er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk."

Transkript

1 FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er et av våre treslag. Gran har et rotsystem. Den er et treslag. Grana kan bli nesten meter høyt og nå en alder på til år. SELJE Selja vokser over hele landet nord til. Selja har karakteristiske, gule hann-blomster ( ). Hunnraklene er. 1

2 Veden er og. OSP Osp hører til. Osp i Norge kan bli høy. Osp er et av de treslagene for dyrelivet i skogen. Osp av god kvalitet benyttes til produksjon av, og. SVARTOR Svartor er et treslag. Et annet kjennetegn er at treslaget feller bladene mens de er og inneholder mye. Den egner seg godt som ALM Treslaget finnes langs kysten opp til,og trives best i dyp jord. Bladene er og sandpapiraktige på oversiden. Løvet ble i gamle dager brukt til. Almeveden er vakker og blir mye brukt til. 2

3 Alm angripes av en som dreper treet. DEN RØDE SKOGSMAUREN Det finnes mer enn maurarter i verden, og i overkant av arter er funnet i. Av disse er den den mest kjente. Den delen av kan være like stor som den delen som er bakken. Mauren er og søker om vinteren. Derfor ligger ofte på trærnes der det er mest. RÅDYR Rådyret spiser og om sommeren. Høst og vinter består kosten av, og sopp samt tynne og knopper av lautrær som, og. Hanndyret kalles mens hunndyret kalles eller. KJUKER Kjukesoppene tilhører. 3

4 Kjukene kan være harde, og. De fleste kjukene vokser på trær og. angriper bare. TYRITOPP Tyritopp er betegnelsen på en som skyldes angrep av to forskjellige typer. Den andre typen smitter fra furu til hageplanten og tilbake til. Smitten skjer oftest gjennom i. TREKULLBRENNING. TREVIRKE er et materiale. Byggesteinene består av,, karbon og uorganisk materiale. Kølabonner i skogsområdene vitner om. Brenningen foregikk gjerne i forbindelse med - og som brukte trekull i. Der forbruket av trevirke var ble skogen utsatt for. Mest kjent for dette er områdene rundt. Dagens trekullproduksjon foregår i ovner. 4

5 Trekull benyttes i forskjellige smelteprosesser (stål) og som. TRÆR MED REIRHULL Mer enn 30 hekker i hule trær. Som oftest er det som lager disse hullene, mens andre og tar reirplassene i bruk i årene. Ospa har betydning for. Det er viktig å trær med reirhull når det blir foretatt. Like er det å igjen lautrær, slik at hakkespettene til enhver tid kan finne reirtrær. HEKSEKOSTER En abnorm greinutvikling hos enkelte skogstrær, for eksempel dunbjørk og gråor, er. De dannes gjerne etter at treet er angrepet av. Heksekoster oftest på trær. Heksekostene vokser seg større og større, men har på treet. 5

6 LAV består av en som lever i samliv (symbiose) med en. Mange lavarter tåler fullstendig i lange perioder. De vokser,ofte bare noen hvert år. Enkelte typer lav har vært brukt som i nødsår og til å garn. BLÅBÆR er vanlig forekommende i hele landet. Bladene felles om Blåbær er en som trives best i åpen, eldre skog. Bærene brukes mye i, blant annet til og. Blåbær inneholder mye. Blåbær kan anvendes til, og gir en varig farge 6

7 DØDE TRÆR Både stående døde trær og liggende døde trestammer er livsmiljø for, og moser. Mange insektarter er avhengig av trevirke i ulike nedbrytningsfaser. Ved å telle årringene kan vi se hvor treet er. FRØ MAT FOR DYR OG FUGLER Av måten konglene er på kan vi finne ut hvem det er som har konglene. Korsnebb : Konglene er delt på og på konglen. Mus : Skjellene av tett ved kongleaksen. Noen sitter gjerne igjen i spissen. Flaggspett : Kongler som er hakket av spetter blir eller Ekorn : Ekornet biter og av kongleskjellene og konglene får oftest et litt preg. TREETS ROLLE I ØKOSYSTEMET Treet har en plass i. Treet binder og produserer. Når treet dør, kan fugler lage, eller bruke 7

8 treet som eller. Insekter og sopp som er av døende og død ved for å, vil også seg slike trær. Den døde veden blir til slutt, slik at frigjøres og kan opp av planter. TRÆRNES INNVANDRING Under siste var Norge dekket med tykke. For ca år siden ble store deler av landet. Rundt år f.kr kom det en periode. Ca. 500 år f.kr. inntraff en kraftig. økte og temperaturen. Dette innledet grantreet`s. TREET`S VEKST. Et tre vokser livet. Når treet blir gammelt, veksten. Høydeveksten skjer i av treet. Treet vokser i diameter ved at det bygges opp et lag av nye under på stammen. FURU Furua vokser over landet. 8

9 Furuskoggrensa er ca. meter over havet. Furua må ha tilgang på mye for å trives. Furua kan bli meter høy og år gammel. Furutømmeret brukes til stolper, møbelvirke, og som råstoff til produksjon av cellulose ALLEMANNSRETTEN. Friluftsloven gir til ferdsel i skog og hele året. og er frie goder som kan av alle. Vanlige blomster er det også å plukke. Det er lov å,, seile og bade i og. Motorisert ferdsel i utmark er uten tillatelse. Vis når du ferdes i naturen! TJERNET I SKOGEN 9

10 Innsjøer og tjern er små. Her kan en innenfor et begrenset område se hvordan i naturen er av hverandre. Hvis det er produksjon av og planteplankton i gir dette næringsforhold for insekter. Næringen går gjennom en. TA VARE PÅ FUGLENE. Omtrent av fugleartene i skogen legger reiret sitt i trær. kan være med på å gjøre det lettere for fuglene å finne et sted. Vi har alle glede av et rikt fugleliv, men fuglene har også stor betydning for i naturen. En meisefamilie kan på ett år spise ca. insekter. BRENNESLE Brennesle er en som ofte vokser på, i veikanter osv. Brennesle har på både og. Unge er utmerket til. 10

11 I folkemedisinen har den vært brukt som middel mot ved at bladene ble mot de syke legemsdelene. 11

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden FINN SPØRSMÅLENE FASIT Spørsmål Svar ALM Hvor finnes alm? Langs kysten til Nordland Hva lages av barken? Barkemel Hvor høyt kan et almetre bli? 25 meter Hva ble løvet brukt til? Krøtterfôr Hva kan drepe

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA  - side 1 av 10 ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser

Detaljer

Kartlegging av hulltrær i Ekeberg Skogspark 2012

Kartlegging av hulltrær i Ekeberg Skogspark 2012 Kartlegging av hulltrær i Ekeberg Skogspark 2012 «View from Egeberg» 1800. John William Edy (1760 1820). Feltarbeid av Simon Rix Alle foto ved Simon Rix Bakgrunn NOF OA (Norsk Ornitologisk Forening, avd.

Detaljer

Sannsynligheten for hakkespettskader

Sannsynligheten for hakkespettskader Sannsynligheten for hakkespettskader Hvor er det hakkespetten angriper stolpen og i hvilke områder? Hakkespettarter Hakkespettarter som skader trestolper Grønnspett Svartspett Flaggspett Gråspett Andre

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren

Detaljer

Hule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Hule eiker. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

D. Skogsøkologi. a. Naturgrunnlaget. Endringer i markvegetasjonen. Plantesamfunnenes artssammensetning endres med skogens alder.

D. Skogsøkologi. a. Naturgrunnlaget. Endringer i markvegetasjonen. Plantesamfunnenes artssammensetning endres med skogens alder. bare er et strødekke uten grønn markvegetasjon. Når lysforholdene bedres, f.eks etter tynnning av skogen, vil moser, blåbœrlyng og urter igjen etablere seg. Grusforekomstene i Norge er et resultat av isens

Detaljer

Høye trær på Vestlandet

Høye trær på Vestlandet Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere

Detaljer

Hakkespetter. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hakkespetter. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Hakkespetter Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Hakkespetter Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 HAKKESPETTER SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK...

Detaljer

En historie til deg. Hva handler denne historien om? Historien er skrevet i 1963, men hvorfor er denne fortellingen like viktig i dag?

En historie til deg. Hva handler denne historien om? Historien er skrevet i 1963, men hvorfor er denne fortellingen like viktig i dag? En historie til deg Nå skal du få høre ei lita historie som heter Kjerringa og musungen, skrevet av Alf Prøysen. Les/lytt til denne historien og svar på de to spørsmålene under. Hva handler denne historien

Detaljer

VÅR FANTASTISKE NATUR

VÅR FANTASTISKE NATUR 1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 2: Friluft og natur VÅR FANTASTISKE NATUR GRUBLESPØRSMÅL: Hva er et rovdyr? Hvorfor tror dere rovdyr er viktige i naturen? Hvorfor er det dumt å utrydde

Detaljer

E. Skogbruk. a. Flerbrukshensyn DØDE TRÆR

E. Skogbruk. a. Flerbrukshensyn DØDE TRÆR Plakat Ea1 B Når nedbrytingsprosessene i trevirket er på sitt mest aktive, består opptil 35% av stammen av levende sopptråder. I et levende bartre er derimot bare 7 % av cellene levende. På denne måten

Detaljer

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder

VEGETASJONSPLEIE. av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder VEGETASJONSPLEIE av kantsoner langs vassdrag i jordbruksområder 2 VEGETASJONSPLEIE AV KANTSONER LANGS VASSDRAG I JORDBRUKSOMRÅDER Definisjon Med kantsone menes her den naturlige planteveksten i sonen mellom

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

schoolnet Den store vårspretten!

schoolnet Den store vårspretten! schoolnet Den store vårspretten! Når kommer våren? Vår og sommer er vekstsesongen til planter og dyr som skal: vokse seg stor formere seg (føde unger, legge egg, lage frø). For at de skal få en best mulig

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

VÅR FANTASTISKE NATUR

VÅR FANTASTISKE NATUR 5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 2: Friluft og natur VÅR FANTASTISKE NATUR GRUBLESPØRSMÅL: Hva er et rovdyr? Hvorfor tror dere rovdyr er viktige i naturen? Hvorfor er det dumt å

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

Utviklingsplan i Stordalen friluftsbarnehage

Utviklingsplan i Stordalen friluftsbarnehage Utviklingsplan i Stordalen friluftsbarnehage 1 år: Linærlan Oppleve / bruke sansene Begrepsforståelse Dekke grunnleggende behov. Bålvett Eventyr: Bukkene bruse Sanger: små rompetroll, det snør det snør,

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

Last ned Treboka - Sigri Sandberg. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Treboka Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Treboka - Sigri Sandberg. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Treboka Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Treboka - Sigri Sandberg Last ned Forfatter: Sigri Sandberg ISBN: 9788205498556 Antall sider: 267 Format: PDF Filstørrelse: 24.45 Mb Bli med Norge rundt for å lære om våre vanligste treslag. Det

Detaljer

Arboretet 32 av artene:

Arboretet 32 av artene: Arboretet 32 av artene: EINER (Juniperus communis) * Verdens mest utbredte bartre. * Kan bli mer enn 1000 år gammel! * Vokser i Norge fra strandbeltet og opp til 1700 meters høyde i Jotunheimen. VANLIG

Detaljer

5., 6. og 7. TRINN KART ET FANTASTISK VERKTØY I STADIG UTVIKLING. Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL:

5., 6. og 7. TRINN KART ET FANTASTISK VERKTØY I STADIG UTVIKLING. Undervisningsmateriell for lærere GRUBLESPØRSMÅL: 5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Kart og opplevelser på skoleveien KART ET FANTASTISK VERKTØY I STADIG UTVIKLING GRUBLESPØRSMÅL: Hvilken funksjon har kart? Hva slags ulike typer

Detaljer

Spor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr:

Spor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr: 1 Spor og sportegn Når du går ute i skog og mark er det vanskelig å få øye på dyr som mus, hare, rev elg og rådyr. Grunnen til dette er at mange av disse dyra er aktive om natta. De fleste er også redde

Detaljer

Kartlegging av granbarkborre skader i skog

Kartlegging av granbarkborre skader i skog Kartlegging av granbarkborre skader i skog Bakgrunn/oppsummering: Vinteren 2011/2012 brukte TerraNor data fra satellitten GeoEye og den flybårne sensoren ADS 80 til å klassifisere skogskader i forbindelse

Detaljer

NATUR, MAT OG HELSE KAPITTEL 13 1 HVA VET DU? Skriv navn på fem bærtyper og fem fruktslag. Skriv navn på fem spiselige ting du kan finne i skogen.

NATUR, MAT OG HELSE KAPITTEL 13 1 HVA VET DU? Skriv navn på fem bærtyper og fem fruktslag. Skriv navn på fem spiselige ting du kan finne i skogen. KAPITTEL 13 NATUR, MAT OG HELSE 1 HVA VET DU? Skriv navn på fem bærtyper og fem fruktslag. Skriv navn på fem spiselige ting du kan finne i skogen. Skriv navn på fem spiselige ting du kan finne i hagen.

Detaljer

Trefelling på kommunale arealer

Trefelling på kommunale arealer Trefelling på kommunale arealer Rutiner og behandling av henvendelser om trefelling og beskjæring/skjøtsel på kommunale arealer 17.03.2016 1 Dagens praksis Drøyt 100 henvendelser om trefelling i 2015 Ca

Detaljer

Periodeplan for revene juni 2015.

Periodeplan for revene juni 2015. Periodeplan for revene juni 2015. Hva har revene gjort i april og mai. Disse to månedene har våren og hva som skjer ute i naturen vært et av våre fokus. Barna er nysgjerrige og engasjerte utforskere, og

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø SKOGFRØVERKET Stiftelsen Det norske Skogfrøverk Innledning Stiftelsen Det norske Skogfrøverk har til formål å sørge for en landsdekkende tilgang på skogfrø

Detaljer

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden.

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden. Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Ordinært flerbruk Leveområde Spillplass Reirplass Sårbar for forstyrrelse i hekketida Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Skog. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Skog. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Skog Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/skog/ Side 1 / 7 Skog Publisert 10.03.2016 av Miljødirektoratet En tredel av fastlandet i Norge er dekt av skog. Vi finner mange arter

Detaljer

Uteskole på Kælahaugen

Uteskole på Kælahaugen Uteskole på Kælahaugen Kælahaugen bak Hovin skole er en ypperlig læringsarena når Vår i skogen og spikking står på dagsorden. Onsdag 15. april gikk turen dit for elever og lærere fra 1.- og 2. trinn. Programmet

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

Energibærere brenselved og flis

Energibærere brenselved og flis Typetegninger bioenergianlegg Truls Erik Johnsrud Skogbrukets Kursinstitutt Energibærere brenselved og flis Brenselved: Brennverdi Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i

Detaljer

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: nr Art Norsk navn Diameter, cm Høyde, m Vokseplass Vitalitet Mekanisk kvalitet Risiko Forslag til tiltak god/mid/dårlig 1 Betula ssp Bjørk 52 14 boligblokk

Detaljer

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Nok et år har gått, og siden oktober 2011 har jeg tatt over 10.000 bilder. Et lite utvalg er brukt i kalender for 2013, men har også tatt frem noen gamle bilder som

Detaljer

Ulvelav har en sterk og gul farge

Ulvelav har en sterk og gul farge Ulvelav har en sterk og gul farge I gamle dager ble ulvelav brukt til å drepe ulv og rev fordi den er giftig. Den giftige syren i ulvelav heter vulpinsyre. (Vulpus betyr rev på latinsk). Denne syren virker

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge. Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Tabell 1 Basis tabeller Datamateriale Tall for stående kubikkmasse i Norge SSB, 2015 Karbon i skog Karbon og CO2 i skognæringen

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR AVDELING GRANA. Bygg Rognbudalen ROGNBUDALEN BARNEHAGER. Våren 2015

HALVÅRSPLAN FOR AVDELING GRANA. Bygg Rognbudalen ROGNBUDALEN BARNEHAGER. Våren 2015 HALVÅRSPLAN FOR AVDELING GRANA Bygg Rognbudalen ROGNBUDALEN BARNEHAGER Våren 2015 På Grana; En kilde til trivsel og vekst I mørketiden, som vi snart legger helt bak oss, er det godt å bli møtt av strålende

Detaljer

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Periodeplan for revene for april og mai 2015 Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med

Detaljer

Kjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT

Kjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT Kjuker Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT Økologi: Vokser under eller opp på siden av grove lægere av spessielt på gran, men kan også vokse på furu. Skogen må være lite påvirket og lægerne ligger

Detaljer

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Skader på trær Frosttørke

Skader på trær Frosttørke Skader på trær 2013 Dette året var det mye skader. Kanskje ikke så mye på viktige treslag, men det er også viktig å følge med på hva som skjer med løvtrær og annen vegetasjon som hører skogen til. Nedenfor

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

PERIODEPLAN FOR GAUPER

PERIODEPLAN FOR GAUPER PERIODEPLAN FOR GAUPER APRIL, MAI OG JUNI 2019 April og mai Påske: Vi forbereder oss til påske ved å samtale om våre tradisjoner og hvorfor vi har påske. Vi forteller historien bak palmesøndag, skjærtorsdag

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

LANGSIKTIGE FELTFORSØK

LANGSIKTIGE FELTFORSØK LANGSIKTIGE FELTFORSØK isjon 2014 Åfjord Feltnr: 0875 Beversmark --------------------------------------------------------------------------------------------- Prosjektleder: Kjell Andreassen Dataansvarlig:

Detaljer

Ellingsrud Boligsameie. Forvaltningsplan for skogsområder og solitær trær

Ellingsrud Boligsameie. Forvaltningsplan for skogsområder og solitær trær Ellingsrud Boligsameie Forvaltningsplan for skogsområder og solitær trær April 2011 COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Oppdragsnr A013848 Utgivelsesdato 14 april

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet 4. klassetrinn Utarbeidet av Christine Sunding (Oslo og Omland Friluftsråd) Finn A. Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (foto) (Østensjøvannets Venner) Finansiert

Detaljer

TREFORSKERKLUBBEN Å LÆRE MED TRE

TREFORSKERKLUBBEN Å LÆRE MED TRE TREFORSKERKLUBBEN Å LÆRE MED TRE LABBOK INNLEDNING Mange trær blir til en skog. Klimaet inne i skogen kan være annerledes enn klimaet utenfor skogen. Det kan for eksempel være mildere og fuktigere inne

Detaljer

Planteceller og planter

Planteceller og planter Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når

Detaljer

Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse

Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse LEIRELVA JUNI 2017 Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse FOSSEN OG BEKKEN - JUNI Juni har vært en innholdsrik måned hvor vi har vært mye ute. Sommerværet

Detaljer

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Rynkerose Rosa rugosa Tilhører rosefamilien. Den finnes på strender, veikanter og brakkmark. Denne

Detaljer

«Fra skog til matfat» Oppskrifter

«Fra skog til matfat» Oppskrifter «Fra skog til matfat» Oppskrifter Innholdsfortegnelse Vår 3 Barkebrød 3 Bjørkesaft 3 Bjørkesirup 4 Brenneslesuppe 1 5 Brenneslesuppe 2 6 Løvetannomelett 6 Løvetannsalat 7 Sommer 8 Geitrams som asparges

Detaljer

NOTAT Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01A. Regulering Hovdetoppen - vurdering av konsekvenser for naturmangfold. 1 Metode. 2 Kunnskapsgrunnlag

NOTAT Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01A. Regulering Hovdetoppen - vurdering av konsekvenser for naturmangfold. 1 Metode. 2 Kunnskapsgrunnlag Til: Fra: Gjøvik kommune Norconsult AS Sted, dato Sandvika, 2018-12-19 Kopi til: Regulering Hovdetoppen - vurdering av konsekvenser for naturmangfold I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for

Detaljer

Vedrørende mangelfull registrering av ornitologiske verdier og hulltrær i planområdet for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark

Vedrørende mangelfull registrering av ornitologiske verdier og hulltrær i planområdet for Ekeberg skulptur- og kulturminnepark Til Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOF OA Postboks 1041 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 975 615 308 Bank 7058.05.99611 leder@nofoa.no www.nofoa.no Deres ref.nr.: 200900654 Vårt ref.nr. Oslo, 6. april 2011

Detaljer

Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Vestby kommune

Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Vestby kommune NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Skrevet av: Viken skog BA Vurdering av konsekvenser for naturverdiene i forbindelse med hogst i naturvernområder i Liaveien, Rein Midteng Dato: 10.1.2011 Bakgrunn Asplan Viak

Detaljer

Læremidler. - et samarbeid mellom Lære med skogen og Det norske Skogselskap. www.skogkurs.no. www.skogselskapet.no

Læremidler. - et samarbeid mellom Lære med skogen og Det norske Skogselskap. www.skogkurs.no. www.skogselskapet.no Læremidler 2009 - et samarbeid mellom Lære med skogen og Det norske Skogselskap www.skogkurs.no www.skogselskapet.no Læremidler fra Det norske Skogselskap Spikkekniv for barn En spesielt tilpasset spikkekniv

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2013-14 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag har på oppdrag for Haug Landskap AS, foretatt en naturfaglig

Detaljer

Uteskole om naturens kretsløp ved Kattjønna

Uteskole om naturens kretsløp ved Kattjønna Uteskole om naturens kretsløp ved Kattjønna Den 29. september var det planlagt uteskole om naturens kretsløp for 4. og 5. trinn ved Gåsbakken skole. Programmet for dagen var planlagt i samarbeid med prosjekt

Detaljer

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet. Naturfag 1 videreutdanning Oppgave 1 Innhold Bakgrunn 3 Mål for opplegget 3 En kort beskrivelse av opplegget 4 Feltarbeid 5 Etterarbeid på skolen.

Detaljer

SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 -- SKOGSTYPER I TROMS Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ FORORD Hver skogstype gis en kort beskrivelse på de mest karakteristiske trekk. Her gis også informasjon om

Detaljer

JUNI 2015. Tema: Dyr og planter i nærmiljøet. Mål: Bli kjent med og få forståelse for planter og dyr i nærmiljøet

JUNI 2015. Tema: Dyr og planter i nærmiljøet. Mål: Bli kjent med og få forståelse for planter og dyr i nærmiljøet JUNI 2015 Tema: Dyr og planter i nærmiljøet Mål: Bli kjent med og få forståelse for planter og dyr i nærmiljøet Mandag Uke nr 23 1. Tirsdag Onsdag 2. Temaarbeid Uke nr 24 8. Uke nr 25 15. VI FEIRER MIE

Detaljer

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Himmeltidende Mai 2014 Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Nord-vest For en strålende Måned vi har hatt her på Nordvest. Værgudene har virkelig smilt til oss og

Detaljer

50 Bli med på -leken

50 Bli med på -leken Bli med på 50 -leken Friluftsskolens 50-lek FORBEREDELSER De 50 kortene spres ut på et område. Jo større område, jo mer slitsomt blir det. Kortene kan enten legges på bakken eller henges opp i busker og

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Halvårsevaluering gauper høst Årets tema: Bærekraftig utvikling

Halvårsevaluering gauper høst Årets tema: Bærekraftig utvikling Halvårsevaluering gauper høst 2018 Årets tema: Bærekraftig utvikling Vi startet opp tema bærekraftig utvikling med å ha en felles søppelsorteringslek med alle gruppene på loftet. Vi plukket søppel, sorterte

Detaljer

Lærerveileder Frøspiring og vekst

Lærerveileder Frøspiring og vekst Lærerveileder Innhold Lærerveileder 1. økt... 2 Lærerveileder 2. økt... 5 Lærerveileder 3. økt... 10 Lærerveileder 4. økt... 14 Lærerveileder 5. økt... 17 Lærerveileder 6. økt... 20 Undersøkelser ute...

Detaljer

Bibelen for barn presenterer. Da Gud skapte alt

Bibelen for barn presenterer. Da Gud skapte alt Bibelen for barn presenterer Da Gud skapte alt Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Byron Unger; Lazarus Tilpasset av: Bob Davies; Tammy S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av: Bible for Children

Detaljer

Bibelen for barn. presenterer. Da Gud skapte alt

Bibelen for barn. presenterer. Da Gud skapte alt Bibelen for barn presenterer Da Gud skapte alt Skrevet av: Edward Hughes Illustrert av: Byron Unger; Lazarus Tilpasset av: Bob Davies; Tammy S. Oversatt av: Christian Lingua Produsert av: Bible for Children

Detaljer

Veisaltingens virkning på vegetasjonen

Veisaltingens virkning på vegetasjonen Veisaltingens virkning på vegetasjonen Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen eller Jeanette Brun, UMB Hva slags skader ser vi? Blad- og greinskader på trær

Detaljer