Fotspor etter pattedyr

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fotspor etter pattedyr"

Rasmus Borge
8 år siden
Visninger:

1 De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket dyr som har avsatt et fotspor, er størrelsen og formen på sporet naturligvis viktig. I tillegg gir hele sporgruppen og sporstillingen, bevegelsesmønstret, skrittlengden og skrevlengden, dvs. avstanden mellom avtrykkene av begge frambeina eller begge bakbeina, nyttig informasjon om hvilket dyr som har avsatt sporet. Dersom man kjenner litt til dyrenes levevis og utbredelse, vil det miljøet og området som sporene er avsatt i, også kunne fortelle mye. Når man følger et spor vil man også finne andre sportegn: rester av det dyret har spist, gnagespor, gravespor, åtsler, reir og skjul, ekskrementer osv. Det er mange slags spor man kan lete etter. ne viser måten de enkelte dyrene beveger seg på. Gang, trav, galopp eller løp. Ved bestemmelse av et spor kan sporstilling og sporbane være til stor hjelp. Dyrenes mest karakteristiske bevegelsesmønster er for de fleste artenes vedkommende vist sammen med det enkelte sporet. Gang Trav Løp Eksempler på 3 karakteristiske sporbaner Fotspor er et avtrykk av fotsålens hulrelieff. Hos pattedyrene er det 3 hovedgrupper hovdyr, klovdyr og potedyr. Frambein av hest (hov) Frambein av rådyr (klov) Frambein av katt (pote) 6

I tillegg gir hele sporgruppen og sporstillingen, bevegelsesmønstret, skrittlengden og skrevlengden, dvs.

2 Størrelse 1/1 Mårhund Mårhund Se side 127 L: 4 5,5 cm B: 4,5 cm L: 4 4,5cm B: 3,5 cm Tamhund Ulv Hund / Ulv L = lengde B = bredde Tamhund/ Ulv Se side 111 Ulv: L: 9 11 cm B: 8 10 cm L: 8 cm B: 7 cm Hund: varierende størrelser. 7

3 Størrelse 2/3 Bever Se side 136 L: 5 6 cm B: 4,5 cm L: cm B: 10 cm Bever Sumpbever Se side 143 L: 6 cm B: 6 cm L: 12 cm B: 7 cm Sumpbever 8

4 Størrelse 1/1 Alpemurmeldyr Se side 185 L: 5 cm B: 3,5 cm L: 5,5 cm B: 4 cm Murmeldyr Grevling Se side 130 L: 5 7 cm B: 4 6 cm L: 4,5 cm B: 3,5 4,5 cm Grevling Oter Se side 154 L: 7 9 cm B: 6 cm L-B: 5-7 cm Oter 9

5 Størrelse 1/1 Gaupe Se side 115 L: 6,5 cm B: 5,5 cm L: 7,5 cm B: 6 cm Villkatt/tamkatt Se side 118 L: 3 3,5 cm B: 3 cm Villkatt/ tamkatt Gaupe Mår/ Husmår Mår/Husmår Se side 163, 165 L: 3,5 cm B: 3,2 cm L: 3 cm B: 2,5 cm Rødrev 10 Jerv Jerv Se side 109 L: cm B: cm Rødrev Se side 123 L: 5 7 cm B: 4 4,5 cm

Husmår Mår/Husmår Se side 163, 165 L: 3,5 cm B: 3,2 cm L: 3 cm B: 2,5 cm Rødrev

6 Varierende størrelse Ilder Se side 161 Str. 1/1 L: 3 cm B: 4 cm L: 4 5 cm B: 3,5 cm Vaskebjørn Se side 134 Str. 2/3 L: 7 7,5 cm B: 6,5 7 cm L: 8,5 9 cm B: 6 7 cm Vaskebjørn Ilder Brunbjørn Se side 106 Str. 1/4 L: 18 cm B: 21 cm L: 27 cm B: 17 cm Brunbjørn 11

7 1/1 størrelse Røyskatt Se side 167 L: 2 cm B: 1,5 cm L: 3,5 cm B: 1,3 cm Ekorn Røyskatt Ekorn Se side 179 L: 3 4 cm B: 2 cm L: 5 6 cm B: 2,5 3,5 cm Hare og Villkanin Piggsvin Se side 223 L: 2,5 B: 2,8 cm Piggsvin Villkanin Se side 176 L: 3 4 cm B: 2,5 cm L: 4 7 cm B: 2,5 cm Bisam Se side 144 L: 3 3,5 cm B: 3,5 cm L: 5 7 cm B: 5 6 cm Bisam Hare Se side 171 L: 5 6 cm B: 3 cm 6 12 cm B: 3,5 cm 12

B: 2,8 cm Piggsvin Villkanin Se side 176 L: 3 4 cm B: 2,5 cm L: 4 7 cm B: 2,5 cm Bisam Se side 144

