikke dette aktuelt av hensyn til hekking av andre arter. Veien videre: økt samarbeid jegere forskere forvaltere? Kart: Naturbase

38

Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket

Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket av Arne Follestad, NINA Kristiansund 28. oktober 2016 Brosjyre skrevet for Norges Bondelag i 2001. Beregnet på kommunene, som ville være de første som

Detaljer

Grågås - biologi og forvaltning

Grågås - biologi og forvaltning Grågås - biologi og forvaltning av Arne Follestad, NINA Sortland 14. mars 2014 Grågåsa e av de fuglan som fer kjæm og fer Grågåsa flyg sånn at alle ser om ho kjæm eller fer Grågåseplogen har innebygd bør

Detaljer

Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand?

Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand? Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand? av Arne Follestad, NINA Viltseminar Sola 8. april 2016 Miljødir.: Bestanden skal primært forvaltes gjennom jakt Noen bestander har blitt så store at de

Detaljer

Hvordan fungerer skadefellingsordningen og tidlig jaktstart på grågås? Gir de endringer i gåsas atferd, og gjør jakta vanskeligere?

Hvordan fungerer skadefellingsordningen og tidlig jaktstart på grågås? Gir de endringer i gåsas atferd, og gjør jakta vanskeligere? Hvordan fungerer skadefellingsordningen og tidlig jaktstart på grågås? Gir de endringer i gåsas atferd, og gjør jakta vanskeligere? av Arne Follestad, NINA Kristiansund 28. oktober 216 Foto: Jan Rabben

Detaljer

Hvor og hvordan foregår grågåsjakta?

Hvor og hvordan foregår grågåsjakta? Hvor og hvordan foregår grågåsjakta? av Arne Follestad, NINA arne.follestad@ninja.no Viltseminar Sola 9. april 2016 Mange faktorer påvirker gåsejakta Naturlige endringer som har vært viktige for jakta

Detaljer

Forvaltning av gjess i verneområder

Forvaltning av gjess i verneområder Forvaltning av gjess i verneområder Norheimsøy i Finnøy kommune Av Arne Follestad, NINA, Lista 27. august 2013 Hvorfor et tema på denne samlingen? Flere gåsearter øker i antall, flere forårsaker til dels

Detaljer

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark.

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark. NINA Fakta 30/94 08-02-95 17:03 Side 1 (Svart plate) FAKTA FAKTA-ark Nr. Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning.

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune 2017 2022. Linesøya Utmarkslag er en sammenslutning av grunneiere på Linesøya i Åfjord kommune. Utmarkslaget forvalter ca. 17 km 2, der anslagsvis

Detaljer

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Forvaltning av gås Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Bestandene av trekkende gjess øker Grågås: Høstbestanden har økt fra 100 000 individer på 1990-tallet til 150

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE Bildet tatt fra: onlinephotographers.org 1 Forord Konflikten mellom ville gjess og landbruksinteressene har tilspisset seg de siste 10 15 årene. Dette skyldes

Detaljer

Utvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega

Utvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega Dønna kommune 8820 Dønna Saksb.: Gunn Karstensen e-post: fmnogka@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 70 Vår ref: 2010/3601 Deres ref: 15/198 Vår dato: 13.04.2015 Deres dato: 16.02.2015 Arkivkode: 442.21 Utvidet

Detaljer

H vordan forebygge b e i t e s kader av gjess

H vordan forebygge b e i t e s kader av gjess H vordan forebygge b e i t e s kader av gjess B a kgrunn om gjessene og problemet H vo r for har vi laget denne bro s j y re n? Flere gåsearter har økt i antall de siste tiårene, og stadig flere bønder

Detaljer

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012. Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås. Retningslinjer

Detaljer

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende

Detaljer

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla.

