Miljødirektoratets vurdering

Transkript

1 Høringsnotat forslag til forskrift om utvidet av jakttid for elg og hjort i kommuner i og rundt Nordfjella villreinområde fra og med 1. januar 2020 til om med 31. januar Bakgrunn Skrantesjuke Skrantesjuke (CWD) er en alvorlig og smittsom sykdom hos hjortedyr. Den ble oppdaget i Nordfjella villreinområde i Hele villreinbestanden i Nordfjella villreinområde sone 1 (avgrenset av riksveg 52 i nord og riksveg 50 i sør) er i dag fjernet. Dette området skal være uten villrein i flere år før det igjen skal reetableres med villrein. Skrantesjukesmitte kan forbli i miljøet over tid, og det gjøres ulike tiltak for å prøve å hindre at smitte spres ut fra området. Skrantesjuke sprer seg langsomt i en bestand, og det er vanskelig å oppdage skrantesjuke i en tidlig fase av sykdommen. Det er derfor fortsatt betydelig usikkerhet rundt smittestatus i tilgrensende bestander av hjortedyr i Nordfjellaregionen. Miljøsmitte utgjør fortsatt en risiko for overføring til hjort, elg og rådyr som bruker det samme arealet som den tidligere infiserte villreinbestanden. Vitenskapelige anbefalinger Vitskapskomiteen for mat og miljø (VKM) anbefalte i sin rapport av 14. desember 2018 å redusere tettheten av hjortevilt rundt Nordfjella. Dette fordi forekomst og aktivitet av elg og hjort i området er ansett som en av de største risikofaktorene for spredning av skrantesjuke ut av Nordfjella. Mattilsynet og Miljødirektoratet har i tillegg fått innspill fra en faglig ressursgruppe med tverrfaglig ekspertise på skrantesjuke, smittebekjemping, viltøkologi og viltforvaltning. Denne gruppa tilråder at det bør være en betydelig lavere bestand av hjort og elg i de omkringliggende kommunene for å redusere antallet hjortevilt som bruker beiteområder innenfor villreinarealet i Nordfjella sone 1. Den faglige ressursgruppa peker på at det er spesielt behov for å redusere hjortebestanden i Lærdal og Aurland grunnet høy bestandstetthet og stor overlapp i arealbruk med den tidligere infiserte villreinbestanden. Et målretta uttak av individer som bruker eller har brukt areal innenfor sone 1 er derfor spesielt ønskelig. Oppfordring fra nasjonal forvaltning Mattilsynet har ansvar for bekjempelse av sykdomsutbrudd hos både husdyr og viltlevende dyr, mens Miljødirektoratet har ansvar for forvaltning av vilt og viltets leveområder. Mattilsynet og Miljødirektoratet har et felles mål om å utrydde skrantesjuke på hjortevilt. I områder der deler av bestanden har sesongtrekk til Nordfjella villreinområde vil færre elg og hjort begrense potensiell spredning av skrantesjukesmitte. Økt uttak vil også gi økt sannsynlighet for å oppdage eventuell smitte på et tidlig tidspunkt. I februar 2019 ba derfor Miljødirektoratet kommunene rundt Nordfjella villreinområde om å redusere bestandene av elg og hjort ned til 50 prosent av tettheten i 2016 for kommunene Eidfjord, Ulvik, Aurland, Lærdal, Årdal, Hemsedal, Ål, Hol, Gol, Nes, Nore og Uvdal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Vang. Kommunene ligger i dag i fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane, Buskerud og Oppland.

2 Det er et mål at denne bestandsreduksjonen av elg og hjort skal gjennomføres gjennom ordinær jakt, og helst i løpet av 2019 og Det nye bestandsnivået skal deretter holdes stabilt gjennom hele brakkleggingsperioden i Nordfjella villreinområde. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt or naturforskning (NINA) utarbeidet en rapport som blant annet inneholder mulige avskytingsstrategier som skal hjelpe kommunene med å nå målsettingen om bestandsreduksjon. Søknaden fra kommunene Kommunene har vurdert ulike tiltak for å greie og gjennomføre en halvering av elg- og hjortebestandene. Utvidet jakttid er et av tiltakene de antar at kan bidra til økt felling. Miljødirektoratet har mottatt én felles søknad fra de 15 kommunene i Nordfjellaområdet. De søker om dispensasjon fra forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 slik at jakttidsramma for hjort og elg blir som følgende: Jaktstart: 15. august. Jaktslutt: 31. januar. Søknaden gjelder fra og med jaktåret 2019/2020 til og med jaktåret 2021/22, og for kommunene Eidfjord, Ulvik, Aurland, Lærdal, Årdal, Hemsedal, Ål, Hol, Gol, Nes, Nore og Uvdal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Vang. I søknaden skriver de at utvida jakt i forkant av normal jakttid kan bidra til at flere dyr kan felles i områder som overlapper med arealer som villrein har benyttet. De peker også på at jegerne da kan jakte mer effektivt før sanking av sau skaper uro i terrenget. Utvida jakttid i januar anser kommunene kan være effektivt for å jakte hjort og elg som står lavere i terrenget. Spesielt mener de at innmarksjakt kan være en skånsom og målretta jaktform dersom vinteren presser dyrene ned til lavereliggende områder. I søknaden pekes det på at jaktrettshaverne selv har mulighet til å bestemme om en utvidet jakttidsramme skal benyttes fullt ut eller ikke på egen grunn. Miljødirektoratets vurdering Hensynet til skrantesjuke Normalt ønsker Miljødirektoratet at felling av elg og hjort skal skje innenfor de sentralt fastsatte jakttidene som er hhv. 25. september desember og 1. september 23. desember, jf. forskrift om jakt- og fangsttider m.m. 1. april mars Etter oppdagelsen av skrantesjuke på villrein i Nordfjella, har vi en forvaltningssituasjon som avviker fra normalen. Miljødirektoratet anser det som viktig å redusere risikoen for at smitte sprer seg fra Nordfjella sone 1, og reduksjon av tetthet av elg og hjort er et viktig ledd i dette arbeidet. Vi ønsker derfor å tilrettelegge for tiltak som kan bidra til å holde bestandene i området rundt Nordfjella på et lavere nivå. Høringsnotat Side 2 av 6

3 Forstyrrelse Dersom jakta starter 15. august vil kalvene være yngre enn ved normal jaktstart. De vil imidlertid være over tre måneder gamle, de ligger ikke lenger og trykker når farer oppstår. Kalver som er født til normal tid antas å følge mora like greit 15. august som ved normal hjortejaktstart. Men noen kalver blir født seint, og disse kan ha større sannsynlighet for å havne lengre bak mora i en fluktsituasjon. I jegeropplæringen fokuseres det på at jeger ikke skal skyte mora fra kalven for å minimere omfanget av morløse kalver. Dette er også et tema mange jegere er spesielt oppmerksomme på tidlig i jakta. Morløshet som følge av jakt er et relativt lite problem både hos elg og hjort. En studie viser at morløse hjortekalver utgjør 1,5-1,7 prosent av det totale antallet gjenlevende kalver etter jakta. Ved eventuell tidligere jaktstart oppfordrer vi jegere til å ha økt fokus på dette. Sannsynligheten for at tidligere jaktstart vil føre til en økt andel morløse kalver anses derfor som relativt liten. Tidlig jaktstart vil gi en generelt økt forstyrrelse for alle dyr i en viktig beiteperiode. I august kan det også være varmt, og økt forstyrrelse i en varm periode kan føre til en større belastning for dyrene. Problemet er imidlertid mindre for elg og hjort som opptrer mer solitært sammenlignet med villrein, hvor jegere følger flokker av dyr under jakt. Vi anser ikke at tidligere jaktstart over ett til to år vil være utslagsgivende for bestandens kondisjon over tid, selv om det kan bidra til økte forstyrrelser over en kortere periode. Vi vurderer heller ikke lengden på den utvida jakttiden i august til å ha negative konsekvenser for dyrevelferden de aktuelle årene. Tidlig på høsten vil hjortevilt kunne stå høyt oppe i dalsidene, og også inne i Nordfjella villreinområde sone 1. Et viktig argument for tidlig jaktstart er at jegere da kan felle dyr som oppholder seg i slik områder, spesielt gjelder dette hjort på vestsida. Hensynet til annen aktivitet i områdene Områder der det foregår jakt brukes også av andre, gjerne til friluftsaktiviteter som turer og småviltjakt. Utvidet jakttid kan derfor føre til interessekonflikter. Ved jaktstart 15. august vil det være jakt på noen utvalgte småviltarter, tilsvarende gjelder ved en eventuell utvidelse i etterkant av ordinær jakttid. Vi antar at antall jegere er relativt lavt i januar, både for småvilt og storviltjakt, og at konfliktene derfor vil være få på denne tiden av året. Vi forventer at det kan bli flest konflikter relatert til tidligere elgjaktstart i områder der det er stor aktivitet av rypejegere. Miljødirektoratet har ikke oversikt over hvor utberedt dette kan være, og må derfor vurdere dette basert på innspill som kommer i forbindelse med denne høringen. Det er viktig for Miljødirektoratet å ivareta hensynet til andre brukere av utmarka, og å minimere potensielle brukerkonflikter. God informasjon er et forebyggende tiltak, og Miljødirektoratet mener det er viktig å informere bredt om eventuell endring i jakttider og begrunnelsen for dette for å skape forståelse. Direktoratet foreslår derfor at kommunene, som kjenner godt til brukere og mulige konfliktområder, ivaretar dette informasjonsbehovet. Jakt og fangst er ikke tillatt i tiden fra og med 24. desember til og med 31. desember, jf. viltloven 10. Miljødirektoratet foreslår derfor ikke jakt i denne perioden. Endring av jaktslutt Hjortevilt trekker som regel ut av områder med mye snø på høsten/vinteren. Dette innebærer blant annet at mange hjort vil samles nede i dalbunner og kan opptre i større flokker på innmark. Dette kan gi jegere muligheter til å ta ut flere dyr på vinterstid. I områder med Høringsnotat Side 3 av 6

4 migrerende elg og hjort kan flere jegere få mulighet til å jakte dyr i samme bestand med jakt i januar. Utvidet jakt i januar gir økt belastning for dyrene, men vi anser det ikke som så belastende at det vil gå ut over overlevelsen til dyrene som ikke felles. Dette blant annet fordi det erfaringsmessig er et begrenset antall jegere som ønsker å jakte i januar, og fordi det er mørkt store deler av døgnet som gjør at det kun kan jaktes i kortere perioder. Geografisk avgrensning Høringen gjelder kommune Eidfjord, Ulvik, Aurland, Lærdal, Årdal, Hemsedal, Ål, Hol, Gol, Nes, Nore og Uvdal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Vang. Enkelte av disse ligger nærmere Nordfjella villreinområde enn andre. Elg og hjort kjenner ikke kommunegrenser og det er derfor en utfordring å definere nøyaktig hvilke kommuner som bør redusere en bestand. Enkelte bestander og trekkruter er godt kartlagt, mens andre arealer ikke er kartlagt. Det er imidlertid mulig å benytte erfaring fra merkeprosjekter og topografi for å si noe om hvor det er sannsynlig at elgene og hjortene trekker, og basert på denne vurderingen er de 15 nevnte kommunene valgt ut til å ha spesielt fokus på bestandsreduksjon. Vi anser det som hensiktsmessig at alle disse kommunene får den samme jakttidsrammen. Tidsperspektiv De aktuelle kommunene er oppfordret til å gjennomføre halveringen av bestandstettheten av elg og hjort i løpet av to år. Tettheten skal holdes lav inntil brakkleggingsperioden for Nordfjella sone 1 er over. Dette for å minimere smitterisikoen fram til området et antatt fritt for skrantesjuke. Vi anser det derfor som aktuelt å høre på ending i jakttiden i hele den omsøkte perioden, som også samsvarer med gjenværende periode av gjeldene jakttidsramme. Konklusjoner Målet om å bli kvitt skrantesjuke i Norge veier tungt i denne saken. Alle villrein i Nordfjella sone 1 er tatt ut, og det er viktig å følge opp dette med tiltak slik at vi kan få området fritt for skrantesjuke og introdusere en ny frisk villreinbestand. Reduksjon av tetthet av elg og hjort i risikoområder er et prioritert arbeidsområde. Hensynet til noe økt forstyrrelse av dyrene og andre aktører i fjellet er viktig, men vektlegges i mindre grad i dette tilfellet, da omfanget er begrenset og midlertidig. Miljødirektoratet velger å høre på forslag om å Starte jakta på elg og hjort 15. september i 2020 og Utvide jakta på elg og hjort fra 1. januar 31. januar i 2020, 2021 og Begge punktene gjelder kommunene Eidfjord, Ulvik, Aurland, Lærdal, Årdal, Hemsedal, Ål, Hol, Gol, Nes, Nore og Uvdal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Vang. Vi presiserer, som kommunene også gjør i søknaden, at jaktrettshaverne selv bestemmer når det skal være tillatt å jakte på egen eiendom. Forslag til forskrift Med hjemmel i forskrift 25. januar 2017 nr. 106 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars , jf. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 15 og 16 og lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 9, 24 og 44, foreslår Miljødirektoratet Høringsnotat Side 4 av 6

5 endring i jakttider på elg og hjort i kommunene Eidfjord, Ulvik, Aurland, Lærdal, Årdal, Hemsedal, Ål, Hol, Gol, Nes, Nore og Uvdal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Vang. Vi hører på følgende forslag til endring av forskrift: Høringsnotat Side 5 av 6

6 Forskrift om utvidet jakttid for elg og hjort i kommunene Eidfjord, Ulvik, Aurland, Lærdal, Årdal, Hemsedal, Ål, Hol, Gol, Nes, Nore og Uvdal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Vang i perioden 1. januar januar Utvidet jakttid for elg og hjort I perioden 1. januar januar 2022 er jakttid på elg og hjort fra og med 15. august til og med 23. desember og fra og med 1. januar til og med 31. januar. Endringene gjelder for kommunene Eidfjord, Ulvik, Aurland, Lærdal, Årdal, Hemsedal, Ål, Hol, Gol, Nes, Nore og Uvdal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Vang. 2. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Høringsinnspill sendes Miljødirektoratet innen 7. november 2019 via se eget høringsbrev. Høringsnotat Side 6 av 6