8 Syvsover Vandrerotte Brunrotte Se side 189 L: 3,5 cm B: 3 cm. L: 7 cm B: 5 cm Syvsover Se side 209 L: 2 cm B: 2,2 cm L: 3 cm B: 2,5 cm Vanlig spissmus Vånd Sisselik Vånd Se side 147 L: 1,8 cm B: 2,3 cm L: 3 cm B: 3,1 cm Sisselik Se side 187 L: 2 cm B: 2,2 cm L: 3 cm B: 2,5 cm Vanlig spissmus Se side 226 L: 1 cm B: 0,3 cm L: 1,5 cm B: 0,3 cm Muldvarp Muldvarp Se side 221 Spor L: 1,5 cm B: 1,1 cm Småskogmus Småskogmus Se side 199 L: 1,2 cm B: 0,4 cm L: 2,1 cm B: 0,5 cm 13

147 L: 1,8 cm B: 2,3 cm L: 3 cm B: 3,1 cm Sisselik Se side 187 L: 2 cm B: 2,2 cm L: 3 cm B: 2,5 cm Vanlig spissmus Se

9 2/3 størrelse Sikahjort Rådyr Sikahjort Se side 250 L: 7 cm B: 4,5 cm Rådyr Se side 253 L: 5 cm B: 3 cm Dådyr Muntjak Se side 251 L: 2,8 cm B: 2 cm Dådyr Se side 247 L: 7,5 cm B: 4,5 cm 14

10 1/1 størrelse villsvin Villsvin Se side 233 L: 8,5 cm B: 7 cm 6 Hjort Se side 241 Hind: L: 6 cm B: 4 4,5 cm Hann: L: 8 cm B: 6 cm Hjort 7 15

11 Varierende størrelse Sau Muflon Muflon Se side 263 L: 5 cm B: 4 cm Sau Se side 266 L: 5 cm B: 3 cm Elg Elg Se side 237 1/2 str. L: cm B: 13 cm Gemse Se side 265 L: 6,5 cm B: 4,5 cm 16

12 Kveg Se side 232 2/3 str. L: cm B: 9 10 cm Hest Se side 231 1/2 str. L: cm Rein Se side 258 1/2 str. L: 8 10 cm B: ca.11 cm Rein Geit Se side 267 L: 5 cm B: 4 cm Rein, AK. 17

str. L: 12 25 cm Rein Se side 258 1/2 str.

13 Gevir 1/4 størrelse Hvert hjortedyr har et særegent gevir som er lett å skille fra hverandre. Det er bare hannene som bærer gevir. Hos rein bærer også hunnene gevir, men dette er mindre enn hannenes. Et gevir består av en massiv beinmasse. Det vokser ut hvert år ut fra to små utvekster på pannebeinet, som kalles rosenstokk. Når geviret vokser er det dekket av en lodden, blodfylt hud, bast. Veksten skjer raskt, ca. 1 cm om dagen. Når geviret er ferdig utviklet, dør basten. Hjortedyrene fjerner basten ved å gni, feie, geviret mot busker og trær. Feiing kan også være en form for markering av hjortedyrenes territorium. Hjorten spiser som regel den døde basten, så den er derfor sjelden å finne. Muntjak side 251 Oppsats av råbukk, LG. Rådyr side 253 Elg Geviret finnes i flere forskjellige former, side

Veksten skjer raskt, ca. 1 cm om dagen. Når geviret er ferdig utviklet, dør basten. Hjortedyrene fjerner basten ved å gni, feie, geviret mot busker og trær.

14 Gevir Rein side 258 L-HO. Musegnag på gevir fra rådyr Avstøtt reinsdyrgevir. SS. Etter paringstiden mister hjortedyrene geviret, hvorpå et nytt og ofte større gevir vokser ut. Gevir som felles blir ikke liggende lenge i naturen. Mange dyr, særlig mus, gnager på dem for å få i seg kalk slik at tilslutt forsvinner gevirene helt. 19

gevir vokser ut. Gevir som felles blir ikke liggende lenge i naturen.

15 Gevir Hjort side 241 Dådyr side 247 Sikahjort med typisk oppsats. Biopix side 250 Ku side 232 Muflon side

16 Gevir Drikkehorn, AK. Horn er hule og er dannet av det ytterste hudlaget, slik som klør og hover. Horn består av et hardt skall på to lange beinaktige utvekster på hodet. Horn er mer eller mindre krumme eller vridde, men aldri forgreinete som hos hjortedyrene. De felles ikke og blir lengre og større for hvert år. De vokser ved grunnen. Den delen av hornet som er nærmest kraniet, er derfor yngst, og spissen er eldst. Muflon vær. MG. Dådyr med planter i geviret etter å ha markert territoriet. JC

Horn er mer eller mindre krumme eller vridde, men aldri forgreinete som hos hjortedyrene.

17 Fotspor etter fugler Fotspor etter fugler kan være vanskelig å artsbestemme, men de forskjellige fuglegruppene avsetter ganske markante spor. Her er det vist fem fotformer fra fugler, som i tillegg til å sette karakteristiske spor også forteller noe om fuglenes innbyrdes slektskap og levevis. Rovfugl (Musvåk) Bladhøns (Sothøne) Spurv (Pilfink) Ender (Stokkand) Vadefugl Spor etter ravn. AK. 22

Her er det vist fem fotformer fra fugler, som i tillegg til å sette karakteristiske spor også

18 Fotspor etter fugler Målene angis etter den midterste tåens lengde. Målene er ca. mål. Fasan 7 cm, s. 30 Rapphøne 4,5 cm, s. 30 Vaktel 2,5 cm Svane 16 cm, s. 25 Gås 8 cm, s. 26 Måke opp til 9 cm, s. 26 og 28 Terne opp til 5 cm, s. 26 og 28 Andefugl 6 cm. Rund baktå s Spurv 1,5 cm, s. 33 Storfugl 10 cm, s. 30 Orrfugl 7 cm, s. 30 Kråke 3 cm, s. 32 Ugle 8 10 cm. s. 33 Rype 4,5 cm, s. 32 Rypespor i snø Sothøne 12 cm, s. 27 Stork 7 cm, s. 25 Tjeld 4,5 cm, s. 29 Gråhegre 7,5 cm, s. 24 Trane 8 cm, s

26 og 28 Andefugl 6 cm. Rund baktå s. 26 27 Spurv 1,5 cm, s. 33 Storfugl 10 cm, s. 30 Orrfugl 7 cm, s. 30 Kråke 3 cm, s.

19 Hegrer, rørdrum, storker og traner setter nesten like spor, og alle er meget store. Gråhegrens spor finnes på bløt bunn, særlig langs bredden av innsjøer, stilleflytende elver og dammer. Sporet er cm langt. Den midterste tåa er ca. 9 cm lang. Gråhegra har, i motsetning til andre vadefugler, en lang baktå som den bruker til å gripe rundt greiner med. Den kan derfor bygge reir i trær. Baktåa er 6 7 cm lang og står litt skjevt i forhold til den forreste midttåa. De tre fremoverrettete tærne er bundet sammen av svømmehud ved basis. Hegrene har kraftige klør som sees tydelig i sporet. Natthegren setter lignende spor, men det er 3 6 cm kortere. Rørdrummen har slankere og litt lengre tær enn natthegren. Storkens spor finnes på fuktige enger, på fuktig mark og på bløtbunn nær dam- Gråhegre. HS. Gråhegrens frosne spor i isen. AK. 24

Den kan derfor bygge reir i trær. Baktåa er 6 7 cm lang og står litt skjevt i forhold til den forreste midttåa. De tre fremoverrettete tærne er bundet sammen av svømmehud ved basis.

20 Fotspor etter fugler tydelig på bløt bunn. Den innerste av de fremoverrettete tærne er kortere enn den ytterste. Sporet er opptil 16 cm langt. Gjess og svaner er tunge fugler som avsetter tydelige spor. Begge har svømmehud mellom de tre forreste tærne. Den bakerste tåa er svært liten og avsetter nesten aldri avtrykk i sporet. Svanenes spor er større enn spor etter gjess. Videre er sporene til gjess og svaner større enn sporene til ender, måker og terner. Svaners spor er cm lange. Knoppsvanen avsetter størst spor. Det er opp til 20 cm langt, i gjennomsnitt ca. 16 cm. Sangsvanens spor er i gjennomsnitt 14,5 cm langt, dvergsvanens i gjennomsnitt 11,5 cm. Trane. MH. Fotspor av trane i snø. UR. mer og innsjøer. Ettersom det er en tung fugl, setter den tydelige spor. Avtrykkene av tærne er kortere og bredere enn avtrykkene fra gråhegre. Sporet er cm langt. Midterste tåa er 7 8 cm lang. Baktåa er kun 2 2,5 cm lang og avsetter bare en prikk i sporet. Tranen avsetter ikke spor etter baktåa. Tranen er en stor og tung fugl, så sporet er Gråhegre Trane Stork Sammenligning av fotspor fra gråhegre, stork og trane. 25

Svanenes spor er større enn spor etter gjess. Videre er sporene til gjess og svaner større enn sporene til ender, måker og terner. Svaners spor er 11-20 cm lange. Knoppsvanen avsetter størst spor.

Like dokumenter

Spor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr:

Spor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr: 1 Spor og sportegn Når du går ute i skog og mark er det vanskelig å få øye på dyr som mus, hare, rev elg og rådyr. Grunnen til dette er at mange av disse dyra er aktive om natta. De fleste er også redde