Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16. Høringsinnspill til forskrift om nye jakttider for perioden 2017 til 2022

Transkript

1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16 Høringsinnspill til forskrift om nye jakttider for perioden 2017 til 2022 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har behandlet saken i møte sak 145/16 Protokoll: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 1

2 Høringsinnspill til forskrift om nye jakttider for perioden 2017 til 2022 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Rune Hedegart Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16 Fylkesrådens innstilling til vedtak: Ut fra innspill fra kommunene og egne vurderinger, gir Nord-Trøndelag fylkeskommune følgende innspill til ny jakttidsforskrift: Høringspunkt Vår konklusjon Viktige merknader Jakttid elg (og hjortejakt etter jul) -Alt. 2 støttes, med mulighet for innskrenkninger av jakttiden i bakkant. For at alle med store elgstammer skal rekke å gjennomføre avskytingen er avslutningen av jakta for tidlig. Det bør åpnes for en mulig dato til for endret jaktslutt; f.eks Det bør også kunne åpnes for en pause i jakta. Kortnebbgås Grågås - Seinere jaktstart støttes ikke. -Tidligere jaktavslutning støttes ikke. -Forslaget støttes. Grå- og kortnebbgås opptrer i felles flokker og må derfor jaktes samtidig. Gråmåke, svartbak Fjell- og lirype -Forslag om å ikke ha jakt på svartbak støttes. -Forslag om å ikke ha jakt på gråmåke støttes ikke. Måkebestanden i innlandet og fjellet bør utredes (alle arter). -Forslaget slik det foreligger støttes ikke. Gråmåke etablerer seg med stadig større bestander i innlandet og fjellet, noe det bør være mulig å forsøke å begrense. Det samme gjelder ikke for svartbak. Mange mener måkebestanden generelt øker i områder der disse ikke er ønsket. Dette bør undersøkes. Også måkenes predasjon og annen påvirkning på andre arter (f.eks. ryper og fisk) bør utredes. Det bør imidlertid settes vilkår for at grunneier kan ha rypejakt etter nyttår. Slike vilkår kan være: Rypebestanden skal takseres etter anerkjent metode før jaktstart om høsten (gjelder den/de rypearten(e) det ønskes vinterjakt på). Det skal være opplegg som begrenser jakttrykket og uttaket gjennom hele sesongen som samsvarer med takseringsresultatet. Det bør oppfordres til å drive aktiv kontroll av smårovvilt/generalistpredatorer i området. Dette bør forvaltes av kommunen. Man bør vurdere praktisering av fuglehundtrening og jaktprøvevirksomhet for fuglehunder i båndtvangstida og like etter at båndtvangen oppheves. Svarttrost og måltrost -Forslaget støttes ikke. Jakt på "sangfugler" kan skade jakt og høstingskulturens rennommé. Vaskebjørn -Forslaget støttes. Det er riktig å tidlig innføre jakttid på svartelistede arter. 2

3 Annet -Det bør innføres samme jakttid for ravn og skjære som for kråke. -Det bør innføres samme jakttid på mår som for hønsefugl, alt. som for røyskatt. -Det bør åpnes for jakt på kaie, som øker mye i bestandsstørrelse og er en problemart noen steder. 3

4 Fylkesrådens vurdering Jakt er en viktig aktivitet for mange i Nord-Trøndelag. For jegerne har selve jaktutøvelsen en stor verdi ut over selve fangsten. Høsting av viltressursene er viktig og riktig, så lenge det gjøres på en bærekraftig måte. Jakt skaper også store ringvirkninger i enkelt kommuner, særlig innen servicenæringen og en voksende småskala næringsmiddelindustri. Elgjakt er viktig for mange jegere i Nord-Trøndelag og høringen viser at kommunene er splittet i synet på de to alternative modellene for å fastsette jakttida. Dette kommer også til uttrykk i den lokale jakttidsforskriften vi har i fylket i dag, der kommunene som har lokalt fastsatt jakttid har veldig ulike jakttider, mens de andre har holdt seg til den sentralt fastsatte jakttida. Av fylkets 23 kommuner er det åtte som ikke har utvidet jakttid. Med så mange forskjellige jakttider på elg som vi har fått de seinere årene, er det forståelig at Miljødirektoratet ønsker å få til en mere enhetlige jakttider for elg. I utgangspunktet er det ønskelig med lang jakttid og felles bruk av utmarka. Dette øker muligheten til å drive næringsutvikling knyttet til elgjakta og gjennomføre en sikker og god avskyting. Elgjakta i Nord-Trøndelag er omfattende og arbeidskrevende, både sjølve jaktutøvelsen, men også handteringen av det felte viltet. Det er derfor behov for å ha noe tid å gjøre jobben på. I bestandsforvaltningen er det argumenter for at det er behov for lokal tilpasning. I noen deler av Nord-Trøndelag er det trekkende elg, både fra høyereliggende strøk, fra andre deler av fylket, fra Nordland og fra Sverige. Å unngå jakt i toppbrunsten er et vanlig ønske. Miljødirektoratet mener brunsttida er på såpass forskjellig tidspunkt rundt omkring i landet, slik at det er vanskelig å treffe den, uten å ha svært varierende jakttid. De mener dessuten å ha faglig belegg for at jakt i brunsten ikke påvirker reproduksjonen. Alternativ 1, er sammenliknbar med bestemmelsene slik de er i dag, med noen mindre justeringer og er etter min mening en betydelig innstramming i muligheten til å utvide jakttida for de 15 kommunen som har det i dag i fylket. Følger man forslaget til vilkår strengt, kan det bli vanskelig å begrunne utvidet jakttid i særlig mange kommuner i Nord-Trøndelag. Alternativ 2 gir en betydelig lenger jakttid enn i dag, med åpning for å innskrenke jakttida lokalt. Dette alternativet vil gi tilstrekkelig tid for å gjennomføre en forsvarlig forvaltning av elgstammen der det er stort jakttrykk, og vil gjøre det mulig med beskatning av trekkende elg i de områder der dette er aktuelt. For noen grunneiere har dessuten lang jakttid betydning for muligheten til salg av elgjakt med tilhørende tilleggsprodukter. Et prøveprosjekt om utvidet elgjakt på tidlig 2000-tallet, så på effekten av utvidet elgjakt og samjakt med småviltjegere. Det var få negative erfaringer fra forsøksområdene, og man så et økt jakttilbud for hjorteviltjegerne, samtidig som jakttilbudet for småviltjegerne ikke ble negativt påvirket. Prosjektet pekte på viktigheten av informasjon, dialog og gjensidig respekt mellom jegergruppene for å redusere konflikter mellom små- og storviltjegere. Dette er sentrale momenter som det må arbeides videre med. 4

5 Ut fra dette vil jeg anbefale at Miljødirektoratets forslag til alternativ 2 støttes, med mulighet for innskrenkinger av jakktiden i bakkant. Det bør åpnes for en mulig dato til for endret jaktslutt; f.eks Det bør også kunne åpne for å vedta en pause i jakta. Utvidet elgjakt må kombineres med krav om mer samjakt. Fylkeskommuner bør ta et større ansvar sammen med kommunen for å sikre en slik utvikling og utøve en aktiv rolle i forhold til å motivere grunneiere/rettighetshavere til å finne gode løsninger for samjakt Kortnebbgås: Jakttida er foreslått kortet ned fra perioden til perioden i hele landet (unntatt Finnmark). I tillegg til å bli kortere, blir jakttida da lik over større område i fht i dag. Argumentene for endringen er at kortnebbgåsa ikke ankommer våre områder før i september, og at man ved tidlig jaktavslutning unngår feilskyting av sæd- og tundragås, arter som oftest opptrer i Norge fra november og utover Argumentet for å gå imot forslaget er at kortnebbgås jaktes parallelt med grågås.. Steinkjer kommune sine argument om at grå- og kortnebbgås opptrer i felles flokker og derfor må jaktes samtidig er godt. Bestanden av kortnebbgås har vært i rask vekst, og i hht den internasjonale forvaltningsplanen skal bestanden holdes på nivå (vinterbestand), noe som primært skal skje gjennom ordinært jaktuttak. Det er derfor viktig å kunne jakte arten på en mest mulig effektiv måte. Det varierer noe når gåsa ankommer våre områder på høsttrekket. Miljødirektoratets forslag om seinere jaktstart støttes ikke. Forslaget om tidligere jaktavslutning støttes ikke. Dette innebærer at jeg anbefaler at jakttiden blir som før. Grågås: Det er foreslått at Fylkesmannen gis myndighet til å fastsette forskrift om å åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en lokal forvaltningsplan. I denne perioden kan fylkesmannen fastsette døgnregulering enten i tidsrommet kl eller etter lokale forhold. Det nye er kun at det kan fastsettes døgnregulering også i tidsrommet Det er en svært liten justering som foreslås, men det kan lette muligheten til god forvaltning. Forslaget fra Miljødirektoratet støttes. Havelle: Det foreslås å ta havelle ut fra listen over jaktbare arter på grunn av bestandsnedgang. Ingen kommuner i Nord-Trøndelag har gitt vurdering på dette punktet. Det er svært lite jakt på havelle i Nord-Trøndelag. Jeg har derfor ikke nor grunnlag for å gi noen vurdering av forslaget. Gråmåke og svartbak: Med bakgrunn i bestandsnedgang både i Barentshavet og Nordsjøen og Skagerrak og uviss, men sannsynligvis negativ bestandssituasjon i Norskehavet, foreslås det å ta gråmåke og svartbak ut av listen over jaktbare arter. På grunn av bestandsnedgangen, at det ikke er tradisjon for jakt på måker og at det er relativt sjelden svartbak forekommer i fjellet, støttes Miljødirektoratets forslag om å ikke ha jakt på denne artene. Gråmåke forekommer langt hyppigere i fjellet og 5

