er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk."

Transkript

1 FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er et av våre treslag. Gran har et rotsystem. Den er et treslag. Grana kan bli nesten meter høyt og nå en alder på til år. SELJE Selja vokser over hele landet nord til. Selja har karakteristiske, gule hann-blomster ( ). Hunnraklene er. 1

2 Veden er og. OSP Osp hører til. Osp i Norge kan bli høy. Osp er et av de treslagene for dyrelivet i skogen. Osp av god kvalitet benyttes til produksjon av, og. SVARTOR Svartor er et treslag. Et annet kjennetegn er at treslaget feller bladene mens de er og inneholder mye. Den egner seg godt som ALM Treslaget finnes langs kysten opp til,og trives best i dyp jord. Bladene er og sandpapiraktige på oversiden. Løvet ble i gamle dager brukt til. Almeveden er vakker og blir mye brukt til. 2

3 Alm angripes av en som dreper treet. DEN RØDE SKOGSMAUREN Det finnes mer enn maurarter i verden, og i overkant av arter er funnet i. Av disse er den den mest kjente. Den delen av kan være like stor som den delen som er bakken. Mauren er og søker om vinteren. Derfor ligger ofte på trærnes der det er mest. RÅDYR Rådyret spiser og om sommeren. Høst og vinter består kosten av, og sopp samt tynne og knopper av lautrær som, og. Hanndyret kalles mens hunndyret kalles eller. KJUKER Kjukesoppene tilhører. 3

4 Kjukene kan være harde, og. De fleste kjukene vokser på trær og. angriper bare. TYRITOPP Tyritopp er betegnelsen på en som skyldes angrep av to forskjellige typer. Den andre typen smitter fra furu til hageplanten og tilbake til. Smitten skjer oftest gjennom i. TREKULLBRENNING. TREVIRKE er et materiale. Byggesteinene består av,, karbon og uorganisk materiale. Kølabonner i skogsområdene vitner om. Brenningen foregikk gjerne i forbindelse med - og som brukte trekull i. Der forbruket av trevirke var ble skogen utsatt for. Mest kjent for dette er områdene rundt. Dagens trekullproduksjon foregår i ovner. 4

5 Trekull benyttes i forskjellige smelteprosesser (stål) og som. TRÆR MED REIRHULL Mer enn 30 hekker i hule trær. Som oftest er det som lager disse hullene, mens andre og tar reirplassene i bruk i årene. Ospa har betydning for. Det er viktig å trær med reirhull når det blir foretatt. Like er det å igjen lautrær, slik at hakkespettene til enhver tid kan finne reirtrær. HEKSEKOSTER En abnorm greinutvikling hos enkelte skogstrær, for eksempel dunbjørk og gråor, er. De dannes gjerne etter at treet er angrepet av. Heksekoster oftest på trær. Heksekostene vokser seg større og større, men har på treet. 5

6 LAV består av en som lever i samliv (symbiose) med en. Mange lavarter tåler fullstendig i lange perioder. De vokser,ofte bare noen hvert år. Enkelte typer lav har vært brukt som i nødsår og til å garn. BLÅBÆR er vanlig forekommende i hele landet. Bladene felles om Blåbær er en som trives best i åpen, eldre skog. Bærene brukes mye i, blant annet til og. Blåbær inneholder mye. Blåbær kan anvendes til, og gir en varig farge 6

7 DØDE TRÆR Både stående døde trær og liggende døde trestammer er livsmiljø for, og moser. Mange insektarter er avhengig av trevirke i ulike nedbrytningsfaser. Ved å telle årringene kan vi se hvor treet er. FRØ MAT FOR DYR OG FUGLER Av måten konglene er på kan vi finne ut hvem det er som har konglene. Korsnebb : Konglene er delt på og på konglen. Mus : Skjellene av tett ved kongleaksen. Noen sitter gjerne igjen i spissen. Flaggspett : Kongler som er hakket av spetter blir eller Ekorn : Ekornet biter og av kongleskjellene og konglene får oftest et litt preg. TREETS ROLLE I ØKOSYSTEMET Treet har en plass i. Treet binder og produserer. Når treet dør, kan fugler lage, eller bruke 7

8 treet som eller. Insekter og sopp som er av døende og død ved for å, vil også seg slike trær. Den døde veden blir til slutt, slik at frigjøres og kan opp av planter. TRÆRNES INNVANDRING Under siste var Norge dekket med tykke. For ca år siden ble store deler av landet. Rundt år f.kr kom det en periode. Ca. 500 år f.kr. inntraff en kraftig. økte og temperaturen. Dette innledet grantreet`s. TREET`S VEKST. Et tre vokser livet. Når treet blir gammelt, veksten. Høydeveksten skjer i av treet. Treet vokser i diameter ved at det bygges opp et lag av nye under på stammen. FURU Furua vokser over landet. 8

9 Furuskoggrensa er ca. meter over havet. Furua må ha tilgang på mye for å trives. Furua kan bli meter høy og år gammel. Furutømmeret brukes til stolper, møbelvirke, og som råstoff til produksjon av cellulose ALLEMANNSRETTEN. Friluftsloven gir til ferdsel i skog og hele året. og er frie goder som kan av alle. Vanlige blomster er det også å plukke. Det er lov å,, seile og bade i og. Motorisert ferdsel i utmark er uten tillatelse. Vis når du ferdes i naturen! TJERNET I SKOGEN 9

10 Innsjøer og tjern er små. Her kan en innenfor et begrenset område se hvordan i naturen er av hverandre. Hvis det er produksjon av og planteplankton i gir dette næringsforhold for insekter. Næringen går gjennom en. TA VARE PÅ FUGLENE. Omtrent av fugleartene i skogen legger reiret sitt i trær. kan være med på å gjøre det lettere for fuglene å finne et sted. Vi har alle glede av et rikt fugleliv, men fuglene har også stor betydning for i naturen. En meisefamilie kan på ett år spise ca. insekter. BRENNESLE Brennesle er en som ofte vokser på, i veikanter osv. Brennesle har på både og. Unge er utmerket til. 10

11 I folkemedisinen har den vært brukt som middel mot ved at bladene ble mot de syke legemsdelene. 11

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden FINN SPØRSMÅLENE FASIT Spørsmål Svar ALM Hvor finnes alm? Langs kysten til Nordland Hva lages av barken? Barkemel Hvor høyt kan et almetre bli? 25 meter Hva ble løvet brukt til? Krøtterfôr Hva kan drepe

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Edderkoppen. Gresshopper

Edderkoppen. Gresshopper Edderkoppen Edderkoppen er et rovdyr. Det vil si at den spiser andre dyr. Mange edderkopper spinner nett som de fanger andre insekter i. Noen edderkopper kan sitte på lur og vente til et smådyr kommer

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Arboretet 32 av artene:

Arboretet 32 av artene: Arboretet 32 av artene: EINER (Juniperus communis) * Verdens mest utbredte bartre. * Kan bli mer enn 1000 år gammel! * Vokser i Norge fra strandbeltet og opp til 1700 meters høyde i Jotunheimen. VANLIG

Detaljer

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden.

Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest sårbare tiden. Utbredelse Habitat Type hensyn: Beskrivelse av hensyn Ordinært flerbruk Leveområde Spillplass Reirplass Sårbar for forstyrrelse i hekketida Hekketid = 1.3. - 15.7. Den første etableringstiden er den mest

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Kartlegging av granbarkborre skader i skog

Kartlegging av granbarkborre skader i skog Kartlegging av granbarkborre skader i skog Bakgrunn/oppsummering: Vinteren 2011/2012 brukte TerraNor data fra satellitten GeoEye og den flybårne sensoren ADS 80 til å klassifisere skogskader i forbindelse

Detaljer

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10

BEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi

Detaljer

Spor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr:

Spor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr: 1 Spor og sportegn Når du går ute i skog og mark er det vanskelig å få øye på dyr som mus, hare, rev elg og rådyr. Grunnen til dette er at mange av disse dyra er aktive om natta. De fleste er også redde

Detaljer

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: nr Art Norsk navn Diameter, cm Høyde, m Vokseplass Vitalitet Mekanisk kvalitet Risiko Forslag til tiltak god/mid/dårlig 1 Betula ssp Bjørk 52 14 boligblokk

Detaljer

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø

Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø Soppsykdommer og skadeinsekter på kongler og frø SKOGFRØVERKET Stiftelsen Det norske Skogfrøverk Innledning Stiftelsen Det norske Skogfrøverk har til formål å sørge for en landsdekkende tilgang på skogfrø

Detaljer

Energibærere brenselved og flis

Energibærere brenselved og flis Typetegninger bioenergianlegg Truls Erik Johnsrud Skogbrukets Kursinstitutt Energibærere brenselved og flis Brenselved: Brennverdi Stammeved av de fleste treslag er egnet til brenselved. Variasjonen i

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR AVDELING GRANA. Bygg Rognbudalen ROGNBUDALEN BARNEHAGER. Våren 2015

HALVÅRSPLAN FOR AVDELING GRANA. Bygg Rognbudalen ROGNBUDALEN BARNEHAGER. Våren 2015 HALVÅRSPLAN FOR AVDELING GRANA Bygg Rognbudalen ROGNBUDALEN BARNEHAGER Våren 2015 På Grana; En kilde til trivsel og vekst I mørketiden, som vi snart legger helt bak oss, er det godt å bli møtt av strålende

Detaljer

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet 4. klassetrinn Utarbeidet av Christine Sunding (Oslo og Omland Friluftsråd) Finn A. Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (foto) (Østensjøvannets Venner) Finansiert

Detaljer

Læremidler. - et samarbeid mellom Lære med skogen og Det norske Skogselskap. www.skogkurs.no. www.skogselskapet.no

Læremidler. - et samarbeid mellom Lære med skogen og Det norske Skogselskap. www.skogkurs.no. www.skogselskapet.no Læremidler 2009 - et samarbeid mellom Lære med skogen og Det norske Skogselskap www.skogkurs.no www.skogselskapet.no Læremidler fra Det norske Skogselskap Spikkekniv for barn En spesielt tilpasset spikkekniv

Detaljer

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Nok et år har gått, og siden oktober 2011 har jeg tatt over 10.000 bilder. Et lite utvalg er brukt i kalender for 2013, men har også tatt frem noen gamle bilder som

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

SUKSESJON I SKOG. Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn:

SUKSESJON I SKOG. Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn: Horten natursenter Feltkurs VG1 SUKSESJON I SKOG Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn: Mål for feltkurset (hentet fra læreplanen i naturfag L06) I løpet av dette feltkurset skal du nå disse målene

Detaljer

Todagers uteskole om livet i og ved Skolda

Todagers uteskole om livet i og ved Skolda Todagers uteskole om livet i og ved Skolda Annethvert år tar Gåsbakken skole ved lærer Randi Merethe Stenseth sine 6.- og 7.- klassinger med på en todagers uteskole om livet i og ved bekken. Med bistand

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1.

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1. r naturforvaltning d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 r e s s e : 7 4 8 5 T r o n d h e i m w. n a t u r f o r v a l t n i n g. n o Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Lærerveileder Frøspiring og vekst

Lærerveileder Frøspiring og vekst Lærerveileder Innhold Lærerveileder 1. økt... 2 Lærerveileder 2. økt... 5 Lærerveileder 3. økt... 10 Lærerveileder 4. økt... 14 Lærerveileder 5. økt... 17 Lærerveileder 6. økt... 20 Undersøkelser ute...

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten

Direktoratet for naturforvaltning. Fra hav til himmel. Allemannsretten Direktoratet for naturforvaltning Fra hav til himmel Allemannsretten En viktig del av kulturarven vår er å være ute i naturen. Vi har fra gammelt av hatt rett til å ferdes i skog og mark, etter elvene,

Detaljer

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Himmeltidende Mai 2014 Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Nord-vest For en strålende Måned vi har hatt her på Nordvest. Værgudene har virkelig smilt til oss og

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Sofienberggata. Geologisk museum. Zoologisk museum. Oldemors hage. Kafé Utstilling Tøyen hovedgård. Palmehuset. Victoriahuset. Rød- og svartelistebed

Sofienberggata. Geologisk museum. Zoologisk museum. Oldemors hage. Kafé Utstilling Tøyen hovedgård. Palmehuset. Victoriahuset. Rød- og svartelistebed Norske løvtrær En rundtur i Botanisk hage Sofienberggata 1 Zoologisk museum Geologisk museum ate Oldemors hage Sars' gate 4 2 3 1 WC WC Systematisk hage Monrads gate Arboretet Fjellhagen Kafé Utstilling

Detaljer

«Fra skog til matfat» Oppskrifter

«Fra skog til matfat» Oppskrifter «Fra skog til matfat» Oppskrifter Innholdsfortegnelse Vår 3 Barkebrød 3 Bjørkesaft 3 Bjørkesirup 4 Brenneslesuppe 1 5 Brenneslesuppe 2 6 Løvetannomelett 6 Løvetannsalat 7 Sommer 8 Geitrams som asparges

Detaljer

TREFORSKERKLUBBEN Å LÆRE MED TRE

TREFORSKERKLUBBEN Å LÆRE MED TRE TREFORSKERKLUBBEN Å LÆRE MED TRE LABBOK INNLEDNING Mange trær blir til en skog. Klimaet inne i skogen kan være annerledes enn klimaet utenfor skogen. Det kan for eksempel være mildere og fuktigere inne

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen

Naturquiz. Foto: Kjell Helle Olsen 1 Foto: Kjell Helle Olsen Hva er allemannsretten? A. er den middagsretten som nesten alle mann synes er best spagetti! B. Retten til å vandre hvor vi vil selv om det ikke er vi som eier grunnen. Rettighetene

Detaljer

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016

UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: kompetansemål etter 2. årssteget Stille spørsmål og samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Kunne noen viktige kjennetegn

Detaljer

Beveren i skogen. - en byggmester til glede og besvær

Beveren i skogen. - en byggmester til glede og besvær Beveren i skogen - en byggmester til glede og besvær Bever (Castor fiber) Den eurasiatiske beveren er europas største gnager. Voksne individer har en kroppslengde på 100-110 cm (inkludert halen) og en

Detaljer

ferdig med reisverket til den første veggen denne dagen, men vi ble faktisk ferdig med nesten to!

ferdig med reisverket til den første veggen denne dagen, men vi ble faktisk ferdig med nesten to! TRE OM TRE Tre om tre har vært et prosjekt i 5. 7. klasse høsten 2015. Vi er til sammen 14 elever. Vi har holdt på i 4 uker med å bygge hytte, og lære om treets egenskaper og hvorfor trær er viktig for

Detaljer

Håndbok fra ordenskomiteen

Håndbok fra ordenskomiteen Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar, Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014

Maurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014 Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Periodeplan for Ekorn - april og mai 2015

Periodeplan for Ekorn - april og mai 2015 Periodeplan for Ekorn - april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars? Vann og vær Årstemaene har fått mye fokus denne måneden. Været har vært varierende og vi har fått oppleve snø, hagel, vind

Detaljer

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Med fjellsko og ski. Allemannsretten

Med fjellsko og ski. Allemannsretten Allemannsretten Med fjellsko og ski kan du ferdes fritt i utmark, sommer som vinter, enten det er på sti/vei, i oppkjørte skiløyper eller om du vil finne din egen vei. Om vinteren kan du også ferdes på

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR FURUA. (Skinnvotten) VÅREN 2015. (Gullhår og de tre bjørner)

HALVÅRSPLAN FOR FURUA. (Skinnvotten) VÅREN 2015. (Gullhår og de tre bjørner) HALVÅRSPLAN FOR FURUA (Skinnvotten) VÅREN 2015 (Gullhår og de tre bjørner) Furua; En kilde til trivsel og vekst Nå er vi inne i vårhalvåret på Furua. Barna vokser og søker nye utfordringer, både innenfor

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Hjorten må ha mat hele året! Hjorten må ha mat hele året! Utviklingstrekk Stor

Detaljer

VÅRPLAN FOR BJØRKA 2015. Rognbudalen barnehager. Bygg Rognbudalen

VÅRPLAN FOR BJØRKA 2015. Rognbudalen barnehager. Bygg Rognbudalen VÅRPLAN FOR BJØRKA 2015 Rognbudalen barnehager Bygg Rognbudalen BJØRKAS VÅRPLANER I vår kommer vi å jobbe med noen eventyr som barna skal få lov å være med å dramatisere på enkel måte. Vi skal også jobbe

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte

Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Feltkurs fornybar energi og treslag, elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og

Detaljer

JUNI 2015. Tema: Dyr og planter i nærmiljøet. Mål: Bli kjent med og få forståelse for planter og dyr i nærmiljøet

JUNI 2015. Tema: Dyr og planter i nærmiljøet. Mål: Bli kjent med og få forståelse for planter og dyr i nærmiljøet JUNI 2015 Tema: Dyr og planter i nærmiljøet Mål: Bli kjent med og få forståelse for planter og dyr i nærmiljøet Mandag Uke nr 23 1. Tirsdag Onsdag 2. Temaarbeid Uke nr 24 8. Uke nr 25 15. VI FEIRER MIE

Detaljer

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den.

Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. Foto: Daniel Kittilsen Henriksen (1) Børsesjø- eller Børseland? En utgreiing om suksesjonsprosessen i Børsesjø i Skien og tiltak for å bremse den. 1 Dette prosjektet som omhandler Børsesjø er et SMIL(e)-prosjekt

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Trær, greiner og løv - biologi og bruk

Trær, greiner og løv - biologi og bruk Nr. 11 2013 Skolehage Trær, greiner og løv - biologi og bruk Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Det å studere trær i og rundt skolehagen,

Detaljer

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281) STAMI ligger i Gydas vei 8. Skjøtsel av utearealene skal omfattes av avtalen. Se kart over eiendommen siste side. For denne eiendommen er det ikke laget mengdebeskrivelse.

Detaljer

Litt om skogindustrien

Litt om skogindustrien Kapittel 14 Litt om skogindustrien 14.1 Treet som plante Det er jordbunn, klima og terreng som avgjør om det kan vokse skog på et område. Disse faktorene varierer sterkt alt etter høyden over havet, og

Detaljer

Innholdet i perioden kan være:

Innholdet i perioden kan være: Ta klassen med på tur til Olsby, og la elevene få oppleve naturpleie, friluftsliv, økologi, biologi, skogbruk, mat og helse, alt i hjertet av Hedemarken! Overnatting i enkle, men gode rom, fra enkeltrom

Detaljer

Hvorfor? Pilotprosjekt 2014 Hva? Anbefalinger Veien videre

Hvorfor? Pilotprosjekt 2014 Hva? Anbefalinger Veien videre Hvorfor? Pilotprosjekt 2014 Hva? Anbefalinger Veien videre Lise-Berith Lian Friluftsrådgiver liseberith@friluftsrad.no Landsomfattende samarbeidsorgan for interkommunale friluftsråd Styrke det allmenne

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet.

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Brenneslesuppe Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Kok opp 1 liter vann tilsatt buljong/kraft. Lag jevning av 1 dl melk

Detaljer

Steinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Steinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Steinalderen Oppgaver til tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det tre, bær eller frukt? tre jordbær? bær bær frukt 2 tre gran? bær tre frukt 3 tre eple? bær frukt frukt 4 tre pære? bær frukt

Detaljer

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Periodeplan for revene for april og mai 2015 Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med

Detaljer

Metodevalg: a) Samtaler med barna med utgangspunkt i det barna kan fra før, og bygge videre på dette med faktakunnskaper ( vise bøker / bilder)

Metodevalg: a) Samtaler med barna med utgangspunkt i det barna kan fra før, og bygge videre på dette med faktakunnskaper ( vise bøker / bilder) Rapport Vann i lokalt og globalt perspektiv Høsten 2005 MÅL FOR TEMA-ARBEIDET: Froland friluftsbarnehage har valgt VANN som tema for hele barnehageåret 2005-2006. Vi ønsker at barna skal lære om og bli

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

Skogen og engens planter. Feltkurs for lærere

Skogen og engens planter. Feltkurs for lærere Feltkurs Horten natursenter Skogen og engens planter Feltkurs for lærere Navn: Skogens muligheter Mange barnehager og skoler har tilgang på skogsområder i nærmiljøet. Om man har god kjennskap til dyr og

Detaljer

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag. Øket CO2 vil gi: - Raskere vekst større volum - Dobling av CO2-konsentrasjon fra ca. 3 til 7 promille, vil øke nettoprod.

Detaljer