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. I samarbeid med franske forskere ble fem voksne av 34 grågjess som ble halsmerket på Smøla 8. juli også påsatt en gps-sender. Det er et bilde av en av dem på skrivet

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås 2012-2015

Forvaltningsplan for grågås 2012-2015 Vedlegg 1 Forvaltningsplan for grågås 2012-2015 Foto: Dag Galta Rennesøy kommune Datert 29.02.2012 Forord Europas gåsebestander har økt kraftig i antall de siste tiårene, og i Europa overvintrer rundt

Detaljer

Fastsetting av lokal forskrift for jakt etter grågås i Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy kommuner

Fastsetting av lokal forskrift for jakt etter grågås i Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy kommuner Deres ref.: «REF» Vår dato: 16.06.2017 Vår ref.: 2017/5056 Arkivnr.: 442.21 Jf. adresseliste Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F:

Detaljer

Grågåsartikler i Jakt&Fiske 2008 av Arne Follestad

Grågåsartikler i Jakt&Fiske 2008 av Arne Follestad Grågåsartikler i Jakt&Fiske 2008 av Arne Follestad Foto: Asbjørn Windstad Innhold: Dette heftet inneholder fire artikler om grågås i Jakt & Fiske i 2008, for å spre kunnskap om grågåsas biologi og forvaltningsmessige

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås

Forvaltningsplan for grågås Forvaltningsplan for grågås Frøya og Hitra kommuner 2016-2021 Høringsversjon pr. 07.01.2016 FORORD I 1997 ble det vedtatt en lokal forvaltningsplan for grågås på Hitra og Frøya. Planen ble utarbeidet etter

Detaljer

HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN I PERIODEN 1. APRIL 2017 TIL 31. MARS 2022

HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN I PERIODEN 1. APRIL 2017 TIL 31. MARS 2022 ArkivsakID.: 16/4039 Arkivkode: HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN I PERIODEN 1. APRIL 2017 TIL 31. MARS 2022 VILTNEMDAS VEDTAK: Larvik kommune har følgende

Detaljer

Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge

Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge Evaluering av forvaltningsplaner for gås i Norge Kristiansen, L.H., Mogstad, D.K., Shimmings, P. & Follestad, A. 2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Planteforsk Tjøtta fagsenter på oppdrag fra

Detaljer

Erfaringer med bedre organsiering av gåsejakt; eksempelet Nord-Trøndelag. Ingunn M. Tombre

Erfaringer med bedre organsiering av gåsejakt; eksempelet Nord-Trøndelag. Ingunn M. Tombre Erfaringer med bedre organsiering av gåsejakt; eksempelet Nord-Trøndelag Ingunn M. Tombre Presentasjonen 1. Hvem er vi? 2. Gjess i Norge (og Vestfold) 3. Landbrukskonflikter! 4. Gåse-karakteristika 5.

Detaljer

Gås i Vestfold; kan erfaringer fra Trøndelag brukes i forvaltning? Ingunn M. Tombre (og mange andre...)

Gås i Vestfold; kan erfaringer fra Trøndelag brukes i forvaltning? Ingunn M. Tombre (og mange andre...) Gås i Vestfold; kan erfaringer fra Trøndelag brukes i forvaltning? Ingunn M. Tombre (og mange andre...) Møte om forvaltning av grågås, 13. september 2013 Presentasjonen Kort oversikt over forskningssprosjekter

Detaljer

Gjennomføring av vellykket gåsejakt. - like mye en jegersak som grunneiersak?

Gjennomføring av vellykket gåsejakt. - like mye en jegersak som grunneiersak? Gjennomføring av vellykket gåsejakt - like mye en jegersak som grunneiersak? Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Glommen Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag Østfold Utmarkslag

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS HALSA KOMMUNE.

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS HALSA KOMMUNE. FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS 2013 2017 HALSA KOMMUNE. Foto: Asbjørn Børset Vedtatt i sak xx i Halsa kommunestyre den xxxxxx FORORD. I sak 20/07 den 03.05.07 vedtok Halsa kommunestyre første forvatningsplanen

Detaljer

P FYLKESMANNEN I ROGALAND. Adresseliste. Lokal forskrift om tidlig jakt på grågås i Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy kommuner 2015 og

P FYLKESMANNEN I ROGALAND. Adresseliste. Lokal forskrift om tidlig jakt på grågås i Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy kommuner 2015 og P FYLKESMANNEN I ROGALAND Adresseliste Deres ref.: Arkhvsakfl r. Jow nalnr. ArkivkoUe Mottatt d:i. f5jaksbeh. Vr dato: 30.06.2015 Vår ref.: 2015/8028 Arkivnr.: 442.21 Postadresse: Postboks 59 Sentrum,

Detaljer

Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta?

Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta? Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta? Ove Martin Gundersen Vi får Norge til å gro! Bondelagets prosjekt Forvaltning, grunneierorganisering og tilrettelegging for gåsejakt Prosjektet skal: Formidle

Detaljer

Gås i forskning og forvaltning; nødvendigheten av brukerinvolvering

Gås i forskning og forvaltning; nødvendigheten av brukerinvolvering Gås i forskning og forvaltning; nødvendigheten av brukerinvolvering Ingunn M. Tombre Foto: Kjell Heggelund Aktører i gåselandskapet Ornitologer og naturvernere Gårdbrukere / grunneiere / grunneierlag /bondelag

Detaljer

Grågås i Arendal og Grimstad

Grågås i Arendal og Grimstad Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder

Detaljer

Dokid: (17/721-1) TIDLIG JAKTSTART JAkTTIDsRoM oe UTVIDETEGGSANKINGPA. That x (" a) iw vil. WM Wit) QM En..,..JON)

Dokid: (17/721-1) TIDLIG JAKTSTART JAkTTIDsRoM oe UTVIDETEGGSANKINGPA. That x ( a) iw vil. WM Wit) QM En..,..JON) BEE]» Dokid: 17003208 (17/721-1) E- Fylkesmanneni TIDLIG JAKTSTART JAkTTIDsRoM oe UTVIDETEGGSANKINGPA GRAGÅS- ALSTAHAUG DØNNAHERØY -VEGA -mz SL);WMM NORDLAND That x (" Vega kommune Gladstad 8980 Vega Saksb.:

Detaljer

Fastsetting av forskrift om jakttid og døgnregulering av jakt etter grågås i Møre og Romsdal i jakttidsperioden 1. april mars 2022.

Fastsetting av forskrift om jakttid og døgnregulering av jakt etter grågås i Møre og Romsdal i jakttidsperioden 1. april mars 2022. Vår dato 22.06.2017 2017/1299/ASBU/433.51 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. seniorrådgivar Astrid Buset, 71 25 85 41 Vår ref. Etter adresseliste Fastsetting av forskrift om jakttid

Detaljer

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GJESS I ASKER 2014 2020

HANDLINGSPLAN FOR GJESS I ASKER 2014 2020 HANDLINGSPLAN FOR GJESS I ASKER 2014 2020 Datert januar 2014 Forsidebilde er hvitkinngjess i fjæra i Indre Oslofjord Fotograf: Pål Martin Eid, Statens naturoppsyn 2 Innhold Innledning... 4 Bakgrunn...

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS. For kommunene Horten, Nøtterøy, Stokke, Tjøme og Tønsberg.

FORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS. For kommunene Horten, Nøtterøy, Stokke, Tjøme og Tønsberg. Grågås i Horten kommune 2011. Foto: D. Hugvik FORVALTNINGSPLAN FOR GRÅGÅS For kommunene Horten, Nøtterøy, Stokke, Tjøme og Tønsberg. INNHOLD Side I Innledning/bakgrunn 3 Organisering Gruppe Referansegruppe

Detaljer

Kanadagjess på flukt over Nordre Øyeren. Foto: Tom G. Bengtson. Handlingsplan for forvaltning av gjess i Rælingen kommune 2014 2022

Kanadagjess på flukt over Nordre Øyeren. Foto: Tom G. Bengtson. Handlingsplan for forvaltning av gjess i Rælingen kommune 2014 2022 Kanadagjess på flukt over Nordre Øyeren Foto: Tom G. Bengtson Handlingsplan for forvaltning av gjess i Rælingen kommune 2014 2022 Vedtatt i viltnemnda 15. april 2014 1 Forord Dette er en revidert utgave

Detaljer

Grågås til glede og ulykke? Forvalting av gjess i Hordaland

Grågås til glede og ulykke? Forvalting av gjess i Hordaland Grågås til glede g ulykke? Frvalting av gjess i Hrdaland Magnus Jhan Steinsvåg Stein Byrkjeland Alle fts: M.J.S. m ingen andre er nemnt Miljøvernavdelinga Fylkesmannen i Hrdaland Landbruksknferanse, Nrheimsund

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022

Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022 Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022 Forord Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2007-2011 ble vedtatt av vilt- og innlandsfiskenemnda 15. februar 2007 (VI 008/07).

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR KORTNEBBGÅS, HVITKINNGÅS OG GRÅGÅS I ALSTAHAUG DØNNA HERØY VEGA KOMMUNER 2014-2017

FORVALTNINGSPLAN FOR KORTNEBBGÅS, HVITKINNGÅS OG GRÅGÅS I ALSTAHAUG DØNNA HERØY VEGA KOMMUNER 2014-2017 FORVALTNINGSPLAN FOR KORTNEBBGÅS, HVITKINNGÅS OG GRÅGÅS I ALSTAHAUG DØNNA HERØY VEGA KOMMUNER 2014-2017 DØNNA KOMMUNE V/KARSTEN VANG Forsidebilde: Se opp for grågås på Vega, Foto: Helge Larsen INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Møte i Lærdal kommune Møte i Loen 15.9.2014. 22.10.2014. Regionalt rovviltansvarleg Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf SNO, Rein-Arne Golf

Møte i Lærdal kommune Møte i Loen 15.9.2014. 22.10.2014. Regionalt rovviltansvarleg Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf SNO, Rein-Arne Golf Møte i Lærdal kommune 15.9.2014. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf Møte i Loen 22.10.2014. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf RVK-ar i Sogn og Fjordane. Namn: Tlf: Ansvarsområde:

Detaljer

innspilitil en forvaltningsplan for gjessi Norge

innspilitil en forvaltningsplan for gjessi Norge innspilitil en forvaltningsplan for gjessi Norge Arne Follestad NORSKINSTIMT FORNNWRFORSKNING Innspilltil en forvaltningsplan for gjessi Norge Arne Follestad NORSKINSTITUTTFORNATURFORSKNING NINAs publikasjoner

Detaljer

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Ulv Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/ Side 1 / 7 Ulv Publisert 11.08.2015 av Miljødirektoratet Den opprinnelige ulvestammen i Skandinavia

Detaljer

Forstyrrelser av friluftsliv på fugler med vekt på brettbasert vannsport. Av Arne Follestad og Odd Inge Vistad, NINA, Lista 27.

Forstyrrelser av friluftsliv på fugler med vekt på brettbasert vannsport. Av Arne Follestad og Odd Inge Vistad, NINA, Lista 27. Forstyrrelser av friluftsliv på fugler med vekt på brettbasert vannsport Av Arne Follestad og Odd Inge Vistad, NINA, Lista 27. august 2013 Bakgrunn Økning i brettbasert vannsport (ny aktivitet) Stor konflikt

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning /14

Saksgang Møtedato Saknr 1 Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning /14 SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 13/07652-2 Saksbehandler Sten Erik Knive Saksgang Møtedato Saknr 1 Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning 23.01.2014 1/14 Endring av skadefellingsforskriften - høringsuttalelse

Detaljer

Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars2022

Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars2022 1 av 6 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Vår saksbehandler Finn Erlend Ødegård +47 92 85 84 95 Deres dato Deres referanse 02.05.2016 Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås og kanadagås i Rauma kommune. 1. juli 2012-31. mars 2017. Vedteken i Rauma Viltnemnd i sak VN-21/12 den 23.

Forvaltningsplan for grågås og kanadagås i Rauma kommune. 1. juli 2012-31. mars 2017. Vedteken i Rauma Viltnemnd i sak VN-21/12 den 23. Forvaltningsplan for grågås og kanadagås i Rauma kommune 1. juli 2012-31. mars 2017 Vedteken i Rauma Viltnemnd i sak VN-21/12 den 23. mai 2012 30.05.2012 INNHALD 1. INNLEIING... 2 2. HISTORIKK OG BIOLOGI...

Detaljer

MVA-rapport 3/2008. Forvaltingsplan for gjess i Hordaland: Utfordringar, målsetjingar og tilrådingar

MVA-rapport 3/2008. Forvaltingsplan for gjess i Hordaland: Utfordringar, målsetjingar og tilrådingar MVA-rapport 3/2008 Forvaltingsplan for gjess i Hordaland: Utfordringar, målsetjingar og tilrådingar Forvaltingsplan for gjess i Hordaland - Utfordringar, målsetjingar og tilrådingar - Rapport 3/2008 Magnus

Detaljer

Organisering av gåsejakt i Akershus og Østfold

Organisering av gåsejakt i Akershus og Østfold Organisering av gåsejakt i Akershus og Østfold Flå 29/4/2015 Pål Sindre Svae Utmarksavdelingen Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås

Forvaltningsplan for grågås Forvaltningsplan for grågås Frøya kommune og Hitra kommune 2017-2022 Versjon pr. 26.4.2017 FORORD I 1997 ble det vedtatt en lokal forvaltningsplan for grågås på Hitra og Frøya. Planen ble utarbeidet etter

Detaljer

Saksutskrift. Forvaltningsplan for gjess for Frogn - høring

Saksutskrift. Forvaltningsplan for gjess for Frogn - høring Arkivsak-dok. 16/01493-5 Saksbehandler Eli Moe Saksutskrift Forvaltningsplan for gjess for Frogn - høring Saksgang Møtedato Saknr 1 Viltnemndas arbeidsutvalg 2015-2019 02.03.2017 5/17 2 Hovedutvalget for

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås i Rauma kommune. 1.august 2009-31.mars 2012

Forvaltningsplan for grågås i Rauma kommune. 1.august 2009-31.mars 2012 Forvaltningsplan for grågås i Rauma kommune 1.august 2009-31.mars 2012 INNHALD 1 INNLEIING 2 HISTORIKK OG BIOLOGI 3 RAMMER FOR FORVALTNINGA AV GÅS 4 DOKUMENTASJON OG BESKRIVING AV SKADE. 5 RESULTAT AV

Detaljer

Forvaltningsplan gra ga s

Forvaltningsplan gra ga s Forvaltningsplan gra ga s Bamble og Kragerø kommuner 2012-2017 0 Forord Bamble og Kragerø kommuner har over flere år hatt utfordringer med en stadig økende bestand av grågås på kysten. Dette har etter

Detaljer

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern

Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern - Årets fugl 2008 - Inngikk etter hvert som en del av handlingsplanen for hubro - I forkant av prosjektet ansett som svært viktig for norsk naturforvaltning å gjennomføre nye og grundige registreringer

Detaljer

Jakttider på klövvilt i Norge. Ordforklaringer. Arter. Arter og utbredelse. Forvaltning av hjortevilt

Jakttider på klövvilt i Norge. Ordforklaringer. Arter. Arter og utbredelse. Forvaltning av hjortevilt Ordforklaringer Jakttider på klövvilt i Norge Öster-Malma. november 6 Erik Lund Norsk Okse Tiur Hjort Svensk Tjur Tjäder Kronvilt Arter Foto: Egill Danielsen Foto: Olav Strand Foto: Terje Kolaas Foto:

Detaljer

Forvaltningsplan for Grågås 2011 2016

Forvaltningsplan for Grågås 2011 2016 Forvaltningsplan for Grågås 2011 2016 Foto: Wigdis Wollan Smøla Kommune 1 1.0 Innholdsfortegnelse. 1.0 Innholdsfortegnelse.... 2 2.0 Innledning.... 3 3.0 Arten grågås... 5 3.1 Biologi... 5 3.2 Næring...

Detaljer

Moskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Moskus. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Moskus Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/moskus/ Side 1 / 6 Moskus Publisert 03.04.2017 av Miljødirektoratet Moskus er en fremmed art, men truer verken økosystemer

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2003

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2003 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 23 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 7 På

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

I følge adresseliste. Saksbeh.: Odd Frydenlund Steen, Vår dato Vår ref. 2015/711

I følge adresseliste. Saksbeh.: Odd Frydenlund Steen, Vår dato Vår ref. 2015/711 Saksbeh.: Odd Frydenlund Steen, 35 58 61 54 Vår dato 05.06.2015 Deres dato Vår ref. 2015/711 Deres ref. I følge adresseliste Høring om utvidet jakttid på grågås i åtte kommuner i Telemark 2015-2016, oppsummering

