Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand?"

Transkript

1 Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand? av Arne Follestad, NINA Viltseminar Sola 8. april 2016

2

3 Miljødir.: Bestanden skal primært forvaltes gjennom jakt Noen bestander har blitt så store at de har vokst så mye at jakta ikke lenger kan fungere som bestandsregulerende tiltak (eks. snøgås) Problemer med grågåsa er først og fremst at den nå har en årsrytme som gjør at mange har trukket ut av landet før jakta starter. Ved tidlig jaktstart kan jakta nå starte 26. juli - hvor tidlig kan den starte? Intens jakt ved jaktstart kan jage mye av gåsa sørover allerede etter et par-tre dager finnes det andre måte å gjennomføre jakta på? Nødvendig med skippertak i form av ekstraordinære uttak gjennom eggsanking og skadefelling for å få bestanden ned på et nivå der andre tiltak kan være effektive?

4 Hvorfor ønsker vi å redusere bestanden? Rundt 1980 forsvant mye av ålegraset fra Møre og nordover, og grågåsa flyttet beiteområdet fra sjøen til dyrket mark. Da fikk bøndene store problemer med beiteskader, og mange jeger fikk mye lettere tilgang til enkle områder å jakte gåsa på. Vi har ikke lykkes særlig med å prøve ut andre tiltak enn jakt eller skadefelling for å begrense skadeproblemet. Grågåsa forvaltes mange steder i dag som et problem. Hadde vi klart å løse skadeproblemet på andre måter, hadde vi kanskje ikke hatt så stort behov for å redusere bestanden?

5 Tidligere var grågåsa først og fremst et kjært vårtegn. Men når slike flokker trekker inn på dyrket mark, har den blitt et stort problem for mange bønder. Men, den gir også gode jaktmuligheter for mange jegere. Foto: Jan Ove Gjershaug (tatt på Ørlandet)

6 Grågås en art med flere og (overraskende) store endringer Grågåsa har vist seg svært tilpasningsdyktig til en rekke endringer, og ser ut til å finne ut av det meste. Utbredelse Årsrytme Habitatvalg Atferd hekking, fjærfellingsområder, rasteområder, overvintring tidligere ankomst, tidlig hekking, tidlig høsttrekk gjengroing av kulturlandskapet, predasjon, menneskelig aktivitet nærmere folk, beiter i høyt gras, overnatter i plantefelt m.m. Noen av endringene er naturlige noen skyldes påvirkning fra oss Klarer vi å tilpasse oss endringene hos grågåsa? Kan vi forvalte grågåsa som en ressurs -og ikke som et problem?

7

8 Grågåsa i Norge En utpreget kystfugl, men begynner å hekke lenger inn i fjordene flere steder. Norsk bestand: ~ par?? Høstbestand før jakt: ~~ ?? Hekker oftest på holmer og øyer - nesten utelukkende uten rødrev. Legger ofte 4-6 (8) egg, og har dermed et potensiale for å øke hurtig i antall hvis den ikke beskattes. Ofte lykkes bare om lag halvparten av parene i å få fram unger. Kartet fra 1994 er svært mangelfullt!! Men illustrativt for å vise nye hekkeområder.

9

10 Estimat for hekkebestanden i Rogaland og Hordaland Rogaland: 1970: liten bestand (basert på opplysninger i Haftorn 1971) 1986: par (NOF-Rogaland Atlasundersøkelsen) 2011: ca 400 par (basert på opplysninger fra lokale kontaktpersoner) 2015: par? (basert på nye tellinger av reir i flere kommuner) Hordaland: 1970: ingen? (ikke nevnt i Haftorn 1971) 1987: 40 ind. (fra kartlegging av sjøfugl i fylket, Fylkesmannen) 2010: 200 par (forvaltningsplan for Hordaland) 2011: 800 par (nye registreringer av Fylkesmannen) 2014: 1000 par (ny vurderinger av Fylkesmannen, på forespørsel)

11 Hekking i reservater og/eller utenfor? Rapporterte funn Estimert tillegg 50 Antall par Bestandsutvikling for grågås i Hordaland. Svart strek viser estimert totalbestand, raud strek registrert bestand i sjøfuglreservata. I tillegg hekkar arten i fleire våtmarksreservat. Bestanden er enno i vekst, ein vekst som i hovudsak finn stad utanfor sjøfuglreservata (Byrkjeland 2015). Bestandsutvikling for grågås i Telemark. Tellinger av kull i sjøfuglreservatne. Dette gjøres samtidig med tellinger av andre arter, noe som kan vær for sent for grågåsa. Flere kull kan ha forlatt reservatene og trukket til andre øyer, strandenger eller dyrket mark i nærheten.

12 Reell økning eller bedre dekning/undersøkelser?

13

14 Norheimsøy i Finnøy kommune Foto: Carsten Lome, Oslo Foto: Roald Børve, Lista

15 Hekkebestanden av grågås i Norheimsholmane, Finnøy Antall reir

16 Effekter av etablering av et havørnpar på antall reir som blei røva, reirplassering (dekningsgrad) og reproduksjon (antall egg) Antall egg pr. reir 6,0 5,5 5,0 4, % røvet Frekvens av havørn 1,0 100 Prosentandel røvede reir ,8 0,6 0,4 0,2 Frekvens av havørn Andel av reirene i røsslyng (%) ,

17 Endringer i årsrytmen 1. obs om våren på Vega Foto: Per Jordhøy

18 Trekktider på 60-tallet basert på når ringmerkede gjess ble skutt i Danmark Kumulativ antall skutt (i %) tall Vega 60-tall Vikna Gjess merket i Vikna en del kom fra hekkebestander i Danmark/Sverige, og etter mytingen trakk de tilbake til sine hekkeområder og var på plass der når jakta startet 1. august (i DK). Gjess merket i Vega de fleste kom fra hekkeområder nord for Vega, opp mot grensa til Troms. Disse trakk også (delvis?) tilbake til sine hekkeområder og startet det egentlige høsttrekket fra tidlig i september. 20 0

19 Endringer i trekktid forbi Jæren basert på observasjoner av halsringer 100 Kumulativ antall halsringer sett (i %) Ankomstdato Sjernarøyane Ankomsttider for grågås på Sjernarøyane i Finnøy - i ferd med å flate ut?

20 To "typer" grågås Grågåsa blir som regel forplantningsdyktig etter 2-3 år. Vi skiller derfor ofte mellom to grupper av gjess: Hekkende gjess: Familier med unger (= kull) Holder seg nær hekkestedet hele sommeren Ikke-hekkende gjess: Ungfugler og eldre fugler som har mislyktes med hekkingen dette året. Trekker til spesielle områder for å skifte fjær.

21 Tidspunkt for høsttrekk vist med antall halsmerkede gjess sett på Vega fra 1 august 1994 Antall obsertverte (i % av N) Vellykket hekking (N = 63) Røvet reir (N = 18) Dato i august og september Figuren er basert på halsmerkede gjess på Vega, som alle gikk til hekking i De som fikk røvet reiret, eller mislyktes i hekkeforsøket (blå), trakk hurtigere vekk fra Vega enn de som fikk fram unger (røde). Jakta på Vega startet 15.8 dette året, og da var det så godt som ingen ikke-hekkende gjess igjen. Også mange av kullene hadde rukket å trekke vekk, slik at jakta rammet for fullt hovedsakelig de sene kullene. De er fullt mulig, men ikke vist, at dette kan ha medført en jaktseleksjon i bestanden i favør fugler som er i stand til å hekke tidlig. Og som igjen kan ha bidratt til enda tidligere hekking årene etterpå.

22 Fjærfelling / myting, hva er det -og hvorfor? Alle fugler må regelmessig fornye fjærene (minst en gang i året). De slites jevnlig, og noen fjær mer enn andre. De fleste fugler skifter de store vingefjærene gradvis og beholder hele tida evnen til å fly. Andefuglene myter alle de store vingefjærene samtidig og er i 3-4 uker ikke i stand til å fly. Da søker de ikke-hekkende seg til sikre plasser der de kan føle seg trygge for fiender (ørn og folk), ofte samles de på ytterskjærene (e-kallen blir f.eks. svart og søker ut mot fallene). I myteperioden er gjessene svært sårbare - og lettskremte.

23 Viktige myteområder i Norge i og , og inntegnet antatte trekkveier til myteområdene. Merk at fordelingen har forandret seg noe - og det at slike endringer skjer nok må betraktes som normalt. Halsmerking har vist at de fleste mytegjessene i Smølaskjærgården kommer fra hekkeområder lenger sør i fylket. Noen av disse drar tilbake til sine hekkeområder, mens andre trekker inn på Smøla. Men hvor myter ikke-hekkende gjess fra Hordaland og Rogaland? Det kan dreie seg om et par tusen fugler Og kommer de tilbake etter myting? Kartlegging av mytelokaliteter i Sogn og Fjordane kan indikere at de kan huse lokale hekkefugler. Men det kan like gjerne være fugler fra fylkene sørafor, mens gjess fra S&F kanskje trekker nordom Stad?

24 100 Higgelen 2013: 160 Kårstø, 2015: ca. 800 Ilholmane 2013: 185 Orrevannet 2013: 550 Totalt: , fra en hekkebestand på par?

25 Fjærskiftet er svært energikrevende I løpet av 3-4 uker taper mytende gjess i Vega ca. 1kg i vekt (ca. 25 %). Mye av dette må de ta igjen før de kan trekke sørover. Vekt (gram) Unge hanner Unge hunner Lengde av 3. handsvingfjær (mm)

26 Smøla: Lite mytegås i skjærgården: få felte gjess under jakta (i 2002) 500 Antall felte gjess

27 Lite mytegås i 2002 få felte gjess sml. med 2001 Smøla og Vega: vanligvis mye ikke-hekkende gjess før jaktstart. Men svært lite i Dette ga seg tydelig utslag ved langt færre felte gjess i 2002 sammenliknet med 2001.

28 Halsmerking og gps viktige metoder gåseforskningen

29 Endringer i trekkruter Vår 2015? Høst Km 250 Mi. Trekkruter for norske grågjess rundt 1990.

30 Grågås med gps-logger Merket som voksen på hekkeplass på nordsida av Smøla :01 Smøla, sør for Pilsbekken :01 Ved Gautøya, nordsida av Tustna, trolig starta trekket :01 Hustadbukta :01 Ved Sakrisøya, nord for Sula :01 Over Vignesholmane, nord for Rennesøy :02 På sjøen, ved Ertensøy :01 Rennesøy, Risvika (ml. Voll, Hummervoll og Risholmen :02 Over Skagerrak, nær Danmark Andre gjess med loggere, rastet som forventet? bare på Jæren og på Lista eller trakk direkte til Danmark.

31 Info om opphav til ikke-hekkende gjess: Merket på Tarva trakk inn til Valsneset trakk videre til området øst for Linesøya.

32

33 God metodikk - mange observasjoner - men svært få ble skutt i Norge!! Antall halsmerkede ikke-hekkende grågjess merket i Norge 1988 og senere sett igjen i utlandet Lokalitet RingSett utenlands merket N % Froan Vikna Hortavær Horsvær Onsteinen Vega Sum Gamla selv, B-TC, ble trolig over 21 år. Denne tabellen viser at det rundt 1990 ble felt svært få mytegjess i Norge. Jaktundersøkelsene viser at dette har endret seg!!