6 innlandet, og det er ønskelig å kunne beskatte den her. Miljødirektoratets forslag om å ikke ha jakt på denne artene støttes derfor ikke. Jeg støtter Meråker og Lierne i deres ønske om å få utredet måkenes bestandsutvikling og påvirkning på andre arter, som for eksempel predasjon på rypeegg, i innlandet og særlig fjellet. Dette bør gjøres før neste revisjon av jakttidsforskrften. Lirype og fjellrype På grunn av bestandsnedgang over flere år, foreslås innkorting av jakttida på både fjell- og lirype fra /29.2. til i hele landet; med andre ord slutt på jakt på ryper etter nyttår. Rypeartene ble ved siste revidering av rødlista vurdert som «nært truet». Snarefangst i de kommuner det er tillatt (Verdal, Steinkjer, Snåsa, Lierne, Namsskogan, Overhalla, Røyrvik, Høylandet og Meråker) foreslås dette å være tillatt i Nord-Trøndelag Rypejakta har i mange år vært «folkejakta» i Norge og har relativt stor økonomisk betydning for mange grunneiere og andre aktører. Det vesentlige av jakta foregår på tidlig høst, men også noe seinhøstes og på vinterstid. Forskerne mente lenge at jegerne «kun» høstet av et overskudd, og at jakta derfor hadde svært liten betydning for rypebestanden. Dette synet har endret seg en del de seinere åra, ut fra ny forskning. Jaktuttaket får dessuten større betydning når rypebestandene er i negativ utvikling, på grunn av en rekke, svært sammensatte, årsaker. Det blir rett og slett et mindre overskudd å høste av. Den negative utviklingen i rypebestandene over mange år, har ført til at den er vurdert som nært truet i den nye rødlista. Vinterjakt på rype er viktig rekreasjon for et begrenset antall «inkarnerte» rypejegere. Det er en periode på året da det er vanskelig å få noe stort utbytte, på grunn av værforhold og rypenes oppførsel. Snarefangst på rype har lange tradisjoner. I dag er det ikke veldig utbredt, og det vurderes som viktig at tradisjonen holdes i hevd, og at det ikke legges for store begrensinger på snarefangsten. Derfor vurderer jeg det slik at forslaget om å ikke lenger ha vinterjakt på rype griper unødvendig sterkt inn i en svært lang tradisjon. Effekten på bestandsutviklingen vil trolig være svært liten Forslaget fra Miljødirektoratet støttes derfor ikke slik det foreligger. Men det bør settes vilkår for at grunneier kan ha rypejakt etter nyttår. Slike vilkår kan være: Rypebestanden skal takseres etter anerkjent metode før jaktstart om høsten (gjelder den/de rypearten(e) det ønskes vinterjakt på). Det skal være opplegg som begrenser jakttrykket og uttaket gjennom hele sesongen som samsvarer med takseringsresultatet. Det bør oppfordres til å drive aktiv kontroll av smårovvilt/generalistpredatorer i området. Dette bør forvaltes av kommunen. Man bør ellers se på praktisering av fuglehundtrening og jaktprøvevirksomhet for fuglehunder i båndtvangstida og like etter at båndtvangen oppheves. 6

7 Svarttrost og måltrost: Det foreslås å innføre jakttid på svart- og måltrost. Jakttida foreslås som for de andre trosteartene det allerede er jakttidsramme på (grå- og rødvingetrost); hele landet Trost ble i eldre tider fanget i snare og skutt, og ble omsatt/spist som «kramsfugl». Det er imidlertid lenge siden det har vært tradisjon for å fangste og jakte på trost for å høste av ressursen. Med tanke på bestandene av de aktuelle trosteartene, vurderes det antallet som høstes som uten innvirkning. Men ettersom trostejakt i dag ikke har økonomisk eller høstingsmessig betydning, og tradisjonen for fangst/jakt ikke er holdt i hevd, vil jeg anbefale at det ikke innføre jakt på disse artene. Vaskebjørn Det foreslås å innføre jakttid på vaskebjørn. Jakttida foreslås å gjelde hele landet Vaskebjørn er en svartelistet art i Norge. Den rømmer/slippes av og til løs fra ulovlig dyrehold. Det finnes ingen bestand av vaskebjørn i Norge i dag, men man frykter at den kan leve her, og den har stort formerings- og skadepotensial. Den er introdusert til Tyskland, og har spredt seg over store deler av landet og andre land i Europa, bl.a. Danmark. Det vurderes som riktig å sørge for at ikke jakttida eller mangel på jakttidsramme skal være til hinder for å ta ut en så uønska art som vaskebjørn så raskt som mulig når den påtreffes. Forslaget fra Miljødirektoratet støttes. Steinkjer, 30. august 2016 Tomas Iver Hallem fylkesråd for samferdsel og miljø (sign) 7

8 Saksutredning for fylkesrådet Sammendrag Jakttidene fastsettes i en sentral forskrift til viltloven for fem år av gangen. Miljødirektoratet har sendt utkast til forskrift for perioden 1. april 2017 til 31. mars 2022 på høring. Det er foreslått relativt små endringer i jakttidene. Men for en såpass viktig art som elg, er det fremmet forslag som kan gi relativt stor endring. Det er foreslått endringer i jakttid på følgende arter: elg, storskarv, kortnebbgås, havelle, svartand, ærfugl, gråmåke og svartbak, li- og fjellrype, svarttrost og måltrost og vaskebjørn. Av størst interesse i Nord-Trøndelag er elg, rypeartene, kortnebbgås, måkeartene og av prinsipielle grunner trosteartene. For elg er det generelt et ønske om å kunne tilpasse jakttida lokalt. I avveiinga av hvor lang jakttid det skal være for elg, er det forholdet mellom jakt som næring og forvaltning av elgstammen, mot konflikter med andre brukergrupper av utmarka. Undersøkelser viser at det er en viss grad av konflikter mellom elgjegere og andre brukere av utmarka. Rypeartene er viktige småviltarter i Nord-Trøndelag. Bestandene har vært i nedgang over mange år, og de har nå havnet på rødlista som «nært truet». Dette er noe av bakgrunnen til at det foreslås å ikke ha jakt etter nyttår på rype. Men rypejakta er i dag ganske regulert, bl.a. gjennom begrensninger i uttak. Jakttrykket og uttaket av fugl er svært lavt etter nyttår, så andre faktorer spiller nok en langt større rolle. Det er et mål å regulere bestanden av kortnebbgås gjennom jakt. Det er da viktig å finne en jakttid som ikke hindrer effektiv jakt på arten. Måker forekommer ganske hyppig i innlandet og i fjellet, der mange mener de ikke hører naturlig hjemme. Det er lite kjent hvor viktig måkene er som predator på særlig egg, for eksempel på rype. Måker er mellomvert for parasitter i fisk. Svartbak opptrer nok i liten grad i innlandet, mens gråmåke er langt vanligere å treffe her. Det er i dag jakttid på grå- og rødvingetrost, og det foreslås å innføre samme jakttid på mål- og svarttrost. Jakt på disse artene vil nok ha svært liten betydning på bestanden. Men disse artene oppfattes som «sangfugler», og det kan danne negativ fokus på jakt generelt å innføre jakt på dem. Referanse for saken Høring på nye sentrale jakttider, mottatt fra Miljødirektoratet 4. mai Høringsdokumenter fra Miljødirektoratet kan leses her. og-fangsttider-samt-sanking-av-egg-og-dun-for-perioden-1-april mars / Miljødirektoratet har lagt opp til at kommunene skal gi sine innspill til fylkeskommunen innen 1. juli, og vi skal oppsummere disse innspillene og gi egne vurderinger. Frist for innspill fra fylkeskommunene er satt til 1. september. 8

