Gås i Vestfold; kan erfaringer fra Trøndelag brukes i forvaltning? Ingunn M. Tombre (og mange andre...)

Transkript

1 Gås i Vestfold; kan erfaringer fra Trøndelag brukes i forvaltning? Ingunn M. Tombre (og mange andre...) Møte om forvaltning av grågås, 13. september 2013

2 Presentasjonen Kort oversikt over forskningssprosjekter og aktører Adaptiv medforvaltning; prinsippet og gjennomføringen Hva er det nå med disse gjessene...? Muligheter og begrensninger; går det an å finne løsninger som er akseptabel for alle? Forvaltningsplan for grågås (Vestfoldkommuner) Prioriterte tiltak Eksempler: Beiteskadestudier Jakten på den optimale jakt! Videre prosess i Vestfold; Hvor vil dere, hva er mulig og hvor sannsynlig er det å få det til?

3 Forskningsprosjekter med anvendbar tilnærming; Må ha høy vitenskapelig verdi (forskningsrådet) men også produsere kunnskap som forvaltningen har behov for (miljøog landbruksforvaltningen).

4 Prosjekter (NFR + miljø- og landbruksforvaltning) LANDRING ( ) AGRIGOOSE ( ) MIGRAPOP ( ) GOOSEHUNT ( )

5 En tverrfaglig prosjektgruppe Ingunn Tombre Einar Eythórsson Jarle Werner Bjerke Siri Ulfsdatter Søreng Anne-Kari Bergjord NINA NIKU NINA Norut Alta Bioforsk Midt-Norge Jesper Madsen Mary Wisz Magda Chudzinska, PhD student Caroline Ernberg Simonsen, PhD student Gitte Høj Jensen, PhD student Aarhus Universitet Silke Bauer Bart Nolet Hans Braveco Netherlands Inst of Ecol & Swiss Ornithol Institute Netherlands Institute of Ecology Alterra Marte Sørebø Hoholm Landbrukstjenesten + mange felt- Marvell Hanssen Midtre Hålogaland assistenter

6 Brukere og interessenter Miljø- og landbruksforvaltning (fylke og kommune) Norges Bondelag Norsk ornitologisk forening Norges Jeger- og Fiskerforbund Grunneiere / grunneierlag

7 Adaptiv prosess med brukermedvirkning Hypotese / prosjekt plan Presentert lokalt Data analyser Nye resultater Justeringer Gjennomføring Feltarbeid Felles forståelse og aksept

8 Hva ER det nå med disse gjessene??!?!

9 Utbytte 1. slått Totalt utbytte ( slått) Gjennomsnitt for alle felter Forsøksfelt Kontroll Forsøksfelt Kontroll

10 Signifikant økning i nye arter (ugras) etter én sesong med gåsebeiting Ingen forskjell i prosent, men vi vil følge forsøksfeltene over flere år

11 Prioriterte forebyggende tiltak Etablering av friområder Skremming (hund) Tilrettelegge jakt Tidlig jaktstart (?) Jaktkurs for grågås Eggsanking (?) Nye prosjekt (beiteskadedokumentasjon) Informasjonstiltak

12 Etablering av friområder Miljøtilskuddsordning; (grågås faller utenom denne ordningen...) Nordland & Nord-Trøndelag kortnebbgås & hvitkinngås Gjessene lærer raskt hvor de får lov til å være...

13 Miljøtilskuddsordningen Tilskudd i relasjon til en gåsefordelingsmodell Til tross for at det argumenteres om for lite midler i ordningen fordeles pengene bra i henhold til gåsefordelingen = de mest belastede gårdbrukerne Ekskrementtellinger 2/3 av gjessene beiter på friarealene, selv om disse arealene bare utgjør 13% av gressarealene i regionen

14 Skremming m hund Jaging av gjess som eneste virkemiddel kan ha negative konsekvenser for gjessene Som en del av flere tiltak der gjessene også har friarealer i nærheten anses det som uproblematisk Skremming m kjerringa

15 Gåsedager i Vesterålen

16 Tilrettelegge jakt GOOSEHUNT-prosjektet, Nord-Trøndelag Kortnebbgås Kanadagås Grågås Kortnebbgås Tilsammen Totalt i Norge i Nord-Trøndelag

17 GOOSEHUNT Jakten på den optimale jakt Mange paralleller til forholdene i Vestfold?

18 Tilstedeværelsen av høstrastende kortnebbgås i Norge er påvirket av: GOOSEHUNT mattilgang snødekke forstyrrelser (inklusive jakt) Per Ivar Nicolaisen Gitte Høj Jensen

19 Spillkorntetthet (m 2 ) Tetthet av spillkorn i september og oktober GOOSEHUNT Fortsatt tilgjengelige ressurser når gjessene har dradd; for intensiv jakt? Må få gjessene til å bli lengre! Marker med jakt Stort potensial for å øke jaktuttaket, men må finne det optimale nivå av jaktintensitet...

20 Nesset grunneierlag (Levanger kommune) GOOSEHUNT leier alle jaktrettigheter (medio september) Gjennomfører jakt med eget jaktlag Lavt jakttrykk, men organisert i henhold til friområder

21

22

23

24

25 Gjennomsnittlig felte gjess pr jaktdag Fra 16. september Antall jaktdager i løpet av sesongen

26 Organisert jakt kan gi flere gåsefellinger Ingen automatikk i at flere jegere gir flere fellinger Erfarne gåsejegere en fordel en gås er ikke en rype Trenger gåsejegere; rekruttering Grunneiere må samarbeide! Arbeidskrevende! Trenger lokale initiativtakere / ildsjeler Støtte fra forvaltningsmyndigheter

27 LEGGER OM Lars Waade, leder i Innherred grunneierlag for fellesforvaltning av gås, forteller at jaktprofilen legges om. Fra nå av vil gåsejakt foregå i regi av egne jaktledere. Det blir slutt på det frie kortsalget. FOTO: ROGER M. SVENDSEN

28 Prioriterte forebyggende tiltak Etablering av friområder Skremming (hund) Tilrettelegge jakt Tidlig jaktstart (?) Jaktkurs for grågås Eggsanking (?) Nye prosjekt (beiteskadedokumentasjon) Informasjonstiltak

29 Videre prosess i Vestfold... Hvor vil dere Hva er mulig Hvor sannsynlig