b i r d w a t c h - e a g l e s

Transkript

1 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike naturopplevelser i Lofoten kombinert med kunnskapsformidling og informasjon om miljøutfrodringene vi står overfor. I 2011 starter en base med utstilling, bokkafe og servering av lokal, økologisk mat og drikke midt i Lofoten. I løpet av 2011 og kommende år vil det tilbys reiser og overnatting på vakre steder med nær tilgang til fugleobervasjon og sterke naturopplevelser. Som øverste ledd i næringskjeden er fuglebestandene, og sjøfuglbestandende i særdeleshet, sterke miljøindikatorer. navnet spiller på vokterrollen og de sårbare naturverdiene som er under hardt press - lokalt og globalt. Det er en sterk sammenheng mellom nedgangen i sjøfuglbestandene, forurensing, klimaendringer, og forvaltning av havressursene lokalt og internasjonalt,

3 ØRN er et samlebegrep som brukes om flere store rovfugler fra Haukefamilien. Ørn finnes i Asia og Europa, og noen typer i Afrika og Amerika. Ørn har svært godt syn, og kan få øye på byttedyr fra store høyder. De blir ofte brukt som jaktfugler. I Norge har vi Havørn, Kongeørn og fiskeørn. HAVØRN Havørn (Haliaeetus albicilla) er en majestetisk rovfugl som kan bli opptil 1 meter lang, med et vingespenn på opptil to og en halv meter. Havørna er Nord-Europas største rovfugl. Norge har 50% av havørnbestandene i Europa, og Nordland (Bodø) har verdens største konsentrasjon av havørn. Havørna i Norge hekker langs kysten fra Rogaland til Sør-Varanger. Som hekkefugl forsvant havørnen fra det meste av Vest-Europa på slutten av 1800-tallet. Jakt og miljøgifter medvirket til nedgangen i havørnbestandene første halvdelen av 1900-tallet. DDT forårsaket redusert eggskalltykkelse og svikt i formeringen. Hekkeaktiviteten starter i februar. Hos de fleste par starter egglegging i midten av mars. Havørn legger to til tre egg. Eggene ruges i døgn, mest av hunnen, som også vokter ungene de første ukene. Etter uker kan ungene fly, men de blir matet av foreldrene lenge etter dette. Først etter 5-6 år får havørnen sin fulle voksendrakt. Havørnen lever for det meste av fisk (85-95%) samt sjøfugl og åtsler. Havørnen benytter oftest samme reirplass år etter år; i trær, på fjellhyller eller på bakken. Havørner har som unge fugler svart og brun stjert med noe lyst i, og svart nebb. De voksne fuglene har hvit stjert og gult nebb. Begge kjønn har samme utseende. Største vekt på havørn er målt til 8 kg, og tørste ørn som er kontrollmålt, hadde et vingespenn på 2,65 meter. I sjeldne tilfeller kan en havørn bli hele 50 år gammel. I 1968 ble havørnen fredet i Norge, og regnes i dag som livskraftig, mens bygging av vindmøller langs kysten er en økende trussel mot havørn. Dagens havørnbestand i Norge er anslått til mellom par. Havørn har et strengt internasjonalt vern. KONGEØRN Kongeørn (Aquila chrysaetos) er den nest største fuglen i Norge. Vekt på 3-6 kg og et vingespenn på opp til 225 cm. Reiret ligger som regel utilgjengelig til under et overheng i en bratt fjellvegg. Kongeørna er utbredd i Europa, Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika. I 1846 ble det innført skuddpremie på kongeørna i Norge, og bestanden gikk kraftig tilbake. I 1968 ble kongeørna freda og i dag er bestanden stabil. I 2002 regnet en med at det hekket mellom par i Norge. Den voksne kongeørna er mørkebrun med gyllengul isse og nakke og er utfarga etter ca. sju år. Kongeørna er forplantningsdyktig etter fem-seks år og paret holder sammen i livslangt «ekteskap». Ungfuglen har lyse felt både på under- og oversida av vingene. Kongeørna er revirtro og nytter samme reiret år etter år. Enkelte år kan hun stå over hekkinga. Andre år kan hun nytte reservereiret som hun har et annet sted. Arten er oppført på norsk rødliste i 2006 over trua arter. FISKEØRN Fiskeørna (Pandion haliaetus) er den eneste arten i fiskeørnfamilien (Pandionidae). Fiskeørna er en stor rovfugl og en trekkfugl. Fiskeørna er cm lang, og veg gram. Vingespennet er på cm. Vingene har mørke flekker under vingeknoklene. Den flyr med tydelig knekk på vingene. Gjennom de gule øynene har den ei svart stripe. Fiskeørn livnærer seg på fisk, vesentlig karpefisk, gjedde og abbor, opptil 1 kg. Den jaktar på meters høyde, ved å styrtdykke etter fisk som blir fanga med klørne. Den stiller seg av og til på flaksende vinger mens den speider etter fisk. Den fins i Skottland, Skandinavia, Øst-Tyskland, Polen, Sovjetunionen, Kina og Japan. I Norge fins den hovedsaklig på Østlandet, men også i østre delar av Trøndelag, Nordland og Finnmark. Den norske bestanden har gått ned siden 1970, bare par var igjen i Fiskeørn bygger vanligvis kvistreir helt i toppen av ei stor, glattstamma furu. Hunørna legger 2-4 hvite egg med rødbrune flekker. Rugetida er døgn. Ungene er flygedyktige etter 8-10 uker, i sør-norge rundt 25. juli, i Finnmark omkring 15. august. Den hekker helt nære vann. Arten er freda.

4 Januar - Kongeørn (Aquila chrysaetos) i flukt Kongeørna kaster seg ut i snøværet med et rypebein i nebbet. Dette er en gammelfugl, den har relativt mørk ensfarget underside og halefjær uten brede hvite tverrbånd. Bildet er tatt fra kamuflasje i 2010 Februar - Kongeørn i kamp (Aquila chrysaetos) To unge kongeørner braker sammen i slagsmål over et revekadaver. Fuglen som skal forsvare seg kaster seg ofte på ryggen med klørne mot angriperen. Bildet er tatt fra kamuflasje i 2010 Mars - Kongeørn (Aquila chrysaetos) En kongeørn viser all sin fjærprakt og majestetiske utilnærmelighet i det den går ned for å gripe et bytte på bakken. Kongeørna er en mye bedre jeger enn den større havørna. Bildet er tatt fra kamuflasje i April - Havørn (Haliaeetus albicilla) Den unge havørna har en brunmelert fjærdrakt, omtrent som en stor ugle, og har mørkt (ikke gult) nebb. På vinterstid streifer ungørnene ofte langt bort fra sitt opprinnelsessted for å finne mat. Bildet er tatt fra kamuflasje i 2010 Mai - Havørn (Haliaeetus albicilla) Havørna er vår største flyvende fugl med vingespenn på opptil ca 2,5 m. Den lever i stor grad av Fisk og åtsler året rundt. fisk fanges i elegante stup mot vannflaten og fortæres på en egnet spiseplass. Det gule nebbet og den hvite stjerten viser at dette er en gammel fugl. Bildet er tatt fra båt i 2010 Juni - Fiskeørn (Pandion haliaetus) Fiskeørna tilhører en egen gruppe rovfugler og er som rovfugl ikke nært beslektet med kongørn og havørn. Den hekker ikke i Lofoten, men Hovedsaklig lenger sør i Norge. I likhet med sine større slektninger har imidlertid fiskeørna ofte faste hvile- og utkikksplasser i toppen av tørre trær. Bildet er tatt fra kamuflasje i 2009.

5 Juli - Havørn (Haliaeetus albicilla) I kveldssola stuper den voksne havørna mot vannflaten for å plukke et flytende åtsel. Bildet er tatt fra båt i 2010 August - Havørn (Haliaeetus albicilla) Havørna er tydelig større og kraftigere bygget enn kongeørna. Likevel har havørna stor respekt for sin mindre slektning og viker som oftest unna umiddelbart når det oppstår en situasjon. Bildet er tatt fra kamuflasje i September - Havørn (Haliaeetus albicilla) Den gamle havørna sitter på sin faste utsiktsplass speider etter nytt bytte : en skadet fugl, en fugleunge, en død fisk, et åtsel. Bildet er tatt fra båt i 2010 Oktober - Havørn (Haliaeetus albicilla) Andre fugler har stor respekt for havørna, men angriper og plager likevel ørna så lenge de er bak eller over rovfuglen. Det er ikke uvanlig at havørn har sjømerker som utkikksplass. Bildet er tatt fra båt i November - Havørn (Haliaeetus albicilla) Den gamle havørnas gule kraftige nebb er karakteristisk for arten. Ørnene har et fantastisk godt syn og oppdager bytte og farer (for eksempel fotografer) på langt hold. Bildet er tatt fra kamuflasje i Desember - Kongeørn (Aquila chrysaetos) Selv om kongeørna er en dyktig jeger tar gjerne åtsler på vinterstid. Dette er en voksen fugl som fortærer de bløte delene av en rev før åtslet bunnfryser. Bildet er tatt fra kamuflasje i 2010.

6 j a n u a r

7 f e b r u a r

8 m a r s

9 a p r i l

10 m a i

11 j u n i

12 j u l i

13 a u g u s t

14 s e p t e m b e r

15 o k t o b e r

16 n o v e m b e r

17 d e s e m b e r

18 Norsk Kalender 2011 Page 1 of Norsk Kalender 2011 Januar 2011 Februar 2011 Mars April 2011 Mai 2011 Juni Juli 2011 August 2011 September Oktober 2011 November 2011 Desember Velg annet år:

19 Norsk Kalender 2012 Page 1 of Norsk Kalender 2012 Januar 2012 Februar 2012 Mars April 2012 Mai 2012 Juni Juli 2012 August 2012 September Oktober 2012 November 2012 Desember Takk til Netprint as for støtte til printing av kalenderen Velg annet år: