Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars2022

Transkript

1 1 av 6 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Vår saksbehandler Finn Erlend Ødegård Deres dato Deres referanse Høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars2022 Norges Bondelag viser til høringsbrev av om høring på forslag til ny forskrift om jakt- og fangsttider, samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Retten til jakt og fangst følger av grunneierretten. Grunneierlag og utmarkslag spiller en viktig rolle for utøvelsen av den private forvaltningen av viltressursene. Vi viser til Meld. St. 31 ( ) - Garden som ressurs marknaden som mål, som blant annet har følgende mål for utnyttingen av vilt og fiskeressursene. «Sterkare utnytting og berekraftig bruk av utmarksressursane i tilknyting til landbrukseigedomen kan gje grunnlag for auka omsetnad og sysselsetting på det enkelte gardsbruk. Det er ynskjeleg å auke verdiskapinga knytt til vilt, laks, innlandsfiske og natur-, kulturarvs- og kulturlandskapsbaserte opplevingar.» Omsetningen av jakt og innlandsfiske i Norge er ifølge stortingsmeldinga anslått til å være 3,6 mrd. kroner og har et potensial til å øke til om lag 5,9 mrd. kroner fram mot Statistisk Sentralbyrå har anslått at verdien av felt vilt i Norge er på om lag 500 mill. kroner. Norges Bondelag legger til grunn at jakt og fangst har stor betydning for trivsel og tradisjoner hos grunneiere og bygdefolk. Jakt og fangst er viktig for å kontrollere størrelsen på ulike viltbestander, slik at skader på innmark, skog og beitedyr begrenses. Jakt og fangst er også viktig for å hindre introduksjon og spredning av uønskede viltarter. Norges Bondelag vil påpeke at jakttidene er et sentralt virkemiddel i forvaltningen av viltressursene. Det er viktig å merke seg at de forskriftsbestemte jakttidene er en ytre ramme hvor grunneierne står fritt til å gjøre innkortinger og begrensninger i jakttiden ved salg av jaktkort og utleie av jakt. Dette er ofte et nødvendig tiltak for å tilpasse jaktuttaket til svingninger i viltbestandene mellom år, og benyttes i dag aktivt i forvaltningen av rype. Bondelagets Servicekontor AS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 9354 Grønland Landbrukets Hus, bondelaget@bondelaget.no 0135 OSLO Schweigaardsgate 34 C 0191 OSLO Norges Bondelag Org.nr.: Bankkonto: Internett: Bondelagets Servicekontor AS Org.nr.: MVA Bankkonto::

2 Norges Bondelag 2 av 6 En romslig jakttid gir videre grunneierne større mulighet til å lage reiselivsprodukter knyttet til jakt og øker muligheten for å oppnå ønsket beskatning av de ulike viltbestandene. Norges Bondelags merknader til de ulike forslagene: Jakttid for elg: Miljødirektoratet legger til grunn et behov for en mer ensartet og forutsigbar jakttid på elg. Det foreslås en felles jaktstart med unntak av Karasjok og Kautokeino. Miljødirektoratet peker på at dagens løsning er ressurskrevende ved at det kommer inn mange søknader til fylkeskommunene om innskrenkninger og utvidelser av jakta. Miljødirektoratet kommer med to alternativ: Kort elgjakt , eller lang elgjakt Norges Bondelag støtter Miljødirektoratets forslag til lang jakttid fra Dette vil forenkle de nasjonale reglene, og gi Fylkeskommunene myndighet til å innskrenke jakttida etter lokale forhold. En utvidelse av jakttidsrammen for elg vil øke mulighetene for økt verdiskaping ved bedre tilrettelegging og et mer variert utleietilbud. Dette støtter dermed opp under målene i Meld. St. 31 ( ) - Garden som ressurs marknaden som mål. Lang jakttid er også viktig for å sikre riktig uttak av elgstammen i områder med revirmarkerende ulvepar og ulveflokker. Det er viktig at uttaket, med hensyn til alder og kjønn, er situasjonstilpasset. I områder med ulv vil man ofte få oppdatert informasjon om ulvens predasjon på elgbestanden i starten av jakta. Ved lang jakttid har man i større grad mulighet for å tilpasse jakttuttaket til elgbestandens faktiske tilstand. I områder med ulverevir vil grunneiernes inntekt fra elgjakt reduseres betydelig. Ved å utvide jakttiden til vil man kunne tilby jakt i en lengre periode, noe som vil kunne bøte på noe av inntektstapet. Norges Bondelag påpeker at følgende setning: «Forskrift om endret jaktstart og / eller endret jaktslutt skal alltid gjelde hele kommunen.» Står i konflikt med siste setning i forslaget: «Ved innskrenkning av jakttid som berører vald som ligger i flere kommuner, gjelder jakttiden i den kommunen der den største andelen av det tellende arealet ligger, hvis ikke annet er bestemt av fylkeskommunen.» Norges Bondelag ber om at den første setningen: «Forskrift om endret jaktstart og / eller endret jaktslutt skal alltid gjelde hele kommunen» strykes.

3 Norges Bondelag 3 av 6 Kortnebbgås: Vi viser til følgende sitater fra Meld. St. 31 ( ) Garden som ressurs marknaden som mål. «Meir fleksible rammer for jakt vil gje fleire moglegheiter for utvikling av næring. Regjeringa vurderer å foreslå å utvide tidsrommet for jakt på elg, samt vurdere utvida opning for jakttid på andre artar, irekna grågås og kortnebbgås.» «For artane grågås og kortnebbgås vil ei meir dynamisk jakttid kunne dempe skadegjersla ved beiting, i tillegg til å danne grunnlag for sal av jaktopplevingar. I hovudsak vil dette gjelde jakt om våren, før gjæsene tek til med hekkinga.» Kortnebbgåsa er fra 2014 omfattet av en internasjonal forvaltningsplan som blant annet har som mål å stabilisere bestanden innenfor et bestandsmål på individer. Bestanden har hatt sterk, tilnærmet eksponentiell, vekst ut over 2000-tallet. Men i samarbeid med Danmark har en gjennom økt jakt redusert bestanden med fugler til omkring fugl. Med bakgrunn i regjeringens ønske om vårjakt på kortnebbgås, anser Direktoratet samarbeidet med Danmark som et bedre virkemiddel. Miljødirektoratet hører derfor ikke på endringer som bryter med omforente virkemidler i den internasjonale forvaltningsplanen. Direktoratet hører på en endring i tidspunktet for jaktstart fra til 01.09, og begrunner det med at dette sammenfaller med den faktiske tiden da kortnebbgås ankommer fastlandet. I forhold til norske forpliktelser overfor Danmark i forvaltningsplanen, mener Direktoratet det også er ønskelig å framskynde jaktslutt fra til Målet er en mer presis forvaltning av arten gjennom tidlig rapportering til danske viltmyndigheter før jakta starter der. Norges Bondelag mener Miljødirektoratet konkluderer feil i sin argumentasjon for kortere jakttid på kortnebbgås. Miljødirektoratet avviser vårjakt på gjess, som er foreslått i Meld. St. 31 ( ) Garden som ressurs marknaden som mål. Vårjakt har vært spilt inn tidligere fra Norges Bondelag som et aktuelt verktøy for å regulere en bestand i eksponentiell vekst. Selv forskerne som har jobbet tettest på den internasjonale forvaltningsplanen har vært usikre på om det vil være mulig å regulere bestanden gjennom ordinær jakt. Det er gledelig at bestanden nå er redusert til individer. Slik situasjonen er nå, synes det som en bedre organisert jakt i Norge og Danmark klarer å regulere bestanden til bestandsmålet. Vårjakt i Norge vil trolig sette den internasjonale enigheten og forvaltningen av kortnebbgås i fare, og også den nå igangsatte prosessen med å innlemme flere gåsearter i den samme forvaltningsmodellen som kortnebbgås. Vi mener denne utvidelsen av det internasjonale arbeidet med forvaltning av konfliktskapende gåsearter i vekst er svært viktig. Gjennom Bondelagets gåseprosjekt jobbes det aktivt for økt organisering og tilrettelegging for ordinær jakt i nye områder. Dette vil trolig øke beskatningen av gjess i Norge. Norges Bondelag mener at selv om vi i den internasjonale prosessen nå ikke krever vårjakt, må vårjakt kunne vurderes som virkemiddel senere, dersom en ikke klarer å regulere bestandene tilstrekkelig gjennom ordinær jakt.

4 Norges Bondelag 4 av 6 Den internasjonale forvaltningsplanen for kortnebbgås har som mål å forvalte holde bestanden på individer. Det er en årlig forvaltningssyklus med bestandsregistrering og beregning av hekkesuksess og overlevelse, som til slutt gir en anbefaling angående jaktuttak det enkelte år. Utfordringen er å klare å ta ut nok gjess, og også å ta ut Norges kvote, jf den avtalte fordelingen mellom Norge og Danmark på 30/70. Det er besluttet å ta i bruk en rapporteringsløsning (App) for kontinuerlig fangstrapportering. Dette skal gi mulighet til å stoppe jakta når den nasjonale kvote er nådd. Denne løsningen gir grunnlag for en løpende oversikt over uttaket i Norge, og dermed også mulighet til å signalisere overfor danske myndigheter om norsk kvote nås eller ikke. Det er en del av avtalen at ubrukt kvote i Norge overføres til Danmark i inneværende jaktsesong. Dette krever imidlertid at nasjonale myndigheter inntar en aktiv rolle i den adaptive forvaltningen av kortnebbgjess. Innskrenking av jakttiden gir lite rom for adaptiv forvaltning og er lite målrettet. For å følge opp Norges forpliktelser i den internasjonale forvaltningsplanen bør det i stedet innføres en hjemmel til å stoppe jakta av kortnebbgås i løpet av jaktsesongen. Dette vil innebære en løpende adaptiv forvaltning, slik det er vektlagt i den internasjonale planen. Det er også et viktig poeng at kortnebbgås kan jaktes i den samme perioden som det kan jaktes grågås. Disse artene operere i lag, og bruker til tider de samme beiteområdene på høsttrekket. Norges Bondelag går sterkt imot en innskrenking av jakttiden på kortnebbgås. Bestanden av kortnebbgås er langt over bestandsmålet. Jakttiden kan ikke innkortes for en bestand som skal ned i antall, og som i tillegg er underlagt en internasjonal forvaltningsplan som oppfordrer til adaptiv forvaltning. Miljødirektoratet må iverksette en nettbasert rapporteringsløsning (App) for felte kortnebbgås og skaffe hjemmel til å stanse jakta når kvoten er full. Grågås Miljødirektoratet foreslår ingen endring av jakttidsrammen for grågås ( ), men foreslår at fylkesmannen får økt mulighet til døgnregulering før ordinær jakttid: «Fylkesmannen kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en lokal forvaltningsplan. I denne perioden kan fylkesmannen fastsette døgnregulering enten i tidsrommet kl eller etter lokale forhold.» Norges Bondelag støtter forslaget til utvidet døgnregulering av grågåsjakta. Bestanden av grågås i Norge er økende og forårsaker betydelige beiteskader på innmark langs hele kysten fra Østfold til Finnmark. Det er ønskelig å holde gåsebestanden på et nivå som gir minst mulig konflikt og som er bærekraftig. For å oppnå dette er jakt i jakttidsperioden det mest ønskelige virkemiddelet. Det går fram av rapporten Statusoversikt over jaktbart småvilt at grågjessene har endret trekk- og hekketid, og at en stor del av grågåsbestanden trekker ut av landet allerede i juli, et par uker før jaktstart.

5 Norges Bondelag 5 av 6 Norges Bondelag mener det er nødvendig å framskynde jaktstart, slik at grågås i større grad kan beskattes før de trekker sørover. Norges Bondelag mener videre at jakt på flyvende gjess over innmark i juni måned må prøves ut. En slik jakt vil kunne begrense beiteskader i vekstsesongen og samtidig redusere grågåsbestanden. Gjess som flyr over innmark i juni er i all hovedsak ungfugler eller gjess som har mislykkes i hekkingen. Jakt på denne delen av best anden gir minimal forstyrrelse av de grågjessene som hekker. Slik jakt tillates i dag over stående vekster på innmark i vårt naboland Sverige, med godt hell. Norges Bondelag mener det geografiske området for grågåsjakt i Finnmark må utvides til hele fylket. Vi mener det er feil å ikke åpne for jakt på grågås av frykt for at jegerne kan komme til å skyte dverggås. Dette kan løses med spesielle pilotområder hvor jegerne får spesiell opplæring og oppfølging. Hvitkinngås Norges Bondelag viser til at det er etablert en betydelig bestand av hvitkinngås på Østlandet. Hvitkinngåsa beiter enda hardere på vegetasjonen enn grågås, og skaper lokalt store og økende problemer. Hvitkinngås står i dag oppført på Bernkonvensjonens liste II. For den voksende bestanden på Østlandet er det kun anledning til skadefelling av hvitkinngås, og ikke jakt. Norges Bondelag mener det er nødvendig å ha adgang til å benytte de samme virkemidlene som for de andre gåseartene i regionen. Norges Bondelag ber Miljødirektoratet om å fremme et begrunnet forslag overfor Bernkonvensjonen om at hvitkinngås tas ut av konvensjonens liste II og at det innføres jakttid også for hvitkinngås på Østlandet. Bestandsregulering av gås i naturreservater Det er flere steder utfordrende å felle gås på eiendommer som ligger i nærheten av naturreservater. Gjessene lærer seg at naturreservatene er et friområde der den ikke blir jaktet på. Store bestander av gjess kan fortrenge andre arter, og dermed være en trussel mot formålet med opprettelsen av naturreservatet. Norges Bondelag mener Miljødirektoratet i slike tilfeller må iverksette tiltak for å regulere bestanden, enten gjennom eggsanking/- punktering eller jakt i naturreservatene. Rype: Miljødirektoratet foreslår at jakttiden på ryper skal reduseres til perioden Snarefangst skal kunne utøves i perioden i kommuner som har åpnet for slik fangst sør for Tysfjord i Nordland. I kommuner nord for Tysfjord i Nordland, Troms og Finnmark er fangstperioden foreslått til / Lang jakttid øker muligheten for å drive adaptiv forvaltning. Bruk av kvoter, begrensning av antall kort og innkorting av jaktsesong lokalt er alle eksempler på tiltak som de senere år har vært brukt for å sikre et bærekraftig uttak av rype. I år med store rypebestander kan jaktkvotene økes, slik at høstingsoverskuddet kan nyttigjøres. Bestandstettheter av vilt og jegernes bruksmønster varierer lokalt og mellom år. Hvilke tiltak som er best egnet vil

6 Norges Bondelag 6 av 6 variere ut fra hvor man er i Norge. En avvikling av vinterjakt på rype vil ha næringsmessige konsekvenser i områder hvor jakttilbudet er viktig for hytteutleie. Norges Bondelag går imot en generell innskrenking av jakttida på rype. Innenfor en vid jakttidsramme og tilgjengelig kunnskap, er det jaktrettshaverne og jegerne som er best til å vurdere uttak og egnede tiltak lokalt det enkelte år. Svarttrost og måltrost: Miljødirektoratet foreslår å åpne for jakt på svarttrost og måltrost Direktoratet viser til at begge disse artene har stabile bestander i Norge og at de felles i betydelig omfang i forbindelse med skadefelling knyttet til ulike landbruksproduksjoner. Det drives i dag en betydelig jakt på gråtrost og rødvingetrost, og det er naturlig å se jakt på flere trostearter i sammenheng. Norges Bondelag støtter at det åpnes for jakt på svarttrost og måltrost og mener på prinsipielt grunnlag at arter som har bestander med et høstingsverdig overskudd bør kunne beskattes. Med vennlig hilsen Elektronisk godkjent, uten underskrift Arild Bustnes Finn Erlend Ødegård