Sjøfugl i Norge hvor er de?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sjøfugl i Norge hvor er de?"

Transkript

1 18 Sjøfugl i Norge hvor er de? Geir Systad Kysten av Svalbard og norskekysten er viktige områder for sjøfugler. Det finnes svært store bestander. De forskjellige artene fordeler seg ulikt gjennom året, alt etter hvilke krav de har i matveien og til hekkeplasser. Allerede i 1941 skrev Soot-Ryen om fordelingen av egg- og dunvær i Troms fylke. Utbredelsen av sjøfugl var omtrent den samme som i dag, med noen unntak. Sjøfuglene var nok i større grad enn nå en næringsressurs. Fjær og dun ble brukt i dyner og puter, egg ble sanket, og fugler fangstet som mat. Tradisjonen med egg- og dunvær eksisterer fortsatt et fåtall steder, selv om den økonomiske betydningen nok ikke er så stor lenger. Er kunnskapen om hvor vi finner sjøfugl da utelukkende av betydning for spesielt interesserte, på linje med å samle på colakorker eller frimerker? Heldigvis ikke. Sjøfuglene har en verdi i seg sjøl, men de er samtidig viktige indikatorer på sunnhetstilstanden i havet. De er sterkt utsatt for menneskelig påvirkning, i form av jakt og fangst, petroleumsutvikling, oppdrettsaktivitet, turisme og fiskeri. Sjøfuglbestandenes tilstand er avhengig av hva vi foretar oss, og siden de er høyt oppe i næringskjeden forteller de oss tidlig om noe er forandret. Fordelingen av forskjellige typer sjøfugl forteller oss dessuten noe om forskjeller i næringstilgangen langs kysten vår. Siden sjøfugl er spesielt sårbare for oljesøl, har det blitt gjort en stor innsats for å kartlegge bestandene i forbindelse med åpning av nye områder for petroleumsutvikling. Petroleumsaktivitet har vært opphavet til finansiering av mye av sjøfuglforskningen siden 1970-tallet, både gjennom statlige midler og gjennom midler direkte fra olje- og gassnæringen. Forvaltningsplanene Forvaltningsplanene for norske havområder bygger i stor grad på resultatene av denne forskningen. I planene vurderes ikke bare betydningen av petroleumsutvikling, men også effekter på det marine systemet av langtransportert forurensning, forstyrrelse fra turisme, effekten av forskjellige typer fiskeri, og en hel rekke andre menneskelige aktiviteter. I tillegg vurderes effektene av klimaendringer, det være seg menneskeskapte eller ikke. Sjøfugl er bare en av gruppene som vurderes. Kunnskap om hvor sjøfuglene finnes, brukes også i mer lokale sammenhenger, for eksempel hvor man kan legge oppdrettsanlegg. Ærfugl er svært glad i blåskjell, og det er ikke uten videre lurt å plassere et blåskjelloppdrett like i nærheten av en stor ærfuglkoloni. Mange av sjøfuglkoloniene i Norge er vernet som naturreservat. Det vil si at selve koloniene er vernet, men beiteområdet rundt er ikke nødvendigvis dekket av dette. Marine verneplaner skal sørge for at slike hensyn også blir tatt. Kartlegging av sjøfugl Det er gjennomført en større kartlegging av sjøfugl i regi av SEAPOP siden Dekningen er ikke like god for alle sesonger, men fra Røst og nordover er sjøfugl langs kysten kartlagt under hekketiden, på høsten og på ettervinteren. Sørlandskysten er dekket med

2 fly i hekketiden. Til det arbeidet fikk vi hjelp til av Danske Miljøundersøkelser, som har erfaring med tilsvarende undersøkelser fra den andre siden av Skagerrak. En rekke tidligere kartlegginger er inkludert for områder hvor det ikke finnes nyere data. Blant anna ble store deler av Finnmarkskysten talt fra fly fire ganger i løpet av vinteren og i Hekkekartleggingen har dekket typiske sjøfugl som hekker langs kysten, mens tellingene utenom hekkesesongen også har tatt med arter som ikke er sjøfugl hele året. Eksempler på dette er særlig andefugl som hekker i ferskvann, for eksempel sangsvane og grågås, arktiske gjess som hvitkinngås og kortnebbgås, og dykkender som svartand, havelle, sjøorre og laksand. Selv stokkanda er sjøfugl store deler av året, selv om vi er mest vant til å se den i ferskvann. Kartleggingen er utført på forskjellige måter. Noen områder har latt seg dekke fra land, men det er overraskende store områder som ikke lar seg dekke med denne metoden. Store deler av kysten er dekket fra båt, spesielt i hekkesesongen. I tillegg har vi talt sjøfugl fra småfly. Da dekker vi store områder på relativt kort tid, selv om metoden ikke er egnet for alle arter. Ærfuglhoene er for eksempel vanskelig å oppdage når de ligger på land. Av den grunn har vi i stedet talt T. v.: Overvintrende gråmåke, svartbak og fiskemåke i Norge, nærmere bestemt fra november til januar. Alle disse artene er vanligere på Vestlandet enn det som er angitt her, men vi har ikke nyere tellinger i dette området. Selv om svartbak og fiskemåke forekommer lenger nord, er det viktigste overvintringsområdet fra Trondheimsfjorden og sørover. Voksne gråmåker overvintrer i hele landet, mens de unge har en utbredelse denne årstiden som ligner mer på de to andre artene. T. h.: Fordelingen av ærfuglartene våre utenom hekketiden. Det overvintrer store mengder ærfugl i Norge som ikke hekker her. Ærfugl fordeler seg langs hele kysten, mens hoveddelen av praktærfuglene oppholder seg fra Trondheimsfjorden og nordover. Stellerendene overvintrer langs kysten av Varangerhalvøya og på russisk side. hanner ved hekkeplassen i slutten av mai de er svært lette å oppdage. Toppskarv og teist, som hekker skjult, kan ikke dekkes på denne måte, selv om vi ser hvor koloniene er. For å kontrollere tallene våre, har vi tatt bilder av flokkene og talt opp fra disse, og vi har talt opp noen områder både fra båt og fra fly. I SEAPOP har vi satt oss som mål at kysten skal dekkes hvert 10. år. Det høres kanskje lite ut, men alt kan ikke telles samtidig kysten er lang. Dessuten følges bestandsutviklingen i utvalgte kolonier og i avgrensede områder, slik at vi har kontroll på hva som skjer mellom de mer heldekkende tellingene. 19

3 Sjøfugl er sjøfugl på forskjellige måter Noen sjøfugler lever store deler av året på åpent hav, og det kan virke som om de føler seg tvunget til land når de skal hekke. De beiter stort sett i de frie vannmassene på fisk og andre marine dyr, enten ved å dykke eller ved å beite på overflaten, og søker etter de beste beiteområdene over store strekninger gjennom året. Disse kaller vi pelagisk beitende sjøfugl, og de kan deles i to grupper etter hvorvidt de dykker etter næringsemnene (pelagisk dykkende arter) eller om de beiter ved å plukke fra overflaten eller stupdykke noen meter ned (overflatebeitende arter). Alkefugler Utbredelse av forskjellig sjøfuglarter på fastlandet og på Svalbard. Lunde finnes på Svalbard, men har hovedtyngden av hekkeplassene sine på øyer langs fastlandet. Alkekongen finnes derimot kun hekkende på Svalbard. Tilsvarende finner vi hovedtyngden av lomvikoloniene på fastlandet, selv om den desidert største er på Bjørnøya. Polarlomvien hekker i noen få kolonier i Finnmark, men er svært tallrik på Svalbard. Rødnebbterne finnes i hele landet, og hekker også i høyfjellet, men tyngdepunktet av bestanden finnes i nord, i motsetning til makrellterne som har en sørlig utbredelse. Krykkje og sildemåke beiter begge i åpent hav. Sildemåke har en sørlig utbredelse, og de største koloniene av krykkje finnes i nord. 20

4 som lomvi, polarlomvi og alke kan dykke svært dypt, faktisk ned til 200 meter, mens overflatebeitende arter som krykkje og sildemåke finner maten ned til kun noen centimeter under overflaten. Havsula kommer noen meter lenger ned ved å stupe. Storjo og tyvjo finner ikke maten sjøl, men stjeler fra andre arter. De kystnære artene har lignende strategier. De kan deles inn i grupper på samme vis som artene på åpent hav. Dykkender som ærfugl, havelle og Predasjon i hekketiden En viktig forskjell mellom fastlandet og de arktiske øyene er at det ikke finnes rovfugl i det sistnevnte området. På fastlandet finnes det jaktfalk, vandrefalk, kongeørn og havørn som benytter seg av overfloden i fuglefjellene. For havørn, har bestanden økt kraftig siden arten ble fredet i Sjøfugl som hekker åpent på hyller eller sprekker på klippevegger, slik som lomvi, polarlomvi og krykkje, er utsatt både for den forstyrrelsen den økte mengden med unge havørner i koloniene på fastlandet utgjør, og for direkte predasjon av voksne og unger. Bestandene av disse artene på fastlandet er negativt påvirket også av andre årsaker. På Hjelmsøya i Vest-Finnmark har krykkjebestanden blitt redusert til mindre enn en tiendedel siden tallet, og hekkesuksessen til de gjenværende er svært lav. Dette kan selvfølgelig skyldes svikt i næring, men predasjon og forstyrrelse er nok også av betydning. Polarlomvibestanden, som var over 1000 par på 1990-tallet, er kraftig redusert, og fuglene har ikke fått fram unger etter årtusenskiftet. På samme sted har lomvien nesten sluttet å hekke på åpne hyller. I stedet har de trukket inn i sprekker og urer i fjellet. Der blir de ikke forstyrret på samme måte som på de åpne hyllene, og bestanden som hekker skjult tar seg kraftig opp. Problemet i urene er dessverre at minken da lettere får tak i fuglene. Parasittbelastningen er kanskje også større her lundelusen som er bærer av bakterien Borrelia burgdorferi, opphavet til borreliose, trives kanskje bedre mellom steinene enn i bratte, eksponerte fjellvegger. Lomvien kan ha tidligere erfaringer med rovfugl, nedarvet genetisk, som ikke polarlomvien har. Polarlomvien hekker kun på åpne hyller, og er stort sett utbredt i områder der det nok ikke har vært vanlig med havørn. Foto: Geir Systad. Havørna lever på kysten hele året, og finner det meste av maten sin her. Den er dermed en sjøfugl, selv om den ofte ikke blir sett på som det. Store sjøfuglkolonier virker tiltrekkende på unge havørner, og det kan være mange titalls i slike kolonier under hekketida. 21

