NOTAT Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 01A. Regulering Hovdetoppen - vurdering av konsekvenser for naturmangfold. 1 Metode. 2 Kunnskapsgrunnlag

Transkript

1 Til: Fra: Gjøvik kommune Norconsult AS Sted, dato Sandvika, Kopi til: Regulering Hovdetoppen - vurdering av konsekvenser for naturmangfold I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Hovdetoppen i Gjøvik er det gjennomført en utredning av konsekvenser for naturmangfold. Utredningen omfatter en vurdering av naturverdiene i planområdet, samt utbyggingens mulige konsekvenser for disse verdiene. Det gis også forslag til avbøtende tiltak som vil kunne redusere negative virkninger. 1 Metode Utredningen er gjennomført i henhold til metoden i Statens vegvesens håndbok om konsekvensanalyser (Håndbok V712). Tre begreper står sentralt i denne analysen: Verdi: Med verdi menes en vurdering av hvor stor betydning et område har for et fagtema. Omfang: Med omfang menes en vurdering av hvordan det samme området påvirkes som følge av et definert tiltak. Konsekvens: Konsekvensen er en vurdering av om et definert tiltak vil medføre bedring eller forringelse i et område. Verdi og omfang vurderes etter bestemte, fagspesifikke kriterier, og konsekvensen fremkommer ved sammenstilling av verdi og omfang i henhold til konsekvensmatrisen. Det vises til håndbok V712, kap. 6.5 for nærmere beskrivelse av metoden for utredning av tema naturmangfold. 2 Kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget omfatter eksisterende data hentet fra Naturbase, Artskart, Kilden og NGU, samt data innhentet i forbindelse med kartlegging i felt, gjennomført i desember Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for å utrede utbyggingens konsekvenser for naturmangfoldet, jfr. nml Naturgrunnlag 3.1 Berggrunn og løsmasser Berggrunnen i området består av udifferensiert gneis. Dette er en hard bergart som forvitrer langsomt og avgir lite ioner til jordvæsken. Løsmassedekket er tynt, og består av avsmeltingsmorene, som også avgir lite næringsstoffer. I områder med slike berggrunns- og løsmasseforhold er floraen som regel triviell. x:\nor\oppdrag\gjøvik\516\20\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\naturmiljø\ hovdetoppen - naturmiljø.docx Side 1 av 5

2 Figur 3-1. T.v. Berggrunnskart. Rosa farge indikerer bergarten gneis. T.h. Løsmassekart. Lys grønn viser avsmeltingsmorene og grønn viser morenemateriale. 3.2 Vegetasjon og lokalklima Gjøvik ligger i sørboreal sone, svakt oseanisk seksjon. I slike klimasoner dominerer barskogene, men lommer med edelløvskog kan fortsatt finnes i sørvendte lier, hvor det generelt er gode forhold for mer varmekjære arter. Selve Hovdetoppen er dekket av eldre, grandominert barskog, med noe innslag av løvtrær i søndre deler. Store deler av skogen er hogstmoden (hogstklasse 5), og i den sørvendte lia er det registrert nøkkelbiotoper med MIS, bestående av gamle trær og rikbarkstrær. Det foreligger ingen registreringer av rødlistede arter eller andre arter av nasjonal forvaltningsinteresse, men i gammel skog kan det finnes leveområder for rødlistede arter av sopp, lav og moser. Figur 3-2. Aldersklasser i skog. Gammel skog (rosa), eldre skog (grønn) og yngre skog (gul). Miljø i skog (MIS) registreringer med eldre trær (rødt) og rikbarkstrær (blå). x:\nor\oppdrag\gjøvik\516\20\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\naturmiljø\ hovdetoppen - naturmiljø.docx Side 2 av 5

3 4 Vurdering av verdi Vegetasjon og naturtyper: I området som planlegges bygget ut vokser det stort sett eldre granskog og barblandingsskog på grunnlendt, næringsfattig mark. Sjeldne eller rødlistede karplanter knyttes vanligvis ikke til denne vegetasjonstypen. I de bratteste skråningene i områdets øvre deler står det en del store, gamle graner med betydelige mengder av vanlig forekommende lavarter som hengestry, bleiktafs, papirlav og kvistlav. I disse områdene ble det også registrert en begrenset andel dødved. Av vedboende sopp var det kun trivielle arter som rødrandkjuke på gran og knuskkjuke på bjørk som ble funnet. Figur 3. Øverst i lia vokste til dels gammel og grov grandominert blandingsskog med noe død ved. De nedre delene av området har tette granplantefelt og noe blandingsskog med trær i mer eller mindre samme aldersklasse. Generelt bærer hele det aktuelle skogområdet lite preg av kontinuitet. Det finnes heller ingen bekker/sig eller større åpne glenner som kan gi opphav til mer frodig vegetasjon og større artsdiversitet. I hele området ble det lett spesielt etter sjeldne og rødlistede arter av kjuker, lav og moser, men ingen slike arter ble funnet. Gitt skogens utforming, med tette plantefelt og fravær av de typiske gammelskogindikatorene, vurderes potensialet for funn av slike arter som lite. x:\nor\oppdrag\gjøvik\516\20\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\naturmiljø\ hovdetoppen - naturmiljø.docx Side 3 av 5

4 Figur 4. Nederst i lia består skogen av tett plantet granskog uten spesiell verdi for naturmangfoldet. Viltområder: Til tross for eksisterende infrastruktur og nærliggende tettbebyggelse viser Hovdetoppen seg å ha et relativt intakt dyreliv av fugl og skoglevende pattedyrarter. Det ble observert rikelig med spor etter både rev, rådyr og hare (NT) i hele planområdet. Området er nok i seg selv for lite til å kunne opprettholde egne bestander av disse artene gjennom året, men med delvis konnektivitet (forbindelse) til skogområdene i vest, later det til at området kan være normalt viktige leve og beiteområder for skogsvilt gjennom året. Vest i området, ned mot dagens bebyggelse, er det enkelte større flater med tette buskas av rogn, selje og bjørk. Dette er gode beiteområder for hare og er sikkert også yndete leve og beiteområder for spurvefugl. Oppover skråningen finnes også noe osp som er hakkespettenes prefererte reirtre. Det bør for øvrig nevnes at Hovdetoppen med sine viltbestander har betydning som naturfaglig læringsarena. Flere oppsatte fuglekasser og gapahuker vitner om at området brukes regelmessig til dette formålet. Oppsummering: Oppsummert vurderes området først og fremst å ha verdi som økologisk funksjonsområde for vilt, bl. a. den rødlistede arten hare, mens vegetasjonsverdiene vurderes som begrensede. Verdien vurderes på denne bakgrunn som middels. x:\nor\oppdrag\gjøvik\516\20\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\naturmiljø\ hovdetoppen - naturmiljø.docx Side 4 av 5

5 5 Vurdering av påvirkning og konsekvens Bygging av nye boliger og atkomstvei vil ikke berøre arealer med viktige naturtyper eller sjeldne/rødlistede plantearter. Inngrepene vil imidlertid kunne medføre en reduksjon/fragmentering av leveområder for lokale bestander av rev, rådyr og hare. Med flere hus i området vil trolig den også den menneskelige tilstedeværelsen øke, noe som vil kunne forsterke denne effekten. Da leveområdene allerede er begrensede som følge av eksisterende inngrep og forstyrrelser, vurderes de som sårbare for ytterligere påvirkning. Særlig vurderes en avstengning av dyrenes passasjemulighet mot skogene i vest være uheldig. Hovdetoppen er allerede avskåret fra de fleste retninger, og selv ved dagens tilstand må dyrene krysser veger og hager for å ferdes vestover. Dersom dette passasjemuligheten svekkes, vil dette kunne få betydning for viltbestanden på Hovdetoppen. Normalt sett vil dyrene i området, som stort sett er relativt tolerante overfor mennesker og installasjoner, kunne passere gjennom hager og over veger uten store problemer på nattestid. Det kan dog være viktig at ikke atkomstvegen oppover lia medfører noen stor ny barriere med bratte skjæringer og støttemurer. Oppsummert vurderes ikke tiltaket å medføre store negative konsekvenser for vegetasjon og naturtyper, men for det overraskende vitale dyrelivet på Hovdetoppen kan utbyggingen medføre konsekvenser. Restene av skogsarealer i området er små og ytterligere reduksjon og fragmentering kan medføre at dyrene finner arealene på Hovdetoppen mindre attraktive. Av føre-var-hensyn vurderes følgelig omfanget for vilt som middels negativt. Sett i sammenheng med verdien vurderes konsekvensen for vilt som middels negativ. I tillegg bør det nevnes at forstyrrelser i form av støy og menneskelig tilstedeværelse i anleggsfasen gjør at vilt sannsynligvis skremmes bort fra nærområdene, noe som vil være særlig negativt i yngleperioden. 6 Avbøtende tiltak Atkomstveg og detaljplanlegging av hustomter må legge til rette for at det opprettholdes en passasjemulighet mot skogene i vest. Skogsarealene på Hovdetoppen vurderes som en begrenset ressurs. Det bør i anleggsfasen bestrebes at mest mulig skog får bli stående. Særlig den eldre skogen som står i bratte kleivene i sørøst bør få stå i fred. Det anbefales å legge det tyngste anleggsarbeidet utenom yngleperioden (vårmånedene). x:\nor\oppdrag\gjøvik\516\20\ \5 arbeidsdokumenter\52 regulering\naturmiljø\ hovdetoppen - naturmiljø.docx Side 5 av 5