Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder"

Transkript

1 Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007

2 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet for jegeren Redningsvest Kommunikasjon Klær og øvrig utstyr Skytesektorer ved flere jegere Våpenbehandling Ut og inn båter Glatte svaberg Rikosjettfare 2

3 Lovverk (1) Bestemmelser for bruk båt Innenfor 2-to km fra nærmeste holme, skjær eller fastland er det ikke tillatt å benytte motor. Tolkningen er meget streng! Evt.motor skal være tatt båten, det holder ikke at den er tiltet opp Ved forflytning med motor skal våpen være pakket ned eller adskilt Ettersøk/forfølging/henting skutt fugl kan ikke gjøres med motor Utenfor 2-to kilometersgrensen kan man fritt benytte motor 3

4 Lovverk (2) Ordinære kr til jegerprøve og betalt jegergift Jakt på sjøen er en allemannsrett Alle norske jegere eller jegere som har bodd mer enn ett år i landet kan jakte innenfor gjeldende jakttider Jakt på sjøen (saltvann) og fra skjær som normalt overskylles ved høyvann betinger ikke tillatelse fra grunneier Jakt fra fastland eller øyer fordrer som annen jakt tillatelse fra grunneier 4

5 Artskunnskap Mange aktuelle arter og store grupper med vannfugl der ikke alle arter er jaktbare stiller store kr til jegeren Jegerprøven foreligger på nett (f.o.m. jan 07). Artskunnskap med spørsmål og tester ligger tilgjengelig på Viktig for jegeren å forberede seg på hvilke arter han/hun kan forvente å se i det området man skal jakte 5

6 Måker (1) Svartbak Svartbaken er den største måkene. Den finnes langs hele kysten, men kan observeres ved ferskvann i innlandet. En voksen svartbak veier rundt 1,5 kg og er ca 70 cm lang. Den har svarte vinger, svart rygg og kjøttfargete bein. Nebbet er gult med en rød flekk. Ungfuglen har svart halespiss, er lysere inn mot haleroten, på brystet og buken. Foto: Kjartan Trana Foto: Terje Kolaas 6

7 Måker (2) Gråmåke Gråmåken finnes langs hele kysten. Den hekker også ved Mjøsa og enkelte vann i Finnmark. Det er en relativt stor måke, en voksen fugl veier mellom 1 og 1,2 kg, og er litt over en halv meter lang. Rygg og vinger er gråblå og vingespissene er svarte. Nebbet er gult med en rød flekk. Ungfuglen til gråmåke er mindre og mindre spettet på ryggen enn ungfuglen til svartbaken. Foto: Kjartan Trana 7 Foto: Terje Kolaas

8 Måker (3) Fiskemåke Fiskemåken er den mest vanlige måkene. Den hekker både ved kysten og ved ferskvann i innlandet. Fiskemåken er mindre enn gråmåken. En voksen fugl veier ca 400 g, og er 40 cm lang. Den har grå vinger, svart halebånd, gulgrønne bein og gulgrønt nebb. Ungfuglen har et smalt markert bånd ytterst på halen. Foto: Kjartan Trana 8

9 Gjess 1 Grågås Grågåsa hekker på øyer og holmer langs kysten, fra Rogaland til Finnmark. Den er brungrå på ryggen og lys grå på hode hals og bryst. Nebbet er også lyst. De voksne fuglene har gjerne noen mørkere flekker på brystet og buken. De veier fra 3,5 til 4 kg, og er ca. 80 cm lange. Grågåsa kan forveksles med flere andre gjess, men i flukt kjennes den igjen på den lyse blålige fargen på forvingen. I flukt har den også en kaklende lyd. Foto: Terje Kolaas 9

10 Gås 2 Kandagås Kanadagås er den største gjessene, litt større enn grågås. Den er en forholdsvis ny art i Norge. En fullvoksen hann er opp til 6 kg tung og ca 95 cm lang. Hunnen er noe mindre, opp til 4,5 kg. Kanadagåsen har svart hode, hals, føtter og nebb. Bryst og buk er lys grå, og ryggen er brunstripete. Den har en karakteristisk hvit flekk som strekker seg fra strupen og opp bak øynene. Foto: Terje Kolaas 10

11 Gås 3 Kortnebbgås Kortnebbgåsa hekker på Svalbard og passerer kysten vår under trekket. Under flukt har kortnebbgåsa en karakteristisk kakling. Hodet og halsen er mørkere enn kroppen. Føttene er kjøttfargete, og nebbet kort og svart med et rødbrunt bånd tvers over. Den voksne fuglen veier ca. 2,5 kg og er ca. 70 cm lang. Kortnebbgåsa kan forveksles med grågås, men den er langt mindre og betydelig mørkere. Foto: Kjartan Trana 11