5 22 stellerand dykker etter kråkeboller, skjell og andre dyr på sjøbunnen (bentisk beitende kystnære arter), teist, storskarv og toppskarv samt laksand og siland jakter på fisk i gruntvannsområdene (fiskespisende, dykkende kystnære arter), og måkene og ternene finner mye mat rundt fiskebruk og - båter, eller stupdykker etter stimfisk (overflatebeitende kystnære arter). De forskjellige måtene å få tak i mat på forklarer ofte hvor vi finner artene i hekketiden, og hvor de er resten av året. De store fuglefjellene i Norge finner vi fra Mørekysten og nordover. Runde er det første virkelig store fuglefjellet, og vi må et godt stykke oppover langs kysten før vi kommer til Sklinna og fuglefjellet der. Fuglefjell med over par hekkende sjøfugl finner vi imidlertid først i Lofoten, med Røst som det største langs fastlandskysten. Deretter kommer de på rekke og rad: Værøy, Fuglenykene og Bleik i Vesterålen, Sørfugløy og Nordfugløy i Troms, Loppa, Hjelmsøya, Gjesværstappan, Omgangsstauran, Kongsfjorden og Syltefjord i Finnmark, Bjørnøya, Jan Mayen og en rekke kolonier på Svalbard. Felles for de store koloniene er at de er plassert nær Eggakanten, polarfronten eller andre svært fiskerike områder. Da trenger ikke de hekkende fuglene å fly så langt for å finne mat under hekketiden. Det finnes flere kolonier enn dette, for eksempel Hornøya ved Vardø, hvor det har pågått forskning og overvåkning i en årrekke. Mye av kunnskapen vi har Fuglefjell på Ekkerøy i Øst-Finnmark. Foto: Rob Barrett.

6 om hekkebiologien til fuglefjellsfuglene i Norge, har vi fra denne kolonien og fra Røst. Ved dannelsen av SEAPOP ble flere slike nøkkellokaliteter opprettet: Hjelmsøya i Vest-Finnmark, Anda i Vesterålen, Sklinna på Helgelandskysten og Runde på Mørekysten. Tyvjo, storjo, gråmåke og svartbak er gjerne knyttet til de store sjøfuglkoloniene, da de finner mye mat som de andre artene tar med seg inn til koloniene. De stjeler også egg og unger. Kysten er ingen rett linje, og havet er stort Fuglefjellsfuglene er først og fremst arter som beiter i åpent hav, og fuglefjellene ligger strategisk i forhold til hvor det er lett å få tak i mat langt ute på kysten, og gjerne nært Eggakanten eller andre spesielt næringsrike områder. Jo kortere tid fuglene må bruke på å finne maten før de returnerer til kolonien, jo bedre de årene næringsforholdene er slik at fuglene må fly langt, går det gjerne dårlig med hekkingen. De kystnære artene er avhengige av grunntvannsområder av god kvalitet nær hekkeplassen, ettersom de voksne må finne mat i nærheten både til seg og ungene mens de hekker. Slike områder finner vi langs store deler av norskekysten. Store gruntvannsområder og øyriker som området rundt for eksempel Vega og nordenden av Sørøya er gode eksempler på dette. Der finnes det relativt store bestander av kystnære arter som toppskarv, storskarv, teist, ærfugl og gråmåke. Karakteristisk for de kystnære artene er at de ikke hekker i like store kolonier som de pelagisk beitende sjøfuglene, men at de gjerne sprer seg i flere små kolonier nært store grunntvannsområder. Felles for de fleste sjøfuglene er at de foretrekker å hekke på øyer. Dette er nok fordi de vil unngå predatorer som rev, mink og røyskatt og andre rovdyr på to og fire bein. Sjansen for at slike rovdyr skal komme seg ut til øyene er mindre jo større avstand det er til land. Andre måter de kan beskytte seg mot rovdyr på, er å hekke i bratte fjellvegger (for eksempel krykkje), ved felles forsvar (mange har nok opplevd kaoset og sinnet i en ternekoloni når de har beveget seg inn i den) eller ved å kamuflere seg godt (for eksempel ærfugl på reir). Arktiske og tempererte arter Artsammensetningen på Sørlandskysten er ikke den samme som på Svalbard. På Sørlandet hekker makrellterne, sildemåke og ærfugl, mens på Svalbard Foto: Geir Systad. Ærfugl og praktærfugl er tallrike overvintere i Nord-Norge. Praktærfugl hann til høyre, ærfugl hann i midten og to ærfuglhoer til venstre. 23

7 Eggakanten Eggakanten strekker seg fra området rundt Stadt til vestsiden av Svalbard, og omfatter overgangen mellom de grunne bankområdene og dyphavsområdene i Norskehavet, med andre ord kontinentalskråningen. Kyststrømmen går nordover langs Eggakanten stort sett hele veien opp til Barentshavet, der den deler seg i en nordadgående strøm opp mot Bjørnøya og Svalbard og strømmen videre østover langs kysten og inn i Barentshavet. Området er rikt av flere grunner i frontsystemet mellom kystvannet og atlantisk vann er det høy produksjon av planteplankton på grunn av omrøringen av disse vannmassene. Dyreplankton nyttiggjør seg disse ressursene, som igjen blir spist av pelagiske stimfisk. Store mengder fisk gyter eller vokser opp i dette området, tiltrukket av næringsemnene, på samme måte som for sjøpattedyr og sjøfugl. Bardehvalene beiter direkte på dyreplankton, tannhvaler spiser fisk og sjøfuglene benytter seg av både fisk og dyreplankton. Eggakanten er ellers svært viktig for oss i forbindelse med fisket etter torsk (skrei) og sild. På dette kartet kan man se hvor eggakanten befinner seg i forhold til norske sjøfuglkolonier. 24

8 finner vi polarlomvi, polarmåke og rødnebbterne, men også ærfugl. Ærfuglen er dermed utbredt i hele området. Andre arter har tyngdepunktet midt i mellom, som lundefuglen, hvor de største koloniene finnes fra Røst til Gjesværstappan. Det er imidlertid mange klare paralleller. Makrellterne hekker i sør, mens rødnebbterne hekker i nord, sildemåke hekker i sør mens krykkje hekker i nord, lomvi i sør og polarlomvi i nord osv. Forskjellige arter fyller tilsvarende økologiske nisjer i de forskjellige regionene. De beiter også på fiskeslag som ligner. I Nordsjøen er det brisling og sil som dominerer de pelagiske fiskeslagene, mens sild er den viktigste arten i Norskehavet. Lodde er viktig i Barentshavet, og polartorsk lengst mot nord. Silda blir stadig viktigere i Barentshavet også. Dette gjenspeiles i næringen til sjøfuglene, spesielt i hekketiden. Utenom hekketiden beiter de pelagiske sjøfuglene også på store dyreplankton som krill og andre krepsdyr. Disse relativt store krepsdyrene er svært næringsrike. Alkekongen beiter på dyreplankton også i hekketiden, og finnes av den grunn lengst mot nord, der forekomstene av slike er størst. Lundebestanden på Røst er avhengig av at sild av riktig størrelse driver forbi til riktig tidspunkt under hekketiden. Lenger nord og øst kan lundene også spise lodde som står igjen langs kysten etter gytingen på våren. Lodda som gyter langs Finnmarks- og på Kolakysten, er dessuten svært viktig for en rekke arter i forkant av hekkesesongen, og på grunn av dette samler det seg store mengder av alle typer sjøfugl i dette området. Lomvi fra hele Nordatlanteren trekker hit i denne perioden, og havdykkender som ærfugl, praktærfugl og havelle går over fra å beite på bunnlevende dyr (snegl, skjell og kråkeboller) til lodde og lodderogn. Pelagiske fiskeslag Brisling og sil dominerer i sør, sild og sil i midten, lodde i øst og polartorsk og lodde i nord. Dette er et dynamisk system, og vi ser blant annet at silda beveger seg stadig lenger mot nord. Sørlige fiskeslag som makrell forekommer også stadig lenger nord. Dette kan skyldes klimaendringer, men er kanskje like gjerne en følge av det komplekse samspillet mellom viktige fiskeslag. Siden sjøfugl fra de forskjellige koloniene beiter på forskjellige fiskeslag i hekketiden, kan det for eksempel gå dårlig på Runde og Røst i sør, mens mattilgangen er strålende på Hornøya og Bjørnøya. Det virker som om at det er styrken på de pelagiske fiskeslagene som styrer dette. Når silda uteblir ved Røst, går hekkingen dårlig der. Samtidig kan det være mengder med lodde ved Foto: Geir Systad. På flere norske kolonier hekker nå lomvi i ur, i stedet for på åpne fjellhyller. Kanskje er dette en strategi for å unngå forstyrrelse fra ørn. 25

9 Hornøya, eller sild, slik at fuglene der får fram ungene sine. Økosystemet i havet er komplekst. Lodde er for eksempel et viktig næringsemne for mange sjøfuglarter, men også for torsk og kanskje også for sild. Sild og lodde konkurrerer nok om de samme dyreplanktonartene, og lodde kan kanskje beite ned arter som krill og raudåte. Dette er dyreplankton som også er viktige for sjøfugl og hval. Andre arter er også viktige som næring for sjøfugl, deriblant torskeyngel og yngel av andre torskefisk som hyse og sei. Noen kommer, og noen drar Sjøfuglbestandene i Norge er store, og holder seg i forskjellige områder av kysten til forskjellige tider av året. Generelt kan man si at de nordlige områdene er viktigst i hekketiden, mens de sørlige er mer viktig til andre tider av året, spesielt for de kystnære artene. Mange av våre egne hekkefugler overvintrer også langs kysten, men ikke nødvendigvis nær hekkeplassene. De fleste storskarvene og svartbakene i Troms og Finnmark trekker sørover svartbakene til Nordsjøen, og for en stor del ut av landet, men de er tilbake igjen allerede i februar. Storskarv og toppskarv trekker sørover til Helgelandskysten og Vestlandet. Noen av fiskemåkene våre overvintrer også i Nord-Norge, men de aller fleste drar til Sørvestlandet og til Nordsjølandene. Hos andre arter, for eksempel gråmåke, er det slik at de unge fuglene trekker Koloni med storskarv. 26 Foto: Geir Systad.