9 Kommunene i Nord-Trøndelag er oppfordret til å komme med innspill til oss i epost til viltansvarlige i hver kommune, og gjennom orientering på hjorteviltregionmøter. Med såpass god margin for oss til å gi innspill, har vi åpnet for at kommunene i Nord- Trøndelag kan sende sine innspill til oss fram til ca. 1. august, og enda seinere etter avtale, dersom det er nødvendig for å få til en god behandling i kommunen. 13 kommuner har sendt inn sine synspunkter (Midtre Namdal samkommune og Innherred samkommune er da regnet som en kommune hver). Kommunenes innspill er synliggjort i saksbehandlingen, og er en viktig del av vår samlede vurdering. Noen få andre aktører har også sendt innspill til oss. Miljødirektoratet har ikke er lagt opp til at vi skal samle og sammenfatte alle innspill fra Nord-Trøndelag. Andre enn kommunene skal sende sine innspill via sentralleddet i sin organisasjon eller direkte. Og ettersom vi ikke har gått bredt ut og bedt om innspill, blir det feil om vi skal legge vekt på øvrige innspill som er sendt oss. Ettersom det ikke kommer fram momenter i innspillene ut over det kommunene har tatt opp, blir disse innspillene ikke synliggjort og omtalt i saken. Vedlegg 1. Høringsinnspill fra kommunene i Nord-Trøndelag, hele teksten 2. Sammenstilling av høringsinnspill fra kommunene i Nord-Trøndelag Saksframstilling Bakgrunn I Norge brukes det såkalte «speilvendingsprinsippet», der alle arter i utgangspunktet er fredet, bortsett fra dem det er åpnet jakt på. Dette i motsetning til gammelt lovverk og noen andre land, der alle arter er jaktbare, bortsett fra dem som er fredet. Jakttidene fastsettes i en sentral forskrift til viltloven for fem år av gangen. Den gjeldende forskrifta gjelder til og med 31. mars Miljødirektoratet har sendt ut et forslag til ny forskrift på høring, som skal ha virkning fra 1. april 2017 til 31. mars I tillegg til den sentrale forskrifta, legges det opp til at det fortsatt skal kunne utformes lokal jakttidsforskrift for elg og hjort, noe som skal delegeres til fylkeskommunen. Forhold omkring dette er ett av de viktigste punktene i høringen. Problemstillinger Miljødirektoratet hører på endring på punktene som er gjennomgått under. Kun det som har betydning for Nord-Trøndelag blir behandlet. Høringsforslaget er kort oppsummert, deretter gis det et resymé av kommunenes innspill og synspunkter, så vår egen vurdering og til slutt vår konklusjon på hvert punkt fortløpende. Til slutt er våre innspill oppsummert i en samletabell. Hele teksten i kommunenes innspill følger som vedlegg, og disse innspillene er oppsummert i en tabell, som også legges ved saken. Elg (og hjort) Det legges fram forslag til to alternative modeller for jakttid på elg, en i utgangspunktet «kort» (alt. 1) og «lang» (alt. 2). Det legges opp til at 9

10 fylkeskommunen, ut fra søknader fra kommunene, kan hhv utvide og innkorte jakttida i lokal forskrift. Jakttida på hjort foreslås uendra ( ), men med noen endringer i fylkeskommunens mulighet til å vedta endret jakttid på hjort. Det er viktig å være oppmerksom på at grunneier har rett til å innkorte jakttida på egen grunn. Det er en sjølpålagt og frivillig innkorting, og er en helt annen sak enn når slik innskrenking gjøres i kraft av en forskrift, som alle skal følge. Alternativ 1. Kort elgjakt med mulighet for innskrenking i forkant og utvidelse i bakkant. Det er ikke lagt opp til mulighet til å ha pause i jakta. For Nord-Trøndelag Fylkeskommunen kan etter dette alternativet utvide jakttida på elg når det foreligger særlige bestands- eller næringsmessige behov, og innskrenke jakttida på elg og/eller hjort av hensyn til andre brukere av utmarka. Det er foreslått to mulige datoer for endret jaktslutt for elg; eller grunnet bestandsmessige behov. Utvidet jakttid kan kun gis under følgende forutsetninger: Det er konflikt i forhold til jordbruk, skogbruk eller trafikk, og Utvidelsen er ikke til hinder for annen jakt og friluftslivsutøvelse, og Det foreligger klare planer for bestandsreduksjon. Fylkeskommunen kan endre jaktslutt for elg til eller grunnet næringsmessige behov under følgende forutsetninger: Rettighetshavere har betydelig inntekt fra elgjakt i den utvidede jaktperioden, og eventuelt fra tjenester knyttet til elgjakt, eller det dokumenteres klare planer for dette, og Utvidelsen er ikke til hinder for annen jakt og friluftslivsutøvelse, og Det tilrettelegges slik at flere jegere får tilgang til elgjakt. Fylkeskommunen kan, av hensyn til andre brukere av utmarka, endre startdato for jakt på elg og/eller hjort til under følgende forutsetninger: Kommunen har store arealer med viktighet for nærfriluftsliv, eller Det tillates ikke annen jakt og annen friluftslivsutøvelse i store deler av jaktterrenget for elg eller hjort. Forskrift om endret jaktstart og/eller endret jaktslutt skal alltid gjelde hele kommunen. Hvis utvidet jakttid fører til utestengning av andre brukergrupper, kan fylkeskommunen oppheve forskriften. Alternativ 2, lang elgjakt med mulighet for innskrenking i forkant og bakkant. For Nord-Trøndelag Fylkeskommunen kan innskrenke jakttida på elg og/eller hjort av hensyn til andre brukere av utmarka etter søknad fra kommunen eller av eget initiativ. Fylkeskommunen kan endre startdato for jakt på elg og/eller hjort til 05.10, og/eller sluttdato for jakt på elg og/eller hjort til 31. oktober eller under følgende forutsetninger: 10

11 Kommunen har store arealer med viktighet for nærfriluftsliv, eller Det tillates ikke annen jakt og annen friluftslivsutøvelse i store deler av jaktterrenget for elg eller hjort, eller Kommunen domineres av arealer med stor viktighet for reindriftsnæring i jaktperioden. Forskrift om endret jaktstart og/eller endret jaktslutt skal alltid gjelde hele kommunen. Kommunenes vurdering 12 kommuner (Innherred samkommune og Midtre Namdal samkommune er regnet som en kommune hver, noe som gjelder i hele saksutredningen) i Nord-Trøndelag har kommet med synspunkter på jakttida på elg. Sju kommuner ønsker alternativ 1, og fem kommuner mener alternativ to er best. Momenter som bringes fram: - Det er generelt sett et positivt syn på at friluftsliv og annen jaktutøvelse tillegges vekt. - Det er et generelt ønske at det bør være noen mer rom for å utvide / mindre strenge kriterier (mest etter alt.1) og innskrenke (mest etter alt. 2) jakttida enn det forsalget legger opp til. - Flere kommuner ønsker å fortsatt kunne ha opphold i jakta, noe det ikke legges opp til i forslaget. - En kommune mener det bør være en alternativ sluttdato til, og foreslår To kommuner mener kommunen bør delegeres myndighet til å utvide jakta. - En kommune mener fylkeskommunen bør være mer restriktiv med å vedta utvidet jakttid. - Hos flere legges det vekt på næringsutviklingsmuligheter ved lang jakttid. Vår vurdering Høringen i Nord-Trøndelag viser at kommunene er splittet i synet på de to alternative modellene for å fastsette jakttida. Dette kommer også til uttrykk i den lokale jakttidsforskriften vi har i fylket i dag, der kommunene som har lokalt fastsatt jakttid har veldig ulike jakttider, mens de andre har holdt seg til den sentralt fastsatte jakttida. Av fylkets 23 kommuner er det åtte som ikke har utvidet jakttid. Med det konglomeratet av jakttider på elg vi har fått i landet de seinere årene, er det forståelig at Miljødirektoratet ønsker å få til mer enhetlige jakttider. I utgangspunktet er det ønskelig med lang jakttid og felles bruk av utmarka. Dette øker muligheten til å drive næringsutvikling knyttet til elgjakta og gjennomføre en sikker og god avskyting. Elgjakta i Nord-Trøndelag er omfattende og arbeidskrevende, både sjølve jaktutøvelsen, men også handteringen av det felte viltet. Det er derfor behov for å ha noe tid å gjøre jobben på. Men både undersøkelser og erfaring tilsier at det er mer eller mindre åpne konflikter mellom elgjegerne og andre brukere av utmarka mange steder. Dette til tross for at forskjellige brukergrupper i virkeligheten påvirker hverandre i liten grad, og særlig hvis det er dialog imellom dem. Videre burde lang jakttid på elg føre til at toleransen overfor andre brukergrupper skulle øke. Det ser imidlertid ikke ut til å være tilfellet. 11

