Alternativ 2, lang elgjakt med mulighet for innskrenking i forkant og bakkant:

Transkript

1 Tilsvar fra Jegernes Interesseorganisasjon (JI) vedrørende høring; Nye jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Alternativ 2, lang elgjakt med mulighet for innskrenking i forkant og bakkant: 2. Jakttider I de kommuner hvor det er åpnet for adgang til elgjakt* Unntatt: Kommunene Kautokeino og Karasjok Det er vanskelig å se er faglige og vektige argumenter for at jakttid på f.eks. rådyr og elg i Norge stanser Sverige har en ganske annen forvaltning med tillatt jakt i romjulen og ut januar. De har også andre jakttider for annet kløvvilt. Argumenter om at det har vært slik i årtier og har blitt en tradisjon er hverken faglig begrunnet eller vektige nok etter vårt skjønn. Jakttradisjonen i vårt langstrakte land har atskillelig lengre «fartstid», så også romjulsjakt. Jegernes Interesseorganisasjon foreslår derfor at jakt på kløvvilt endres til lik vårt naboland Sverige med romjulsjakt og jakttid ut januar måned. 3. Delegering av myndighet 2. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkeskommunen: Fastsette forskrift om innskrenket jakttid på elg og/eller hjort etter søknad fra kommunen eller av eget initiativ, av hensyn til andre brukere av utmarka. Innskrenking av jakttid for elg og hjort Fylkeskommunen kan endre startdato for jakt på elg og/eller hjort til 05.10, og/eller endre sluttdato for jakt på elg og/eller hjort til 31. oktober eller under følgende forutsetninger: - Kommunen har store arealer med viktighet for nærfriluftsliv, eller - Det tillates ikke annen jakt og annen friluftslivsutøvelse i store deler av jaktterrenget for elg eller hjort, eller - Kommunen domineres av arealer med stor viktighet for reindriftsnæring i jaktperioden. Forskrift om endret jaktstart og/eller endret jaktslutt skal alltid gjelde hele kommunen. Fylkeskommunen må påse at nærliggende kommuner vurderes i sammenheng. Ved innskrenkning av jakttid som berører vald som ligger i flere kommuner, gjelder jakttiden i den kommunen der den største andelen av det tellende areal ligger, hvis ikke annet er bestemt av fylkeskommunen. Endringer i 3. vil for ikke for noen av alternativer føre til at ordlyden for kanadagås og stripegås i dagens punkt 2. under 3. i «Forskrift om jakt- og Org.nr:

2 fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017», endres i «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022». Storskarv 2. Jakttider I ferskvannslokaliteter i Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Oppland Telemark, Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland fylker: I saltvann: Det er viktig å opprettholde jakttrykk på storskarv også i saltvannsområder. Storskarven er er stor predator på hvitfisk som er i sterk tilbakegang og som volder bekymring for fiskenæringen Forslaget om døgnkvote støttes ikke da den ikke er utsatt for et betydelig jakttrykk. Kortnebbgås 2. Jakttider Hele landet (unntatt Finnmark) Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke Grågås 3. Delegering av myndighet 1. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkesmannen: Fylkesmannen kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en lokal forvaltningsplan. I denne perioden kan fylkesmannen fastsette døgnregulering enten i tidsrommet kl eller etter lokale forhold. Havelle 2. Jakttider Toppand, kvinand, siland og laksand Hele landet Svartand 2. Jakttider Svartand Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylker Ærfugl 2. Jakttider Alt 1: Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder fylker Forslaget om kjønns-differensiert døgnkvote støttes ikke da den ikke er utsatt for et betydelig jakttrykk. Dersom døgnkvote ønskes innført gir det heller ingen