10 sørover til Nordsjøen, mens voksne individer i større grad blir igjen i nord. Flere av sjøfuglene våre oppholder seg store deler av året andre steder enn langs kysten vår. Rødnebbterna drar til Sør-ishavet, tyvjoen drar sør for ekvator og vel så det, men velger forskjellige ruter sørover. I tillegg trekker andre bestander av sjøfugl hit og overvintrer langs norskekysten. Ærfuglene på Svalbard trekker dels til Island og dels til kysten av Troms og Finnmark, og det samme gjelder sikkert praktærfuglene i samme område. Likeledes overvintrer ærfugl, praktærfugl og stellerand fra arktiske øyer lenger øst og fra det sibirske fastlandet langs kysten av Nord-Norge. Vi vet at ærfugl fra Østersjøen overvintrer i Trondheimsfjorden og på Helgelandskysten, og vi kan se gulnebbede ærfugler også i fjordene i Troms. De ankommer lenge før hovedtyngden av fuglene fra Svalbard trekker ned til oss. Om de kommer fra Kvitsjøen eller Østersjøen, er usikkert. Ærfuglene som hekker langs kysten av Norge holder seg stort sett i nærheten av hekkeplassene. De store variasjonene i antallet ærfugl, praktærfugl og stellerand i Nord-Norge, skyldes dermed at fuglene fra de arktiske øyene og Sibir i varierende grad kommer til kysten vår for å overvintre, eventuelt at disse bestandene veksler kraftig. Lite is på russisk side vil kanskje føre til at en større andel overvintrer der. Dermed trenger for eksempel ikke nedgangen i antallet stellerender i Varangerfjorden å gjenspeile en bestandsnedgang. Fra ferskvann til sjøen En rekke arter hekker i innlandet eller på fjellet, men lever store deler av året på kysten. Eksempler på dette er lomene våre, og dykkender som havelle, sjøorre, svartand og kvinand. Havellene som overvintrer langs kysten vår, kan ha sine hekkeområder i høyfjellet i Norge og nabolandene våre, men noen kan også komme fra Svalbard, og fra tundraen i Sibir. Det samme gjelder svartand og sjøorre. Havellene finner vi vinterstid stort sett langs hele kysten. Sjøorre finnes også i hele landet, men Helgelandskysten og Vestlandet har de største bestandene. Det kan virke som at svartand i økende grad overvintrer hos oss, på Vestlandet, og det kan hende at dette skyldes en forflytning av overvintrende svartender lenger sør i Nordsjøen til oss. Svaner er et annet eksempel på arter som hekker i ferskvann, men som overvintrer på kysten når vannene fryser til. Sangsvane er en vanlig overvintrer helt nord til Troms, og det overvintrer mer enn 5000 individer i Norge. Andre arter opptrer i store antall en periode av året, selv om de ikke overvintrer eller hekker i like stor grad i Norge. Laksendene som samler seg fra hele Nordeuropa på sommeren er eksempel på dette de drar hit for å beite på stimfisk og for å skifte vingefjær. Opp til laksender er observert enkelte år i Tanamunningen, hvor de beiter på sil og annen småfisk. Som nevnt er de pelagiske artene ikke knyttet til kysten i samme grad som de kystnære artene. Likevel er for eksempel Mørekysten og bankene utenfor et viktig overvintringsområde for lunde. Alke, alkekonge, lunde og krykkje kan tidvis opptre i store antall i fjordene våre de drar dit det er mest mulig mat, som samtidig er lettest mulig tilgjengelig. Forfatteren: Geir Systad, forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning, og har arbeidet med sjøfugl i Troms og Finnmark siden 1985, med særlig fokus på utbredelse og fordeling av de forskjellige artene. E-post: Adresse: NINA, Framsenteret, 9296 Tromsø. 27

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

I internasjonalt perspektiv er Norge en betydelig sjøfuglnasjon. Dette skyldes i stor grad

I internasjonalt perspektiv er Norge en betydelig sjøfuglnasjon. Dette skyldes i stor grad Innledning Sjøfuglene er i fokus som aldri før. Økt interesse for sjøfugl skyldes mange forhold. Stor tilbakegang i nordnorske sjøfugl-bestander har vært en tankevekker for mange. Sjøfuglene oppfattes

Detaljer

Offshore vind og sjøfugl

Offshore vind og sjøfugl www.nina.no Cooperation and expertise for a sustainable future Offshore vind og sjøfugl Oslo 21.01.2015 Espen Lie Dahl Svein-Håkon Lorentsen Signe Christensen-Dalsgaard Roel May Offshore vind og fugl Bakgrunn

Detaljer

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG

11.1 TIDLIGERE UTREDNINGER OG GRUNNLAGSLITTERATUR 11.3 NÆRINGSGRUNNLAG 1 1 S J Ø F U G L Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl. Det er beregnet at havområdet sommerstid huser omlag 20 millioner individer. Mange av bestandene er av stor nasjonal og internasjonal

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Status for sjøfuglene i Norge

Status for sjøfuglene i Norge 28 Status for sjøfuglene i Norge Svein-Håkon Lorentsen og Hallvard Strøm I tidligere tider ble sjøfuglene ofte brukt som veivisere til fiskefeltene. Store ansamlinger av sjøfugl ga fiskerne beskjed om