34 Observasjoner av halsmerkede grågjess på Jæren 2012 Mnd: August September Dag: Kum. Antall BT4 Tarva M 2011 X BL8 Herøy J 2011 X X X BF6 Smøla J 2011 X TFV Herøy J 2008 X X UFA Herøy J 2010 X X GKO Herøy A 2009 X X GN9+gpsIlene A 2011 X S NSJ Vega M 2005 X X SVB Haram A 1999 X X X BN7 Herøy A 2011 X X X X X VFN Herøy M 2010 X VFV Herøy M 2010 X L7N Herøy J 2008 X BD5 Herøy J 2011 X X LFL Herøy J 2010 X X LBK X X LXD Smøla M 2000 X LFT Herøy A 2010 X GKD Herøy J 2009 X BH7 Herøy J 2011 X BF1 Smøla J 2011 X X X 23.10, Jakta på Jæren bidrar bare i liten grad som bestandsregulerende tiltak i forhold til hekkebestanden i fylket men kan ha betydning på et nasjonalt nivå % av alle grågjess som felles i Norge, felles på Jæren eller Lista!

35 Islandske gjess overvintrer i Norge Foto: Espen Lie Dahl

36 Grågåsa stod for noen år siden på rødlista for Island Svært omfattende jakttrykk, på en bestand på ca ind skutt på Island skutt i Skottland - i alt Den islandske grågåsa trekker fortsatt sørover i slutten oktober, det betyr en lang jaktperiode på samme måte som vi hadde før 1980 (men etter krigen var bestanden svært lav). Island fikk jaktet mye mer av grågåsa enn det vi får til er det bare endringene i trekktida som er årsaken? Kan vi lære noe av dem om jakt? Grågåsa er ikke på rødlista nå, og det er således ingen grunn til å ikke jakte på den når den først er her i landet. Trolig snakk om noen få tusen individer hver vinter.

37 Hvor mye grågås skytes i Norge? Hvorfor felles det ikke flere gjess? Ny jaktstatistikk - Gjessene har trukket sørover før jakta starter - Få dager å jakte på før gjessene stikker av. - Dårlig organisering av den tidlige jaktstarten: Uten salg av jaktkort må jegerne spørre seg frem hos grunneiere for å få jakte på innmark. Etter et par-tre avslag har mange fått nok... - Jakta starter nå i sommerferien for mange - Flere synes nå å prioritere rådyr- og hjortejakta Vi må gjøre grågåsjakta mer attraktiv for flere jegere hvis vi skal felle flere gjess i ordinær jakt!

38 Hvor mye gås burde vi ha skutt? Hvor mye grågås skytes i Norge? Jaktstatistikken viser at det nå skytes rundt grågjess i Norge hvert år I tillegg kommer nok en del som blir skutt ulovlig (ikke alle jegere har jegerkort ) og mange som skytes gjennom skadefelling, uten å bli rapportert til SSB (ikke jakt) I tillegg kommer lavere ungeproduksjon som følge av mislykkede reir og eggsanking Hvor mange burde vi ha skutt? Med en høstbestand på - grovt estimert individer, burde det blitt ha skutt rundt gjess i Norge for å holde bestanden stabil (data fra bl.a. kanadagås). Her tas det høyde for at det kan bli skutt norske grågjess i andre land, men vi vet ikke så mye om dette. Hvordan fyller vi gapet hvis vi har som mål at bestanden skal være stabil?

39 Hefter som kan lastes ned fra nettet

40 Handlingsplan for forvaltning av gjess DN-rapport Kapittel 5 skisserer kunnskapsbehovet og betydningen av forvaltningsutøvelse med god faglig forankring. Med utgangspunkt i dagens kunnskap om gjessenes biologi, konflikter og rammer legges det opp til tre hovedmål med tilhørende viktige oppgaver for oppnå en fleksibel og hensiktsmessig forvaltning av gåsebestandene: Bærekraftig høsting av jaktbare bestander skal gis riktige rammevilkår, slik at jakt fungerer både som et effektivt forvaltningsverktøy og et attraktivt fritidstilbud. Konfliktene mellom gjess og landbruksnæring må løses på en forsvarlig måte. Gjess som biologisk ressurs skal forvaltes slik at levedyktige bestander og deres leveområder sikres både på kort og lang sikt.

41 En forutsetning for en god (..) forvaltning er å ha en god bestandsoversikt. Det fordrer en betydelig innsats på registreringssiden. Sunn fornuft tilsier at den beste kunnskapen ligger i lokalmiljøet, kombinert med den kunnskap forskning og forvaltning besitter. Lokal medvirkning i registreringsarbeidet av (..) må derfor være en forutsetning.

42 Hva innebærer en forvaltningsplan? Noen må sette seg ned og snakke sammen... Sette seg inn i hvilke tiltak som er mulige (se brosjyre!) -og: Bli enige om hva som kan og må gjøres Respektere at en kan ha ulike syn på problemene Hva er formålet med den: er den initiert ut fra skadeproblemer eller et ønske om å få tidlig jakt? Definere et mål for planen. Tre kart er det viktigste å få utarbeidet: - Hvor er gåsa - når? - Hvor er skadeproblemene - når? - Hvor vil en prøve ulike tiltak - når? Hva må gjøres i ettertid? - Registreringer av bestanden, antall felte individer, m.m. - Vurdere om tiltakene virker - måloppnåelse - Vurdere hvor lenge de skal brukes - når nok er nok

43 Tabellen syner dei førebyggande tiltaka som er mest aktuelle i Hordaland. Vurdering frå Fylkesmannen i Hordaland om tiltaket bør prioriterast av den lokale viltforvaltinga er gjengjeve. Blå: Områderegulerende tiltak Gul: Bestandsregulerende tiltak Tiltak Prioritering Kommentarar Innflygingshinder Låg Erfaringar andre stader i landet syner at tiltaket er lite aktuelt for grågås. Gjerding mot vatn/beite Høg Kan ha god effekt mellom sjø/eng på forsommaren før ungane er flygedyktige. Leplanting mot vatn/beite Middels Noko tilsvarande effekt som gjerding. Ikkje fysisk stengsle. Manuell skremming Middels Arbeidskrevjande. Må gjennomførast i kombinasjon med bruk av friområde, elles vert gjessene og problema berre flytta til eit anna område. Skremming med lydkanon Låg Gjessene ven seg fort til tiltaket. Lite aktuelt. Fugleskremsel m.m. Middels Type, stad og tidspunkt må varierast fortløpande. Generelt arbeidskrevjande. Tidleg jaktstart Høg Aktuelt som bestandsregulerande verkemiddel på grågås. Utvida jakt (etterkant) Høg Utvida jakttid for kanadagås og stripegås er særs aktuelt. Tilrettelegging for ordinær jakt Høg Auka fokus på gås som jaktobjekt kan auke jaktuttaket og avgrensa bestandsvekst. Skadefelling Låg Siste utveg, og tiltak som berre kan vera aktuelt i akutte situasjonar. Skal ikkje nyttast som eit bestandsregulerande tiltak som ordinær jakt. Kontrollert eggsanking Middels Bør vurderast i kontrollerte former i særleg pressa område. Tiltak bør skildrast i lokal forvaltingsplan. Aktuelt ved bestandsregulering i avgrensa område. Etablering av friområde Høg Må omfatte tilstrekkelege store område med godt beite. Gjerne aktiv skjøtsel av områda. Må nyttast i kombinasjon av skremmetiltak. Definerast i lokal plan. Endring av avlingstype Middels Aktuelt i ei sone (ankomstsone) som t.d. kor gjess kjem i land frå sjø/vatn. Bruk av hund til skremming Høg Bruk av gjetarhund eller vanleg hund i løypestreng. Gjessene sin naturlege frykt for hundar gjer dette tiltaket særs aktuelt i skremmeområde. Tilskot for etablering av friområde Høg Særs viktig hjelpemiddel i pressa område. Tilskot kan t.d. dekkjast av SMIL-midlar. Kommunale viltfondsmidlar kan nyttast til kartlegging og overvaking. Andre fylker og kommuner som kan utarbeide en lokal forvaltningsplan, må gjøre sine egne vurderinger av hvilke tiltak de ønsker å gjennomføre i sitt område. Dette kan variere med bl.a. målsettingen med tiltakene som settes inn. Skadefelling er her gitt lav prioritet - likevel tiltar dette sterkt i mange kommuner. Men er alle fullt ut klar over hvilke effekter dette kan gi for jakta? Tilskot til nydyrking Låg Lite aktuelt. Kan ha store negative fylgjer for anna biomangfald. Skjøtsel av beiteland for gås (sau) Middels Tradisjonell skjøtsel av sauebeite kan òg vera positivt for gjess. Slått, brenning og sauebeiting. Gjødsling bør unngåast.

44 Friområder Enkel skjøtsel/slått for å gi gjessene tilgang til et friområde der de kan beite uten å gjøre stor skade (Presterødkilen, Tønsberg).

45 Verneområder som friområder Vi skiller mellom friområder hvor gjessene kan få beite i fred for å unngå beiteskader andre steder, og friområder under jakta hvor gjessene kan søke tilflukt når de er blitt forstyrret (jaktet på). Et lite friområde på dyrket mark på Vega har hatt opp mot beitende gjess i en periode på 2-3 uker før jakta. Men bonden var likevel godt fornøyd: Så lenge de gikk der, gjorde de ikke skade andre steder. I dag ser de at friområdene under jakta virker, og grunneiere og andre sier klart at de skal vi ha Verneområder kan være gode friområder men kan bli for store hvis gjessene ikke trekker ut av dem og blir tilgjengelige for jakt

46 Virker dårlig Virker godt

47

48 Jakt eller skadefelling? Antall felte grågjess på Smøla : vår og høst 1996: vår og høst 1997: vår og høst Vanskelig å få begge deler? Eller - var jakta over for mange når den egentlig skulle starte? Tre år med omfattende felling av skadegås gikk hardt ut over den ordinære jakta. I 1997 ble det nesten bare felt skadegås om våren. Hvorfor ble det likevel felt så lite gås under jakta dette året? Det var ingen form for overvåking for å se hvilke utslag dette ga for bestanden på Smøla. Men fellingene i 1997 ble avsluttet før høsten - fordi mange syntes at det ar felt nok gjess nok var nok men HVA var nok?

49 Hvor mye skadegås må felles for å spore en effekt? Fjørtoft Harøya - effekt av fugleinfluensaen start skadefelling på Harøya Bestandsutvikling på to naboøyer på Møre, basert på tellinger av kull. - Fjørtoft: felte mye eggplukking noenlunde stabil bestand, nå under 50 kull. - Harøy: felte lite eggplukking antall kull er nå 20 % av høyeste nivå. NB! Felling av skadegås er IKKE i tråd med skadefellingsforskriften.

50 Grågås på Harøya i juli 2013: Bortsett fra en stor flokk med ikke-hekkende gjess, var det nesten ikke grågås å se på Harøya, utenom to av reservatene. Hekking - før rundt hele øya Hekking - før rundt hele øya - nå bare i de to reservatene nord på øya.

51 En tidlig jaktstart er begrunnet ut fra flere intensjoner med den: Gjøre bondejakta åpen for alle, og bedre regulert Tidligjakta kan derfor sees som et alternativ til skadefellingen som før var lite regulert. Begrense skadeomfanget på dyrket mark Øke jaktuttaket før mange av gjessene trekker sørover Øke jaktuttaket av ikke-hekkende gjess * Øke jaktuttaket ved at jakta kan foregå over en lengre periode Vi har lykkes med dette, bortsett fra at mange jegerne ikke jakter så lenge at det siste punktet har betydd noe. * Etisk aspekt som i elgjakta: Der skyter du ikke kalven fra kua

52 Grågås på Fjørtofta, som beitet mye på sørsida av øya, både på strandeng og dyrket mark. Gikk ikke inn på dyrket mark på nordsida, der det ble drevet mye skadefelling. Men fant seg ei sikker havn ved fergeleiet...

53 Hvilke forvaltningsmessige muligheter har dere? Tiltak som kan godkjennes innenfor rammene av en lokal forvaltningsplan (som tidlig jaktstart, kontrollert eggplukking/-punktering) Skadefelling - i alle kommuner - men forskriften er klar på at andre tiltak skal være utprøvd først - og åpner ikke for å bruke den for å redusere en bestand. Likevel gis det storstilt adgang til å felle mange titalls eller sågar hundrevis av gjess i en rekke kommuner Nytt begrep?: Reduksjonsfelling - innført i en plan på Møre - de kaller en spade for en spade... Bedre informasjon om hvilke tiltak som kan benyttes - ofte hører jeg «hadde vi bare visst om dette før...»

54 Er tidlig start svaret på alle problemer? Mange kommuner søker nå om jaktstart inntil 15 dager før ordinær jaktstart, slik Miljødirektoratet har åpnet adgang for. Smøla har startet 26.juli i fire år, men nå ønsker flere jegerne å vente til 1.august, og noen til og med helt til 5.august. Men ny jakttidsordning har fått mange positive tilbakemeldinger Lite gjellgås på Smøla nå, mye av formålet med den tidlige jaktstarten er derfor borte. Kulla seint på trekk, mange jegere synes det er for tidlig å starte jakta på dem 26. juli. Mange jegere på Smøla har derfor droppet gåsjakta nå. Vil heller jakte i utmark noe senere, men da kan mye av gåsa ha stukket av pga. tidligjakta. Færre jegere på jakt færre gjess felt? Gåsa er ikke fullt flygedyktig så tidlig fortsatt sky som bare det: vanskelig å komme inn på!! Vanskelig å oppnå målet om større uttak av bestanden? Er slike problemer gjennomtenkt i de kommunene som nå søker om jaktstart så tidlig som 26. juli?

55 Voksa eggplukking og jakt Voksa ligg i Voksaholmane dyrelivsfredingsområde. Jakta har ikkje hatt den bestandsreduserande effekten ein hadde ynskt, og ein vil difor søkje DN om løyve til å plukke egg. Hekkeområdet til gåsa som gjer skade på Voksa, ligg ganske konsentrert til på den nordvestre delen. Området er oversiktleg og forholdsvis enkelt å ha kontroll over. Ein ynskjer å kome i gong med eggplukking allereie i 2004.

56 Ny hekkefugl, foreløpig nord til Jæren Antall kull i Orrevannet på Jæren Behov for ny kunnskap behov for tiltak? Må tenke forvaltning før bestanden har vokst seg for stor.

57

Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket

Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket Hvordan forebygge beiteskader av gjess i landbruket av Arne Follestad, NINA Kristiansund 28. oktober 2016 Brosjyre skrevet for Norges Bondelag i 2001. Beregnet på kommunene, som ville være de første som

Detaljer

Grågås og kanadagås forskning

Grågås og kanadagås forskning Grågås og kanadagås forskning viser av Arne Follestad, NINA Flå 28. april 2015 Foto: Jan Rabben Kanadagåsa (nesten) ingen forskning Introdusert art, utsatt i Norge fra 1936 og fra 60-tallet Usikker bestand

Detaljer

Hvor og hvordan foregår grågåsjakta?

Hvor og hvordan foregår grågåsjakta? Hvor og hvordan foregår grågåsjakta? av Arne Follestad, NINA arne.follestad@ninja.no Viltseminar Sola 9. april 2016 Mange faktorer påvirker gåsejakta Naturlige endringer som har vært viktige for jakta

Detaljer

Hvordan fungerer skadefellingsordningen og tidlig jaktstart på grågås? Gir de endringer i gåsas atferd, og gjør jakta vanskeligere?

Hvordan fungerer skadefellingsordningen og tidlig jaktstart på grågås? Gir de endringer i gåsas atferd, og gjør jakta vanskeligere? Hvordan fungerer skadefellingsordningen og tidlig jaktstart på grågås? Gir de endringer i gåsas atferd, og gjør jakta vanskeligere? av Arne Follestad, NINA Kristiansund 28. oktober 216 Foto: Jan Rabben

Detaljer

Grågås - biologi og forvaltning

Grågås - biologi og forvaltning Grågås - biologi og forvaltning av Arne Follestad, NINA Sortland 14. mars 2014 Grågåsa e av de fuglan som fer kjæm og fer Grågåsa flyg sånn at alle ser om ho kjæm eller fer Grågåseplogen har innebygd bør

Detaljer

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla.

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. I samarbeid med franske forskere ble fem voksne av 34 grågjess som ble halsmerket på Smøla 8. juli også påsatt en gps-sender. Det er et bilde av en av dem på skrivet

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune 2017 2022. Linesøya Utmarkslag er en sammenslutning av grunneiere på Linesøya i Åfjord kommune. Utmarkslaget forvalter ca. 17 km 2, der anslagsvis

Detaljer

Forvaltning av gjess i verneområder

Forvaltning av gjess i verneområder Forvaltning av gjess i verneområder Norheimsøy i Finnøy kommune Av Arne Follestad, NINA, Lista 27. august 2013 Hvorfor et tema på denne samlingen? Flere gåsearter øker i antall, flere forårsaker til dels

Detaljer

P FYLKESMANNEN I ROGALAND. Adresseliste. Lokal forskrift om tidlig jakt på grågås i Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy kommuner 2015 og

P FYLKESMANNEN I ROGALAND. Adresseliste. Lokal forskrift om tidlig jakt på grågås i Finnøy, Kvitsøy og Rennesøy kommuner 2015 og P FYLKESMANNEN I ROGALAND Adresseliste Deres ref.: Arkhvsakfl r. Jow nalnr. ArkivkoUe Mottatt d:i. f5jaksbeh. Vr dato: 30.06.2015 Vår ref.: 2015/8028 Arkivnr.: 442.21 Postadresse: Postboks 59 Sentrum,

Detaljer

Grågås i Arendal og Grimstad

Grågås i Arendal og Grimstad Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder

Detaljer

Utvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega

Utvidet eggsanking og tidlig jaktstart på grågås - Alstahaug, Dønna, Herøy og Vega Dønna kommune 8820 Dønna Saksb.: Gunn Karstensen e-post: fmnogka@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 70 Vår ref: 2010/3601 Deres ref: 15/198 Vår dato: 13.04.2015 Deres dato: 16.02.2015 Arkivkode: 442.21 Utvidet

Detaljer

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING

REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende

Detaljer

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark.