3 mening å stanse jakten etter felling av en hunn-fugl all den tid denne arten er så tydelig på forskjeller i fjærdrakt både flyvende og ellers. Gråmåke og svartbak Gråmåke og svartbak er betydelige predatorer på både egg, kyllinger og avkom til hekkende matnyttig vilt. En totalfredning av disse støttes ikke og må sees i sammenheng med direktoratets forslag til ærfuglforvaltningen. Nåværende jakttid foreslås videreført. Lirype og fjellrype 2. Jakttider Hele landet Snarefangst i de kommuner det er tillatt med de unntak som er nevnt under Snarefangst i de kommunene i Nordland, Troms og Finnmark som ligger nord for Tysfjorden i Nordland / Svarttrost og måltrost 2. Jakttider Svarttrost og måltrost. Hele landet Vaskebjørn 2. Jakttider Vaskebjørn: Hele landet Skjære 2. Jakttider Ordinær jakt i hele landet Jakttiden for skjære bør med fordel være det samme som for kråke. Skjære er ofte bifangst i kråkefeller og skal uttaket være effektivt burde jakttiden utvides. Skjære er en stor predator for annet matnyttig vilt. Org.nr:

4 Ravn 2. Jakttider Ordinær jakt i hele landet Jakttiden for ravn bør med fordel være det samme som for kråke. Ravn er ofte bifangst i kråkefeller og skal uttaket være effektivt burde jakttiden utvides. Ravn er en betydelig predator for annet matnyttig vilt. Ulv 2. Jakttider Ordinær jakt i hele landet med unntak av dagens ulvesone Stotingsvedtak om at det ikke skal være ulv utenfor vedtatte ulvesone foreligger. Innenfor ulvesonen foreslås det kvotejakt i samme tidsrom som ordinær jakt. Ulv har de siste årene driftet til prioriterte beiteområder og volder periodisk store problemer. Det foreligger et stortingsvedtak om å styrke egenproduksjon av mat. Prioriterte beiteområder må derfor ikke belastes med ytterligere rovdyr slik at stortingsvedtaket kan etterleves. Delegering av myndighet til rovviltnemndene. Jerv 2. Jakttider Ordinær lisensjakt i hele landet Jerv drifter periodevis til prioriterte beiteområder og volder stor skade. Det foreligger et stortingsvedtak om å styrke egenproduksjon av mat. Prioriterte beiteområder må derfor ikke belastes med ytterligere rovdyr slik at stortingsvedtaket kan etterleves. JI mener at jakta må starte tidligere slik at jerv kan felles i forbindelse med reinsdyrjakt. Bjørn 2. Jakttider Ordinær lisensjakt i hele landet Bjørn drifter til prioriterte beiteområder og volder stor skade. Det foreligger et stortingsvedtak om å styrke egenproduksjon av mat. Prioriterte beiteområder må derfor ikke belastes med ytterligere rovdyr slik at stortingsvedtaket kan etterleves. Kongeørn 2. Jakttider Ordinær lisensjakt i hele landet Kongeørnen har gjennomgått en betydelig bestandsøkning og det er rom for en beskatning av bestanden i bestemte regioner. Delegering av myndighet til rovviltnemndene.

5 Havørn 2. Jakttider Ordinær lisensjakt i hele landet Havørnen har gjennomgått en betydelig bestandsøkning og det er rom for en beskatning i bestemte regioner. Delegering av myndighet til rovviltnemndene. Er fredning dyrevelferd? Rovfugler og ugler er artsgrupper som er fredet for jakt. Fuglene er en viktig del av naturens økosystemer og flere arter sto på randen av utryddelse og flere ble etter hvert fredet. I 1971 ble det en totalfredning av artene. På artsdatabankens rødliste for 2015 er det fortsatt 11 norske rovfugler og ugler. Rundt i det ganske land har imidlertid mange av bestandene av forskjellige rovfugl- og uglearter tatt seg kraftig opp siden 1971, noe vi i Jegernes Interesseorganisasjon finner gledelig og ikke minst viktig for artsmangfoldet. (ref. NOF sine hjemmesider) Rovfugler og ugler er predatorer som feller sitt bytte hver dag (også opptil flere ganger hver dag). Dette medfører at fuglene må ha tilgang på en stor mengde byttedyr innenfor sitt område. Ved oppfostring av avkom er behovet selvfølgelig enda større. Det er også slik at jo tettere bestanden er lokalt, desto hardere press på byttedyr innenfor samme område. Gnagere, andre fuglearter og i noen grad kadavre av større dyr utgjør majoriteten av føden. Andre predatorer og fugler er med i kampen om den samme føden, så som rev, mår, ravn, kråke, osv. I tillegg har måker i de senere år blitt helt vanlig i innlandet og på fjellet. Fugler som tidligere tider livnærte seg i kystnære strøk har nå blitt en trussel for egg og kyllinger i områder hvor de tidligere ikke hørte hjemme. Alt dette viser den virkelige «Kampen om tilværelsen». (både for predatorer og byttedyr) På nyeste versjon av Norsk rødliste er de 2 rypearter vi har i Norge tilkommet, med kategorien nær truet. Dette er byttedyr for predatorene og det er på ingen måte heldig at rypa har havnet på rødlista. Som en konsekvens av dette er rypejakten på gitte arealer midlertidig stanset og det er innført «bag limit» flere steder. All erfaring tilsier at dette ikke vil være tilstrekkelig. I et forsøk på å få rypebestanden opp igjen bør det derfor være et økt uttak av predatorer som forsyner seg av egg, kyllinger og voksne fugler, slik at presset reduseres og Org.nr:

6 bestanden øker. Dette vil bidra i vesentlig større grad enn bare å stanse jakten. Her ser vi helt klart at kommuner og fylkeskommuner bør legge mer til rette for uttak av predatorer ved lokal forvaltning og tiltak som eksempelvis skuddpremie osv. Når vi nå vet at alle rovfugl- og uglearter er fredet betyr det at disse typer predatorer ikke reguleres selv om enkeltarter ikke er truet eller i faresonen. Det blir som å frede all gås fordi Dverggås er kritisk truet og står oppført på rødlista. Er det få byttedyr for predatorene blir føden mer sparsom, de blir utmagret og til sist begynner de svakeste å bukke under for sult og sykdommer. Dette er gjerne en ganske uromantisk, smerte- og pinefull død. Predatorene som overlever er da også gjerne utsultet og avmagrede individer. Er dette dyrevelferd? Er dette ønskelig fra et forvaltningsmessig synspunkt? Kan det være bedre å regulere alle predatorer (som ikke er truet) slik at den stammen som er igjen er i godt hold? Det kan for JI virke som om det er utrolig vanskelig (inntil umulig) og oppheve fredningen av en art selv om arten ikke lenger ansees som truet og/eller har vært på rødlista. Årsakene til dette kan være mange, men frykten for at aktuelle arter igjen blir truet kan være en av dem. Det betyr igjen at uttak må skje i kontrollerte former og innenfor lokale geografiske områder. Hva er motivasjonen for at lokale/regionale bestander av «friskmeldte» rovfugl/ugler ikke kan forvaltes? Jegermiljøet opplever en streng regulering innen fellefangst og jaktutøvelse med blant annet tildeling av kvoter, rapportering av sett og felt vilt, innlevering av kjever på mange arter. Vårt forslag til aktuelle instanser er at det utarbeides en plan på hvordan uttak av rovfugl og ugler som ikke er truet bør være. Et eksempel kan være at Kystverkets plan for uttak av Sel også kan benyttes i uttak av spesifikke rovfugl- og uglearter. Her får en gruppe søkere innvilget sin søknad om å ta ut ett gitt antall artsbestemte dyr innen et begrenset geografisk område. Før fangsten settes i gang tar man en telefon hvor man får opplyst om hvor mange individer som er igjen på kvoten som er tildelt. Når man feller et dyr ringer man inn og melder fra om hva som er felt. På denne måten er man til enhver tid sikker på at kun tildelt kvote felles og Kystverket har kontinuerlig kontroll. Nå er det slik at vi er nødt til å være edruelige i våre vurderinger, og at rovfugl og ugler ble fredet i 1971 var nok en riktig beslutning, sett på bakgrunn av datidens kunnskap. At det fortsatt skal være en fredning av truede/rødlistede rovfugl og ugler er ganske åpenbar. Det betyr vel ikke fredning av arter er hugget i stein? Lokalt/regionalt «friskmeldte» arter bør derfor kunne reguleres slik at det gagner andre utsatte dyr/fugler slik som f.eks. byttedyr/fugler som står på rødlista og ikke minst de andre truede rovfuglene/uglene som spiser av samme matfat.

7 Org.nr: