FeFo sine innspill til høringen følger under. Høringspunkter som ikke er nevnt har FeFo ingen innspill til.

Transkript

1 Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 Trondheim SVAR HØRING FORSLAG TIL NY JAKTTIDSFORSKRIFT Finnmarkseiendommen viser til høringsbrev av 28. april 2016 med forslag til nye jakt- og fangsttider for perioden 1. april mars Ordinær høringsfrist er 1. september, men FeFo har i e-post av 15. juni fått utsatt høringsfristen til 10. september. FeFo sine innspill til høringen følger under. Høringspunkter som ikke er nevnt har FeFo ingen innspill til. Oppheving av dager med jaktforbud Viltlovens 10 angir dager i jaktåret som det er jaktforbud: «Jakt og fangst er ikke tillatt i tiden fra og med 24. desember til og med 31. desember og ikke på langfredag, påskeaften og første påskedag.» Mange har fri i jul og i påske, og andre høstingsaktiviteter som fiske er tillatt. FeFo har vanskelig med å se noen rasjonell begrunnelse for en slik fredning av viltet som angitt i viltloven, og ser det som naturlig å nevne dette i sammenheng med at jakttidsforskriften sendes på høring. Dette punktet har FeFo også gitt innspill på i den innledende høringsrunden. Jakttidsslutt for alle artene utenom lirype og fjellrype foreslås dermed til i høringspunktene. Elg Direktoratet hører på to ulike alternativ for jakttidsrammen på elg: Alternativ 1, kort elgjakt med mulighet for innskrenking i forkant og utvidelse i bakkant: 2. Jakttider I de kommuner hvor det er åpnet for adgang til elgjakt* ( ) Unntatt: Kommunene Kautokeino og Karasjok ( ) Alternativ 2, lang elgjakt med mulighet for innskrenking i forkant og bakkant: 2. Jakttider I de kommuner hvor det er åpnet for adgang til elgjakt* ( ) Unntatt: Kommunene Kautokeino og Karasjok ( ) Elgbestandene i Finnmark har økt kraftig de siste 30 år, noe som også gjenspeiles i avskytingen. I dag felles om lag 800 elg årlig i fylket. Fylkets beliggenhet langt mot nord, med krevende lysforhold, tøffe klimatiske forhold og reindrift på stor skala, gir særlige Hovedkontor Lakselv Telefon/Telefovdna post@fefo.no Postadresse FeFo, Postboks 133, 9811 VADSØ Telefaks/Telfáksa NO MVA

2 utfordringer når jakttider skal fastsettes i Finnmark. Likevel klarer man i dag stort sett å felle de mål som bestandsplangruppene lokalt i fylket setter, selv om FeFo registrerer at mange brukere ønsker en tidligere jaktstart enn 25. september. Utvidet jakttid i bakkant av dagens jakttidsramme vil kunne ha en positiv effekt for jakteffektiviteten i de to kommunene som allerede har en særordning med tidlig jakttid ( september). I praksis har disse kommunene lenge hatt utvidet jakttid fordi fylkeskommunen nesten uten unntak årlig har åpnet for 2 ukers utvidet jakt. En forlengelse av jakttida i bakkant kan også være hensiktsmessig i andre kommuner, særlig i områder som sliter med overbelastede vinterbeiter slik som Stabbursdalen i Porsanger og Anarjohkdalen i Karasjok. Bakgrunnen for særordningen med tidlig jakttid i Kautokeino og Karasjok er å få minst mulig overlapping mellom elgjakt og reinflokker på høstflytting fra kysten mot innlandet. FeFo som jaktrettshaver har hatt gode erfaringer med denne tidligjakta, og tilbakemeldingene fra jegere som jakter i disse kommunene er også positive. På bakgrunn av dette støtter FeFo opp om alternativ 1 med kort jakttid og muligheter for utvidelse i bakkant av jakttiden. Kortnebbgås Forslag til endring fra Mlijødirektoratet: Hele landet (unntatt Finnmark) Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke (Forslaget medfører endring i forskrift om jakt- og fangsttider 2.) Kortnebbgåsa hekker på Svalbard, men raster på fastlandet både vår og høst. Bestanden har økt kraftig de siste årene, og det er utarbeidet en internasjonal forvaltningsplan som har som mål å holde bestanden på om lag individer. Selv om ikke kortnebbgåsa observeres i stort antall i Finnmark, vurderer direktøren at den nasjonale bestandsstatusen til arten gjør det forsvarlig å åpne opp for jakt på arten også i Finnmark. FeFo anmoder derfor at det åpnes for jakt på kortnebbgås i Finnmark i perioden Grågås Miljødirektoratet foreslår videreføring av dagens jakttid med noen endringer: Hele landet med de unntak som nevnes nedenfor: I Finnmark fylke er jakt kun tillatt i ytre fjordstrøk og kyst med følgende avgrensning: Nord for riksvei 98 fra Smalfjord i Vestertana og landområdene vest for Smalfjord og Tanafjorden til Børselv i Porsanger. Videre nord for en rett linje fra Børselv til Olderfjord. Videre nord for E6 fra Olderfjord i Porsanger til Rafsbotn i Alta og videre langs sjøen til Laukvik. Deretter en rett linje til E6 på Isnestoften. Videre nord for E6 fra Isnestoften til grense Troms fylke og nordover langs fylkesgrensen: Troms og Nordland fylker ned til Rana og Rødøy kommuner: Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke: Forslag til endring: Fylkesmannen kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en lokal forvaltningsplan. I denne perioden kan fylkesmannen fastsette 2

3 døgnregulering enten i tidsrommet kl eller etter lokale forhold. NINA-rapport 1178 antyder en betydelig økning i grågås-bestandene i Nord-Norge de siste tiårene. I Finnmark er det i eksisterende jakttidsforskrift gjort betydelige innskrenkninger i jaktområdet for grågås, ved kun å tillate jakt i ytre kystområder utenfor en nærmere angitt linje, beskrevet over. Høringsforslaget innebærer videreføring av disse innskrenkningene, og bakgrunnen for dette er etter det FeFo kjenner til et mål om å hindre felling av dverggås og sædgås under grågåsjakt. Etter FeFos vurdering er denne innskrenkningen for omfattende og generell. Det bør være mulig å innføre tiltak som er mer presise og som i mindre grad innskrenker jaktutøvelsen på grågås, enn hva som er tilfelle i dagens forskrift. Dette kan være tiltak som for eksempel går på jakttidsbestemmelser i de aktuelle områdene, nærmere bestemmelser for hvilke våpentyper som er tillatt (rifle vs hagle), informasjon til jegerne som skal jakte i området og hvilke tidsrom på døgnet det er tillatt å jakte. Her bør det være mulig å finne ordninger der rettighetshavere, myndighet, forskere og jegerne samarbeider om gode ordninger som både ivaretar de trude artene og som ivaretar lokale jaktmuligheter på økende bestander av grågås. FeFo ber med dette om at Miljødirektoratet åpner for jakt på grågås i hele Finnmark. Argumentet om at grågås er forvekslingsart til den totalfredete dverggåsa vurderer FeFo ikke som tilstrekkelig. Jegere er i gjennom jegerprøven godt opplært til å se forskjeller på jaktbare og ikke jaktbare arter, derfor mener FeFo at man bør kunne forvente at jegerne ser forskjell på grågås og forvekslingsarter som er fredet for jakt. FeFo anmoder derfor Miljødirektoratet om jakttid på grågås i hele Finnmark i perioden Ærfugl Miljødirektoratet foreslår følgende endringer: Forslag til endring: Vi ønsker å høre på to alternativer. Det ene utelukker ikke det andre. Alt 1: Vi hører på et forslag der vi innskrenker området det er åpnet for jakt og stopper jakten i Vest-Agder med bakgrunn i langvarig nedgang i hekkebestanden. Dvs.: Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder fylker Alt 2: Med bakgrunn i bestandsnedgang både i Norge og i våre naboland ønsker vi å redusere uttaket av ærfugl. Siden hunnfugl er mer utsatt for predasjon foreslår vi å innføre en kjønnsdifferensiert døgnkvote på inntil tre hanner eller én hunn med stopp i jakta når én hunn er felt (jf. 9 i viltloven som gir hjemmel til kvotebegrensning). Statusoversikt fra NINA viser at ærfuglen har en stabil bestandsutvikling Finnmark. Lokale brukerforeninger har ved flere anledninger spilt inn ønsker om åpning av jakt på ærfugl, og FeFo støtter dette med bakgrunn det er åpnet for jakt på arten i andre deler av Norge, og bestanden i nord synes å være stabil. FeFo ber med dette om at det åpnes for ærfugljakt i Finnmark i perioden Lirype og fjellrype Kraftig nedgang i rypebestandene det siste tiåret har gjort at både li- og fjellrype har havnet på rødlista over nær truede arter. Bakgrunnen for denne vurderingen er en beregnet bestandsnedgang på mer enn 30 % i løpet av de tre siste generasjoner. Med dette som bakteppe har miljødirektoratet foreslått innskrenkninger i jakttiden for begge arter, og innskrenkning i snarefangsten: 3

4 Ryper per km2 Miljødirektoratets forslag til endring: Hele landet Snarefangst i de kommuner det er tillatt med de unntak som er nevnt under Snarefangst i de kommunene i Nordland, Troms og Finnmark som ligger nord for Tysfjorden i Nordland / I praksis innebærer forslaget for Finnmark stans i vinterjakta på ryper, samt betydelig innkorting av sesongen for snarefangst. På Finnmarkseiendommen er jakt på li- og fjellrype de vanligste formene for småviltjakt som drives. FeFo skal være en forutsigbar grunneier med fokus på blant annet økologisk bærekraft i et langsiktig perspektiv. Når det gjelder småviltet og spesielt for ryper, så driver FeFo en aktiv forvaltning der bestandene takseres før jakt i ulike deler av fylket, og jakta reguleres ut fra takseringsresultat og lokalt på jaktfeltnivå. Jakta reguleres med varierende dagskvoter, regulering av jakttid (i enkelte jaktfelt med høyt jaktpress på Sørøya og Rolvsøy, Ingøy stoppes rypejakta til nyttår i dag) og regulering av antall tilreisende jegere i de enkelte jaktfelt. Totalt takseres 550 km linjer hvert år på Finnmarkseiendommen i 13 kommuner. Takseringsresultatene gir ett representativt tetthetsestimat for lirype på regionalt nivå, som gir ett godt grunnlag for bærekraftig forvaltining. Reduksjonen i rypebestandene er mindre i Finnmark de siste årene i forhold til landsgjennomsnittet, og de siste 4 jaktsesongene har bestanden tatt seg kraftig opp Tetthet av liryper i Finnmark Indre Finnmark Vest Finnmark Kyst Øst Finnmark Totalt År Figur 1: Oversikt over tetthet av liryper i Finnmark i perioden Finnmarkseiendommen er delt inn i 131 jaktfelt, og etter 5 sesonger med denne jaktfeltinndelingen har FeFo fått god innsikt i jaktinnsats og uttak lokalt. Alle som skal jakte hønsefugl, hare, ender gjess og sjøfugl, skal aktivere jaktkortene sine før jakt tar til. Etter endt jakt skal det rapporteres for hver dag. Aktivert småviltjakt omfatter årlig i området til jaktdager. Fangststatistikken fra disse jaktdagene indikerer at man med dagens forvaltning ligger godt innenfor NINAs anbefalinger når det gjelder høstingsrater for lirype (15%). Figur 2 viser at ved økt jaktinnsats på lirype øker også uttaket, og viser dermed at jakttrykksregulering har effekt i forhold til å redusere andelen av totalbestand som høstes. 4

5 Uttak av bestand % 25 Jakttrykk vs. uttak Finmarksvidda ,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Jaktdager per km2 Figur 2: Økt jakttrykk gir et høyere prosentvis uttak av totalbestanden av lirype i Finnmark. Rapporteringen viser også med all tydelighet at det meste av uttaket for ryper skjer de første par ukene av jakta. Vinterjakt og snarefangst er aktiviteter som har lite omfang, men som betyr mye for de som bedriver dette. Det marginale uttaket som skjer i perioden november- mars er det i hovedsak bosatte i Finnmark som står for. I gjennomsnitt felles 55 % av rypene av tilreisende jegere, og det skjer i all hovedsak fra 10.september- 1.oktober. Bosatte i Finnmark feller de resterende 45 % av det totale uttaket av rype. Dette skjer også med hovedvekt i september, men de lokale jegerne jakter også jevnt sesongen igjennom. Jegerne er også mer effektive på høsten i forhold til etter jul. Sett under ett skjøt jegerne i gjennomsnitt 1,6 ryper per dag gjennom hele sesongen. Etter jul felte imidlertid jegerne kun 0,4 ryper per jaktdag. Vinterjakta utgjør om lag 1 prosent av det samlede uttaket, vinterjakt og snarefangst samlet sett mellom 2 og 3 prosent. Selv om ryper som har overlevd til vinteren har større overlevelse og dermed per stk er mer verdifulle for bestandene enn ryper som er i live om høsten, så er volumet av jakt og fangst vinterstid så marginalt, at det er mer å regne som en kuriositet, sammenlignet med høstuttaket. Snarefangst er i tillegg en tradisjonsmessig viktig fangstmetode mange steder i Finnmark, og en viktig tradisjonskunnskap å opprettholde også i fremtiden. Høstjakta i Finnmark er betydelig kortere enn i de fleste andre deler av landet grunnet mørketid og lave temperaturer. Forslaget om å avslutte jakten på rype 23. desember, innebærer paradoksalt nok at jaktsesongen i Finnmark blir kortere enn i resten av landet. I tillegg vil en slik innskrenkning i hovedsak ramme bosatte i Finnmark. 5

6 Antall ryper 3000 Uttak av ryper fordelt på bosted Sesongen Bosatte i Finnmark Tilreisende Figur 3: Uttak av li- og fjellryper i Finnmark gjennom jaktsesongen 2015/2016. Dato FeFo mener at forvaltningssystemet som er bygd opp på Finnmarkseiendommen gir jaktrettshaver et godt forvaltningsverktøy som gjør det mulig å ivareta hensynet til rypene på en god og forsvarlig måte. På denne bakgrunn mener FeFo at det ikke er nødvendig å innskrenke jakttiden for ryper jf dagens jakttidsforskrift. FeFo mener på bakgrunn av dette at jakttiden på rype i Finnmark fortsatt bør være , mens rammene for snarefangst fortsatt bør være Med hilsen/dearvvuođaiguin Marit Kirsten Anti Gaup Styreleder, FeFo Dette dokumentet er elektronisk signert 6