12 En undersøkelse Miljødirektoratet har fått utført i forbindelse med arbeidet med nye jakttider, viser for eksempel at «27 % av småvilt- og rådyrjegere har fått beskjed om at det ikke er mulig å få kjøpt jaktkort for småvilt eller rådyr i den perioden elg- eller hjortejakt pågår». Konflikten mellom elgjegere og friluftslivsutøvere skjer «i det skjulte», ved at man i større grad unngår å bruke terrenget i elgjakta. Det er i praksis vanskelig å dokumentere og håndheve at det er sambruk av terrenget. Derfor mener vi jakttidene bør ta høyde for andre gruppers bruk av terrenget. Her kan en pause i elgjakta være et godt hensyn, noe forslaget ikke legger opp til. I bestandsforvaltningen er det argumenter for at det er behov for lokal tilpasning. I noen deler av Nord-Trøndelag er det trekkende elg, både fra høyereliggende strøk, fra andre deler av fylket, fra Nordland og fra Sverige. Å unngå jakt i toppbrunsten er et vanlig ønske. Miljødirektoratet mener brunsttida er på såpass forskjellig tidspunkt rundt omkring i landet, slik at det er vanskelig å treffe den, uten å ha svært varierende jakttid. De mener dessuten å ha faglig belegg for at jakt i brunsten ikke påvirker reproduksjonen. Alternativ 1 er sammenliknbar med bestemmelsene slik de er i dag, med noen mindre justeringer og en betydelig innstramming i muligheten til å utvide jakttida. Følger man forslaget strengt, ser det ut til å bli vanskelig å begrunne utvidet jakttid i særlig mange kommuner i Nord-Trøndelag. Alternativ 2 gir en betydelig lenger jakttid enn i dag, med åpning for å innskrenke jakttida lokalt. Men ser man på forutsetningene for å kunne innskrenke jakttida, vil det knapt være mulig å begrunne en innskrenking i Nord-Trøndelag og de andre store elgfylkene: ingen kommuner i Nord-Trøndelag har «store arealer med viktighet for nærfriluftsliv», det skal mye til for å dokumentere at «det ikke tillates annen jakt og annen friluftslivsutøvelse i store deler av jaktterrenget for elg eller hjort», og ingen kommuner «domineres av arealer med stor viktighet for reindriftsnæring i jaktperioden». Man skal ha i mente at jakttida skal være lik for hele kommunen. Det betyr for eksempel at skal man innskrenke jakttida etter alt. 2, så er det trolig vanskelig å argumentere for det, dersom det for eksempel kun er i deler av kommunen det ikke tillates annen jakt. Myndighetene kan ikke pålegge en grunneier å selge småviltjakt, eksempelvis hvis han argumenterer med at bestanden er for svak til å tåle beskatning, eller han ikke vil selge jakt. Etter alt. 2 vil de åtte kommunen som i dag ikke har ønske om utvidet jakttid etter vårt syn bli «tvunget» til å ha det, ettersom mulighetene til å innskrenke er så strenge. Slik alternativene foreligger, tror vi det er større mulighet til å oppfylle de lokale ønskene med alt. 1. Konklusjon Miljødirektoratets forslag til alternativ 1 støttes. Men det bør åpnes for en mulige dato til for endret jaktslutt; f.eks Det bør også kunne åpne for å vedta en pause i jakta. Muligheten til å utvide jakttida bør mjukes opp. Hvis Miljødirektoratet lander på alternativ 2, må det åpnes for andre kriterier for innskrenking i jakttida, som er dekkende for flere kommuner. 12

13 Kortnebbgås Jakttida er foreslått kortet ned fra perioden til perioden i hele landet (unntatt Finnmark). I tillegg til å bli kortere, blir jakttida da lik over større område i fht i dag. Argumentene for endringen er at kortnebbgåsa ikke ankommer våre områder før i september, og at man ved tidlig jaktavslutning unngår feilskyting av sæd- og tundragås, arter som oftest opptrer i Norge fra november og utover Kommunenes vurdering Tre kommuner i Nord-Trøndelag har uttalt seg til dette punktet. Midtre Namdal og Innherred samkommuner støtter forslaget og Steinkjer er imot. Argumentet for å gå imot forslaget er at kortnebbgås jaktes parallelt med grågås. Det er viktig å kunne jakte på disse to artene samtidig, ettersom de opptrer sammen og vanskelig kan skilles. Vår vurdering Steinkjers argument om at grå- og kortnebbgås opptrer i felles flokker og derfor må jaktes samtidig er godt. Bestanden av kortnebbgås har vært i rask vekst, og i hht den internasjonale forvaltningsplanen skal bestanden holdes på nivå (vinterbestand), noe som primært skal skje gjennom ordinært jaktuttak. Det er derfor viktig å kunne jakte arten på en mest mulig effektiv måte. Det varierer noe når gåsa ankommer våre områder på høsttrekket, men det er ikke noe i veien for at jakttida går inn før gåsa ankommer på trekket enkelte år. Kortnebbgåsa trekker vanligvis bort fra Nord-Trøndelag i løpet av oktober. Det bør derfor ikke virke begrensende for jakta å stoppe den 15. november. Men vi har sett at trekktidspunktene kan endres over ganske få år, så man bør være observant på at trekket kan skje seinere, ut fra klimaendringer og andre forhold. Da bør også jakttida vurderes endret. Konklusjon Miljødirektoratets forslag om seinere jaktstart støttes ikke. Forslaget om tidligere jaktavslutning støttes. Grågås Det er foreslått at Fylkesmannen gis myndighet til å fastsette forskrift om å åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en lokal forvaltningsplan. I denne perioden kan fylkesmannen fastsette døgnregulering enten i tidsrommet kl eller etter lokale forhold. Det nye er kun at det kan fastsettes døgnregulering også i tidsrommet Kommunenes vurdering To kommuner er positive til forslaget. Vår vurdering/konklusjon Det er en svært liten justering som foreslås, men det kan lette muligheten til god forvaltning. Forslaget fra Miljødirektoratet støttes. 13

14 Havelle Det foreslås å ta havelle ut fra listen over jaktbare arter på grunn av bestandsnedgang. Vurdering/konklusjon Ingen kommuner i Nord-Trøndelag har gitt vurdering på dette punktet. Det er svært lite jakt på havelle i Nord-Trøndelag. Vi har ikke grunnlag for å gi noen vurdering av forslaget. Gråmåke og svartbak Med bakgrunn i bestandsnedgang både i Barentshavet og Nordsjøen og Skagerrak og uviss, men sannsynligvis negativ bestandssituasjon i Norskehavet, foreslås det å ta gråmåke og svartbak ut av listen over jaktbare arter. Kommunenes vurdering Seks kommuner har gitt innspill på dette punktet. En støtter forslaget, mens tre ønsker samme jakttid som i dag, en er negativ til å frede gråmåke, mens en kommune spiller inn at fiskemåkebestanden bør utredes til neste revisjon av denne forskriften. Argumentene for at disse måkeartene ikke bør fredes er at særlig gråmåke etablerer seg i innlandet og fjellet. Jaktuttaket er meget begrenset på begge måkeartene, men det er viktig å kunne ta dem ut i områder der de ikke er ønsket, da særlig tenkt på innlandet/fjellområder. Lierne kommune etterspør dokumentasjon på måkebestanden og dens utvikling i innlandet og dens effekt på andre arter. Det samme trekker Meråker fram som et ønske til neste revisjon av forskriften. De er konkret på at det er fiskemåke som er mest problematisk. Vår vurdering Aktiv jakt på måker forekommer generelt sett nesten ikke. Måker felles kun sporadisk og helst i områder/biotoper der det ikke er ønsket at de etablerer seg. Mange ønsker ikke å ha måker i innlandet og i fjellet. Det er nok i svært liten grad svartbak som finnes der, men stort sett gråmåke og de fra før fredete måkeartene. Konklusjon På grunn av bestandsnedgangen, at det ikke er tradisjon for jakt på måker og at det er relativt sjelden svartbak forekommer i fjellet, støttes Miljødirektoratets forslag om å ikke ha jakt på denne artene. Vi mener gråmåke forekommer langt hyppigere i fjellet og innlandet, og det er ønskelig å kunne beskatte den her. Miljødirektoratets forslag om å ikke ha jakt på denne artene støttes derfor ikke. Vi støtter Meråker og Lierne i deres ønske om å få utredet måkenes bestandsutvikling og påvirkning på andre arter, som for eksempel predasjon på rypeegg, i innlandet og særlig fjellet. Dette bør gjøres før neste revisjon av jakttidsforskrften. Lirype og fjellrype På grunn av bestandsnedgang over flere år, foreslås innkorting av jakttida på både fjell- og lirype fra /29.2. til i hele landet; med andre ord slutt 14

15 på jakt på ryper etter nyttår. Rypeartene ble ved siste revidering av rødlista vurdert som «nært truet». Snarefangst i de kommuner det er tillatt (Verdal, Steinkjer, Snåsa, Lierne, Namsskogan, Overhalla, Røyrvik, Høylandet og Meråker) foreslås dette å være tillatt i Nord-Trøndelag Kommunens vurdering 11 av kommunene i Nord-Trøndelag har gitt synspunkter på forslaget om å stoppe rypejakta til nyttår. Fire kommuner støtter forslaget, mens sju er imot. De viktigste argumentene for å beholde dagens jakttid er at rypejakta allerede er godt regulert i form av begrenset jakttrykk og uttak, og at uttaket av ryper ved jakt i januar og februar har minimal betydning for bestandens utvikling i Nord-Trøndelag. Andre forhold betyr mye mer for bestandenes utvikling, og det bør fokuseres på dem. Vinterjakt på rype har økonomisk betydning og er viktig rekreasjon. Vår vurdering Rypejakta har i mange år vært «folkejakta» i Norge og har relativt stor økonomisk betydning for mange grunneiere og andre aktører. Det vesentlige av jakta foregår på tidlig høst, men også noe seinhøstes og på vinterstid. Forskerne mente lenge at jegerne «kun» høstet av et overskudd, og at jakta derfor hadde svært liten betydning for rypebestanden. Dette synet har endret seg en del de seinere åra, ut fra ny forskning. Jaktuttaket får dessuten større betydning når rypebestandene er i negativ utvikling, på grunn av en rekke, svært sammensatte, årsaker. Det blir rett og slett et mindre overskudd å høste av. Den negative utviklingen i rypebestandene over mange år, har ført til at den er vurdert som nært truet i den nye rødlista. Vinterjakt på rype er viktig rekreasjon for et begrenset antall «inkarnerte» rypejegere. Det er en periode på året da det er vanskelig å få noe stort utbytte, på grunn av værforhold og rypenes oppførsel. Snarefangst på rype har lange tradisjoner. I dag er det ikke veldig utbredt, og det vurderes som viktig at tradisjonen holdes i hevd, og at det ikke legges for store begrensinger på snarefangsten. Stjørdal kommune har nok et godt poeng når de mener den foreslåtte begrensingen i jakttida på rype kan føre til en avsporing fra de virkelige problemene for bestandsutviklingen. Det er mye som tyder på at det ikke er så enkelt som at vi kan frede rypa eller begrense jakta for å snu bestandsutviklingen. Det vurderes at forslaget om å ikke lenger ha vinterjakt på rype griper unødvendig sterkt inn i en svært lang tradisjon. Effekten på bestandsutviklingen vil trolig være svært liten. Vi mener man i tillegg til å se på jaktas betydning på bestanden bør man se på praktisering av fuglehundetrening i fjellet og tidlige jaktprøver i fjellet på sommer/høst. I 2016 er det for eksempel terminfestet 10 høyfjellsprøver som skal arrangeres før båndtvangen oppheves 21. august, med mange startende hunder på hver prøve! Dette motiverer til trening før båndtvangen oppheves. Også jaktprøver i fjellet etter at båndtvangen er innført bør vurderes. I 2016 var det terminfestet 42 15

16 prøver etter at jakttida på rype var slutt. Av disse var 21 etter at båndtvangen ble innført 1. april! Det er i tillegg åpnes betydelige arealer som treningsterreng for fuglehunder lenge før båndtvangen oppheves. Konklusjon Forslaget fra Miljødirektoratet støttes ikke slik det foreligger. Men det bør settes vilkår for at grunneier kan ha rypejakt etter nyttår. Slike vilkår kan være: Rypebestanden skal takseres etter anerkjent metode før jaktstart om høsten (gjelder den/de rypearten(e) det ønskes vinterjakt på). Det skal være opplegg som begrenser jakttrykket og uttaket gjennom hele sesongen som samsvarer med takseringsresultatet. Det bør oppfordres til å drive aktiv kontroll av smårovvilt/generalistpredatorer i området. Dette bør forvaltes av kommunen. Man bør ellers se på praktisering av fuglehundtrening og jaktprøvevirksomhet for fuglehunder i båndtvangstida og like etter at båndtvangen oppheves. Svarttrost og måltrost Det foreslås å innføre jakttid på svart- og måltrost. Jakttida foreslås som for de andre trosteartene det allerede er jakttidsramme på (grå- og rødvingetrost); hele landet Kommunenes vurdering Namsskogan, Nærøy og Stjørdal gir synspunkter på å åpne for jakt på svart- og måltrost. De er alle negative til dette, bl.a. fordi det kan skade det allmenne synet på jakt, fangst og høsting av viltressursene hvis man åpner for jakt på det som anses som «småfugler» eller «sangfugler». Vår vurdering Trost ble i eldre tider fanget i snare og skutt, og ble omsatt/spist som «kramsfugl». Det er imidlertid lenge siden det har vært tradisjon for å fangste og jakte på trost for å høste av ressursen. Med tanke på bestandene av de aktuelle trosteartene, vurderes det antallet som høstes som uten innvirkning. Men ettersom trostejakt i dag ikke har økonomisk eller høstingsmessig betydning, og tradisjonen for fangst/jakt ikke er holdt i hevd, vurderes det som unødvendig å innføre jakt på disse artene. Konklusjon Forslaget fra Miljødirektoratet støttes ikke. Vaskebjørn Det foreslås å innføre jakttid på vaskebjørn. Jakttida foreslås å gjelde hele landet Vaskebjørn er en svartelistet art i Norge. Den rømmer/slippes av og til løs fra ulovlig dyrehold. Det finnes ingen bestand av vaskebjørn i Norge i dag, men man frykter at den kan leve her, og den har stort formerings- og skadepotensial. Den er introdusert til Tyskland, og har spredt seg over store deler av landet og andre land i Europa, bl.a. Danmark. 16

17 Ettersom skadepotensialet er såpass stort, viker man fra det sterke prinsippet om yngletidsfredning, og foreslår å åpne for jakt hele året, i likhet med det som gjelder i dag for noen andre av de introduserte artene; bisam (bisamrotte), mårhund, villmink og villsvin. Kommunenes vurdering Kun Steinkjer kommune har gitt vurdering av å innføre jakttidsramme på vaskebjørn. De er positive til dette. Vår vurdering/konklusjon Det vurderes som riktig å sørge for at ikke jakttida eller mangel på jakttidsramme skal være til hinder for å ta ut en så uønska art som vaskebjørn så raskt som mulig når den påtreffes. Forslaget fra Miljødirektoratet støttes. Samlet konklusjon Våre innspill til nye jakttider summeres opp i denne tabellen: Høringspunkt Vår konklusjon Viktige merknader Jakttid elg (og hjortejakt etter jul) Kortnebbgås Grågås Gråmåke, svartbak Fjell- og lirype -Alt. 1 støttes, med de merknader som gis her. - Seinere jaktstart støttes ikke. -Tidligere jaktavslutning støttes. -Forslaget støttes. -Forslag om å ikke ha jakt på svartbak støttes. -Forslag om å ikke ha jakt på gråmåke støttes ikke. Måkebestanden i innlandet og fjellet bør utredes (alle arter). -Forslaget slik det foreligger støttes ikke. Det bør åpnes for en mulige dato til for endret jaktslutt; f.eks Det bør også kunne åpnes for en pause i jakta. Muligheten til å utvide jakttida bør mjukes opp. Hvis Miljødirektoratet lander på alt. 2, må det åpnes for andre begrunnelser for innskrenking i jakttida, som er dekkende for flere kommuner. Grå- og kortnebbgås opptrer i felles flokker og må derfor jaktes samtidig. Gråmåke etablerer seg med stadig større bestander i innlandet og fjellet, noe det bør være mulig å forsøke å begrense. Det samme gjelder ikke for svartbak. Mange mener måkebestanden generelt øker i områder der disse ikke er ønsket. Dette bør undersøkes. Også måkenes predasjon og annen påvirkning på andre arter (f.eks. ryper og fisk) bør utredes. Det bør imidlertid settes vilkår for at grunneier kan ha rypejakt etter nyttår. Slike vilkår kan være: Rypebestanden skal takseres etter anerkjent metode før jaktstart om høsten (gjelder den/de rypearten(e) det ønskes vinterjakt på). Det skal være opplegg som begrenser jakttrykket og uttaket gjennom hele sesongen som samsvarer med takseringsresultatet. Det bør oppfordres til å drive aktiv kontroll av smårovvilt/generalistpredatorer i området. Dette bør forvaltes av kommunen. Man bør vurdere praktisering av fuglehundtrening og jaktprøvevirksomhet for fuglehunder i båndtvangstida og like etter at båndtvangen oppheves. Trost -Forslaget støttes ikke. Jakt på "sangfugler" kan skade jakt og høstingskulturens rennommé. Vaskebjørn -Forslaget støttes. Det er riktig å tidlig innføre jakttid på svartelistede arter. 17

18 Annet -Det bør innføres samme jakttid for ravn og skjære som for kråke. -Det bør innføres samme jakttid på mår som for hønsefugl, alt. som for røyskatt. -Det bør åpnes for jakt på kaie, som øker mye i bestandsstørrelse og er en problemart noen steder. RETT UTSKRIFT DATO 6.september