Skadefelling av gjess for å skremme dem vekk eller redusere bestanden?

Transkript

1 Skadefelling av gjess for å skremme dem vekk eller redusere bestanden? Av Arne Follestad, NINA Flå 5. april 219

2 Økende problem med gjess bønder har søkt etter løsninger Erteåker, Vestfold

3 I sin oversikt over aktuelle forebyggende tiltak mot beiteskader har FM i Hordaland ført skadefelling under bestandregulerende tiltak, men gitt den laveste prioritet som «Siste utveg» i akutte situasjoner. Burde den heller stått under områderegulerende tiltak pga. sin skremmeeffekt? Tabell 8. Tabellen syner dei førebyggande tiltaka som er mest aktuelle i Hordaland. Vurdering frå Fylkesmannen i Hordaland om tiltaket bør prioriterast av den lokale viltforvaltinga er gjengjeve. Blå: Områderegulerende tiltak Gul: Bestandsregulerende tiltak Tiltak Prioritering Kommentarar Innflygingshinder Låg Erfaringar andre stader i landet syner at tiltaket er lite aktuelt for grågås. Gjerding mot vatn/beite Høg Kan ha god effekt mellom sjø/eng på forsommaren før ungane er flygedyktige. Leplanting mot vatn/beite Middels Noko tilsvarande effekt som gjerding. Ikkje fysisk stengsle. Manuell skremming Middels Arbeidskrevjande. Må gjennomførast i kombinasjon med bruk av friområde, elles vert gjessene og problema berre flytta til eit anna område. Skremming med lydkanon Låg Gjessene ven seg fort til tiltaket. Lite aktuelt. Fugleskremsel m.m. Middels Type, stad og tidspunkt må varierast fortløpande. Generelt arbeidskrevjande. Tidleg jaktstart Høg Aktuelt som bestandsregulerande verkemiddel på grågås. Utvida jakt (etterkant) Høg Utvida jakttid for kanadagås og stripegås er særs aktuelt. Tilrettelegging for ordinær jakt Høg Auka fokus på gås som jaktobjekt kan auke jaktuttaket og avgrensa bestandsvekst. Skadefelling Låg Siste utveg, og tiltak som berre kan vera aktuelt i akutte situasjonar. Skal ikkje nyttast som eit bestandsregulerande tiltak som ordinær jakt. Kontrollert eggsanking Middels Bør vurderast i kontrollerte former i særleg pressa område. Tiltak bør skildrast i lokal forvaltingsplan. Aktuelt ved bestandsregulering i avgrensa område. Etablering av friområde Høg Må omfatte tilstrekkelege store område med godt beite. Gjerne aktiv skjøtsel av områda. Må nyttast i kombinasjon av skremmetiltak. Definerast i lokal plan. Endring av avlingstype Middels Aktuelt i ei sone (ankomstsone) som t.d. kor gjess kjem i land frå sjø/vatn. Bruk av hund til skremming Høg Bruk av gjetarhund eller vanleg hund i løypestreng. Gjessene sin naturlege frykt for hundar gjer dette tiltaket særs aktuelt i skremmeområde. Tilskot for etablering av friområde Høg Særs viktig hjelpemiddel i pressa område. Tilskot kan t.d. dekkjast av SMILmidlar. Kommunale viltfondsmidlar kan nyttast til kartlegging og overvaking. Tilskot til nydyrking Låg Lite aktuelt. Kan ha store negative fylgjer for anna biomangfald. Skjøtsel av beiteland for gås (sau) Middels Tradisjonell skjøtsel av sauebeite kan òg vera positivt for gjess. Slått, brenning og sauebeiting. Gjødsling bør unngåast.

4 Skadefelling av grågås når, hvorfor og hvor mange. Ulik praksis. B. Kommunen kan gi tillatelse til felling av følgende viltarter når disse gjør skade:. grågås, kanadagås Det forutsettes at både de som utsettes for skade, og de ulike myndighetsnivå som gir tillatelse, legger til grunn at skadefelling bør unngås dersom andre løsninger kan redusere eller eliminere skadeproblemet. Dette representerer et unntak fra viltlovens generelle fredningsprinsipp, og fra prinsippet om at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden. må forskriften fortolkes og praktiseres slik at det oppnås størst mulig sikkerhet for at de individer som faktisk forårsaker skaden, også er de som felles. Det er direktoratets forutsetning at felling av skadegjørende vilt skal være ett av flere virkemiddel for å hindre eller begrense skader.

5 Krav som settes til skadefelling Viltlovens 14 setter krav om at skade skal ha skjedd. Dette må forstås slik at skaden skal ha oppstått i inneværende sesong, og i et omfang som er av vesentlig økonomisk betydning for den skadelidte, eller som vil få tilsvarende betydning dersom skaden fortsetter. Før felling plikter eier, bruker eller rettighetshaver i rimelig utstrekning å forsøke andre tiltak for å avverge skader eller redusere predasjon. For en rekke skadeformer vil det være mer eller mindre praktisk umulig å gjennomføre effektive tiltak. I slike tilfeller må en akseptere at det er urealistisk å sette krav om at forebyggende tiltak er gjennomført. Skadefelling er det vesentligste unntaket fra prinsippet om yngletidsfredning. Det er derfor uunngåelig at en som ledd i en skadefelling kan komme til å felle et mordyr på et tidspunkt da avkommet er fullstendig avhengig av moren for sin videre eksistens.

6 Generelt om forskriftens pkt. II B, C og D Skadesituasjoner og søknad om skadefelling er ofte akutte og skal behandles som hastesak. Søknaden skal være skriftlig og angi hva det er skade på og i hvilket omfang, hvor skadestedet er og hvilke forebyggende tiltak som er forsøkt for å forhindre/- redusere skadeomfanget. Det bør også opplyses om det har vært skader tidligere år. 1. Antall individer av en bestemt viltart som kan felles Antallsbegrensning fastsettes etter en nærmere vurdering av skadens omfang og betydning i forhold til viltartens bestandssituasjon i kommunen, fylket eller landet. Hensikten med forskriften er ikke å åpne for mulighet til generell bestandsdesimering av de arter som er nevnt i forskriften. Krav til dokumentasjon av skade, om å prøve andre skadeforebyggende tiltak, behandlingstid: Det tar tid før skadefellingene kan iverksettes.

7 Erfaringer med skadefelling av grågås i Norge Skadefelling i større omfang har vært forsøkt flere steder i Norge. Tre eksempler nevnes her. Smøla Omfattende skadefelling i tre år, god dokumentasjon på antall felte gjess, 55, men ingen data for effekter på bestand eller omfang av beiteskader (men mindre behov for skadefelling årene etter). Det var mye skadefelling også de siste dagene før jaktstart 1. august. Haram og Sandøy Omfattende skadefelling over mange år. Eneste område med bestandsovervåking og god dokumentasjon på antall felte gjess. Over 46 felte gjess: store effekter på bestand og utbredelse. Kvitsøy felte gjess tidlig i 218, jegere sendte meg foto av felte gjess for å vurdere alder. Usikkert om dette følges opp lokalt i år med data om effekter på hekkebestanden.

8 Antall Antall Antall 15 Smøla

9 Antall svar på søknader om felling av skadegås Antall felte gjess vår: 62 høst: vår: 118 høst: vår: 34 høst: april 16-3 april 1-15 mai 16-3 mai 1-15 juni 16-3 juni 1-15 juli 16-3 juli 1-15 august Antall felte gjess pr. søknad

10 Frostadheia - S Frostadheia - V Frostadheia - N Frostadheia - Ø Roksvåg Ytre Rokstad Roksvåg Indre Hellesfjord / Kongsvoll / Nelvik Lervik Gjøstøl / Jøa Kuli Edøy Rangnes / Rosvoll / Innsmøla / Skjølberg Sørsmøla (Ersnes m.m.) Sætran / Steinsøysundet Eines (Dyrnes - Hopen) Antall skadefelte gjess

11 Antall hekkende par berørt Minimumsanslag Maksimumsanslag 1 Snitt etter 1997: 32skadefelte pr år

12 Nordøyane data på både bestand og skadefelling Årlig bestandsovervåking siden 1992 ved tellinger av kull tidlig i juni. Sandøy Haram Harøya Finnøya Data på antall skadefelte grågås innsamlet av landbrukskontoret i Haram og Sandøy (felles for flere kommuner). Omfattende program for skadefelling siden 28. Bare Sandøy to år før dette. Data for 463 skadefelte grågjess, derav nær 329 i Sandøy og 134 i Haram. Fjørtofta Usikker på hvor mange som er felt under jakta, men den regnes av mange som helt ødelagt.

