Gåsejakt i Akershus og Oslo

Transkript

1 Gåsejakt i Akershus og Oslo -1-

2 Forord Våre jaktbare gåsearter er en flott ressurs som kan gi svært spennende jaktopplevelser samtidig som de kan gi et godt jaktutbytte. Gjessene finner vi i kort avstand fra der vi til daglig oppholder oss, og dette sammen med rimelige jaktkort gjør sitt til at gåsejakt bør være en attraktiv jaktform for nye og gamle jegere. Til tross for et stort potensiale for en mer utstrakt jakt på gås, har det tatt tid før jegerne har kommet på banen. På slutten av 1980-tallet startet bestanden av kandagjess å vokse betydelig i Akershus og Oslo. Gjessene etablerte seg i stadig nye områder, og etter hvert kom de første medieoppslagene om tilgrising av badeplasser og beiteskader påført av gjess. I den senere tid har også bestandene av særlig grågås og hvitkinngås begynt å vokse betydelig i våre fylker. Behovet for å se nærmere på forvaltningen av ulike gåsearter også på landsbasis meldte seg, og i 1996 ferdigstilte Direktoratet for naturforvaltning en nasjonal handlingsplan for forvaltning av gjess (DN-rapport ). Videre har Fylkesmannen i Oslo og Akershus nylig utarbeidet en regional forvaltningsplan for gjess. Planen skisserer en målsetting om å redusere enkelte av gåsebestandene, fortrinnsvis ved hjelp av jakt som bastandregulerende tiltak. Dette innebærer at beskatningen på gjess bør økes i forhold til hva som er tilfellet i dag. Denne brosjyren er kommet til på bakgrunn av viltfondsmidler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Referansegruppen for «Forvaltningsplan for gjess i Oslo og Akershus», Helge B. Pedersen, Hjalmar Eide og Stig Aaslund takkes for kommentarer til innholdet i brosjyren. Vi håper denne brosjyren kan være en veileder for jegere, og bidra til å øke interessen rundt gåsejakt i våre fylker slik at jakt kan få en funksjon av å være et viktig verktøy i gåseforvaltningen i fremtiden. -2- Erik Gill Leder, NJFF-Akershus Forfatter og layout: Jan-Rune Samuelsen Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund-Akershus Finansiering: Viltfondsmidler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus Trykk: Dyring Trykk, juli 2003 Opplag: 1000 eks. Fotos: Helge B. Pedersen (forside og s.12) og Hans Norgren (s. 3, 5 og 7) ISBN

3 Gjess i Akershus og Oslo I Oslo og Akershus finnes fire hekkende arter av gjess: kanadagås, grågås, hvitkinngås og snøgås. De tre førstnevnte artene har etterhvert nådd relativt høye bestandstall i våre fylker, men ordinær jakt er kun tillatt på kanadagås og grågås. I tillegg er det jakttid på snøgås, men denne arten er svært fåtallig i våre fylker (kun noen få hekkende par i Indre Oslofjord). Under trekktiden vår og høst kommer også en del sædgjess og kortnebbgjess innom, men kun sistnevnte av disse er jaktbar. Hvorfor jakte gås? Fra slutten av 1980-tallet har gåsebestandene i Oslo og Akershus vært store og livskraftige. Gåsejakt er både spennende og utfordrende, og du trenger ikke dra langt av sted for å høste av denne fine matressursen. Det er derfor mange gode grunner for at flere bør jakte gås også i Akershus og Oslo. Jaktadgang og jakttid Alle som har løst jegeravgift, og har jaktkort eller tillatelse fra grunneier, kan drive jakt på gjess. Unntaket er den frie jakten på hav og fjord, hvor Viltlovens 32 (grensen for grunneiers jaktrett mot vann) gir allmennheten adgang til jakt helt opp i fjæresteinene uten grunneiers tillatelse. Jakttider for perioden på gjess i Oslo og Akershus er vist i tabellen på neste side. Våpen og ammunisjon Både hagle og rifle er aktuelle våpen for gåsejakt. På store åpne områder, hvor det kan være vanskelig og sette opp en god -3-

4 Art Jakttid 3) Grågås ) Kanadagås ) Kortnebbgås Stripegås ) 1) I de fem første dagene av ordinær jakttid er det jaktforbud etter klokka elleve. Fylkesmannen kan åpne for jakt på grågås inntil 10 dager i forkant av ordinær jakt. I denne perioden er det kun tillatt å jakte i tidsrommet kl , og etter kl ) Kommunen kan åpne for jakt på kanadagås og stripegås inntil 10 dager i forkant av ordinær jakttid, samt utvide for jakt på kanadagås og stripegås inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid 3) I Oslofjorden-Skagerak, den frie jakten på hav og fjord (jf. viltloven 32), er jakttiden kamuflasje i nærheten, vil rifle kunne være fornuftig om bakgrunnen er tilfredstillende. I mange andre tilfeller vil hagle være det beste valget, særlig på områder hvor en kan lage en god kamuflasje slik at en blir sittende nært opptil der hvor gjessene kommer trekkende og vil lande. Denne jaktformen byr også på en utrolig spennende jaktopplevelse da en kommer helt innpå gjessene! Gåsa kan være svært hardskutt. Det er derfor meget viktig at man under gåsejakt ikke løsner skudd på lengre hold enn 25 meter med hagle! En gylden regel sier at du skal være i stand til å se øyet på gåsa om du er innenfor skuddhold. Under såkalt snikjakt kan både hagle og rifle benyttes. Valget avhenger av hvor nært en mener at det er sannsynlig å komme usett inn på fuglene. Ved bruk av rifle er det viktig at du har en sikker bakgrunn! Når det gjelder ammunisjon, husk: at det er forbud mot bruk av blyhagl på gjess (uavhengig av om det er på våtmark eller ikke) å ikke bruk for grove hagl. Norsk nr. 4 (3,00 mm) er et greit valg at ved bruk av rifle må minimum kal..22 Magnum eller.222 Rem benyttes (.22 LR ikke tillatt) Kamuflasje Bruk av kamuflasje er svært viktig under gåsejakt. Gjessene blir fort meget sky etter jaktstart, og for å komme på skuddhold med hagle (maks 25 meter) må du få fuglene nærme deg! For å unngå at gjessene trekker vekk fra jaktområdet for tidlig, har det vist seg at en fornuftig organisering av jakta jegerne immellom er svært hensiktsmessig (se senere). I områder hvor en har vegetasjon med busker helt opp mot gjessenes landings- -4-

5 -5- Gåsejakt i Akershus og Oslo

6 Lure tips for bruk av lokkefugl Bruk gjerne minst 10 lokkefugl, men jo flere jo bedre er en fin flokk. Skutte gjess er vært gode lokkefugler. Bruk en pinne som du setter ned i bakken og opp i nebbet til fuglen for å simulere en «levende» positur. Bruk bulvaner med ulik form, men det er viktig å bruke flest beitende gjess (med krum, nedbøyd hals), kun noen få med høy hals (speidere). Plasser lokkefuglene med nebbene mot vindretningen, men ikke bli for militær i oppsettet. Tre-fire meter mellom hver fugl er ok, evt. noen litt lengre fra hverandre Sett lokkefugler i kort avstand fra kamuflasjen, men la fronten gjerne stå forbi kamuflasjen på den siden som er opp mot vinden (se tekst) lokkefuglene bør danne den retteste linjen i front, de bakerste kan stå noe mer ustrukturert. En plassering slik at en får en liten åpning i bakkant mellom bulvanene, kan virke som en trygg og tiltrekkende landingsplass for innflyvende gjess. Lokkefløyte kan med fordel brukes som suplement, men husk at det MÅ gjøres riktig slik at lyden ikke høres ut som varsellyd i stedet for lokkelyd! plass, kan en lage en god kamuflasje her. Bruk greiner eller kamuflasjenett til å lage ett godt skjul på alle kanter. For å hindre siluetter, er det viktig at kamuflasjen er nokså tett. Om gjessene derimot beiter ute på store åpne områder, vil bruk av en skyttergrop/ -grav være effektivt. Er du heldig finnes en slik grop naturlig i terrenget, hvis ikke er det fullt mulig å opparbeide en liten skyttergrav med grunneiers tillatelse (ved hjelp av spade eller traktor). Ved bruk av skyttergrav bør denne delvis tildekkes med et kamuflasjenett. Jegeren kan da ligge helt skjult inntil gjessene går inn for landing, for så å dukke forsiktig opp rett før skuddøyeblikket. Ute på åpne områder er det også mulig å sette opp en samling med «juletrær» eller halmballer som kamuflasje. Førstnevnte brukes vanlig enkelte steder i Danmark, og jegeren plasserer seg midt inni treklyngen. For at gjessene ikke skal bli skremt av slike synlige kamuflasjer, er det viktig at de settes opp i god tid før jaktstart slik at gjessene tilvennes objektet. Lokkefugler Bruk av lokkefugler (bulvaner) kan gi svært gode resultater om de benyttes -6-

7 riktig. Å sette opp lokkefugl på et jorde hvor gjessene vanligvis ikke pleier å lande, vil derimot sjelden gi noe resultat. Bulvaner bør plasseres på beitemark hvor det er tydelige spor etter gjess i form av mye gåsemøkk. Lokkefuglene bør i all hovedsak plasseres med nebbene mot vinden, fordi villgjess vanligvis organiserer seg slik. Likevel må man ikke overdrive dette, da en gås som beiter også vil vende på hode og kropp. Hvor mange lokkegjess en bør benytte er det ikke noe fasit på, men flere gjess lokker bedre enn få. (Pris vil imidlertid spille en avgjørende rolle, og det er derfor lurt at flere kan gå sammen om å kjøpe inn gjess slik at man kan låne av hverandre eller jakte sammen). Husk at skutte gjess er lokkefugler bedre enn noen. Sett en pinne i bakken, og før nebbet på gåsa inn på den andre enden. Bruk bare noen få gjess med strak oppreist hals, desto flere med krum, «beitende» hals. Når gjessene plasseres ut, bør lokkefuglene i front danne den retteste linjen, de bakerste kan stå noe mer ustrukturert. For innflyvende gjess vil det være lite aktuelt å lande foran de fremste gjessene. Dette bør du ta hensyn til ved utplassering av bulvanene. I tillegg lander nesten alltid fuglene mot vinden. Plasser fronten av lokkefuglene mot vindretningen et stykke forbi kamuflasjen, ca. 10 meter ute og vel 10 meter til siden. Foran kamuflasjen kan du la det være en åpning, mens på motsatt side plasserer du en ny gruppe lokkefugl på samme måte. Du får dermed en flokk med åpning rett foran kamuflasjen. Denne åpningen vil virke som en attraktiv landingsplass for innflyvende gjess, og gjøre at gjessene kan komme skikkelig på skuddhold. Om du bruker kun en gruppe med lokkegjess, må du huske å lage en liten åpning i bakkant mellom bulvanene. Jakt på vann og fjord Det er begrensninger for å drive jakt fra båt. Viltlovens 21 sier at det er forbudt å drive jakt fra motorbåt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med -7-

8 motor i en avstand mindre enn 2 km fra land, herunder holmer og skjær. I tillegg setter havneloven begrensninger i forhold til jaktutøvelsen i fjorden. Havneloven gir kommunene hjemmel for å innføre bestemmelser om hvor det av sikkerhetsmessige hensyn ikke er tillatt å bruke skytevåpen (se kart senere). Nærmere opplysninger om hvilke områder som har begrensninger kan fås hos kommunen, NJFF- Akershus og Fylkesmannen. Hvor er gjessene? Gjessene vil oftest flytte seg mellom ulike lokaliteter gjennom året. Grovt sett kan vi dele et «gåseår» inn i tre ulike perioder: 1) Hekkeperiode (m/myting) 2) Høstperiode 3) Vinterperiode Etter hekkesesongen, dvs. i slutten av juli i Akershus, er gjessene ferdig med både oppfostring av unger og myting (skifting av fjærdrakt). Gjessene oppsøker da jevnlig attraktive beiteplasser hvor de kan ta til seg føde i form av gras eller korn. De foretrekker da å lande på åpne områder hvor sikten er god, slik at de har god oversikt over eventuelle farer samtidig som de lett kan lande og ta av. Disse områdene trenger ikke å ligge nært opp til vann, selv om det er en fordel. Tidligst i jakta, dvs. i begynnelsen av august, vil en del gjess fortsatt befinne seg ved sitt hekkeområde. Det kan derfor være meget nyttig for jegeren å kjenne til disse områdene. En oversikt over de vanligste hekkeområdene for kanadagås i Oslo og Akershus er vist på kartet nedenfor. Når det gjelder grågås, hekker den ved øyer i Indre Oslofjord, samt ved Østensjøvannet i Oslo. Hvitkinngåsa hekker nesten utelukkende i Indre Oslofjord, men her er det ikke tillatt med ordinær jakt, kun eggsanking etter særskilte bestemmelser. Spaning på gjess! Under jaktperioden om høsten vil gjessene befinne seg på gunstige beitesteder, samt på steder med lite forstyrrelser. For jegeren vil derfor utfordringen være å finne disse plassene. Avhengig av graden av habitatforringelse og forstyrrelser, vil gjessene ofte velge de samme beiteområdene år etter år. Hvilken av de potensielle beitelokalitetene som velges først, og tidspunkt for forflytning kan derimot variere. Det er derfor viktig at jegeren driver aktiv «spaning» etter gjess i tiden rett før jaktstart. Turer ut med kikkert i grålysningen med våkent øye og skjerpet øre, vil derfor kunne gi avgjørende informasjon. Gode jakttidspunkt Jakt på gjess er ofte mest effektiv de første jaktdagene. Dette skyldes først og fremst at gjessene raskt blir skye ved menneskelig aktivitet i form av bevegelser og skudd. Dette til tross for at mange av gjessene under hekke- og myteperiodene -8-

9 Mjøsa HURDAL EIDSVOLL Hurdalssjøen Andelva Vorma NANNESTAD Romeriksåsen ULLENSAKER NITTEDAL GJERDRUM Glomma NES OSLO BÆRUM Bogstadvannet Maridalsvannet SKEDSMO SØRUM Frognerkilen LØRENSKOG FET AURSKOG-HØLAND Østmarka ASKER Østensjøvannet OPPEGÅRD NESODDEN RÆLINGEN Børtervannet Øyeren Bjørkelangensjøen Setten FROGN SKI Vågvann ENEBAKK Til Sverige og Danmark ÅS Mjær Årungen Lyseren VESTBY (Til Danmark) Til Sverige Kartet viser trekkmønster hos ringmerkede gjess fra ulike hekkelokaliteter i Akershus (perioden ). Samme farge indikerer gjess merket på samme lokalitet, og hjørnene på trekantene viser områder disse benyttet mye utover høsten (under jakta) og vinteren. Fyllte sirkler med bokstaver viser merkestedet (dvs. hekkeplassen), hvor: A=Andeelva, L=Langøyene, Ø=Østen-sjøvannet, V=Vågvann, B=Bjørkelangensjøen og R=Røytjern. -9-

10 før jaktstart er meget tamme, og sågar lar seg mate fra hendene våre. Likevel kan jakt senere på høsten også være attraktivt, spesielt når gjessene ankommer nye beiteområder. Det anbefales derfor at flere gåsejegere går sammen og planlegger jakta, slik at effektiviteten av jakta bedres samtidig som unødig stressing av gjessene unngås. «Friområder» for gjess Om man jakter for intenst på gjessene, kan det føre til at de tidlig begir seg ut på lengre trekk for å komme seg unna faren («fremskutt trekk»). Dette kan ødelegge fremtidige jaktmuligheter. For å unngå en slik respons hos gjessene, har det vist seg at bruk av såkalte «gåseområder» eller friområder for gjess kan være positivt. Et «gåseområde» er et fristed hvor gåsa kan oppholde seg uten å bli jaktet på. Gåseområdene bør være middels attraktive beiteområder, slik at fristelsen for å oppsøke de gode beiteområdene (=jaktområdene) blir for store til å la være. En døgnregulering av jakta vil også kunne gi positive resultater. Å jakte kun om morgenen, vil f.eks. øke sjansene for at gjessene blir i området. Gjessene kan da roe seg utover dagen, slik at de kan beite igjen på ettermiddag/ kveld. Sjansen for at de da igjen velger å oppsøke det mest attraktive beiteområdet (=morgenjaktområdet) er da stor, likeså muligheten for at de gjentar dette morgenen etter. Bruk av døgnregulering sammen med gåseområder har gitt positive resultater andre steder i landet. Gjessene får altså mulighet til å roe seg ned i kort avstand fra jaktområdene, slik at en unngår at de begir seg ut på lengre tidligtrekk. Behandling av felt gås Når du har felt en gås tidlig i sesongen, kan det være varmt i været. Vær da forsiktig med å la skutt fugl ligge for lenge i solsteiken å bråmodne etter endt jakt. Gjess bør tømmes for tarmer (tarmtrekkes) så raskt som mulig. Dette gjøres med en stiv ståltråd med en liten krok i enden. Et lite snitt gjøres ved analåpningen og ståltråden føres inn. Vri den rundt og trekk tarmene ut. En felt gås bør henge og modne i ca. 40 døgngrader, men ungfugl kan gjerne henge kortere. Da det i august kan være mye fluer og varmt i været, er det lurt å henge gåsa i en sval kjeller. Hvis du ikke har mulighet til det, er det viktig å bruke fluenetting. En annen mulighet er å la gåsa ligge på et stort fat i kjøleskapet. Generelt når det gjelder tilberedning av gås, er det viktig å ta spesielt hensyn til om gåsa er mager eller ikke. Generelt er kanadagåsa en mager fugl med lavt fettinnhold, noe som gjør at kontinuerlig steking i varm ovn vil gi et dårlig resultat fordi fuglen blir tørr og seig. Ved riktig tilberedning vil derimot gåsa bli en stor smaksopplevelse! Grågåsa er noe feitere, men også denne er perfekt å tilberede ved hjelp av oppskriftene på baksiden. Lykke til! -10-

11 HURDAL Hurdalssjøen Mjøsa EIDSVOLL Andelva Vorma Skyteforbudssone iht. kommunale havnereglement Kjente hekkelokaliteter, dvs. mulige jaktområder Aktuelle beiteområder og jaktområder Hekkelokaliteter hvor det jaktes gjess Kjente jaktområder NANNESTAD Romeriksåsen ULLENSAKER NITTEDAL GJERDRUM Glomma NES OSLO BÆRUM Bogstadvannet Maridalsvannet SKEDSMO SØRUM Frognerkilen LØRENSKOG FET AURSKOG-HØLAND Østmarka ASKER Østensjøvannet OPPEGÅRD NESODDEN RÆLINGEN Børtervannet Øyeren Bjørkelangensjøen Setten SKI ENEBAKK Vågvann FROGN ÅS Mjær Øgderen Årungen Lyseren VESTBY Kartet viser en del kjente hekke-, beite- og jaktområder for kandagås i Akershus og Oslo. Kjente hekkelokaliteter (grønne sirkler) kan være potensielle jaktområder første del av jakta. Videre vil kjente og aktuelle beiteområder (orange) kunne være gode jaktområder også videre utover høsten. Merk at gåsejakt foreløpig er forbudt innenfor Nordre Øyeren naturreservat og i deler av indre Oslofjord (stripet grønt). -11-

12 Kjøkkensjefens spesial En ferdig hengt gås, gjerne ungfugl Ben ut brystet Gni det inn med salt og sort pepper, og brun det så i varm panne med olje (ikke olivenolje) for å få skikkelig brun skorpe. Hakk så opp hvitløk (2-3 fedd) og tilsett dette samt smør etter bruningen. Inn i ovn på 200 grader. Stekes i 2-3 minutter, deretter ut av ovn i 2-3 minutter. Hell over smør/skjy fra ovnspanna. Gjenta til kjøttet er gjennomstekt (pipler klar veske ut). Lårene er ofte seige, men er fine til å koke kraft på Saus lages av kraften, med litt fløte, rømme og brunost. Tilsett knust einerbær, timian, salt og litt pepper. Litt maisennamel er fint som tykningsmiddel Serveres sammen med f.eks. poteter, rosenkål, gulrøtter, sjalottløk, skogsopp og tyttebær. Gåsejegerens drøm En hel gås, gjerne ungfugl Gåsa fylles med svisker og epler, og syes igjen To gode gåseoppskrifter! Gni inn fuglen med salt og hvit pepper Legg gåsa med brystet opp i en stor leirgryte på en seng av grønnsaker (sjalottløk, gulrøtter, stangselleri) Hell over olivenolje og legg baconstykker over brystene Dryss litt ekstra sjalottløk og gjerne litt hvitløk over gåsa Hell over et par desiliter rødvin, samt vann og fløte til det dekker om lag halve skroget Stek på lav varme ( grader) til kjøttet er mørt Server med ovnsstekte poteter, tyttebær og et glass rødvin -12-