Regulering av småviltjakt 2011: Klager på styrets vedtak

Transkript

1 Regulering av småviltjakt 2011: Klager på styrets vedtak Innledning Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Karina Kolflaath/Geir Johnsen påklager FeFos vedtak om regulering av småviltjakt på Finnmarkseiendommen datert Styrets vedtak er hjemlet i Finnmarkslovens og 6. ledd og kan etter samme paragrafs 7. ledd påklages til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). Begge klagene har kommet innen fristen som var satt. NJFF mener at vedtaket verken er i tråd med Finnmarksloven (FL) eller intensjonene om å videreføre allmennhetens adgang til jakt og fiske. Videre mener NJFF at inndelingen av Finnmarkseiendommen i jaktfelt også burde vært gjenstand for høring. Kolflaath/Johnsen påklager det de mener er en utestenging av jegere bosatt utenfor Finnmark og på behandlingen av deres høringsuttalelse før vedtaket ble fattet. Bakgrunn FL forutsetter i 1 at Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo) skal forvalte naturressursene på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, utmarksbruk mv. Videre skal de fornybare ressursene forvaltes innenfor rammene av offentlig lovverk, og naturens mangfold og produktivitet skal bevares (FL 21). FL 23 gir bosatte i Finnmark rett til jakt og fangst på småvilt, mens 25 gir enhver (bosatte utenfor Finnmark) adgang til jakt og fangst av småvilt på Finnmarkseiendommen. FL 27 gir FeFo adgang til å fastsette nærmere bestemmelser for utnyttelsen av blant annet jakt og fiske, i tillegg til å fastsette vilkår i tillatelsene til å utøve jakt og fiske. Samme paragraf gir videre mulighet for å innskrenke adgangen til bl.a. småviltjakt og fangst nærmere angitte områder, dersom hensynet til ressursen tilsier dette, etter en forutgående høring. Ved innskrenkninger skal det skal tas rimelig hensyn til de ulike brukergruppenes bruk av ressursen. Naturmangfoldloven er en sentral offentlig lov som setter ramme for FeFos forvaltning av småvilt. Her heter det i 1 blant annet at det biologiske mangfoldet og økologiske prosesser skal ivaretas gjennom bruk og vern som grunnlag for menneskelig virksomhet nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Høsting gjennom jakt og fangst kan bare tillates når arten produserer et høstingsverdig overskudd ( 16). I 2010 innførte FeFo 131 jaktfelter for småviltjakt på Finnmarkseiendommen. Jegerne skal forhåndsangi hvilke jaktfelt de planlegger å jakte i, og etter jakten fangsrapportere på jaktfeltnivå. Dette er vilkår til jaktillatelsen med hjemmel i FL ledd. Jaktfeltene ble innført for å få en bedre oversikt over jakttrykk og -uttak lokalt. Innføring av jaktfelt avdekket at jakttrykket fordeler seg svært ujevnt, med lavt jakttrykk i mange jaktfelt og svært høyt i noen felt. Enkelte jaktfelt har et jakttrykk spesielt på rype, som direktøren vurderer som ikke bærekraftig. På bakgrunn av dette ble nye reguleringer av småviltjakta vedtatt i styremøte , etter en omfattende høring der det kom inn 27 høringsinnspill. De nye retningslinjene innebærer at FeFo kan regulere adgangen til småviltjakt på Finnmarkseiendommen basert på kunnskap om bestand og samlet jakttrykk i FeFos 131 jaktfelt og at FeFo kan regulere på antall jegere samtidig i et felt og samlet jakttrykk totalt. Ved regulering skal det tas hensyn som sikrer allmennheten adgang og gir fylkets egne innbyggere tilgang til alle jaktfelt i hele jakttiden og samtidig sikrer lokalbefolkningens bruk av ressurser gjennom hele jaktsesongen ( ) gjennom jakt og snarefangst. Side 1 av 6

2 Videre vil FeFo i populære jaktfelt som utgangspunkt regulere etter jakttrykk, der samlet jakttrykk over en terskel på 2 jaktdager per km 2 forbeholdes fylkets innbyggere. Inntil et slikt jakttrykk er nådd vil alle jaktfelt være åpne for alle. Terskelen for tålt jakttrykk før tilreisende jegere i enkeltfelt stenges, vil kunne variere etter hvor stor rypebestanden er og hvor lettjaktet jaktfeltet er. I tillegg vil dagskvoter på rype og skogsfugl brukes som et nødvendig supplement. Der det er behov kan enkeltarter fredes midlertidig i enkelte jaktfelt. Så langt i inneværende jaktsesong er fortsatt alle jaktfelt åpne for alle. På Sørøya er jakttiden for lirype og fjellrype redusert til å gjelde fra , og på Rolvsøy og Ingøy i Måsøy kommune er jakttiden for lirype og fjellrype innskrenket til å gjelde fra I tillegg er det gitt dagskvoter på ryper. Innskrekninger i jakttiden og dagskvoter gjelder alle jegere uavhengig av bosted. Mht adgangen for tilreisende til ulike typer jaktkort, er de i rypejaktas to første uker henvist til å kjøpe dags- og ukekort. Fra kan de kjøpe et rimelig sesongkort for resten av jaktsesongen, til samme pris som et ukekort. Denne ordningen for ble innført for 4 år siden for å imøtekomme ønsker fra jegere som har hytte eller av annen grunn tilbringer mye tid i Finnmark, men har sin bostedsadresse i et annet fylke. NJFF hevder i sin klage at FeFos vedtak om å ensidig kun utestenge jegere bosatt utenfor Finnmark fra jaktfelt ved overskridelse av et definert jakttrykk, ikke er i tråd med intensjonene bak FL om å videreføre allmennhetens adgang til jakt og fiske, og ikke oppfyller FL krav om regulering av hensyn til ressursen. De mener også at inndelingen i 131 jaktfelt for småviltjakt er en så sentral del av reguleringsregimet at det burde vært gjenstand for høring, og viser til FL 27, 5 ledd. Kolflaath/Johnsen påklager på samme måte som NJFF at FeFo kan utestenge jegere bosatt utenfor Finnmark når jakttrykket overstiger et visst antall jaktdager. De ønsker at adgangsregulering skal gjelde likt for alle jegere, bosatt i Finnmark eller ikke. I tillegg ber de om at siden de har investert i eiendom i Finnmark, ikke skal berøres av ytterligere regulering av småviltjakten. Den øvrige klagen fra Kolflaath/Johnsen gjelder at noen momenter i deres høringsinnspill til reguleringssaken ikke ble omtalt og/eller tatt hensyn til ved sluttbehandlingen. Dette er misnøye med at FeFo markedsfører ledige festepunkter for hytte med at det er gode jaktog fiskemuligheter, når det er innført reguleringer i forhold til adgang, fangstmetoder og pris for de som ikke er bosatt i fylket. Vurdering Konsultasjonene som Sametinget og Finnmark fylkesting gjennomførte med justiskomiteen i Stortinget før FL ble vedtatt regner direktøren som viktig bakgrunn for lovens endelige utforming, og som viktige premisser for at både Sameting og Finnmark fylkesting støttet opp om det endelige lovforslaget. Både for Sametinget og fylkestinget var muligheten for FeFo til å tilgodese fylkets egne innbyggere i forhold til jakt, fiske og fangst svært sentrale tema i konsultasjonene. Begrunnelsen var ønsket om å tydeliggjøre at hovedmålet med loven var å gi befolkningen i Finnmark større innflytelse på forvaltningen av grunn og ressurser i Finnmark enn tidligere og at FL særlig skal regulere hensynet til innbyggerne i Finnmark og hensynet til samiske forhold. Dette medførte at begrepet allmennheten ble tatt ut av formålsparagrafen, samt at loven skiller på bosattes rett og tilreisendes adgang til jakt og fangst på småvilt samt innlandsfiske og laksefiske med stang og håndsnøre. Justiskomiteen forutsatte samtidig i sin innstilling til Stortinget (Innst. O. nr ) at allmennhetens adgang til jakt og fiske videreføres som tidligere, og at eventuelle innskrenkninger skulle fordeles mellom brukergruppene etter en rimelighetsbetraktning. Etter direktøren vurdering er det rimelig at lokalbefolkningen har noe bedre tilgang til ressursene enn tilreisende, dog uten at tilreisende stenges ute fra verken småviltjakt eller fiske. Dette er i tråd med FeFos strategiske plan, spesielt i pkt om ressursforvaltning. Side 2 av 6

3 Det var tidligere en vanlig oppfatning at jakt ikke hadde noen negativ innvirkning på hønsefuglbestandene i Norge. Senere tiårs forskning har avdekket at jaktuttaket i et område henger sammen med jakttrykk (antall jaktdager jaktet per km 2 ). Jo høyere jakttrykk, jo større andel av bestanden høstes. Målt jakttrykk og -uttak i forbindelse med Rypeprosjektet og siste års fangstrapporter fra Finnmarkseiendommen underbygger dette. Videre anbefales høstingsrater på maks 30%, avhengig av produksjon og bestandstetthet. Hvor raskt slike høstingsrater oppnås i ulike jaktfelt varierer med terrengets jaktbarhet og bestandstetthet. På Finnmarkseiendommen viser erfaringstall så langt at man kan nå opp til 50% høsting av lirype ved jaktinnsats på 3 jaktdager per km 2. Dette vurderer direktøren som en ikke bærekraftig forvaltning, som kan medføre at rypebestanden blir så lav at det blir vanskelig å reetablere en produktiv og høstbar bestand. Direktøren frykter at dette har vært tilfelle på noen øyer i vest-fylket, noe som er grunnlaget for innkorting av jakttid og lave dagskvoter her i år. Fordelingen av jegere gjennom sesongen fordeler seg ulikt mellom de ulike jegergruppene. Jegere bosatt i Finnmark jakter litt gjennom hele sesongen, mens tilreisende jegere i hovedsak jakter de første 14 dagene av jakta. FeFo oppfatter det som urimelig dersom et svært høyt jakttrykk lokalt i starten av småviltjakta medfører at mulighetene for jakt og fangst for lokale jegere og fangstmenn begrenses sterkt i resten av sesongen. FeFo vurderer at å regulere jakttrykket på antall jaktdager tillatt i et felt for tilreisende gir en rimelig fordeling mellom brukergruppene. Fordelingen sikrer at lokalbefolkningen fortsatt har noe å jakte på etter at tilreisende har reist hjem. Videre vil det for tilreisende på jakt i Finnmark alltid være god tilgang på småviltjakt, selv om man i noen tilfeller kan hende vil måtte flytte til naboterrenget for å jakte. Det vil aldri oppstå et sitasjon hvor tilreisende jegere ikke har tilbud om rype eller annen småviltjakt på Finnmarkseiendommen. Antydningsvis ville det vært aktuelt å stenge 8 jaktfelt for tilreisende jegere et stykke utover i jaktsesongen 2010/11 dersom dagens reguleringer hadde vært gjeldende. Jegerne ville kunne fortsatt sin jakt, og i de fleste tilfeller i et nabojaktfelt. På bakgrunn av blant annet inndeling i jaktfelt og fangstrapportering har FeFo nå anledning til å drive en kunnskapsbasert forvaltning av småviltet på Finnmarkseiendommen. Etter hvert som direktøren vinner erfaring med bruk av jakttrykksregulering supplert med tilpasset jakttid og bruk av dagskvoter, vil småvilt og spesielt rypeforvaltningen bli bærekraftig og framtidsrettet. I et slikt system finner ikke direktøren det urimelig at tilreisende jegere i noen områder må tilpasse sin jakt geografisk. Direktøren er uenig i NJFFs vurdering om at vedtaket ikke er i tråd med finnmarksloven og dens intensjoner. Allmennheten vil fortsatt ha svært god tilgang til småviltjakt i fylket, selv om man i enkelte tilfeller vil kunne oppleve at man ikke får jakte akkurat der man ønsker og må velge et nabojaktfelt. Tvert imot mener direktøren at reguleringene som nå tas i bruk gir en rimelig fordeling mellom brukergruppene da den sikrer at det faktisk er noe igjen å høste på til lokalbefolkningen etter at feltet er stoppet for tilreisende. I praksis vil jakttilgangen bli slik at i alle felt med lavt jakttrykk vil det være åpent for alle, mens i de mest populære feltene vil jakta kunne bli forbeholdt lokale jegere etter noe tid og trykk. Antallet tilreisende på jakt i Finnmark varierer kraftig, avhengig av blant annet rykter om tilgang på småvilt. Fra 2001 til 2006 varierte antall solgte kort til tilreisende fra 1041 til 4839 mens antallet solgte jaktkort til lokale jegere varierte fra 2808 til Ordingen som nå har blitt innført vil føre til at FeFo som grunneier kan styre jakttrykket på Finnmarkseiendommen, og i stor grad sikre at ressursene ikke overutnyttes lokalt. Alternativt kan man lokalt risikere en sterk overbeskatning av ryper. Direktøren vurderer at dette ville bryte med intensjonene i Finnmarksloven og i en slik situasjon kunne offentlige myndigheter innført reguleringer i småviltjakta i medhold av naturmangfoldsloven. Side 3 av 6

4 Direktøren tar selvkritikk på at Kolflaath/Johnsens krav om at alle reguleringer måtte gjelde likt for alle uavhengig av bosted ikke kom klart fram av saksframlegget. Imidlertid var dette temaet grundig drøftet for øvrig i saken. Vedrørende Kolflaath/Johnsen klage på jaktkortyper og priser, samt markedsføring av ledige festetomter, var ikke dette tema for høringen som gikk forut for styrets vedtak om regulering av småviltet. Direktøren oppfatter at jaktkorttyper og prising er i tråd med FeFos strategisk plan som har vært gjenstand for grundige høringer og drøftinger. En markedsføring av hytter i Finnmark, hvor det framgår at bosatte utenfor Finnmark har svært god tilgang på småviltjakt og sportsfiske i Finnmark, synes direktøren for øvrig er i tråd med virkeligheten. Konklusjon begrunnelse Direktøren ser ikke at klagene fra NJFF og Kolflaath/Johnsen inneholder momenter som tilsier at styrets vedtak i sak om regulering av småviltjakta på Finnmarkseiendommen, bør endres. Tvertom finner direktøren at den forutgående høringen ga stor støtte til reguleringen som ble vedtatt. I tillegg vurderer direktøren reguleringene å være i tråd både med Finnmarksloven med forarbeider, samt FeFos strategiske plan. Reguleringene er gitt til beste for bosatte i Finnmark og samisk kultur og utmarksbruk, samtidig som allmennheten har et meget godt tilbud om småviltjakt og spesielt rypejakt, i Finnmark. Direktørens innstilling: Styret finner ikke at klagene fra NJFF og Kolflaath/Johnsen gir grunnlag for å gjøre endringer i styrets vedtak i sak om regulering av småviltjakta på Finnmarkseiendommen. Klagesakene oversendes FAD, jf. Finnmarkslovens 27, 7- ledd. Side 4 av 6

5 Styrets vedtak: Side 5 av 6

6 Vedlegg: Styresak 07/2011 Styresak 34/2011 Klage fra NJFF Klage fra Karina Kolflaath/Geir Johnsen Side 6 av 6