13 Antall kull i juni Antall kull i juni Bestandsutvikling Fjørtofta og Harøya/Finnøya 1 75 R² =,32 Lokal akseptgrense på 5 kull Fjørtoft Fordeling av kull på Harøy før 28 (omtr.) Fordeling av kull på Harøy etter 215 (omtr.) Harøya/Finnøya Fugleinfluensaåret R² =,

14 Antall gjess felt som skadegås Skadefelling og jakt men ikke begge deler? 5 Sandøy Haram 8 Samla skadefelling Samla jakt

15 Andel ettåringer (%) Kvitsøy m.fl. våren 218 og Lillesand 6 Haram/Sandøy 4 Kvitsøy Haram/Sandøy 5 Kvitsøy Vega Vega Lillesand 3 Kvitsøy

16 Kvitsøy 218: 59 gjess felt 2.mars 1.april, ved ankomst (kunne felle 6). 95 % av gjessene var eldre og potensielle hekkefugler. Kan ha tatt ut fugler i ca. 5 par. Kvitsøy 219: Fikk tillatelse til å felle 4 gjess fra 8. til 2. mars. Felte bare 11. Komm.: De ble skremt av fellingene og trakk ut i øyene. Satser da på skadefellingen i mai/juni. Karmøy 219: Felt to gjess til nå. Komm.: «Flokk på rundt 5. Som tidlegare trekkjer dei vekk frå markane ein periode når påskutt. Ikkje når vi skremmer dei ellers».

17 Alternativer til skadefelling Uttalelse fra styret i Møre og Romsdal Bondelag til jordbruksforhandlingene 219 vedr. avlingsskade: Vi ser store utfordringer med å bruke normtall for å beregne avlingsskadeerstatning. Det må skje endringer i hjorteviltforvaltninga slik at en kan få redusert stammen betyde-lig. Dette må på kort sikt skje gjennom dialog med fylkeskommune, kommuner og jakt-vald, men på lenger sikt må en vurdere endringer i forvaltningsmodellen som gir den aktive bonde og skogbruker større innflytelse på jaktkvoter og felling. Uansett størrelse på hjortestammen vil enkeltbønder i områder der hjorten samles kunne bli berørt av beiteskader. Vi ber derfor om at det i jordbruksforhandlingene blir innført ei ordning for beiteskadeerstatning. Denne kan gjelde beiteskader utført av hjortevilt, gås og villsvin. Er et alternativ til skadefelling å innføre «Reduksjonsfelling»? Nederland har «supportive hunting : 4. grågjess felt i 28

18 Forskrift om felling av viltarter som gjør skade sier «Gjessene skal være fredet i sin yngletid» Men hva er definisjonen på yngletid for grågås? - Fra parring, eller første egg er lagt? - Til ungene er (fullt) flygedyktige, eller de kan klare seg selv? Hva med skadefelling i mai/juni OK fordi en da skal felle ikke-hekkende individer? Hva med tidlig jaktstart 26. juli, er ungene da fullt flygedyktige, eller i stand til å klare seg selv, hvis en eller begge foreldrefuglene skulle bli felt? Hva med felling like etter ankomst (mars)? Minst konflikt med «yngletid»? Også i forhold til andre arter?

19 Uavklarte spørsmål Er skadefellingen (eller reduksjonsfelling) praktisk gjennomførbar alle steder? - Bare felle gjellgås? Og hvor mange? Når er nok nok? Bestandsovervåking? - Når er det best å felle dem, gitt formålet med uttaket? - Hva gjør gjessene som utsettes for skadefelling? Flytter til andre marker? - Når vender gjessene tilbake, og hvor ofte må det felles gjess for en langvarig løsning? Vil gjessene lære at også våren er ei farlig tid og bli mer sky da? Vil jegere ønske seg «vårjakt» fordi kvaliteten på viltet er på topp like etter ankomst? Vil skadefelling om våren ødelegge for høstjakta? Erfaringer fra Smøla kan tyde på det. Setter vi i gang et eksperiment vi ikke ser rekkevidden av?? Svaret på det er som så ofte før: Vi trenger mer kunnskap!

20