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark. NINA Fakta 30/94 08-02-95 17:03 Side 1 (Svart plate) FAKTA FAKTA-ark Nr. Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning.

Detaljer

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Forvaltning av gås Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Bestandene av trekkende gjess øker Grågås: Høstbestanden har økt fra 100 000 individer på 1990-tallet til 150

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012. Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås. Retningslinjer

Detaljer

Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2012-31. mars 2017

Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2012-31. mars 2017 DIREKTORATET FOR Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/14622 ARE-FR-TST 31.05.2011 Arkivkode: 444.0 Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking

Detaljer

Forvaltningsplan for Grågås 2011 2016

Forvaltningsplan for Grågås 2011 2016 Forvaltningsplan for Grågås 2011 2016 Foto: Wigdis Wollan Smøla Kommune 1 1.0 Innholdsfortegnelse. 1.0 Innholdsfortegnelse.... 2 2.0 Innledning.... 3 3.0 Arten grågås... 5 3.1 Biologi... 5 3.2 Næring...

Detaljer

Forstyrrelser av friluftsliv på fugler med vekt på brettbasert vannsport. Av Arne Follestad og Odd Inge Vistad, NINA, Lista 27.

Forstyrrelser av friluftsliv på fugler med vekt på brettbasert vannsport. Av Arne Follestad og Odd Inge Vistad, NINA, Lista 27. Forstyrrelser av friluftsliv på fugler med vekt på brettbasert vannsport Av Arne Follestad og Odd Inge Vistad, NINA, Lista 27. august 2013 Bakgrunn Økning i brettbasert vannsport (ny aktivitet) Stor konflikt

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE Bildet tatt fra: onlinephotographers.org 1 Forord Konflikten mellom ville gjess og landbruksinteressene har tilspisset seg de siste 10 15 årene. Dette skyldes

Detaljer

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til Hardangervidda Villreinutval v/svein Erik Lund Rødberg Kopi: Adressetater iht. liste Vår ref: 49/2015 Vår dato: 23.09.15 Deres ref: Deres dato: 22.09.15 Vedtak

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås 2012-2015

Forvaltningsplan for grågås 2012-2015 Vedlegg 1 Forvaltningsplan for grågås 2012-2015 Foto: Dag Galta Rennesøy kommune Datert 29.02.2012 Forord Europas gåsebestander har økt kraftig i antall de siste tiårene, og i Europa overvintrer rundt

Detaljer

Fastsetting av lokal forskrift for jakt etter grågås i Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy kommuner

Fastsetting av lokal forskrift for jakt etter grågås i Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy kommuner Deres ref.: «REF» Vår dato: 16.06.2017 Vår ref.: 2017/5056 Arkivnr.: 442.21 Jf. adresseliste Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F:

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås i Rauma kommune. 1.august 2009-31.mars 2012

Forvaltningsplan for grågås i Rauma kommune. 1.august 2009-31.mars 2012 Forvaltningsplan for grågås i Rauma kommune 1.august 2009-31.mars 2012 INNHALD 1 INNLEIING 2 HISTORIKK OG BIOLOGI 3 RAMMER FOR FORVALTNINGA AV GÅS 4 DOKUMENTASJON OG BESKRIVING AV SKADE. 5 RESULTAT AV

Detaljer

Hjort Direktoratet for naturforvaltning foreslår å utvide den ordinære jakttiden for hjort fra 10.09-15.11 til 01.09-23.12.

Hjort Direktoratet for naturforvaltning foreslår å utvide den ordinære jakttiden for hjort fra 10.09-15.11 til 01.09-23.12. Til Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Deres ref: Vår ref:ca Dato: 12.09.2011 Høring på forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Møte i Lærdal kommune Møte i Loen 15.9.2014. 22.10.2014. Regionalt rovviltansvarleg Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf SNO, Rein-Arne Golf

Møte i Lærdal kommune Møte i Loen 15.9.2014. 22.10.2014. Regionalt rovviltansvarleg Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf SNO, Rein-Arne Golf Møte i Lærdal kommune 15.9.2014. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf Møte i Loen 22.10.2014. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf RVK-ar i Sogn og Fjordane. Namn: Tlf: Ansvarsområde:

Detaljer

Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013. Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas

Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013. Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas Erfaringer fra Forollhogna-området i årene 1992 2013 Dalsbygda Jaktlag SA Arne Nyaas 65 år Daglig leder/sekr. i Dalsbygda Jaktlag Tidligere styreleder i jaktlaget Lærer (9 år), journalist/redaktør/frilans

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås

Forvaltningsplan for grågås Forvaltningsplan for grågås Frøya og Hitra kommuner 2016-2021 Høringsversjon pr. 07.01.2016 FORORD I 1997 ble det vedtatt en lokal forvaltningsplan for grågås på Hitra og Frøya. Planen ble utarbeidet etter

Detaljer

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet

Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet Til adressater iht.liste Vår ref: Sak21/2015 Vår dato: 22.04.2015 Deres ref: Deres dato: 09.04.2015 Kvotevedtak - Hardangervidda villreinområde 2015 Saken gjelder:

Detaljer

HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN I PERIODEN 1. APRIL 2017 TIL 31. MARS 2022

HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN I PERIODEN 1. APRIL 2017 TIL 31. MARS 2022 ArkivsakID.: 16/4039 Arkivkode: HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN I PERIODEN 1. APRIL 2017 TIL 31. MARS 2022 VILTNEMDAS VEDTAK: Larvik kommune har følgende

Detaljer

Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag

Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Vesterålen og Nord- Trøndelag Miljøtilskudd for beiteskade av gjess: Fordeling og administrasjon av miljøtilskudd Erfaringer for beiteskader fra i Vesterålen Vesterålen og Nord- Trøndelag Antall søknader Nordland Alstadhaug 2006 2007

Detaljer

Fra bag-limit til rypebestandsmål

Fra bag-limit til rypebestandsmål Fra bag-limit til rypebestandsmål Oddgeir Andersen Rypebestandsmål= referansepunkt Vise eksempel på en noe annerledes måte å tenke rypeforvaltning på. Dette er ikke en vel utprøvd metode, mer en teoretisk

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

REVIDERT HANDLINGSPLAN FOR FORVALTNING AV GRÅGÅSBESTANDEN I SANDØY KOMMUNE. 1.april 2007-31.mars 2012

REVIDERT HANDLINGSPLAN FOR FORVALTNING AV GRÅGÅSBESTANDEN I SANDØY KOMMUNE. 1.april 2007-31.mars 2012 REVIDERT HANDLINGSPLAN FOR FORVALTNING AV GRÅGÅSBESTANDEN I SANDØY KOMMUNE 1.april 2007-31.mars 2012 INNHALD SAMANDRAG OG MÅLSETJINGAR 1 INNLEIING 2 HISTORIKK OG BIOLOGI 3 RAMMER FOR FORVALTNINGA AV GÅS

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

Framtidas rypejakt for kong Salomo

Framtidas rypejakt for kong Salomo Framtidas rypejakt for kong Salomo eller Jørgen Hattemaker? Hans Chr. Pedersen Fra tidenes morgen har jakt og fangst vært en av menneskets aller viktigste økosystemtjenester Dagens rypejakt - en bærekraftig

Detaljer

Bestandsplan Stangeskovene jaktvald

Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Bestandsplan Stangeskovene jaktvald Bever 2014-2018 Bestandsplanens avgrensninger og størrelse Bestandsplanen gjelder for Stangeskovene jaktvald, beliggende i kommunene Eidskog i Hedmark og Nes og Aurskog-Høland

Detaljer

Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022

Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022 Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2014-2022 Forord Handlingsplan for forvaltning av gjess i Lørenskog 2007-2011 ble vedtatt av vilt- og innlandsfiskenemnda 15. februar 2007 (VI 008/07).

Detaljer

Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO

Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO Bekjempelse av mink i Agder. Jon Erling Skåtan, SNO Seminar om skjøtsel og bekjempelse av fremmede arter, 26.-27. januar 2011 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Prosjektet Tittel: Minkbekjempelse

Detaljer

Overvåking av sædgås i Norge i 2006

Overvåking av sædgås i Norge i 2006 Overvåking av sædgås i Norge i 2006 Tomas Aarvak & Ingar Jostein Øien NOF rapport 5-2006 Norsk Ornitologisk Forening E-post: nof@birdlife.no Rapport til Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Pål Kjorstad Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Representantskapi NSG Regionutvalg/avlsråd Rovviltansvarleg Oppland Prosjektsleder

Detaljer

Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf

Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf RVK-ar i Sogn og Fjordane. Namn: Tlf: Ansvarsområde: Ingolv Folven 481 31 838 Region Nordfjord Finn Olav Myrhen 992 02 664 Region

Detaljer

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner Miljøvernavdelingen Bjørn Johannessen Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/299 / FMAAAGO 24.02.2015 Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i

Detaljer

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Sjøfuglreservat og ferdselsforbud Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Målsetning: Øke egen trygghet for å forstå og etterleve reglene som gjelder i sjøfuglreservater. Grunnlag

Detaljer

Gåsevegg. Verdal kommunestyre 26.08.2013

Gåsevegg. Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gåsevegg Verdal kommunestyre 26.08.2013 Gås i Trondheimsfjorden I Trondheimsfjorden kan du treffe på flere arter av gås. I tillegg til kortnebbgåsa, er vi i ferd

Detaljer

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk

Søk regionale miljøtilskudd elektronisk Søk regionale miljøtilskudd elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne folderen er det ei skildring av korleis

Detaljer

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/3300-13.01.2016 Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Rovviltets

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

H vordan forebygge b e i t e s kader av gjess

H vordan forebygge b e i t e s kader av gjess H vordan forebygge b e i t e s kader av gjess B a kgrunn om gjessene og problemet H vo r for har vi laget denne bro s j y re n? Flere gåsearter har økt i antall de siste tiårene, og stadig flere bønder

Detaljer

Foto Knut Nylend. HARDANGERVIDDA VILLREINOMRÅDE Oppsynsrapport for villreinjakta 2015

Foto Knut Nylend. HARDANGERVIDDA VILLREINOMRÅDE Oppsynsrapport for villreinjakta 2015 Foto Knut Nylend. HARDANGERVIDDA VILLREINOMRÅDE Oppsynsrapport for villreinjakta 2015 Innhald: Oppsynsorganisering/miljøovervaking. Statistikk. Kommentarar frå jakta 2015. 1.0 Oppsynsorganisering Villreinjaktoppsynet

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten

Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen* Nr. 17A- Oslo 1984 HANS-ERIK KARLSEN: Flytaksering av ærfuglflokker langs vestkysten av Spitsbergen

Detaljer

Dokid: (17/721-1) TIDLIG JAKTSTART JAkTTIDsRoM oe UTVIDETEGGSANKINGPA. That x (" a) iw vil. WM Wit) QM En..,..JON)

Dokid: (17/721-1) TIDLIG JAKTSTART JAkTTIDsRoM oe UTVIDETEGGSANKINGPA. That x ( a) iw vil. WM Wit) QM En..,..JON) BEE]» Dokid: 17003208 (17/721-1) E- Fylkesmanneni TIDLIG JAKTSTART JAkTTIDsRoM oe UTVIDETEGGSANKINGPA GRAGÅS- ALSTAHAUG DØNNAHERØY -VEGA -mz SL);WMM NORDLAND That x (" Vega kommune Gladstad 8980 Vega Saksb.:

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 06.01.2016 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Sak behandles på e-post da nytt styre fortsatt ikke er satt. Saken må behandles før neste møte i styret

Detaljer

Grågåsartikler i Jakt&Fiske 2008 av Arne Follestad

Grågåsartikler i Jakt&Fiske 2008 av Arne Follestad Grågåsartikler i Jakt&Fiske 2008 av Arne Follestad Foto: Asbjørn Windstad Innhold: Dette heftet inneholder fire artikler om grågås i Jakt & Fiske i 2008, for å spre kunnskap om grågåsas biologi og forvaltningsmessige

Detaljer

Krav om tiltak til jervforvaltninga i Oppland 2015 fram til ny beitesesong

Krav om tiltak til jervforvaltninga i Oppland 2015 fram til ny beitesesong Oppland Sau og Geit Rovviltnemnda i Oppland v/ivar Odnes Krav om tiltak til jervforvaltninga i Oppland 2015 fram til ny beitesesong Jerven har i nyare tid vore den største skadegjeraren av alle freda rovviltartane

Detaljer

Forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus 2012 2020

Forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus 2012 2020 Forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus 2012 2020 RAPPORT NR. 8/2012 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Postboks 8111, Dep. 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 E-post: fmoapostmottak@fylkesmannen.no

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta?

Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta? Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta? Ove Martin Gundersen Vi får Norge til å gro! Bondelagets prosjekt Forvaltning, grunneierorganisering og tilrettelegging for gåsejakt Prosjektet skal: Formidle

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAK SAKLISTE: Møtedato: 23.03.2015 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 09:00. Gloppen kommune 17.

GLOPPEN KOMMUNE KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAK SAKLISTE: Møtedato: 23.03.2015 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 09:00. Gloppen kommune 17. GLOPPEN KOMMUNE KOMMUNESTYRET TILLEGGSSAK Møtedato: 23.03.2015 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 09:00 Gloppen kommune 17. mars 2015 Anders Ryssdal ordførar Jan Kåre Fure Rådmann SAKLISTE: Sak nr.

Detaljer

Hjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren

Hjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren Hjorteforvaltning i Jølster Finn Olav Myhren Om Jølster Ca 3000 innbyggere Viktigste næringen er landbruk. 11 millioner liter melk. 8 9000 sau på beite 196 000 dekar tellendeareal. Årlig kvote på ca500

Detaljer

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016

Felles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Godkjend 18.6.2015 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det. NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane adresseliste Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2011/367 433.52 25.02.2011 Lisensfelling på ulv i deler av Region 1 2010/2011

Detaljer

Holdninger til jakt og jakttider

Holdninger til jakt og jakttider Innhold 9 Oppsummering av hovedfunn 3 Jaktens påvirkning på ferdsel i utmarka 2 Sammenligning av jegere og utmarksbrukere 4 2 Metode 3 Utvalg 4 Jakttider Tillit til kommunen og fylkeskommunen 39 Bruk av

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune. Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Regional forvaltningsplan for rovvilt i region 8 - Miljødirektoratet uttalelse

Regional forvaltningsplan for rovvilt i region 8 - Miljødirektoratet uttalelse FYLKESMANNEN I TROMS TTITC TS:67:b Dok.nr.(.1V i 7 SFT 7.013 B o Ark.kode43. Saksbeh. AV /Q DIREKTORNI ET Rowiltnemnda i region 8 v/fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 Tromsø Trondheim, 11.09.2013

Detaljer

20/15 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning 24.04.2015. Forslag til forskriftsendring - heving av minsteareal i daa for hjort

20/15 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning 24.04.2015. Forslag til forskriftsendring - heving av minsteareal i daa for hjort Vågå kommune Arkivsak: 2012/162-39 Arkiv: Saksbehandlar: Laila Nersveen Utv.saksnr Utval Møtedato 20/15 Hovudutval for teknisk, landbruk og naturforvaltning 24.04.2015 Forslag til forskriftsendring - heving

Detaljer

Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden

Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden 2017 2022 Hjort: Selv om jakttid på rådyr, hjort og villrein ikke er gjenstand for høring, må det likevel påpekes at den tidlige jaktstarten

Detaljer

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift

Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Saknr. 14/1946-14 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

FeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta

FeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta 24. august 2017 Jaktkvoten i år er satt til to ryper per jeger per dag. To fjellryper, som her, eller én lirype og én fjellrype. Foto: Emil Halvorsrud FeFo innfører strenge begrensninger i rypejakta Lave

Detaljer

Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK

Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK Vår saksbehandler: Tove Rørmark Dato: 03.06.14 Hjemmel: Delegasjonsreglementets kap. V 1 Saknr Tittel: 45/14 SØKNAD OM FELLING AV GRÅGÅS SOM GJØR SKADE Søker

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND

ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010

Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Nyhetsbrev fra Scandlynx Østafjells august 2010 Scandlynx har siden 2006 samlet inn økologiske data på gaupe i Buskerud, Telemark og Vestfold (Rovviltregion 2) ved å følge gauper med GPShalsbånd. I år

Detaljer

Velkommen til hjortakveld

Velkommen til hjortakveld Velkommen til hjortakveld Måndag 1. september Uggdal, Tysnes Opning: Velkomen til Hjortakveld! Hjortejakta 27: Oppsummering, resultat m.m. Hjortejakta 28: Avskytingsprofil, målsetjingar m.m. Forvaltningsplan

Detaljer

Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK

Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK Leka kommune 7994 Leka ADMINISTRATIVT VEDTAK Vår saksbehandler: Tove Rørmark Dato: 10.07.13 Hjemmel: Delegasjonsreglementets kap V 1 Saknr Tittel: 54/13 SØKNAD OM FELLING AV GRÅGÅS SOM GJØR SKADE Søker

Detaljer

Møteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN

Møteinnkalling. Sakliste. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 5/08 05/503 SØKNAD OM GODKJENNING AV BESTANDPLAN FOR ELG I SALANGSDALEN OG FOSSBAKKEN Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Lille Møtesal Møtedato: 11.06.2008 Tid: 1600 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 18 52 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Sakliste Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer