Vandrefalk (falco peregrinus)

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vandrefalk (falco peregrinus)"

Transkript

1 Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (= spurveog hønsehauk) og de langvingede haukene (= falkene). Det skarpe skillet mellom hauker og falker er en forholdsvis ny oppdagelse som ikke berører det vi vil belyse her. For enkelthetens skyld bruker vi her betegnelsen falkonering om all jakt med rovfugler. Fakta Lengde: cm Vingespenn: cm Vekt: hann 700 g, hunn 1150 g Antall egg: 2-4 Vandrefalken hekker på norskekysten, men trekker sørover og overvintrer ved Europas kyster og elvemunninger. Vandrefalken er utbredt langs kysten, men finnes også i åpne skoger. Den jakter gjerne ved de store myrene, eller på de åpne kystlyngheiene. I noen tilfeller er de observert i byer og i fjellstrøk. LES OGSÅ: Om vandrefalken i Store norske leksikon Kjennetegn Vandrefalken er mindre enn jaktfalken og kjennetegnes ved sitt karakteristiske sorte kinnskjegg eller bart. Det er sterk kontrast mellom dens mørkere overside og lysere underside. Den har en hurtig flukt, med raske vingeslag, av og til avbrutt av glideflukt. Hunnen er større enn hannen. Ungfugler har brun overside med mørkt hode, mens de voksne har blågrå overside. Jakten Vandrefalken er spesialist på å fange annen fugl, og som regel fanges byttet i flukt. Kostholdet varierer fra lokalitet til lokalitet. På våre kyster består det i stor grad av måker, duer og alkefugler m.m. Farten er vandrefalkens våpen. Den kan slå bytte nedenfra eller ovenfra. Fra stor høyde angriper de i stup som antas å nå hastigheter på 320 km/t.

2 Eldre vandrefalk med det karakteristiske kinnskjegget.. Det optimale for fangst var årskullet etter at de hadde lært å jakte samt ett år gamle ungfugler. Med alderen ble falkene vanskeligere å lære opp. Denne falken beskrives som hagard, dvs at den har vært gjennom sin første felling av fjær før den ble fanget, og at den altså er minst to år gammel. Figur fra Schlegel, H. og A. H. Verster de Wolverhorst : Traite de fauconnerie. London 1982.

3 Jaktmetoder og næringsvalg Fjellrypa er jaktfalkens hovedbytte i høyfjellet, i Norge står fjellrype for opp mot 96 % av dietten. Lokale betingelser spiller inn, og smågnagere og hare står også på menyen. På kysten tar jaktfalken lomvi, lundefugl, måker og ender m.m. Størrelsen gjør at den kan ta store fugler som grågås. Jaktfalken tar bytte i luften, men også på bakken eller på vann. Den kan fly med bytte som veier opptil 1800 gram. Den er sjelden og krever store, åpne jaktområder. Vandrefalk på kråkejakt. Falkene er med de lange spisse vingene en fartsmaskin. Vandrefalken er verdens hurtigste skapning, og den kan nå hastigheter på over 320 km/t. Figur fra Cox, Harding & Lascelles, Gerald 1892:The Badmington Library. Coursing and Falconry. London Menneskenes bruk Vandrefalken ligger høyt statusmessig, men det varierer noe hvor foretrukket den er i jakten. Oftest oppgis den til å være den nest beste falken. Enkelte spanske skribenter og Fredrik II oppgir den som den optimale jeger, og at den ligger helt opp mot jaktfalken i jakten, mens noen av de engelske kongene

4 oppgir at de foretrekker en god hønsehauk fremfor en vandrefalk. Det er særlig den ekstremt høye hastighet som gjør vandrefalken ettertraktet. Vandrefalken flyr godt i team, der to eller tre falker jakter sammen. De jakter også på hegrer og traner, men oftest på ender og duer, og i noen tilfeller på glenter. Vandrefalk tar kråke. Det har vært diskutert om kraften fra kollisjonen dreper byttet, men i virkeligheten blir byttet drept eller skadd av de sylskarpe klørne. Figur fra Michell, E.B. 1900: The Art and Practice of Hawking. Vandrefalk tar rype. Når byttet er drept eller skadd, faller det ned på bakken. Vandrefalken vil i minst mulig grad falle ned på bakken sammen med byttet eller kjempe med et større bytte på bakken. Skade på fjærdrakten eventuelt en knekt fjær eller to hemmer fuglens muligheter til å jakte videre. Figur fra Michell, E.B. 1900: The Art and Practice of Hawking. Siden vandrefalken er en trekkfugl, var den tilgjengelig i store deler av Europa. Mange følger trekkruten langs kysten mellom Spania og Norge der det lå fangstanlegg hele veien. I Norge var Lista tidlig et hovedområde for fangsten. Vandrefalken har da også navnet sitt fra trekket og kalles ofte for pilegrimsfalk. I Holland spesialiserte man seg tidlig på fangst av rovfugler på trekk, også kalt passage hawks. Vandrefalkene trekker over, men siden den ikke hekket i det

5 flate Holland, måtte man spesialiser jakten på flygedyktige falker. I Holland ble vandrefalker fangstet i falkehytter frem til Over: En vandrefalk som skader flere vingefjær, taper fart og manøvreringsevne. I det fri vil den kanskje ikke overleve ettersom marginene i jakten er så små at fartstap kan bety sultedøden. Ved et hoff betyr dette at falken ikke yter maksimalt i jakten. På voksne fugler vokser ikke fjær ut igjen, så man måtte ikke dra ut restene av en knekt fjær. I stedet kunne man sette inn en del av en annen fjær. Hvordan man spleiser eller erstatter en del av en knekt fjær var en selvfølgelig kunnskap for en falkoner. Under: Vandrefalk på bæreramme (gadge) for transport. Falkoneren eller en svenn bar rammen med de fuglene som skulle transporteres, eller som skulle brukes på jakt. Ofte er flere typer fugler tatt med, her er det kun vandrefalker. Begge figurene er fra Cox, Harding & Lascelles, Gerald: The Badmington Library. Coursing and Falconry. London 1892.

6 Vandrefalker og jaktfalker har ofte rede på utilgjengelige berghyller. De bruker gjerne. ravnereder. Hannen sikrer reirplassen og tar med hunnen til reiret for parring. Det var derfor ikke uvanlig å legge et klappnett på reirhyllen. Når en hunn var fanget og tatt bort, ville hannen finne en ny. Slik kunne to-tre hunner fanges på én plass. Figur fra Cox, Harding & Lascelles, Gerald: The Badmington Library. Coursing and Falconry. London av Ragnar Orten Lie mai 2011

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Falkonering. en informativ rapport

Falkonering. en informativ rapport Falkonering en informativ rapport Falkonering en informativ rapport Kanskje du har sett et rovfuglshow eller en rovfuglutstilling i utlandet mens du var på ferie? I så fall har du nok beundret de store

Detaljer

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt

Detaljer

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Jaktfalk. Jaktfalk Jagtfalk Tunturihaukka

Jaktfalk. Jaktfalk Jagtfalk Tunturihaukka Jaktfalk Jaktfalk Jagtfalk Tunturihaukka Jaktfalken hekker ofte i sørvendte fjellvegger som ligger inntil større vann. Men det viktigste av alt er nok at det er god tilgang på ryper i reviret. Stor og

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er Snøugle i Finnmark og Russland WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Snøugla er kanskje den mest spektakulære

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er Snøugle i Finnmark og Russland WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (DN)» Snøugla er kanskje den mest spektakulære

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

Periodeplan for Rev juni 2017

Periodeplan for Rev juni 2017 Periodeplan for Rev juni 2017 Hva har vi gjort i april og mai? Brannvernuke Vi hadde brannvernuke i barnehagen. Denne uken ble brukt for å gjøre barn og voksne trygge på rutinene ved en eventuelt brann.

Detaljer

KARTLEGGING AV FARLIGE STOLPEKONSTRUKSJONER OG LINJESTREKNINGER FOR HUBRO I HITRA OG FRØYA KOMMUNER I SØR-TRØNDELAG.