12 Ender Vi deler endene inn i tre grupper etter kostholdet. Gressender oppholder seg nær land eller på grunt vann. Dykkendene oppholder seg som oftest lenger utpå vannet. Fiskender lever ved vann og vassdrag. Gressender svømmer med halepartiet over vannflaten mens dykkender og fiskender har det nedsenket i flukt med vannflaten. Når gressendene letter flyr de mer eller mindre rett opp fra vannet mens fiskender og dykkender letter mot vinden langs vannflaten. I flukt har fiskendene lang hals og smal kropp, dykkendene er kraftigere og buttere. 12

13 Gressender 1 Stokkanden er den største gressendene, og er utbredt over hele landet. En voksen andrik veier ca. 1,5 kg og er ca 58 cm lang. Den har ensfarget gulgrønt nebb. Hunnen er noe mindre, den veier ca 1,3 kg. Den har lysebrunt nebb med mørke sjatteringer. Det blå vingespeilet med hvite bånd både foran og bak er typisk for stokkendene. Dette ses også tydelig i flukten. Foto: Kjartan Trana 13

14 Gressender 2 Brunnakke Brunnakke er forholdsvis vanlig i store deler landet. Den har kort nebb og rundt hode, og er betydelig mindre enn stokkanda. Den veier mellom 0,4 og 1,1 kg og er ca 46 cm lang. Begge kjønn har grønt vingespeil og hannen har et karakteristisk hvitt felt på forvingen. Hunnen mangler dette hvite feltet. Brunnakken kalles også pipand, den utstøter en pipende lyd under flukten. Foto: Terje Kolaas 14

15 Gressender 3 Krikkanda er vanlig over hele landet, den trives best der det er rikelig sivvegetasjon. Den er den minste gressendene, ca. 0,3 kg tung og 36 cm lang. Når den ligger på vannet har den halsen godt trukket inn. Den kan være vanskelig å få øye på mellom sivene. Krikkanda flyr nesten lydløst. Foto: Terje Kolaas 15

16 Dykkender 1 Svartand hekker i høyfjellet over hele landet, og trekker ut til kysten når ungene er blitt flygedyktige. Den ligger gjerne dypt i vannet med inntrukket hals. En svartand veier mellom 0,8 og 1,3 kg. Den er ca 50 cm lang. Hannen er helt svart i vinter og vårdrakt. Sommer og høst er hannen brun, mer lik hunnen. Begge kjønn har svarte føtter og mangler vingespeil. Foto: Terje Kolaas 16

17 Dykkender 2 Toppanden hekker i lune viker langs kysten og i innlandet. Den er litt mindre enn svartanden, veier mellom 0,6 og 1,1 kg, og er ca 43 cm lang. Hunnen er brunlig. Om høsten har hannen svart hode med en liten karakteristisk nakkedusk. Bryst og rygg er svarte, og buken er hvit. I flukt ser begge kjønn mørke ut, men de har lys buk og hvitt vingespeil. Foto: Kjartan Trana 17

18 Dykkender 3 Kvinanden hekker langs sjøer og vassdrag over hele landet, men er sjelden på Vestlandet. Den har en markert brun hodefarge i tydelig kontrast til den lyse halsen og det gråhvite brystet. Hannen veier et knapt kilo og er ca 48 cm lang. Hunnen er litt mindre. Begge kjønn har et tydelig hvitt vingespeil. En kvinand i flukt har en spesiell hvinende lyd, der nnet Kvinand. Foto: Terje Kolaas 18

19 Dykkender 4 Hella hekker ved sidesliggende fjellvann. Den veier mellom 0,6 og 0,9 kg, og er ca 55 cm lang. Hella er har brokete fjærdrakt, og den lange stjerten til hannen er tydeligere vinteren og vår. Den er betydelig lysere enn de andre dykkendene, og har et relativt lite, lyst hode med høy panne og kort nebb. Foto: Terje Kolaas 19

20 Dykkender 5 Ærfugl er en stor dykkand som lever ved sjøen, langs hele norskekysten. Den veier mellom 1,6 og 2,9 kg, og er ca 60 cm lang. Hannen og hunnen er like det første året. Vinter og vår er hannen svart på undersiden og hvit på ryggen. Hodet er svart, hvitt og grønt. Den voksne hunnen er brunspraglete og litt mindre enn hannen. Begge kjønn har lyst nebb. 20 Foto: Kjartan Trana Foto: Kjartan Trana

21 Fiskender 1 Laksanda er den største fiskendene, klart større enn en stokkand. Den veier 1,4 til 2 kg, og er ca 64 cm lang. Hannen er litt større enn hunnen. Om høsten ligner de to kjønnene hverandre, men legg merke til at hannen har et større hvitt vingefelt, mørkere rygg og mangler de karakteristiske nakkefjærene. Forskjellen på hun og han er større om våren. Laksanda hekker over hele landet, men det er tettest bestand i Finnmark. Den holder til ved vann med tilgang på småfisk. Laksanden har en karakteristisk fluktvarsling. 21 Foto: Terje Kolaas

22 Fiskender 2 Silanda har strømlinjeformet hode og et langt og smalt nebb, med en liten krok ytterst. Den er på størrelse med en stokkand, litt mindre enn laksanden. Begge kjønn har karakteristiske nakkefjær. Siland kan forveksles med laksand, særlig hunnene ligner hverandre. Hannen har en mer broket fjærdrakt enn laksanden. Hos silanda er det hvite vingespeilet delt i to med et svart tverrbånd. I flukt har silanda en kroppslinje som er nesten helt rett fra nebb til stjert. Den er utbredt over hele landet. 22 Foto: Kjartan Trana

23 Skarv Storskarven er den største skarvene. Den er vanlig langs store deler kysten. Storskarven har kraftig nebb, med en krok ytterst. Den er blåsvart og har et karakteristisk hvitt parti ved nebbroten. En voksen fugl veier mellom 2,5 og 3 kg, og er ca 90 centimeter lang. Kjønnene er like, men ungfuglen har lysere underside. 23

24 Skarv 2 Toppskarv hekker langs kysten fra Jæren og nordover. Den ligner på storskarv, men er betydelig mindre, og med slankere nebb. En voksen fugl veier mellom 1,5 og 2 kg, og er ca 70 centimeter lang. De voksne fuglene har ikke noe hvitt i fjærdrakten. 24 Foto: Terje Kolaas

25 Jaktutøvelsen 1 Viktighet skjul Plassering Type skjul Lokkefugl Antall Plassering Typer lokkefugl Avstandsbedømmelse og fart Uhyre viktig for human jakt Må trenes på Jegeren må kjenne sin begrensning 25

26 Jaktutøvelsen 2 Våpen Normalt jakt med hagle Finkalibret rifle kan være aktuelt. Husk rikosjettfare Ammunisjon For hagle viktig med tilstrekkelig utgangshastighet Sjøfugl er hardskutt og krever relativt grove hagl Våpenstell Sjøfugljakt medfører stor fare for rustdannelse Sett gjerne inn alle bevegelige deler med olje/spray før jakt Husk god tørking, puss og oljing etter bruk 26

27 Jaktutøvelsen 3 Ved skadeskyting Følg påskutt fugl med øynene Husk forbud mot bruk motor for å ta igjen fugl Tenk sikkerhet under forfølgelse, skuddvinkler og sektorer endrer seg. Gi beskjed til evt. andre jegere du er i nærheten 27

Havhest og Havsule. Havhest. Havhest

Havhest og Havsule. Havhest. Havhest Havhest og Havsule Havhest Ser ut som en liten kompakt gråmåke. Forekommer i ulike fargevarianter, fra lysgrå overside og hvit underside til ganske mørk grå overside og noe lysere grå underside. Vekt:

Detaljer

Jakt på gjess og ender

Jakt på gjess og ender Jakt på gjess og ender Kompendium for Ås JFFs kveldskurs 2012 kursleder og forfatter: Ivar Hjermundrud Grågås. Foto: Michael Maggs, Wikimedia Commons. Grågås. Foto: JdForester. Wikimedia Kanadagås. Foto:

Detaljer

Et informasjonshefte fra Norges Jeger- og Fiskerforbund

Et informasjonshefte fra Norges Jeger- og Fiskerforbund JAKT PÅ SJØFUGL I NORGE - - Et informasjonshefte fra Norges Jeger- og Fiskerforbund Heftet er finansiert av Kultur- og Kirkedepartementet og utgitt av Norges Jeger- og Fiskerforbund. Produktansvarlig:

Detaljer

Jakt i Vestfoldskjærgården

Jakt i Vestfoldskjærgården Jakt i Vestfoldskjærgården 1:80 000 September 2017 Bakgrunnskart: FKB kartdata Tillatelsesnummer Statens kartverk: Mad12002 - R127454 Tillatelsesnummer GEOVEKST: GV-L-0700 Målestokk 1:80 000 10 km 5 2,5

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Sjøfugljakt i Vest-Agder. Jakt fra utvalgte offentlige områder 2012 2016

Sjøfugljakt i Vest-Agder. Jakt fra utvalgte offentlige områder 2012 2016 Sjøfugljakt i Vest-Agder Jakt fra utvalgte offentlige områder 2012 2016 Generell jakttilgang på sjøen Alle norske statsborgere med gyldig jegeravgiftskort har rett til å jakte på sjøen i Norge. Utenlandske

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa.