Detaljer

1. INNLEIING UTFORDRING MÅLSETJING PROSESSEN 2 2. GRÅGÅSA 4

1. INNLEIING UTFORDRING MÅLSETJING PROSESSEN 2 2. GRÅGÅSA 4 1. INNHALDSLISTE 1. INNLEIING 2 1.1 UTFORDRING 2 1.2 MÅLSETJING 2 1.3 PROSESSEN 2 2. GRÅGÅSA 4 2.1 UTBREIING OG HABITATVAL 4 2.2 BESTANDSSTORLEIK OG BESTANDSUTVIKLING 4 2.3 HEKKING OG TREKK 5 2.4 PREDATORAR

Detaljer

Evaluering av forvaltningsplan for grågås og hvitkinngås på Vega. Dordi Kjersti Mogstad

Evaluering av forvaltningsplan for grågås og hvitkinngås på Vega. Dordi Kjersti Mogstad Evaluering av forvaltningsplan for grågås og hvitkinngås på Vega Dordi Kjersti Mogstad Februar 2005 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland. Arbeidet er koordinert og

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

Saksnr: Utvalg: Dato: 24/16 Viltnemnda

Saksnr: Utvalg: Dato: 24/16 Viltnemnda Kvinesdal kommune Høring på nye jakt- og fangsttider for 217-222 Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: K4 28/485 7662/216 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 24/16 Viltnemnda 31.5.216 Rådmannens

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/3300-13.01.2016 Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Rovviltets

Detaljer

Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen

Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen 27.august 2015 KONTAKTPERSON / GULAHALLANOLMMOŠ: Utmarksforvalter Even Borthen Nilsen TLF/TELEFOVDNA: 926 87 818 / WEB: www.fefo.no Årets takseringsresultater er klare: Nesten doblet antall ryper på Finnmarkseiendommen

Detaljer

Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf

Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf RVK-ar i Sogn og Fjordane. Namn: Tlf: Ansvarsområde: Ingolv Folven 481 31 838 Region Nordfjord Finn Olav Myrhen 992 02 664 Region

Detaljer

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland

Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Vedlegg til Fylkesmannens forslag til revidert forvaltningsplan for rovvilt i Nordland høringsutkast oktober 2016 Innhold 1. Bestandssituasjonen

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 24 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 73

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Gåsejakt og gåsejegere; fra internasjonale til lokale tiltak Ingunn M. Tombre. Ove Martin Gundersen

Gåsejakt og gåsejegere; fra internasjonale til lokale tiltak Ingunn M. Tombre. Ove Martin Gundersen Gåsejakt og gåsejegere; fra internasjonale til lokale tiltak Ingunn M. Tombre Ove Martin Gundersen Presentasjonen o Gåsejakt o Fellingsstatistikk o Kortnebbgås og internasjonal forvaltning o «Jakten på

Detaljer

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll

Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund

Detaljer

Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden

Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden 2017 2022 Hjort: Selv om jakttid på rådyr, hjort og villrein ikke er gjenstand for høring, må det likevel påpekes at den tidlige jaktstarten

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det. NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.

Detaljer

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Sjøfuglreservat og ferdselsforbud Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Målsetning: Øke egen trygghet for å forstå og etterleve reglene som gjelder i sjøfuglreservater. Grunnlag

Detaljer

Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK

Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK Vår saksbehandler: Tove Rørmark Dato: 10.07.13 Hjemmel: Delegasjonsreglementets kap V 1 Saknr Tittel: 54/13 SØKNAD OM FELLING AV GRÅGÅS SOM GJØR SKADE Søker

Detaljer

Oslo kommune Friluftsetaten. Handlingsplan for gjess i Oslo

Oslo kommune Friluftsetaten. Handlingsplan for gjess i Oslo Oslo kommune Friluftsetaten Handlingsplan for gjess i Oslo 2006-2010 2 Forord Friluftsetaten har utarbeidet en handlingsplan for forvaltning av gjess i Oslo kommune for perioden 2006-2010. Handlingsplanen

Detaljer

REVIDERT HANDLINGSPLAN FOR FORVALTNING AV GRÅGÅSBESTANDEN I SANDØY KOMMUNE. 1.april 2007-31.mars 2012

REVIDERT HANDLINGSPLAN FOR FORVALTNING AV GRÅGÅSBESTANDEN I SANDØY KOMMUNE. 1.april 2007-31.mars 2012 REVIDERT HANDLINGSPLAN FOR FORVALTNING AV GRÅGÅSBESTANDEN I SANDØY KOMMUNE 1.april 2007-31.mars 2012 INNHALD SAMANDRAG OG MÅLSETJINGAR 1 INNLEIING 2 HISTORIKK OG BIOLOGI 3 RAMMER FOR FORVALTNINGA AV GÅS

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011

Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.

Detaljer

Krav om tiltak til jervforvaltninga i Oppland 2015 fram til ny beitesesong

Krav om tiltak til jervforvaltninga i Oppland 2015 fram til ny beitesesong Oppland Sau og Geit Rovviltnemnda i Oppland v/ivar Odnes Krav om tiltak til jervforvaltninga i Oppland 2015 fram til ny beitesesong Jerven har i nyare tid vore den største skadegjeraren av alle freda rovviltartane

Detaljer

Fjellreven tilbake på Finse

Fjellreven tilbake på Finse Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet

Detaljer

Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag

Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Fordeling og administrasjon av miljøtilskudd Erfaringer for beiteskader fra i Vesterålen Vesterålen og Nord- Trøndelag Antall søknader Nordland Alstadhaug 2006 2007

Detaljer

Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2012-31. mars 2017

Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2012-31. mars 2017 DIREKTORATET FOR Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/14622 ARE-FR-TST 31.05.2011 Arkivkode: 444.0 Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking

Detaljer

Saksbehandlingsrutiner. Jannike Wika Verneområdeforvalter

Saksbehandlingsrutiner. Jannike Wika Verneområdeforvalter Saksbehandlingsrutiner Jannike Wika Verneområdeforvalter Hvilke verneområder inngår i forvaltningsområdet? Naturreservat: - Lånan - Skjærvær - Kjellerhaugvatnet - Holandsosen - Eidemsliene Fuglefredningsområde:

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

LANDBRUKSKONTORET HOBØL - SPYDEBERG- ASKIM

LANDBRUKSKONTORET HOBØL - SPYDEBERG- ASKIM LANDBRUKSKONTORET HOBØL - SPYDEBERG- ASKIM Medlemmer i Hobøl viltnemnd Deres ref.: Vår ref.: Dato: 03/125-281/FA-K40/VAA 03.03.2014 PROTOKOLL VILTNEMNDSMØTE 17.12.2013 Når: Tirsdag 17.12.2013 klokken 19.00.

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016

Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016 Notat Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI

Detaljer

Overvåking av sædgås i Norge i 2005

Overvåking av sædgås i Norge i 2005 Overvåking av sædgås i Norge i 2005 Tomas Aarvak & Ingar Jostein Øien NOF rapport 3-2005 Norsk Ornitologisk Forening E-post: nof@birdlife.no Rapport til Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE Bildet tatt fra: onlinephotographers.org 1 Forord Konflikten mellom ville gjess og landbruksinteressene har tilspisset seg de siste 10 20 årene. Dette skyldes

Detaljer

Kommunal forvaltningsplan for grågås (2014-2019) Porsanger kommune

Kommunal forvaltningsplan for grågås (2014-2019) Porsanger kommune Ecofact rapport 303 Kommunal forvaltningsplan for grågås (2014-2019) Porsanger kommune Porsangerfjorden og omkringliggende landområder Ingve Birkeland og Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450

Detaljer

Forvaltningsplan for gås i Buskerud. Utfordringer, målsettinger og anbefalinger

Forvaltningsplan for gås i Buskerud. Utfordringer, målsettinger og anbefalinger Forvaltningsplan for gås i Buskerud Utfordringer, målsettinger og anbefalinger 2 Forord Kommunene har over tid rapportert om utfordringene ved gåseforvaltningen i form av tilgrising av park- og friområder

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane adresseliste Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2011/367 433.52 25.02.2011 Lisensfelling på ulv i deler av Region 1 2010/2011

Detaljer

Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013. Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas

Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013. Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013 Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas 65 år Daglig leder/sekr. i Dalsbygda Jaktlag Tidligere styreleder i jaktlaget Lærer (9 år), journalist/redaktør/frilans

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 06.01.2016 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Sak behandles på e-post da nytt styre fortsatt ikke er satt. Saken må behandles før neste møte i styret

Detaljer