Gråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Transkript

1 Gråspurv Avdeling for skadedyrkontroll 2007

2 1 Spurv Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 GRÅSPURV SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK... 2 SYKDOMSSMITTE... 3 FOREBYGGING OG BEKJEMPELSE... 3 INSPEKSJON... 3 SANITASJON... 3 SIKRING... 3 BEKJEMPELSE... 3 Feller... 3 Nett... 3 Nedskyting... 4 Repellenter... 4 Biologisk bekjempelse... 4 Kjemisk bekjempelse... 4 EVALUERING... 4

3 Spurv 2 Utbredelse Gråspurven (Passer domesticus) er utbredt over hele landet. I Nord-Norge har mye av spredningen foregått ved at fuglene er transportert med båter. Gråspurven foretrekker områder som er sterkt påvirket av mennesker. Generell biologi Kjennetegn Gråspurvhannen kjennetegnes på en svart halsflekk og hvite kinn (Figur 1). Hunnen er mer ensfarget gråbrun (Figur 2). Ofte forveksles gråspurven med pilfinken som er svært utbredt i østlandsområdet. Figur 1. Gråspurvhann med svart halsflekk og hvite kinn. Figur 2. Gråspurvhunnen er mer ensfarget gråbrun enn hannen. Livssyklus Gråspurven er en liten fugl, opptil 15 cm lang. De reproduserer i perioden mars-august, og legger 3-7 egg. Klekkingen tar dager, og etter ytterligere 14 dager forlater ungene reiret. Ofte fôres ungene i ytterligere 2 uker av foreldrene. Atferd Gråspurven er en såkalt urban fugl som trives best i områder som er sterkt påvirket av mennesker. Den er oftest svært stasjonær av seg, med maksimale aksjonsradiuser på omkring 2 km. Fødeopptak Gråspurven spiser mest frø og korn, men kan også spise insekter, mark, søppelrester, brødrester osv. Gråspurv som skadedyr Skadeverk Gråspurven gjør skadeverk ved at den spiser mat og fôr, og forurenser dette med avføringen sin. I tillegg kommer den ofte inn i bygninger, både pga. av sin lille størrelse og pga. at den er tam og vanskelig lar seg skremme bort.

4 3 Spurv Sykdomssmitte Gråspurv har pga. av sin tette tilknytning til mennesker potensiale til å overføre ulike bakterie-, virusog parasittsykdommer til mennesker. Fugl som f.eks. kommer inn i produksjonslokaler der næringsmidler produseres kan kontaminere matvarer med sine ekskrementer. Forebygging og bekjempelse Inspeksjon Ved gråspurvproblemer inne i bygninger må man finne ut hvor på bygningen fuglene kommer seg inn. Videre er det viktig å finne ut hvor mat- og vannkildene til fuglene er, samt hvor fuglene finner hekkesteder. Dette gjelder både innedørs og utendørs. Sanitasjon Sanitasjon er viktig i gråspurvbekjempelser. I og med at fuglene er sterkt knyttet til mennesker har man mulighet for til en viss grad å kunne kontrollere mat- og vanntilgangen. Det er som for andre skadedyr slik at en reduksjon i tilgangen på mat og vann er første skritt på veien for en effektiv bekjempelse. Finner man områder som gir hekkemuligheter bør disse fjernes. Likeledes bør små busker og kratt nært bygningen fjernes da dette er ypperlige tilholdsstedersteder for spurven. Sikring Bygninger sikres mot gråspurv med bl.a. nett. Maskevidden må ikke overstige 2 cm. Mørke nett er mindre iøynefallende enn lyse nett. Pass på at ikke fugler kan komme inn bak nettet. Vinduer og ventiler må være tette slik at ikke fuglene kan komme inn. I porter som må stå åpne bør man henge opp plastremser som hindrer fuglenes adgang, mens dører som ofte blir stående åpne bør påmonteres automatiske dørlukkere eventuelt plastremser. Bekjempelse Feller Når fugl først har kommet inn i bygninger må de oftest bekjempes. Dette kan gjøres med levendefangende feller. Husk at fugler som er fanget én gang oftest skyr slike feller i ettertid. Etter fangst må fuglene avlives på en forsvarlig måte. Fellen må etterses daglig. Nett Bruk av såkalte mist-nett er også en metode for å fange fugl i store bygninger. Nettet er konstruert slik at fuglene som flyr rundt i bygningen ikke skal se nettet før det er for sent, og de blir dermed sittende fast i nettet. Nettene må plasseres slik at de ikke står i sollys fordi da vil fuglene kunne oppdage nettet og unngå det. Videre er det ulik maskevidde for ulike fuglestørrelser. Effektiviteten er avhengig av erfaringen til personen som setter opp nettene. De må kontrolleres ofte, dvs. hver time. Man trenger tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning for å benytte mist-nett. Man kan også bruke nett på bygninger for å forhindre at fuglene kommer seg inn. Man trenger ikke tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning for å benytte slike nett. Det er viktig at det ikke er

5 Spurv 4 sprekker og gliper mellom nett og bygningen som sikres for da vil fuglene komme seg på innsiden av nettet. Nedskyting I enkelte tilfeller kan nedskyting av fugler inne i bygninger være det enkleste alternativet. Repellenter Lydutstyr som skal skremme har ingen påvisbar langtidseffekt på gråspurv. Visuelle repellenter som ballonger, rovfuglsiluetter, lysglimt osv. kan ha en kortvarig effekt, men etter hvert blir oftest fuglene vant til slike ting. Kjemiske repellenter har også liten effekt. Biologisk bekjempelse Vanlige huskatter har vist en forbausende god effekt når det gjelder å holde spurvebestander i sjakk. Man blir imidlertid ikke kvitt problemet ved hjelp av katter. Katter kan nok også virke som en effektiv repellent, og dermed skremme spurvene bort til andre områder. Man har ikke andre biologiske midler tilgjengelig. Kjemisk bekjempelse Bruk av gift mot fugl er i følge Viltloven ikke tillatt. Evaluering Etter enhver bekjempelse evaluerer man om tiltakene har vært vellykket, og eventuelt hva som gjør at bekjempelsen ikke virker som antatt.