KARTLEGGING AV FARLIGE STOLPEKONSTRUKSJONER OG LINJESTREKNINGER FOR HUBRO I HITRA OG FRØYA KOMMUNER I SØR-TRØNDELAG. KARTLEGGING AV FARLIGE STOLPEKONSTRUKSJONER OG LINJESTREKNINGER FOR HUBRO I HITRA OG FRØYA KOMMUNER I SØR-TRØNDELAG. MARTIN PEARSON Denne versjonen av rapporten gir eksempel på hvordan et kartleggingsarbeid

Detaljer

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak

Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, Utført på oppdrag fra Asplan Viak Foto Roger Nesje Mulige rødlistede arter av hauke- og falkefamilien ved Staviåsen langs Hurdalssjøens østside, 2015 Utført på oppdrag fra Asplan Viak Feltarbeid ved Roger Nesje Oppdrag I forbindelse med

Detaljer

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen 12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Uke: 9 Navn: Gruppe: G

Uke: 9 Navn: Gruppe: G Uke: 9 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Litteratur Natur Lærebøker: «Klar, ferdig, norsk!», «Norsk start 8-10» Nettressurs: Bildetema Norsk start 8-10 Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan fortelle

Detaljer

A Overvåking av kongeørn i intensivområder

A Overvåking av kongeørn i intensivområder A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september

Detaljer

Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Farlige kjemikalier og miljøeffekter Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Detaljer

Fly ytelser og hastigheter

Fly ytelser og hastigheter Fly ytelser og hastigheter Få grunnleggende kjennskap til hvordan utnytte flyets ytelser i forskjellige forhold? Hvor langt rekker vi Hvor fort skal vi fly Polare MacReady Speed to fly Fly og ytelser Kjenner

Detaljer

Fotspor etter pattedyr

Fotspor etter pattedyr De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Hubro. - nattens kjempe er truet -

Hubro. - nattens kjempe er truet - Hubro - nattens kjempe er truet - Få opplevelser frembringer villmarksfølelsen på samme måte som hubroens trolske rop, rungende over skogen en stille vårkveld. Skulle du i tillegg være heldig å få se denne

Detaljer

Hornugle. Hornuggla Skovhornugle Sarvipöllö

Hornugle. Hornuggla Skovhornugle Sarvipöllö Hornugle Hornuggla Skovhornugle Sarvipöllö Hornuglen hekker gjerne i små skogholt omgitt av kulturlandskap. Det kan være i rein barskog som på bildet, eller i løv- eller blandingsskog. Hornuglen kan også

Detaljer

Havhest og Havsule. Havhest. Havhest

Havhest og Havsule. Havhest. Havhest Havhest og Havsule Havhest Ser ut som en liten kompakt gråmåke. Forekommer i ulike fargevarianter, fra lysgrå overside og hvit underside til ganske mørk grå overside og noe lysere grå underside. Vekt:

Detaljer

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet oppgaver fra abels hjørne i dagbladet sett 40 dag 1 1. En vare koster 70 kroner. Hva vil varen koste dersom prisen økes med 1000 %? A) 140 kr B) 700 kr C) 707 kr D) 770 kr E) 70000 kr 2. Per er vaktmester

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

På spor etter Fantomet

På spor etter Fantomet På spor etter Fantomet DAN BENDIXEN Bendixen, D. 2000. På spor etter Fantomet. Natur i Østfold 19(1):91-96. Vepsevåken er trolig en oversett rovfugl i Østfold. Blant de norske rovfuglene inntar den en

Detaljer

Gråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Gråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Gråspurv Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Spurv Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 GRÅSPURV SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK... 2 SYKDOMSSMITTE...

Detaljer

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org) Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Jaktfalk i Buskerud Utbredelse og trusler

Jaktfalk i Buskerud Utbredelse og trusler Jaktfalk i Buskerud Utbredelse og trusler Lars Egil Furuseth og Per Furuseth Hunnfuglen på en av lokalitetene i Ål fotografert 16. juni 2007. Foto: Magne Ove Furuseth Februar 2009 SAMMENDRAG I 2008 ble

Detaljer

Leve i Naturen / Eallit Luonddus Ørn Trond V. Johnsen

Leve i Naturen / Eallit Luonddus Ørn Trond V. Johnsen Leve i Naturen / Eallit Luonddus Ørn Veiledning til arts- og aldersbestemmelse av kongeørn og havørn Trond V. Johnsen 1 Innhold Forord 3 Bakgrunn 4 Faktaark I 5 Faktaark II 6 Artsbestemmelse i felt 7 Kongeørna

Detaljer

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis STEIN ENGEBRETSEN & MAGNE PETTERSEN Engebretsen, S. & Pettersen, M. 2000. Østfold neste stopp? Damsnipe Tringa stagnalis. Natur i Østfold 19(2): 181-185.

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

Liv og lys i mulm og mørke

Liv og lys i mulm og mørke Foto: Geir Johnsen / NTNU REIBO POLARMUSEET I TROMSØ FRA 18. JANUAR 2015 Liv og lys i mulm og mørke POLAR NIGHT Life and light in the dead of night Roboten Roboten Remus kommer fra Trondheim, og trives

Detaljer

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro

Detaljer

Hvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark?

Hvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark? Hvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark? WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» I Finnmark finnes

Detaljer

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i Vår 2014 Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i monokrom. Og det var også en del uenighet om hvilke

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 29.11.2013 av Miljødirektoratet ja Tilstanden for den norske lomvibestanden er svært alvorlig. Det kan være et tidsspørsmål

Detaljer

BYTT TAK. 4. Takdetaljer. Frontbord Mønekam Forlengelse av takutspring Vindskier Gesimskasser Takrenner Takrennebeslag og fuglelister Vannbord

BYTT TAK. 4. Takdetaljer. Frontbord Mønekam Forlengelse av takutspring Vindskier Gesimskasser Takrenner Takrennebeslag og fuglelister Vannbord 4. Takdetaljer BYTT AKKURAT SOM PROFFEN Frontbord Mønekam Forlengelse av takutspring Vindskier Gesimskasser Takrenner Takrennebeslag og fuglelister Vannbord SELVBYGGERSERVICE 2 Forkantbord 02-1 Fest forkantbordene,

Detaljer

50 Bli med på -leken

50 Bli med på -leken Bli med på 50 -leken Friluftsskolens 50-lek FORBEREDELSER De 50 kortene spres ut på et område. Jo større område, jo mer slitsomt blir det. Kortene kan enten legges på bakken eller henges opp i busker og

Detaljer

61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon

61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon 61 BALL I LUFTEN (Rev 2.0, 08.04.99) 61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon En kraftig skytes ut av et tykt rør. Ved hjelp av

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Rødnebbterne eller makrellterne?

Rødnebbterne eller makrellterne? Rødnebbterne eller makrellterne? Valget av Årets Fugl for 2006 falt som kjent på terna. Disse elegante fuglene er med sine karakteristiske skrik et kjent og kjært vårtegn langs hele kysten fra svenskegrensa

Detaljer

Et informasjonshefte fra Norges Jeger- og Fiskerforbund

Et informasjonshefte fra Norges Jeger- og Fiskerforbund JAKT PÅ SJØFUGL I NORGE - - Et informasjonshefte fra Norges Jeger- og Fiskerforbund Heftet er finansiert av Kultur- og Kirkedepartementet og utgitt av Norges Jeger- og Fiskerforbund. Produktansvarlig:

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016

Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016 Notat Hekking av havørn i forbindelse med akvakulturanlegg i Juvika i Solund kommune 2016 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Oppstartprøve. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Oppstartprøve. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Oppstartprøve Bokmål Del 1 Salto Zoo I Salto Zoo er det dyr fra hele verden. Det er både ville dyr og husdyr. Det er løver, lamaer, slanger, sjimpanser og krokodiller. Dørene åpnes

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn

Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn Lokal læreplan i naturfag for 1. trinn Tema: ÅRSTIDENE Bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. Gjennomføre aktiviteter i nærområdet

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Våpenloven. Omfatter vanlig sivil besittelse av alle typer skytevåpen, våpendeler og ammunisjon

Våpenloven. Omfatter vanlig sivil besittelse av alle typer skytevåpen, våpendeler og ammunisjon Våpenloven Omfatter vanlig sivil besittelse av alle typer skytevåpen, våpendeler og ammunisjon Krever tillatelse fra politiet for alle våpen med grovere kaliber enn 4.5mm. (Gjelder også luft og fjærvåpen)

Detaljer

B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking)

B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Versjon 09.03.2015 Frister 1. oktober: alle data skal være registrert i Rovbase. 1. desember:

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune

Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune Forvaltningsplan for grågås på Linesøya i Åfjord kommune 2017 2022. Linesøya Utmarkslag er en sammenslutning av grunneiere på Linesøya i Åfjord kommune. Utmarkslaget forvalter ca. 17 km 2, der anslagsvis

Detaljer

Høye trær på Vestlandet

Høye trær på Vestlandet Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere

Detaljer

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN FELTBEFARINGER FOR VARANGER KRAFT / NORCONSULT AS NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN Våren 2005 Morten Günther og Paul Eric Aspholm Paul Eric Aspholm under befaring ved Langfjorden 7. april 2005 Del

Detaljer

Hva er en sjøfugl? Hvordan man definerer en sjøfugl er. Få arter boltrer seg over store arealer

Hva er en sjøfugl? Hvordan man definerer en sjøfugl er. Få arter boltrer seg over store arealer Hvordan man definerer en sjøfugl er avhengig av hvem man henvender seg til. At en havhest er en sjøfugl er det ingen tvil om. Men hva med gråmåsen og fiskemåsen som vi finner både i innlandet og langt

Detaljer

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon?

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? A. Ja B. Nei C. Ja, dersom jaktkameraten skyter først 2. Spørsmål Du er på

Detaljer

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP

NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP Tittel: Kartlegging av hubro på Høg-Jæren hekkesesongen 2007 Oppdragsgiver: Lyse Produskjon AS, Shell Wind Energy, Fred Olsen Renewables, Statskog,

Detaljer

Slanger. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Slanger. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 2008 1 Slanger Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 Hoggorm... 2 Buorm... 2 Slettsnok... 3 LIVSSYKLUS... 3 ATFERD... 4 FØDEOPPTAK... 4 SLANGER SOM

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Jakt på gjess og ender

Jakt på gjess og ender Jakt på gjess og ender Kompendium for Ås JFFs kveldskurs 2012 kursleder og forfatter: Ivar Hjermundrud Grågås. Foto: Michael Maggs, Wikimedia Commons. Grågås. Foto: JdForester. Wikimedia Kanadagås. Foto:

Detaljer

Suveren krokingsprosent

Suveren krokingsprosent L-rigg K ystfluer bundet på en enkeltkrok, typisk i str. 8 2, gir en veldig lav landingsrate uansett hvor skarpe de er og Jens hvilken produsent som har laget Bursell dem. Så enkelt kan det sies. Tekst

Detaljer

Velkommen til samling 7. Jaktformer

Velkommen til samling 7. Jaktformer Velkommen til samling 7 Jaktformer Oppsummering samling 6 Hvilke to lover er helt sentrale for jegeren i Norge? Hva er naturmangfoldloven? Hva er aldersgrense for å drive småviltjakt? Hvilke dyr blir regna

Detaljer

Roar Solheim Trond Vidar Vedum. Fugleskole. På nettstedet Fuglevennen.no finner du oppgaver og spill som hjelper deg til å lære enda mer om fuglene.

Roar Solheim Trond Vidar Vedum. Fugleskole. På nettstedet Fuglevennen.no finner du oppgaver og spill som hjelper deg til å lære enda mer om fuglene. Roar Solheim Trond Vidar Vedum Fugleskole Kurshefte utviklet av Norsk Ornitologisk Forening På nettstedet Fuglevennen.no finner du oppgaver og spill som hjelper deg til å lære enda mer om fuglene. Fugleskole

Detaljer

Last ned Rovdyr. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Rovdyr Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Rovdyr. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Rovdyr Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Rovdyr Last ned ISBN: 9788293321767 Antall sider: 178 Format: PDF Filstørrelse: 13.34 Mb Kampen om å overleve dominerer hverdagen for de fleste skapninger på Jorda. Det gjelder uansett posisjon

Detaljer

Stig Frode Olsen ROVFUGLER OG UGLER i Nord-Europa Stig Frode Olsen

Stig Frode Olsen ROVFUGLER OG UGLER i Nord-Europa Stig Frode Olsen Stig Frode Olsen ROVFUGLER OG UGLER i Nord-Europa Stig Frode Olsen har både skrevet teksten og tatt bildene i boka. Han er utdannet biolog og har vunnet en rekke førstepriser som naturfotograf, blant annet

Detaljer

GJENNOMGANG AV NOEN UTVALGTE ARTER I NORD-TRØNDELAG. Hubro Hønsehauk Sædgås Vipe Storspove - Sanglerke Jaktfalk Horndykker Kongeørn

GJENNOMGANG AV NOEN UTVALGTE ARTER I NORD-TRØNDELAG. Hubro Hønsehauk Sædgås Vipe Storspove - Sanglerke Jaktfalk Horndykker Kongeørn -HVA GJØR VI? -Hva sier lovverket? -Innhent kunnskap om forekomsten av artene -Hvordan forholde seg til rødlistede arter -Søke råd om tiltak hos de som har kunnskapen GJENNOMGANG AV NOEN UTVALGTE ARTER

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Prosjekt Vandrefalk Sør-Trøndelag Årsrapport 2005

Prosjekt Vandrefalk Sør-Trøndelag Årsrapport 2005 Prosjekt Vandrefalk Sør-Trøndelag Årsrapport 2005 Lorentz Noteng NOF rapport 3-2006 Norsk Onitologisk Forening e-post: NOF@birdlife.no e-post forfatter: lonot@online.no Tel. forfatter: 911 06808 Publikasjon:

Detaljer

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Last ned H for hauk - Helen Macdonald. Last ned. Forfatter: Helen Macdonald ISBN: Antall sider: 299 Format: PDF Filstørrelse: 15.

Last ned H for hauk - Helen Macdonald. Last ned. Forfatter: Helen Macdonald ISBN: Antall sider: 299 Format: PDF Filstørrelse: 15. Last ned H for hauk - Helen Macdonald Last ned Forfatter: Helen Macdonald ISBN: 9788275477918 Antall sider: 299 Format: PDF Filstørrelse: 15.10 Mb H for hauk er en bok om dyr og menneske, om ensomhet og

Detaljer

Sjøfugl i Norge hvor er de?

Sjøfugl i Norge hvor er de? 18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,

Detaljer

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Sjøfuglreservat og ferdselsforbud Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Målsetning: Øke egen trygghet for å forstå og etterleve reglene som gjelder i sjøfuglreservater. Grunnlag

Detaljer

King Kong Erfaren Scratch PDF

King Kong Erfaren Scratch PDF King Kong Erfaren Scratch PDF Introduksjon I dette spillet inspirert av historien om King Kong, skal vi se hvor lett det er å bruke grafikk som ikke allerede ligger i Scratchbiblioteket. I spillet styrer

Detaljer

Uteskole på Kælahaugen

Uteskole på Kælahaugen Uteskole på Kælahaugen Kælahaugen bak Hovin skole er en ypperlig læringsarena når Vår i skogen og spikking står på dagsorden. Onsdag 15. april gikk turen dit for elever og lærere fra 1.- og 2. trinn. Programmet

Detaljer

STEALTH. Hjørnereflektor. Radartverrsnitt for større marinefartøy. Radartverrsnitt for 18 cm 9 hjørnereflektor. 2 max 2

STEALTH. Hjørnereflektor. Radartverrsnitt for større marinefartøy. Radartverrsnitt for 18 cm 9 hjørnereflektor. 2 max 2 STEALTH Et typisk jagerfly (F16) kan ha radartverrsnitt i området 2-10 m 2 avhengig av retningen. Skal flyet være rimelig usynlig på radar, bør tverrsnittet ned i samme området som fugler har, 0.001-0.1

Detaljer

Havørn i Nord-Norge. Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes

Havørn i Nord-Norge. Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes Havørn i Nord-Norge Trond Johnsen og Jan Ove Bustnes På norskekysten ser man i dag stort sett med blide øyne på havørna, men det har ikke alltid vært slik. Den var lenge etterstrebet, og da den endelig

Detaljer

Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper

Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper Miljømila 21.10.2014 Heidi-Marie Gabler, ylkesmannen i Troms Naturmangfold og skuterløper Heidi-Marie Gabler I planarbeidet med nye skuterløyper

Detaljer

Fuglevennen. Din naturkontakt Vår 2011. Tema: Falkene - rovfugler i superklasse Rødstjert i fuglekassa

Fuglevennen. Din naturkontakt Vår 2011. Tema: Falkene - rovfugler i superklasse Rødstjert i fuglekassa Fuglevennen Din naturkontakt Vår 2011 Tema: Falkene - rovfugler i superklasse Rødstjert i fuglekassa Falkeblikk For 40 år siden holdt vandrefalken på å forsvinne som hekkefugl i Norge. Unge fuglefolk på

Detaljer