REVISJON AV GJELDENDE FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN FOR PERIODEN

Transkript

1 Arkivsak-dok. 10/ Saksbehandler Bård Andreas Lassen Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø REVISJON AV GJELDENDE FORSKRIFT OM JAKT- OG FANGSTTIDER SAMT SANKING AV EGG OG DUN FOR PERIODEN Fylkesrådmannens forslag til vedtak Vest-Agder fylkeskommune har følgende innspill til revisjon av forskrift om jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden : 1. Elg Vest-Agder fylkeskommunene mener primært at jakttid for elg fremdeles bør fastsettes fylkesvis, og at jakttiden for Vest-Agder bør være Subsidiært mener fylkesrådmannen at Miljødirektoratet bør velge alternativ 1 med kort jakttid. Alternativ 2 frarådes da det ikke virker å være behov for lang jakttid, og det vil kunne få negative følger for andre brukergrupper. 2. Storskarv Vest-Agder fylkeskommune støtter forslaget om at jaktstart fremskyndes til 10.8., men er negativ til innføring av kvoter. Eventuelle kvoter bør kun gjelde fra Midt-Norge og nordover, og ikke ved innlandslokaliteter. 3. Svartbak og gråmåke Vest-Agder fylkeskommune mener at dagens jakttid ( / i hele landet, samt / på hav og fjord fra Vest- Agder til Svenskegrensen) bør videreføres. 4. Ærfugl Vest-Agder fylkeskommune mener primært at ærfugljakta i Vest-Agder bør videreføres som i dag og at det ikke bør innføres kvoter. Subsidiært anbefales alternativ 2 med kvoter. 5. Li- og fjellrype - Vest-Agder fylkeskommune støtter forslaget om å stoppe rypejakta , men mener at snarefangst som en kulturbærende tradisjon fremdeles bør kunne skje frem til 28.2./ Svarttrost og måltrost Vest-Agder fylkeskommune mener at det ikke bør åpnes for jakt på svarttrost og måltrost. 7. Havelle, svartand, grågås, kortnebbgås og vaskebjørn Vest-Agder fylkeskommunene støtter høringsforslaget. 1

2 Vedlegg Høringsnotat fra Miljødirektoratet. Høringsuttalelser fra kommunene Søgne, Kvinesdal, Hægebostad, Flekkefjord, Sirdal, Åseral, Songdalen, Farsund og Flekkefjord. Bakgrunn for saken Gjennom "Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun" fastsettes det hvilke arter som kan jaktes på og i hvilken periode av året jakta kan skje. Jakttidene fastsettes for 5 år av gangen, og forskriften for perioden fra 1. april mars 2022 er nå på høring. Kommunene skal sende sine høringssvar til fylkeskommunen, som deretter skal oppsummere og videresende kommunenes svar, samt egne vurderinger. Vi har fått inn høringsuttalelse fra kommunene Søgne, Kvinesdal, Hægebostad, Flekkefjord, Sirdal, Åseral, Songdalen, Farsund og Flekkefjord. Fylkeskommunen har også gjennomført møte med Forum for natur- og friluftsliv, Norges jeger- og fiskerforbund, Naturvernforbundet i Vest-Agder og Norsk Ornitologisk forening for å høre deres syn på høringsforslaget. Disse organisasjonene vil imidlertid avgi egne høringsuttalelser til Miljødirektoratet. Saksopplysninger og vurderinger Forslag til ny jakttidsforskrift er i stor grad en videreføring av dagens forskrift som har vist seg å fungere godt. De foreslåtte endringene gjelder endret jakttid for enkelte arter, fredning av enkelte sjøfuglarter, samt innføring av jakt på to trostearter. I tillegg er det foreslåtte enkelte endringer knyttet til fylkeskommunens anledning til å endre jakttid for elg. Fylkeskommunen har et overordnet veiledningsansvar for forvaltning av høstbare arter. I tillegg er både friluftsliv, folkehelse og utmarksbasert næringsutvikling fagområder som faller inn under fylkeskommunes politikkområder. Det er derfor naturlig at fylkeskommunen ser disse interessene i sammenheng når jakttidene skal vurderes. I fylkesrådmannens vurdering er artenes bestandsstatus, jaktas tradisjon, rekreasjonsverdi og tilgjengelighet samt den samfunnsmessige aksepten vektlagt. I tillegg er Vest-Agder fylkeskommunes politikk knyttet til jakt og viltforvaltning lagt til grunn, jf. Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet og Vest- Agder fylkeskommunes strategi for arbeidet med fisk og vilt. I følge sentrale regionalpolitiske mål skal Vest-Agder fylkeskommune arbeide for å: opprettholde og utvide dagens ordning med gratis sjøfugljakt. stimulere til økt tilgjengelighet av jaktmuligheter for allmennheten. stimulere til økt næringsaktivitet med utgangspunkt i jakt (f.eks. salg av jaktkort, utleie av jaktterreng, samt tilleggstjenester knyttet til jakt). 2

3 Nedenfor følger de foreslåtte endringene, kommunens synspunkter samt fylkesrådmannens vurdering: ELG I dag varierer jakttida for elg fra fylke til fylke og også mellom kommuner innad i fylkene. Årsaken til dette er at gjeldende forskrift fastsetter jakttid pr fylke. Fylkeskommunene har i tillegg hatt anledning til å gi utvidet jakttid for kommunene som søker dersom det er særskilte bestandsmessige, forvaltningsmessige eller næringsmessige behov. Så mange som 170 kommuner i landet har fått utvidet jakttid (9 i Vest-Agder), med det resultat at man har fått 13 ulike sluttdatoer. Retningslinjene for behandling av søknader om utvidet jakttid, var tenkt å bidra til en ensartet praksis for utvidelse av jakttid, men disse har ikke fungert etter intensjonen. Det har i stedet blitt slik at søknader om utvidet jakttid behandles ulikt fra fylke til fylke. For å harmonisere jakttid for elg i Norge bedre, samt forhindre unødig mye ressursbruk knyttet til fylkeskommunens behandling av søknader om utvidet jakttid, har Miljødirektoratet foreslått to ulike høringsalternativer der man opererer med felles jakttid for hele landet, men hvor fylkeskommunen kan endre jaktstart og jaktslutt til spesielle datoer i særskilte tilfeller. Alternativ 1: (kort elgjakt med mulighet for innskrenking i forkant og utvidelse i bakkant) Jakttid fra i hele landet (bortsett fra Kautokeino og Karasjok). Fylkeskommunen kan etter søknad fra den enkelte kommune forlenge jakta til eller dersom det foreligger særlige bestands- eller næringsmessige behov. Dette skjer gjennom utarbeidelse av forskrift med de prosesskrav som settes i forvaltningsloven (oppstart, høring osv.). Utvidelse av jakttid som følge av bestandsmessige behov kan kun gis dersom 1) elgbestanden medfører konflikt i forhold til jordbruk, skogbruk eller trafikk, og 2) utvidelsen ikke er til hinder for annen jakt og friluftslivsutøvelse, og 3) det foreligger klare planer for bestandsreduksjon. Utvidelse av jakttid som følge av næringsmessige behov kan kun gis dersom 1) rettighetshavere har betydelig inntekt fra elgjakt i den utvidede jaktperioden, og eventuelt fra tjenester knyttet til elgjakt, eller det dokumenteres klare planer for dette, og 2) utvidelsen er ikke til hinder for annen jakt og friluftslivsutøvelse, og 3) det tilrettelegges slik at flere jegere får tilgang til elgjakt. Fylkeskommunen kan i følge forslaget utsette jaktstart til (gjelder også hjort) av hensyn til andre som bruker utmarka. Dette kan kun skje dersom 1) kommunen har store arealer med viktighet for nærfriluftsliv, og 2) det ikke tillates annen jakt og annen friluftslivsutøvelse i store deler av jaktterrenget for elg eller hjort. Det foreslås videre at fylkeskommunen ved en eventuell forskrift om utvidet jakttid, må pålegge alle vald rapportering av fellingsresultat via Ved mangelfull rapportering i to påfølgende år, skal fylkeskommunen oppheve forskriften. Alternativ 2: (lang elgjakt med mulighet for innskrenking i forkant og bakkant) Jakttid fra i hele landet (bortsett fra Kautokeino og Karasjok) 3

4 Det foreslås videre at fylkeskommunen, etter søknad fra kommunen eller av eget initiativ, kan korte inn jakta til eller og utsette jaktstart til (gjelder også hjort) av hensyn til andre som bruker utmarka. Dette kan kun skje ved følgende forutsetninger: Kommunen har store arealer med viktighet for nærfriluftsliv, eller Det tillates ikke annen jakt og annen friluftslivsutøvelse i store deler av jaktterrenget for elg eller hjort, eller Kommunen domineres av arealer med stor viktighet for reindriftsnæring i jaktperioden. Kommunene: Songdalen kommune ønsker elgjakt fra Flekkefjord, Hægebostad og Kvinesdal kommune mener at jakttida bør være Farsund og Åseral kommuner ønsker alternativ 2 med lang jakttid dvs Fylkesrådmannens vurdering: Fylkesrådmannen mener det er vanskelig å være enig i begrunnelsen for å harmonisere jakttid over hele landet, med de forskjellene man finner fra nord til sør, og øst til vest når det gjelder geografi, klima og jaktform samt bestands- og forvaltningsmessige utfordringer. Begrunnelsen for harmonisering blir ennå svakere når man vet at eventuelle vedtak om utvidet eller utsatt jakttid, lokale praksis, helgefredning osv. gjør at jegere og andre brukere av marka uansett må gjøre seg kjent med jakttidene i det aktuelle fylket og kommune. Fylkesrådmannen er imidlertid for en harmonisering av jakttid innad i fylker, og evt. i regioner da dette legger til rette for mer samarbeid og en rettferdig bestandsrettet forvaltning, samt at det kan det blir noe mer forutsigbart for andre brukere av marka lokalt. Det vurderes som mindre viktig at Vest-Agder må ha lik jakttid som f.eks. Nordland. Fylkesrådmannen mener derfor primært at Miljødirektoratet bør videreføre dagens ordning med fylkesvis jakttider, i stedet for de foreslåtte alternativ 1 og 2. Jaktstart I Vest-Agder starter elgjakta 5. oktober i de fleste kommunene. 4 kommuner (Sirdal, Kvinesdal, Åseral og Hægebostad) kan imidlertid starte 25. september. Det viser seg imidlertid at mange jaktlag venter med å starte elgjakta til etter brunsten er over. Forskning viser at brunsten hos elgen i Vest-Agder ser ut til å være på topp rundt 30. september, og man regner med at den foregår 5 dager før og etter dette. Begrunnelsen for å vente med å jakte er gjerne at man ikke vil forstyrre brunsten slik at parringen uteblir eller utsettes med senere kalvefødsel på våren og dermed mindre kalver påfølgende år som konsekvens. I tillegg er det fra mange et ønske om å la store okser få spre sine gener videre før de eventuelt skytes. I høringsnotatet pekes det på at det ikke finnes holdepunkter for at jakt i brunsten er negativ, verken i form av nedgang i vekt eller reproduksjon. Etter hva fylkesrådmannen kjenner til så er dette ikke undersøkt, og i følge landsledende elgforskere finnes det heller ikke holdepunkter for at jakt i brunsten ikke har betydning. Ønsket om å ikke jakte i brunsten burde derfor vært tillagt mer vekt. Fylkesrådmannen frykter videre at tidlig jaktstart der noen velger å jakte mens andre på nabojaktlaget aget velger å vente, kan føre til uønskede konflikter siden de gjerne jakter på samme elgen. Jaktslutt De siste årene har Vest-Agder fylkeskommune innvilget forlenget jakttid til 9 kommuner. I stedet for ordinær jakttid 31.oktober, avsluttes jakta 20. november. 4

5 Begrunnelsen for at kommunene ønsket lenger jakt, var at de angivelig trengte mer tid til å felle de rette dyrene. Undersøkelser viser imidlertid at det ikke jaktes mer med lenger jakttid, snarere mindre samt at jakta spres over et lenger tidsrom. Trolig henger dette sammen med redusert bestand og lavere kvoter. Fremdeles er det slik at den klart største delen av jakta skjer de første helgene av jakta, og kun rundt 15 % av jaktinnsatsen skjer i mellom til Den totale jaktinnsatsen har heller ikke økt. Med bakgrunn i dette mener fylkesrådmannen at det ikke vil være forvaltningsbehov for vesentlig lenger jakttid enn Det er fremdeles et stort potensial for mer elgjakt både på virkedager og i helger innenfor dagens ordinære jakttid på 4 uker. Jegernes og kommunenes ønske om noe bedre tid til jakta, bør imidlertid vektlegges noe. At lenger jakttid vil kunne føre til økt utleie av jakt samt muligheter for flere elgjegere kan imidlertid være, men dette vurderes som mindre aktuelt i Vest-Agder. Av hensyn til enhetlig jakttid i fylket, jegernes behov for tilstrekkelig jakttid samt muligheten for friluftsliv for andre brukere av utmarka, mener fylkesrådmannen at jaktslutt i Vest-Agder bør være Hensyn til andre brukere Undersøkelsen "Holdninger til jakt og jakttider" (TNS 2015) viser at minst 33 % av ikke-jegere som ferdes i utmark bruker utmarka mindre i perioder med elg og hjortejakt. Dette viser at jakt har en ikke betydelig innvirkning på folks bruk av utmarka. Årsaken kan være frykt, men trolig er ønske om å ikke ødelegge for jegerne vel så viktig. Vest-Agder fylkeskommune mener derfor at man bør være varsom med å legge til rette for vesentlig lenger jakttid for elg enn i dag. Spesielt vil en tidligere start kunne få negative konsekvenser for andre enn jegerne som tross alt er en forholdsvis marginal gruppe i samfunnet. Friluftsliv er et lavterskel folkehelsetilbud som når hele befolkningen, og etter fylkeskommunens vurdering vil det være urimelig at hensynet til et fåtall jegere skal gå foran allmennhetens interesser og muligheter for bruk av marka. Spesielt når gjeldende jakttid er såpass dårlig utnyttet pr. i dag. Det vurderes som særlig uheldig dersom man innfører jakt fra 25. september, dersom mange jegere uansett velger å ikke begynne før uti november. Man vil da kunne få en situasjon der andre brukere av utmarka holder seg borte uten grunn. Samjakt Videre frykter fylkesrådmannen at en tidlig jaktstart for elg vil bidra til konflikt med småvilt- og rådyrjegere som gjerne jakter på samme terreng. Trolig vil elgjakta gå foran andre jaktformer de første helgene, og dette vurderes som negativt da f.eks. mange ikke-elgjegere ser frem til rådyrjakta som starter 25. september. Erfaringsmessig er det mange steder vanskelig å få til samjakt så lenge elgjakta pågår. I en undersøkelse fra Trøndelag i 2014 var det eksempelvis en tydelig trend at hoveddelen av elgjegerne var svært fornøyd med utvidet jakttid, mens hoveddelen av «ikke-elgjegere» var svært dårlig fornøyd med utvidet jakttid på elg. I undersøkelsen var det gruppene småviltjegere, «friluftsutøvere» og rådyrjegere som opplevde mest konflikt med bruk av utvidet jakttid på elg. Oppsummering jakttid Av hensyn til samordning av jakttid i fylket, jegere ønskes om noe mere jakttid, hensyn til andre brukere samt tilpasning til praksis i mange områder, mener fylkesrådmannen primært at jakttid bør fastsettes fylkesvis, og at den i Vest-Agder 5

6 bør være Subsidiært mener fylkesrådmannen at Miljødirektoratet bør velge Alternativ 1 med kort jakttid. Alternativ 2 frarådes da det ikke er behov for lang jakttid, og det samtidig vil gå utover andre brukergrupper. STORSKARV Jakttiden foreslås endret fra til ved vassdrag og innlandsvann i fylkene Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Oppland, Telemark, Buskerud (ny), Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland (ny) fylker. Formålet med dette er å øke uttaket av underarten sinisensis, av mange kalt "Mellomskarv". Jakttiden ved sjøen blir 1.oktober -30.november som før, men det foreslås en døgnkvote på 2 storskarv pr. jeger pr. døgn for å begrense uttaket av underarten carbo som har vist bestandsnedgang de siste årene. Kommunene: Farsund kommune ønsker jakttid på storskarv fra ved kysten og fra 1.8 ved ferskvannslokaliteter. Songdalen kommune ønsker fortsatt jakt på storskarv, og at det også bør kunne tas ut individer av storskarv utenom ordinær jakttid. Kvinesdal støtter forslaget, men mener det bør stå tydelig i forskriften om kvoten gjelder både for mellomskarv og storskarv, eller bare for storskarv. Fylkesrådmannens vurdering: De siste 20 årene har bestanden av vanlig norsk storskarv (underarten carbo) gått tilbake. Arten er imidlertid ikke oppført i Norsk Rødliste 2015, og i følge Artsdatabanken er det "ikke indikasjoner på bestandsforhold som medfører at storskarv kvalifiserer til rødlisting". De siste årene har imidlertid mellomskarven vandret inn fra sør. Denne har spesielt etablert seg langs Skagerakkysten, og økningen har vært spesielt markant i Vest- Agder med 34 % årlig økning siden I motsetning til den storskarven som primært hekker fra Midt-Norge og nordover og stort sett holder seg i kyststrøk, så trekker den nye underarten i større grad innover langs vassdrag og innsjøer hvor den også hekker. Siden bl.a. fisk inngår i dietten, vil dette kunne få negative konsekvenser for fiskebestandene i innlandet. Fylkesrådmannen mener at den kraftige økningen i bestanden av sinisensis i Vest-Agder må stoppes, og tidligere jaktstart er et godt tiltak som støttes. Samtidig er fylkesrådmannen skeptisk til innføring av landsdekkende kvoter basert på variasjoner på underartsnivå spesielt når arten ikke er rødlisteført og har en så ujevn fordeling fra nord til sør. Det vurderes også som negativt med dårlig begrunnede begrensninger som bidrar til mindre attraktivitet for skarvejakta som i dag er både populær, gratis og lett tilgjengelig jakt for både nye unge og mer erfarne jegere. Dersom kvoter innføres bør dette kun gjelder for jakt ved kysten fra Midt-Norge og nordover, og ikke ved innlandslokaliteter. KORTNEBBGÅS Det foreslås å korte inn jakttiden for kortnebbgås i hele landet fra til på land, mens jakttida for den frie jakta på hav og fjord fra svenskegrensen til og med Vest-Agder kortes inn fra til Hensikten er bl.a. å harmonisere jakttiden med når gåsa faktisk kommer til fastlandet, samt forebygge feilskyting av sædgås og tundragås som oftest opptrer i Norge fra november og utover. 6

7 Kommunene: Kvinesdal kommune støtter forslaget. Fylkesrådmannens vurdering: Bestanden av kortnebbgås har økt kraftig de siste årene, og det er et internasjonalt mål om å holde bestanden på rundt Gåsa hekker på Svalbard og trekker forbi Vest-Agder på vei mot nord. De siste 5 årene har det årlig blitt felt rundt 100 kortnebbgås i Vest-Agder, men siden trekktoppen målt på Lista fuglestasjon først er mot slutten av september, vil nok endringen i jakttid neppe ha særlig betydning for jakta her. Fylkesrådmannen støtter forslaget. GRÅGÅS I dag kan Fylkesmannen åpne opp for morgenjakt på grågås i inntil 15 dager før ordinær jaktstart dersom det foreligger en lokal forvaltningsplan. I høringsforslaget legges det til rette for at fylkesmannen kan åpne for enten morgenjakt eller kveldsjakt. Kommunene: Kvinesdal støtter forslaget til Miljødirektoratet. Farsund ønsker grågåsjakt fra mars, samt jakt på innflyvende grågås på dyrka mark helt frem til 20. juni i områder med godkjent forvaltningsplan. Fylkesrådmannens vurdering: Grågåsbestanden er i vekst og flere steder i Vest- Agder er skader knyttet til landbruksproduksjon økende. Fylkesrådmannen støtter forslaget som også åpner for kveldsjakt. HAVELLE Med bakgrunn i mangeårig tilbakegang både i Norge og i Europa foreslås havelle tatt ut av listen over jaktbare arter i perioden Kommunene: Songdalen kommune mener jakt på havelle kan videreføres, mens Kvinesdal støtter Miljødirektoratets forslag. Fylkesrådmannens vurdering: Basert på observasjoner andre steder i Nord-Europa antas bestanden av havelle å være i kraftig tilbakegang også i Norge. I Norsk Rødliste 2015 er arten oppført som Nær truet, og siden det felles ganske få individer, antas havellejakta ikke å være av stor betydning for jegerstanden. Fylkesrådmannen støtter forslaget om at jakt på havelle opphører de neste 5 årene. SVARTAND For å redusere jakttrykket på en liten norsk svartandbestand i nedgang, foreslås det å stoppe jakta i fylkene Akershus, Oslo, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. I perioden vil det fremdeles være lov med svartandjakt i Østfold, hvor en stor andel av felte svartender trolig stammer fra en svensk bestand i vekst. Kommunene: Songdalen kommune mener jakt kan videreføres i Vest-Agder. Kvinesdal kommune støtter Miljødirektoratets forslag. 7

8 Fylkesrådmannens vurdering: Svartanda har vært oppført som Nær truet i Norsk rødliste i både 2010 og 2015 på grunn av langvarig bestandsnedgang. I Vest-Agder har hekkebestanden gått tilbake med mer enn 50 % de siste 20 år, til tross for en økning i overvintrende svartandbestand i undersøkte områder de siste 30 årene. Det er ikke dokumentert at jakt er årsak til artens tilbakegang, men det kan ikke utelukkes at den fåtallige norske hekkebestanden berøres av jakta. Hekkebestanden i Norge ble tidligere anslått til par. Den er nå anslått til å være mellom 635 og 1255 par. I gjennomsnitt felles det rundt 2300 svartender årlig, men rundt 80 % av disse felles i Østfold hvor en stor andel trolig er svenske fugl. I Vest-Agder felles det rundt 100 svartender i året, og jakta vurderes å være mindre viktig for jegerstanden. Tilbakegangen i sjøfuglbestandene skyldes trolig i første rekke andre forhold enn jakt. Jakt kan imidlertid være en tilleggsfaktor som bør begrenses for bestander i sterk tilbakegang. Fylkesrådmannen støtter derfor forslaget. ÆRFUGL På grunn av bestandsnedgang forslår Miljødirektoratet å redusere jakta på ærfugl. Det er foreslått to alternativer som ikke utelukker hverandre. Alternativ 1: Jakta videreføres som før ( ) i Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold og Østfold, men stoppes i Vest-Agder. Alternativ 2: Jakta opprettholdes som nevnt over, men da også i Vest-Agder. Det innføres imidlertid en døgnkvote på tre hannfugl eller en hunnfugl med stopp i jakta når en hunn er felt. Kommunene: Songdalen kommune mener ærfugljakta kan videreføres som i dag, mens Farsund og Kvinesdal støtter alternativ 2. Fylkesrådmannens vurdering: I følge Statusoversikt for jaktbare småviltarter (NINA Rapport 1178) var det en formidabel vekst i ærfuglbestanden (rundt 700 %) i Skagerak og Norskehavet fra slutten av 80-tallet og frem til Etter dette har bestanden gått noe tilbake. Ser man på trenden de siste 25 årene under ett, har det vært en forholdsvis stabil hekkebestand av ærfugl i Skagerakfylkene. I perioden har imidlertid bestanden gått tilbake. I dag regner man med at hekkebestanden av ærfugl i hele Norge er på rundt individer. Rundt av disse blir skutt årlig, hvorav halvparten i Østfold. I denne saken er spørsmålet om det er grunnlag for at jakta bør stoppes i Vest-Agder, men videreføres i de andre fylkene østover til Østfold. Fylkesrådmannen mener at bestandsutviklingene av ærfugl må sees på tvers av fylkesgrensene. Mens ærfuglen i Nord-Norge er overveiende stasjonær, trekker ærfuglen i Sør-Norge 154 km i gjennomsnitt. Det betyr at mye ærfugl beveger seg på tvers av fylkes- og landegrenser under trekket. En stor del av ærfuglene har en sydlig trekkretning, og mange overvintrer i Danmark. Det er derfor nærliggende å tro at mange av de rundt 1000 fuglene som årlig felles i Vest-Agder ikke er av egen hekkebestand, men trekkende fugl på fra andre fylker som kanskje har bedre tall når det gjelder utvikling i hekkebestand. Dette taler for at jakta i Vest-Agder bør kunne opprettholdes på lik linje med de andre fylkene. Fylkesrådmannen mener videre at det er viktig å legge til rette for allmennhetens frie jakt på hav og fjord dersom det kan jaktes fra et høstingsverdig overskudd. For en 8

9 såpass populær jakt som ærfugljakta, bør det etter fylkesrådmannens foreligge god dokumentasjon på jaktas betydning før jakta stoppes. Fylkesrådmannen mener at ærfuglbestanden i Vest-Agder er på et nivå som gjør at jakt bør kunne videreføres som før. Det bør ikke innføres kvoter, da dette vurderes å være et forvaltningstiltak der effekten er usikker og lite egnet for landet som helhet. Samtidig vil det kunne føre til at mange vegrer seg for å jakte, i frykt for å skyte feil eller stor innsats for kun 1 fugl. Fylkesrådmannen mener at reguleringer for å begrense uttaket eventuelt bør skje gjennom kortere jakttid fremfor kvoter. Med bakgrunn i ovennevnte anbefaler fylkesrådmannen at jakt på ærfugl videreføres i Vest-Agder, og at det ikke innføres kvoter. GRÅMÅKE OG SVARTBAK På grunn av langvarig bestandsnedgang foreslår Miljødirektoratet at jakta på artene opphører. Kommunene: Songdalen kommune mener jakta på artene kan videreføres. Kvinesdal støtter forslaget fra Miljødirektoratet. Fylkesrådmannens vurdering: Bestandene av gråmåke og svartbak ser ut til å ha gått tilbake både i Nordsjøen, Skagerak og Barentshavet de siste årene. Situasjonen for Norskehavet hvor den antatt største andelen av bestandene på henholdsvis og fugl holder til, er imidlertid usikker. Nedgangen i bestandene er uansett ikke så store at artene er oppført på Norsk rødliste I dag skytes det rundt 6500 svartbak og gråmåker til sammen, og fylkesrådmannen kan ikke se at dagens kunnskapsgrunnlag tilsier at dette skal ha særlig betydning for bestanden. Videre er både svartbak og gråmåke predatorer som tar både egg og unger fra andre sjøfuglarter som sliter. Følgelig vil det kunne være en fordel dersom forholdet predatorer mellom byttedyr ikke blir for skjevt i favør måkene. Med bakgrunn i dette, anbefaler fylkesrådmannen at dagens jakttid ( /29.02 i hele landet, samt /29.02 på hav og fjord fra Vest-Agder til Svenskegrensen) videreføres de neste 5 årene. LIRYPE OG FJELLRYPE På grunn av bestandsnedgang hos både lirype og fjellrype foreslås det å avslutte jakt- og snarefangsten av rype i stedet for 28./29.02 som det er i dag. Starten for jakt- og snarefangst foreslås som før, med henholdsvis 10.9 og Kommunene: Songdalen kommune mener at jakt på rype kan videreføres som i dag. Kvinesdal kommune støtter høringsforslaget, mens Sirdal og Åseral kommune mener at snarefangsten bør holde på ut februar som i dag. Fylkesrådmannens vurdering: Bestanden av både li- og fjellrype synes å ha blitt redusert med over 50 % de siste 10- årene. Store variasjoner i høstbestander og perioder med kraftig bestandsnedgang ser imidlertid ut til å være et naturlig fenomen for lirype og fjellrype, men det spesielle nå er at bestandsnedgangen som er registrert for rype går igjen over hele Fennoskandia og inngår i en omfattende bestandsreduksjon som ser ut til gjelde flere fuglearter knyttet til fjell- og fjellnære 9

10 områder. Med bakgrunn i dette er både li- og fjellrype plassert i rødlistekategori Nær truet i Norsk Rødliste Årsaken til bestandsnedgangen er trolig sammensatt og det er mange faktorer som f.eks. klimaendringer, økt predasjonstrykk og menneskeskapte inngrep som spiller inn. Undersøkelser tyder imidlertid på at jakt kan ha betydning for neste års hekkebestand dersom det skytes mye rype i år med dårlig eller middels produksjon. Det ser videre ut til at det er større sjanse for at ryper som felles sent i sesongen (om vinteren) reduserer neste års hekkebestand enn ryper felt tidlig om høsten. Rypejakta er en svært viktig jakt både med tanke på antall jegere som deltar, inntekter for grunneiere, rekruttering av nye jegere samt tilgang til jakt for allmennheten gjennom leie av terreng eller kjøp av jaktkort. Til tross for bestandsnedgang de siste årene, mener fylkesrådmannen derfor at man bør være tilbakeholdene med å innføre for strenge begrensninger all den tid man fremdeles opplever gode og dårlige rypeår, og man har med bestandsstørrelser på par med fjellryper og par av lirype å gjøre. Spesielt siden mange jegere er ansvarlige ved å tilpasse uttaket etter hva som er situasjonen det aktuelle året. Fylkesrådmannen støtter imidlertid forslaget om at rypejakta stoppes Det aller meste av rypejakta skjer i september, oktober og dels november, og vinterjakt utgjør kun en liten og mindre viktig del av rypejakta. Fylkesrådmannen mener likevel at snarefangst som kulturbærende tradisjon bør kunne videreføres som før til 28.2/29.2. Snarefangst omfattes av et strengt regelverk med krav til melding til kommunen, tilsyn og rapportering for alle som skal drive snarefangst, og dette bidrar nok i praksis til at det kun er noen ytterst få personer som setter snarer i Vest-Agder. I vår største rypekommune, Sirdal, er det eksempelvis kun 2 personer som årlig tar en håndfull ryper hver. I Åseral varierer totalt utbytte på mellom 2 og 7 ryper. SVARTTROST OG MÅLTROST Gode bestander og at begge artene felles i betydelig omfang i forbindelse med skadefelling knyttet til ulik landbruksproduksjon, gjør at Miljødirektoratet foreslår å åpne for jakt på artene i perioden Kommunene: Kvinesdal kommune støtter forslaget til Miljødirektoratet, mens Søgne peker på at mange vil kunne oppfatte denne jakta som bortimot meningsløs, samt at det er en viss fare for at artene forveksles med andre arter under jakt. Farsund kommune ønsker ikke jakt på artene. Fylkesrådmannens vurdering: I følge artsdatabanken.no er bestandene av både svarttrost og måltrost gode, og jakt på disse artene vil neppe være noe problem for bestandene. Svarttrost og måltrost er imidlertid blant mange regnet blant de flotteste og kjæreste sangfuglene som de fleste har et godt forhold til, i og med at fuglene blant annet holder seg nær der folk bor. Tidligere var det jakt på disse artene, men etter 30 år med jaktforbud, er det ikke lenger knyttet noen jakttradisjon til artene. Det er også vanskelig å argumentere for jakt, når artene neppe har betydning i matauksammenheng. I rekrutteringsøyemed ville nok laveterskeljakt på svarttrost og måltrost kanskje kunne være positivt. Jegerne er imidlertid helt avhengig av 10

11 samfunnets aksept for å kunne drive med sin virksomhet, og en jakt som i stor grad fremstår som "trening på levende blink" vil nok neppe bidra til dette. Etter fylkesrådmannens vurdering vil jakt på disse artene kunne føre til en ny konflikt mellom jegere og annet friluftsfolk, en konflikt som var hovedårsaken til totalfredningen av artene på 1980-tallet. Med bakgrunn i ovennevnte fraråder fylkesrådmannen at det åpnes opp for jakt på måltrost og svarttrost. VASKEBJØRN Vaskebjørn er en fremmed art som kan ha stor negativ påvirkning på naturen vår dersom den etablerer seg i Norge. Miljødirektoratet foreslår derfor å ta arten inn på lista over jaktbare arter med jakttid hele året fra 1.april -31. mars, i likhet bl.a. mink og mårhund. Kommunene: Kvinesdal kommune støtter forslaget. Fylkesrådmannens vurdering: Etablering av vaskebjørn i Norge må unngås. Fylkesrådmannen støtter derfor forslaget. Økonomiske konsekvenser Saken gir ingen økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen. Kristiansand, 22. august 2016 Kenneth Andresen regionalsjef Diderik Cappelen fung. seksjonsleder 11