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2014 Hekkesesongen 2014 var meget variert med store forskjeller i både bestandsendringer og hekkesuksess mellom arter og regioner. Dette gjaldt

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2012 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2012 Hekkesesongen 2012 ble litt bedre enn 2011 for enkelte arter, men det var langt fra noe godt år. Langs hele kysten gikk mange bestander

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard 1161 Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard Per Fauchald, Rob T. Barrett, Jan Ove Bustnes, Kjell Einar Erikstad, Leif Nøttestad, Mette Skern-Mauritzen,

Detaljer

Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge

Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge Sjøender, eller havdykkender som de ofte kalles, tilhører en gruppe storvokste, fargerike andefugler som er godt tilpasset et ugjestmildt vinterklima. Hvor kommer de fra? Overvintrende sjøender i Nord-Norge

Detaljer

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Bestandsestimat

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2009 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2009 Etter en av de dårligste hekkesesongene på mange år i 2008, ble det registrert en viss bedring i situasjonen i 2009. Hovedkonklusjonen

Detaljer

SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav

SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Seabird populations Veien til SEAPOP Overordnet mål: Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder 1999-2000:

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Sjøfugl og fiskerier må vi velge?

Sjøfugl og fiskerier må vi velge? 66 Sjøfugl og fiskerier må vi velge? Signe Christensen-Dalsgaard og Rob Barrett Hvert år fanger de globale fiskeriene omtrent 120 millioner tonn fisk, og sjøfugl eter nærmere 100 millioner tonn mat, hvorav

Detaljer

Nytt klima for sjøfugl?

Nytt klima for sjøfugl? På bare et par tiår har perspektivene for klimaets utvikling spredt en ny, men helt grunnleggende frykt. Da tenker vi ikke på frykten for at klodens mest avanserte samfunn ugjenkallelig ødelegger det naturgitte

Detaljer

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2013 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2013 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2013 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2013 På tross av enkelte lyspunkter ble hekkesesongen 2013 dyster for mange av de norske sjøfuglene. For flere av de pelagiske artene fortsatte

Detaljer

SEAPOP. De ti første årene

SEAPOP. De ti første årene SEAPOP De ti første årene Nøkkeldokument 2005-2014 Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H., Bustnes, J.O., Christensen- Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P.,

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2011 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2011 Etter en jevn forbedring i hekkeresultatene etter bunnåret 2008, ble 2011 en ny skuffelse. Mange arter gikk tilbake i antall og hekkesuksessen

Detaljer

Vil våre sjøfugler overleve?

Vil våre sjøfugler overleve? Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Hva er en sjøfugl? Hvordan man definerer en sjøfugl er. Få arter boltrer seg over store arealer

Hva er en sjøfugl? Hvordan man definerer en sjøfugl er. Få arter boltrer seg over store arealer Hvordan man definerer en sjøfugl er avhengig av hvem man henvender seg til. At en havhest er en sjøfugl er det ingen tvil om. Men hva med gråmåsen og fiskemåsen som vi finner både i innlandet og langt

Detaljer

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det

Tanamunningen er et av de få urørte større elvedeltaene i Europa. Det WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Tanamunningen naturreservat Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Tanamunningen er et av de få urørte

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB).

DET NORSKE VERITAS. Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Konsekvenser av akuttutslipp for sjøfugl, sjøpattedyr og strand. Rapportnr./

Detaljer

oljeselskap Miljørisiko- og beredskapsanalyse Letebrønn 7222/11-2- Langlitinden i Barentshavet

oljeselskap Miljørisiko- og beredskapsanalyse Letebrønn 7222/11-2- Langlitinden i Barentshavet Vedlegg til Rapport Det norske oljeselskap Miljørisiko- og beredskapsanalyse Letebrønn 7222/11-2- Langlitinden i Barentshavet Langlitinden i Troms fylke Vedlegg Innhold 1 Teknisk informasjon om brønnen...

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

Nye metoder i sjøfuglforskningen

Nye metoder i sjøfuglforskningen 50 Nye metoder i sjøfuglforskningen Hallvard Strøm og Harald Steen Ny teknologi åpner for studier som gir detaljert kunnskap om sjøfuglens adferd og bevegelser gjennom året. SEAPOP-programmet har tatt

Detaljer

Om sjøfugl - for et rikere hav

Om sjøfugl - for et rikere hav SEAPOP Om sjøfugl - for et rikere hav Hvorfor fokus på sjøfugl? De er våre mest synlige havdyr! Hvorfor fokus på sjøfugl? De er våre mest synlige havdyr Høyt verdsatt naturressurs Stor andel av internasjonal

Detaljer

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering Offshore vindenergianleggg og sjøfugl Oppdatert screening av potensiellee konfliktområder på nasjonal skala Signe Christensen-Dalsgaard Svein-Håkon Lorentsen Frank Hanssen Geir Helge Systad NINAs publikasjoner

Detaljer

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015

Nasjonal Miljøprøvebank. Vannforeningen 15. april 2015 Nasjonal Miljøprøvebank Vannforeningen 15. april 2015 Tidskapsler for fremtidens miljøgiftproblemer Tenk om Vi finner en ny miljøgift - mulighet til en tidstrend! Vi oppdager noe via overvåking men prøvene

Detaljer

Offshore vindenergianlegg - sjøfugl, havørn, hubro og vadere

Offshore vindenergianlegg - sjøfugl, havørn, hubro og vadere 557 Offshore vindenergianlegg - sjøfugl, havørn, hubro og vadere En screening av potensielle konfliktområder Signe Christensen-Dalsgaard Svein-Håkon Lorentsen Espen Lie Dahl Arne Follestad Frank Hanssen

Detaljer

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet

Detaljer

4 Arealbruks- og miljøinteresser

4 Arealbruks- og miljøinteresser 4 Arealbruks- og miljøinteresser I dette kapitlet gjennomgås arealbruks- og miljøinteresser som kan tenkes å bli berørt av utbygginger av vindkraftverk. Interessene er i hovedsak presentert slik at ressursen

Detaljer

Den lange veien til kunnskap

Den lange veien til kunnskap Den lange veien til kunnskap Tycho Anker-Nilssen Å skaffe god økologisk kunnskap krever tid og ressurser. Lange, ubrutte dataserier for endringer i biologiske og fysiske miljøparametre er uerstattelige.

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 214. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vest-Agder Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, avd.

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Oslo og Akershus

Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Oslo og Akershus Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Oslo og Akershus RAPPORT NR. 8/2011 0 1 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen, Postboks 8111, Dep. 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 E-post: fmoapostmottak@fylkesmannen.no

Detaljer

Gry Gasbjerg, Signe Christensen-Dalsgaard, Svein-Håkon Lorentsen, Geir Helge Systad & Tycho Anker-Nilssen

Gry Gasbjerg, Signe Christensen-Dalsgaard, Svein-Håkon Lorentsen, Geir Helge Systad & Tycho Anker-Nilssen 733 Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl Grunnlagsrapport til en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerra ak Gry Gasbjerg Signe Christensen-Dalsgaard Svein-Håkon Lorentsen

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

7 april 2008. Redaktører: Are Dommasnes, Gro I. van der Meeren og Hilde Aarefjord

7 april 2008. Redaktører: Are Dommasnes, Gro I. van der Meeren og Hilde Aarefjord Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet: Forslag til indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser til samordnet overvåkingssystem for økosystemets tilstand Redaktører: Are Dommasnes, Gro I. van der

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

Hva skjedde med sildemåkene i Nord-Norge?

Hva skjedde med sildemåkene i Nord-Norge? Hva skjedde med sildemåkene i Nord-Norge? Jan Ove Bustnes og Morten Helberg For ikke mange tiår siden var sildemåken vanlig langs kysten av Trøndelag og Nord-Norge, men i løpet av 1970 og 80-årene forsvant

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Havhest og Havsule. Havhest. Havhest

Havhest og Havsule. Havhest. Havhest Havhest og Havsule Havhest Ser ut som en liten kompakt gråmåke. Forekommer i ulike fargevarianter, fra lysgrå overside og hvit underside til ganske mørk grå overside og noe lysere grå underside. Vekt:

Detaljer

Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv

Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv Lofotodden naturtyper, sjøfugl og planteliv Geir Gaarder, 10.01.2014 Bakgrunn Miljøfaglig Utredning fikk våren 2013 i oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland å gjennomføre kartlegging av sjøfugl og naturtyper

Detaljer

Slettnes sjøfuglskådernes Mekka

Slettnes sjøfuglskådernes Mekka Slettnes sjøfuglskådernes Mekka Det er mange steder langs kysten av Norge hvor man kan oppleve sjøfugltrekket. Ett av de mest spetakulære stedene er utvilsomt Slettnes i Finnmark! Slettnes fyr er det nordligste

Detaljer

Levesett og biologi smolt.

Levesett og biologi smolt. Levesett og biologi Laksen er en anadrom art. Det vil si at de som unge vandrer fra elva og ut i havet for å finne næring, og som voksne vender de tilbake til elva for å gyte. Bare en liten andel av verdens

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

IDENTIFISERING AV SÆRLIG VERDIFULLE OMRÅDER I LOFOTEN BARENTSHAVET

IDENTIFISERING AV SÆRLIG VERDIFULLE OMRÅDER I LOFOTEN BARENTSHAVET IDENTIFISERING AV SÆRLIG VERDIFULLE OMRÅDER I LOFOTEN BARENTSHAVET Redaktører: Erik Olsen (Havforskningsinstituttet) og Cecilie H. von Quillfeldt (Norsk Polarinstitutt) Mai 2003-1 - FORORD Havforskningsinstituttet

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER Sammendrag for rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Det er en rekke miljøutfordringer

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 14.02.2014 2014/56-4 /NMJ/008 Tlf.: 77 75 05 00 04.04.2014

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Registrering av sjøfugl fra flytokt

Registrering av sjøfugl fra flytokt Registrering av sjøfugl fra flytokt Barentshavet øst, 8. februar 2005 Morten Helberg Trond Johnsen Per Fauchald 40 NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter

Detaljer

2004 Fugler som er observert i STRANDSONEN I Nordfjordeid sentrum. Et av våre kjæreste vårtegn er at tjelden kommer tilbake i begynnelsen av mars.

2004 Fugler som er observert i STRANDSONEN I Nordfjordeid sentrum. Et av våre kjæreste vårtegn er at tjelden kommer tilbake i begynnelsen av mars. 1 2004 Fugler som er observert i STRANDSONEN I Nordfjordeid sentrum. Et av våre kjæreste vårtegn er at tjelden kommer tilbake i begynnelsen av mars. 2 1.Sjøorren har en utbreisle som ligner svartandas,

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Olje- og energidepartementet viser til klage i brev av 31. desember 2009.

Olje- og energidepartementet viser til klage i brev av 31. desember 2009. Norsk ornitologisk forening Sandgata 30 B 7012 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 08/06732 09/00620-5 Vestavind Kraft AS - Testområde Stadt - klage Olje- og energidepartementet viser til klage i brev av

Detaljer

Tilleggsopplysningar, kommentarar, og vurderingar i forhold til naturmangfaldet (Jf. Naturmangfaldlova 8-12)

Tilleggsopplysningar, kommentarar, og vurderingar i forhold til naturmangfaldet (Jf. Naturmangfaldlova 8-12) VEDLEGG 1 Tilleggsopplysningar, kommentarar, og vurderingar i forhold til naturmangfaldet (Jf. Naturmangfaldlova 8-12) Skjelsand som ikkje fornybar ressurs generelt Skjelsand vert rekna som ein ikkje fornybar

Detaljer

AREALVURDERINGER SÅRBARE OMRÅDER INTERESSEKONFLIKTER

AREALVURDERINGER SÅRBARE OMRÅDER INTERESSEKONFLIKTER AREALVURDERINGER SÅRBARE OMRÅDER INTERESSEKONFLIKTER - Rapport fra arbeidsgruppe April 2005 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I deloppgave II i mandatet, Arealvurderinger/-analyse har en 1) vurdert og kartfestet

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Fuglefaunaen i et område er

Fuglefaunaen i et område er Endringer i nordnorsk fuglefauna 1973 2013 Wim Vader Jeg kom til Tromsø og Tromsø Museum i 1973, etter en del besøk før det, og jeg har på hobbybasis i alle årene siden holdt et øye med fuglene i landsdelen.

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2010. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder

Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Rapport 2015:xx Forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Vest-Agder 2015-2025 HØRINGSUTKAST Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen Rapport Tittel:

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Vår dato Vår referanse 22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim HØRING FORVALTNINGSPLAN

Detaljer

Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460. Formannskapet 26.01.2015

Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460. Formannskapet 26.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 26.01.2015 SVAR PÅ HØRING - PLANLAGT UTVIDELSE VED HYDRO KARMØY Rådmannens forslag til

Detaljer

Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet

Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet Nils Øien Om lag 1000 1500 knølhvaler beiter i Barentshavet og Norskehavet om sommeren. Vandringer på 8 000 km til yngleområdene i Karibia er kjent.

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa.

Art Område Jakttid. som nevnes nedenfor Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag fylker unntatt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland og Rissa. Art Område Jakttid Skarver Toppskarv All storskarv Storskarv Ungfugl med hvit buk Andefugler Kortnebbgås Grågås Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag fylker samt kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn,

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr. Til: Geir Lenes Fra: Dato: 2014-10-30 5.16 Miljøovervåking og miljøoppfølging Miljøovervåkingsprogrammene som allerede etablert i fjordystemene i Kirknes vil være naturlig å videreføre gjennom HMS/KS-

Detaljer

Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen

Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen Marin verneplan - med hovedfokus på Saltstraumen BM-samling, Saltstraumen hotell 12.juni 2012 Gunhild Garte Nervold Fylkesmannen i Nordland Amfipode på dødmannshånd, Saltstraumen. Foto: Lill Haugen 2010

Detaljer

Viktige fugleområder i Europa er kartlagt. Av: Terje Lislevand

Viktige fugleområder i Europa er kartlagt. Av: Terje Lislevand Viktige fugleområder i Europa er kartlagt Flere lokaliteter i Norge har så store bestander av sangsvane at de defineres som internasjonalt viktige fugleområder. I Akershus har Vorma- Andelva samt Nordre

Detaljer

Bestandsanslag av hekkende og mytende fugl i Bellsundområdet. Sveinn Are Hanssen, Hallvard Strøm, Sébastien Descamps & Børge Moe

Bestandsanslag av hekkende og mytende fugl i Bellsundområdet. Sveinn Are Hanssen, Hallvard Strøm, Sébastien Descamps & Børge Moe 1020 Bestandsanslag av hekkende og mytende fugl i Bellsundområdet Sveinn Are Hanssen, Hallvard Strøm, Sébastien Descamps & Børge Moe NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Petroleumsfrie områder i Norskehavet - for et rent og produktivt hav. Petroleumsfrie områder i Norskehavet

Petroleumsfrie områder i Norskehavet - for et rent og produktivt hav. Petroleumsfrie områder i Norskehavet Petroleumsfrie områder i Norskehavet - for et rent og produktivt hav Petroleumsfrie områder i Norskehavet November 2008 Forsidebilde: Copyright: John Stenersen/Lofoten Nature. Publisert av: WWF-Norge Dato:

Detaljer

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark.

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark. NINA Fakta 30/94 08-02-95 17:03 Side 1 (Svart plate) FAKTA FAKTA-ark Nr. Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning.

Detaljer

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Sjøfuglreservat og ferdselsforbud Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Målsetning: Øke egen trygghet for å forstå og etterleve reglene som gjelder i sjøfuglreservater. Grunnlag

Detaljer