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn,

Detaljer

Nye jakt- og fangsttider i perioden 1.april mars 2022, arter med endringer i rødt:

Nye jakt- og fangsttider i perioden 1.april mars 2022, arter med endringer i rødt: Nye jakt- og fangsttider i perioden 1.april 2017 31.mars 2022, arter med endringer i rødt: Art Område Jakttid Fra og med Til og med Skarver Toppskarv Storskarv Storskarv Andefugler Kortnebbgås* Grågås**

Detaljer

Vandrefalk (falco peregrinus)

Vandrefalk (falco peregrinus) Vandrefalk (falco peregrinus) Hawking og falconering Jakt med hauker heter på engelsk hawking og dekker jakten med de kortvingede rovfuglene. Det ble i eldre tider skilt mellom de kortvingede haukene (=

Detaljer

1. Spørsmål Disse jegerne er på vei til sitt jaktterreng. Bærer de våpnene på en forsvarlig måte?

1. Spørsmål Disse jegerne er på vei til sitt jaktterreng. Bærer de våpnene på en forsvarlig måte? Eksamen 2 1. Spørsmål Disse jegerne er på vei til sitt jaktterreng. Bærer de våpnene på en forsvarlig måte? A. ja B. nei C. nei, alle må bære det i reim over skuldra 2. Spørsmål Disse jegerne er på sjøfugljakt

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis

Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis Østfold neste stopp? - Damsnipe Tringa stagnatilis STEIN ENGEBRETSEN & MAGNE PETTERSEN Engebretsen, S. & Pettersen, M. 2000. Østfold neste stopp? Damsnipe Tringa stagnalis. Natur i Østfold 19(2): 181-185.

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN I PERIODEN 1. APRIL 2017 TIL 31. MARS 2022

HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN I PERIODEN 1. APRIL 2017 TIL 31. MARS 2022 ArkivsakID.: 16/4039 Arkivkode: HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN I PERIODEN 1. APRIL 2017 TIL 31. MARS 2022 VILTNEMDAS VEDTAK: Larvik kommune har følgende

Detaljer

Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid

Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Jakt og fangsttider 2007-2012 Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene

Detaljer

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring

FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022 Høring 2016-352 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT

Detaljer

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014

Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Forvaltning av gås Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014 Bestandene av trekkende gjess øker Grågås: Høstbestanden har økt fra 100 000 individer på 1990-tallet til 150

Detaljer

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org) Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen

Detaljer

Årsrapport Sundåsen 2013

Årsrapport Sundåsen 2013 Årsrapport Sundåsen 2013 Foto: Terje Axelsen Totalt 127 arter observert i løpet av året. Av disse 4 nye: sandlo, skogsnipe, grønnstilk, nattergal, møller, tornsanger, lappspurv og snøspurv. Artslisten

Detaljer

Bestandsstatus for jaktbare småviltarter

Bestandsstatus for jaktbare småviltarter Bestandsstatus for jaktbare småviltarter Arne Follestad & Hans Chr. Pedersen Småviltseminar, Flå 26.-27. april 2016 NINA Rapport 1178 Oppdrag fra Miljødirektoratet og brukes som faktagrunnlag for ny jakttidshøring

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

Rødnebbterne eller makrellterne?

Rødnebbterne eller makrellterne? Rødnebbterne eller makrellterne? Valget av Årets Fugl for 2006 falt som kjent på terna. Disse elegante fuglene er med sine karakteristiske skrik et kjent og kjært vårtegn langs hele kysten fra svenskegrensa

Detaljer

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er Snøugle i Finnmark og Russland WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Snøugla er kanskje den mest spektakulære

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Østfold neste stopp? - Svartehavsmåke Larus melanocephalus

Østfold neste stopp? - Svartehavsmåke Larus melanocephalus Østfold neste stopp? - Svartehavsmåke Larus melanocephalus STEIN ENGEBRETSEN & MAGNE PETTERSEN Engebretsen, S. & Pettersen, M. 2000. Østfold neste stopp? Svartehavsmåke Larus melanocephalus. Natur i Østfold

Detaljer

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon?

Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? Eksamen 1. Spørsmål Du står like bak jaktkameraten idet to ryper letter. Er det forsvarlig av deg å skyte i en slik situasjon? A. Ja B. Nei C. Ja, dersom jaktkameraten skyter først 2. Spørsmål Du er på

Detaljer

Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt

Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning den xx. yy 2013 i medhold av lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Velkommen til samling 7. Jaktformer

Velkommen til samling 7. Jaktformer Velkommen til samling 7 Jaktformer Oppsummering samling 6 Hvilke to lover er helt sentrale for jegeren i Norge? Hva er naturmangfoldloven? Hva er aldersgrense for å drive småviltjakt? Hvilke dyr blir regna

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

VANNFUGLTELLINGER I NEDRE/ØSTRE BUSKERUD JANUAR 2000

VANNFUGLTELLINGER I NEDRE/ØSTRE BUSKERUD JANUAR 2000 VANNFUGLTELLINGER I NEDRE/ØSTRE BUSKERUD 15.-17. JANUAR 2 av Bjørn Harald Larsen, Jon Ludvik Hals og Kendt Myrmo Vintertellingen av vannfugl i januar 2 var den ellevte i rekken med god dekning av de viktigste

Detaljer

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla.

Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. Gps-sendere på fem voksne gjess på Smøla. I samarbeid med franske forskere ble fem voksne av 34 grågjess som ble halsmerket på Smøla 8. juli også påsatt en gps-sender. Det er et bilde av en av dem på skrivet

Detaljer

Sjøfugl i Norge hvor er de?

Sjøfugl i Norge hvor er de? 18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året,

Detaljer

Målestokk Ekvidistanse GPS Du bedømmer ofte avstanden til å være for kort: I kraftig sollys og klarvær med snø, fordi gjenstander, dyr og mennesker ( objektet) kommer så tydelig fram mot bakgrunnen.

Detaljer

Alternativ 2, lang elgjakt med mulighet for innskrenking i forkant og bakkant:

Alternativ 2, lang elgjakt med mulighet for innskrenking i forkant og bakkant: Tilsvar fra Jegernes Interesseorganisasjon (JI) vedrørende høring; Nye jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. mars 2022. Alternativ 2, lang elgjakt med mulighet

Detaljer

Andevingeinnsamling fra Rogaland, Vestfold, østfold og Akershus jaktsesongen 1989

Andevingeinnsamling fra Rogaland, Vestfold, østfold og Akershus jaktsesongen 1989 Andevingeinnsamling fra Rogaland, Vestfold, østfold og Akershus jaktsesongen 1989 «rar Per Jordhøy John Atle Kålås NORSK INSTITUTT FORMATURFORSKNINg Tunga$letta 2, N- 7004Trondheim NORSKINSTITUTT FOR NATURFORSKN1NG

Detaljer

LOKKEFUGLER - AND & GÅS

LOKKEFUGLER - AND & GÅS 1 LOKKEFUGLER - AND & GÅS KVALITET OG SYNLIGHET I DÅRLIG LYS Litt om UV-malte lokkefugler fra Winge og hvorfor dette er overlegent Flambeau - ditt hemmelige våpen på fuglejakt! Fig. 1. Øverst ser du konkurrentens

Detaljer

KVINANDPROSJEKTET i Lillehammer kommune

KVINANDPROSJEKTET i Lillehammer kommune KVINANDPROSJEKTET i Lillehammer kommune Helge Grønlien & Geir A. Sonerud Innledning På oppfordring fra skolesjefen i Lillehammer kommune tok vi i 2002 initiativet til utforming av et praktisk opplegg rettet

Detaljer

Studieplan for jegerprøvens obligatoriske kurs

Studieplan for jegerprøvens obligatoriske kurs Studieplan for jegerprøvens obligatoriske kurs Fastsatt av Miljødirektoratet 1. juli 2013 Innhold 1. Samling Jakt og holdninger 2. Samling Våpen og våpenlovgivningen 3. Samling Human og sikker jakt i praksis

Detaljer

Telleforholdene for vannfugl var ikke optimale på tidspunktet forsøket ble gjennomført, men gode nok til at resultatene er pålitelige.

Telleforholdene for vannfugl var ikke optimale på tidspunktet forsøket ble gjennomført, men gode nok til at resultatene er pålitelige. NOTAT Vår ref.: Dato: 2. februar 2015 Brettseiling og fugl Nordhasselvika den 7.12.2014 Bakgrunn Ecofact har vært engasjert av Fylkesmannen i Vest-Agder for å få belyst hvordan vannfugler reagerer på brettbaserte

Detaljer

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008

Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Bastøy sett fra Horten (foto Svend Aage Madsen) Årsrapport Bastøy, Rødskjær og Østenskjær 2008 Arild Andersen I løpet av 2008 (6.januar 7.desember) tok undertegnede 30 turer til en eller flere av de aktuelle

Detaljer

Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge

Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge Sjøender, eller havdykkender som de ofte kalles, tilhører en gruppe storvokste, fargerike andefugler som er godt tilpasset et ugjestmildt vinterklima. Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge

Detaljer

Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022

Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 25. januar 2017 med hjemmel i lov

Detaljer

Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta?

Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta? Gjess biologi - forvaltning - organisere jakta? Ove Martin Gundersen Vi får Norge til å gro! Bondelagets prosjekt Forvaltning, grunneierorganisering og tilrettelegging for gåsejakt Prosjektet skal: Formidle

Detaljer

Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007

Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007 Vannfugl i Øymarksjøen, Marker 2007 Ingvar Spikkeland, Roald Opsahl & Jan Petter Vaaler Spikkeland, I., Opsahl, R. & Vaaler, J. P. 2008: Fuglefaunaen i Øymarksjøen, Marker 2007. Natur i Østfold 2008, 27(1-2):

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

BEAUCERON Nordisk Kennel Union

BEAUCERON Nordisk Kennel Union Gruppe: 1 FCI rasenr: 44 FCI dato: 29.11.200 1 BEAUCERON Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben

Detaljer

Gåsejakt i Akershus og Oslo

Gåsejakt i Akershus og Oslo Gåsejakt i Akershus og Oslo -1- Forord Våre jaktbare gåsearter er en flott ressurs som kan gi svært spennende jaktopplevelser samtidig som de kan gi et godt jaktutbytte. Gjessene finner vi i kort avstand

Detaljer

UTREDNING. Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune. Magne Husby

UTREDNING. Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune. Magne Husby UTREDNING Vannfuglenes bestandsutvikling og bruk av Hammervatnet naturreservat, Levanger kommune Magne Husby Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr 168 Steinkjer 215 Vannfuglenes bestandsutvikling og

Detaljer

Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden

Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden Høringssvar ny forskrift om jakt og fangsttider for perioden 2017 2022 Hjort: Selv om jakttid på rådyr, hjort og villrein ikke er gjenstand for høring, må det likevel påpekes at den tidlige jaktstarten

Detaljer

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012 Gruppe: 6 FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012 PLOTT Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben

Detaljer

Vår ref /4261. Konsekvensvurdering endring av reguleringen av blyhagl

Vår ref /4261. Konsekvensvurdering endring av reguleringen av blyhagl Klima- og Miljødepartementet (KLD) Vår ref 10.03.2015 12/4261 Konsekvensvurdering endring av reguleringen av blyhagl Stortinget vedtok den 4. februar 2015 å innføre blyhagl på jakt utenom våtmarker og

Detaljer

Hvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark?

Hvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark? Hvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark? WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» I Finnmark finnes

Detaljer

Nye jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april høringsinnspill

Nye jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april høringsinnspill Miljødirektoratet Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den:18.08.16 Nye jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2017 31. 2022 - høringsinnspill Innledende merknader Norges Jeger-

Detaljer

VORSTEHHUND LANGHÅRET

VORSTEHHUND LANGHÅRET Gruppe: 7 FCI rasenr: 117 FCI dato: 25.10.2000 NKK dato: 20.11.2001 VORSTEHHUND LANGHÅRET Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt

Detaljer

Gjenutsetting av fisk

Gjenutsetting av fisk Gjenutsetting av fisk fang og slipp! Hva? Hvorfor? Hvordan? Gjenutsetting av fisk Utgitt av: Norges Jeger- og Fiskerforbund Norske Lakseelver Med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning ved Statens

Detaljer

GORDON SETTER. Gruppe: 7. FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010

GORDON SETTER. Gruppe: 7. FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 Gruppe: 7 FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 GORDON SETTER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017

Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 1. mars 2012 med

Detaljer

2004 Fugler som er observert i STRANDSONEN I Nordfjordeid sentrum. Et av våre kjæreste vårtegn er at tjelden kommer tilbake i begynnelsen av mars.

2004 Fugler som er observert i STRANDSONEN I Nordfjordeid sentrum. Et av våre kjæreste vårtegn er at tjelden kommer tilbake i begynnelsen av mars. 1 2004 Fugler som er observert i STRANDSONEN I Nordfjordeid sentrum. Et av våre kjæreste vårtegn er at tjelden kommer tilbake i begynnelsen av mars. 2 1.Sjøorren har en utbreisle som ligner svartandas,

Detaljer

Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje

Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma. Våren Utført på oppdrag fra Jernbaneverket. Feltarbeid ved Roger Nesje Miljøovervåking Registrering av fugl ved Vorma Våren 2013 Flom i Vorma. Skibladnerbrygga. Vorma ved Eidsvoll, 1. juni 2013 Foto: Roger Nesje Utført på oppdrag fra Jernbaneverket Feltarbeid ved Roger Nesje

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017

Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 Page 1 of 7 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun

Detaljer

013 Andevingeinnsamling fra Rogaland,

013 Andevingeinnsamling fra Rogaland, 013 Andevingeinnsamling fra Rogaland, Vestfold, østfold og Akershus jaktsesongen 1988 Per Jordhøy John Atle Kålås NNA NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSKNING Andevingeinnsamling fra Rogaland, Vestfold, Østrold

Detaljer

Velkommen til samling 7. Jaktformer

Velkommen til samling 7. Jaktformer Velkommen til samling 7 Jaktformer Temaer samling 7 Jaktformer med og uten hund Ettersøk av skadd vilt Jaktformer med hund Bandhund Hunderaser Norsk elghund svart og grå Aktuelle arter Elg, villrein, hjort

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 Gruppe: 5 FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 FINSK SPETS Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

INNHOLD. Velkommen til jegerprøven... 13. Introduksjon... 17. Holdninger til jakt og jaktutøvelse... 25. Våpen og våpenlovgivning... 49.

INNHOLD. Velkommen til jegerprøven... 13. Introduksjon... 17. Holdninger til jakt og jaktutøvelse... 25. Våpen og våpenlovgivning... 49. INNHOLD Velkommen til jegerprøven... 13 Introduksjon... 17 Kapittel 1 Holdninger til jakt og jaktutøvelse... 25 Jakt og holdninger... 25 Jaktutøvelse slik at samfunnet kan akseptere den... 29 Regler for

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE

FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS I KVITSØY KOMMUNE Bildet tatt fra: onlinephotographers.org 1 Forord Konflikten mellom ville gjess og landbruksinteressene har tilspisset seg de siste 10 15 årene. Dette skyldes

Detaljer

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009

Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 2009 Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 29 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Buskerud Rugende ærfugl på Ramvikholmen 29. Foto: Tonny Andersen Tonny Andersen, Erland T. Tollefsen og Håkon Bergø

Detaljer

Informasjon om jakt og jakttider

Informasjon om jakt og jakttider 01.04.2007 31.03.2012 Informasjon om jakt og jakttider Alle jakttider regnes fra og med til og med de oppgitte datoer. Grunneieren kan gjøre innskrenkninger innenfor de jakttider som er fastsatt. HJORTEVILT

Detaljer

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder

Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til

Detaljer

NOTAT. Brettseiling og fugl Bauskjevika den

NOTAT. Brettseiling og fugl Bauskjevika den NOTAT Vår ref.: Dato: 2. februar 2015 Brettseiling og fugl Bauskjevika den 13.12.2014 Bakgrunn Ecofact har vært engasjert av Fylkesmannen i Vest-Agder for å få belyst hvordan vannfugler reagerer på brettbaserte

Detaljer

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er

Snøugla er kanskje den mest spektakulære av ugleartene i Norge, men til tross for at den er Snøugle i Finnmark og Russland WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (DN)» Snøugla er kanskje den mest spektakulære

Detaljer

Velkommen til jegerprøvekurs 20. Arrangør:

Velkommen til jegerprøvekurs 20. Arrangør: Velkommen til jegerprøvekurs 20 Arrangør: Jegerprøveinstruktør Navn: Mobil: E-post: Informasjon 30 timer kurs: - Teori - Praktiske øvelser - Artskunnskap - Opplæring i fangst - Rifle- og hagleskyting -

Detaljer

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.

Detaljer

Slanger. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Slanger. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 2008 1 Slanger Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 Hoggorm... 2 Buorm... 2 Slettsnok... 3 LIVSSYKLUS... 3 ATFERD... 4 FØDEOPPTAK... 4 SLANGER SOM

Detaljer

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009

Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Kollerudvika naturreservat Kartlegging av fuglelivet, sommeren 2009 Av Geir S. Andersen og Håkan Billing Foto Håkan Billing Sammenstilt av Håkan Billing Innledning På oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og

Detaljer

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.

Detaljer

HOVAWART. Gruppe: 2. FCI rasenr: 190 FCI dato: 12.01.199 8

HOVAWART. Gruppe: 2. FCI rasenr: 190 FCI dato: 12.01.199 8 Gruppe: 2 FCI rasenr: 190 FCI dato: 12.01.199 8 HOVAWART Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 2 FCIs RASENR.:

Detaljer

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec

Tjeldstø Antall arter hver måned på Tjeldstø. Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Tjeldstø 2004 Følgende rapport er basert stort sett på mine egne observasjoner (123 observasjons dager) samt opplysninger fra nettsiden fugler i Hordaland, Egil Frantzen s liste over Tjeldstø observasjoner

Detaljer

Farger og nedarving av fargetyper hos breton

Farger og nedarving av fargetyper hos breton Farger og nedarving av fargetyper hos breton Øystein Ahlstrøm og Åsa Årmo Fargegener Pelsfarge er et viktig kjennetegn for en hunderase og i rasebeskrivelsen hos de ulike rasene er det bare en eller noen

Detaljer

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson

NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson 1 HVORDAN DESIMERE HUBRO PÅ EN MEST MULIG EFFEKTIV MÅTE BEGRENSE NÆRINGSTILGANGEN VED: 1. PLANTE TIL KYSTLYNGHEIA MED

Detaljer

Side 2 av 8 Som jaktbare arter regnes alle arter med jakttid. Jakttidsrammen for den enkelte art er fastsatt likt med tidligste jakttidsstart og senes

Side 2 av 8 Som jaktbare arter regnes alle arter med jakttid. Jakttidsrammen for den enkelte art er fastsatt likt med tidligste jakttidsstart og senes Side 1 av 8 FOR 2012-03-01 nr 190: Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 DATO: FOR-2012-03-01-190 DEPARTEMENT:

Detaljer

AMERIKANSK VANNSPANIEL

AMERIKANSK VANNSPANIEL Gruppe: 8 FCI rasenr: 301 FCI dato: 01.05.199 0 AMERIKANSK VANNSPANIEL Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE:

Detaljer

POLSK OWCZAREK PODHALANSKI

POLSK OWCZAREK PODHALANSKI Gruppe: 1 FCI rasenr: 252 FCI dato: 08.06.198 8 POLSK OWCZAREK PODHALANSKI Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE:

Detaljer

Vannfugltelling i Drammensvassdraget i nedre/østre Buskerud januar 2003

Vannfugltelling i Drammensvassdraget i nedre/østre Buskerud januar 2003 Vannfugltelling i Drammensvassdraget i nedre/østre Buskerud 8.-9. januar 23 Bjørn Harald Larsen, Kendt Myrmo og Viggo Ree Overvåkningen av overvintrende vannfugl i Drammensvassdraget i nedre/østre Buskerud

Detaljer

KARELSK BJØRNHUND. Gruppe: 5. FCI rasenr: 48 FCI dato: NKK dato:

KARELSK BJØRNHUND. Gruppe: 5. FCI rasenr: 48 FCI dato: NKK dato: Gruppe: 5 FCI rasenr: 48 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 KARELSK BJØRNHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

PERUVIANSK NAKENHUND

PERUVIANSK NAKENHUND Gruppe: 5 FCI rasenr: 310 FCI dato: 13.03.2001 NKK dato: 25.04.2004 PERUVIANSK NAKENHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010

Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 Vannskikjøring på Mjær, Enebakk Konsekvenser for fuglelivet 2010 En oppfølging av undersøkelsene fra 1995 og 2000 Makrellterne. Foto Michael Hilditch Av Trond Aspelund Forord Undertegnede har på oppdrag

Detaljer

Viktige forholdsregler

Viktige forholdsregler BLE DET BOM? Viktige forholdsregler Hvert år blir dyr skadeskutt under jakt, og noen blir påført store lidelser. Det er ikke realistisk å tro at skadeskyting av vilt kan unngås helt, men enhver jeger har

Detaljer

Hjorteviltjakt. -Dyret -Jegeren -Jaktkameratene.

Hjorteviltjakt. -Dyret -Jegeren -Jaktkameratene. Hjorteviltjakt Til glede for: -Dyret -Jegeren -Jaktkameratene Rart med det Utrolig hvor dødelig det er med et skudd gjennom begge lungene. Bom og skadeskyting på hjortevilt. Elg Hjort Villrein Rådyr Sto

Detaljer

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet

Vannskikjøring på Mjær. Konsekvenser for fuglelivet Vannskikjøring på Mjær Konsekvenser for fuglelivet En oppfølging til undersøkelsen fra 1995 Trond Aspelund Norsk Ornitologisk Forening avdeling Oslo og Akershus Sluttrapport 15.10.2000 - 1 - FORORD Etter

Detaljer

CESKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 246 FCI dato: 19.02.1996 NKK dato: 11.12.1997

CESKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 246 FCI dato: 19.02.1996 NKK dato: 11.12.1997 Gruppe: 3 FCI rasenr: 246 FCI dato: 19.02.1996 NKK dato: 11.12.1997 CESKY TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer