Hakkespetter. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hakkespetter. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt"

Transkript

1 Hakkespetter Avdeling for skadedyrkontroll 2007

2 1 Hakkespetter Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 HAKKESPETTER SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK... 2 SYKDOMSSMITTE... 3 FOREBYGGING OG BEKJEMPELSE... 3 INSPEKSJON... 3 SANITASJON... 3 SIKRING... 3 BEKJEMPELSE... 4 Feller... 4 Nett... 4 Nedskyting... 4 Repellenter... 4 Kjemisk bekjempelse... 4 EVALUERING... 4

3 Hakkespetter 2 Utbredelse Vi har mange arter av hakkespetter i Norge der kanskje flaggspetten, grønnspetten og svartspetten er de som folk flest kjenner. Utbredelsen i Norge varierer litt fra art til art. Hakkespetter er avhengig av trær både for å finne føde, reir og skjulesteder. I boligområder finner man de derfor ofte i skogkanten. Generell biologi Kjennetegn Hakkespettene er lette å kjenne igjen på det kraftige nebbet, samt at de har skarpe, svært bøyde klør der to peker fremover og to bakover. Livssyklus Hakkespetter lager reir i hule trestammer, eller i hulrom som de lager i bygninger, stolper o.l. Vanligvis legges 5-8 egg i mai måned. Eggene ruges i 14 dager, og ungene forlater reiret etter 3-4 uker. Atferd De fleste hakkespettene er stasjonære fugler. En del ungfugler kan imidlertid streife. Enkelte år forekommer det store vandringer av hakkespetter, spesielt flaggspett. Fuglene kan da trekke helt fra Finland og Russland, sannsynligvis pga. matmangel. Slike flaggspettinvasjoner forekommer på høsten og vinteren enkelte år, og tusenvis av fugl kan være involvert. Hakkespettene er strengt territorielle om sommeren. Noen opprettholder også territorier om vinteren. Under territoriedannelsen kan man ofte høre skrik og tromming fra hakkespettene. Trommingen foregår ved at fuglene hakker på ting som gir god resonans og høy lyd. Fødeopptak Hakkespetter spiser frø fra gran- og furukongler. Disse konglene festes ofte i spor som er hakket ut i trær, stolper og bygninger. De spiser også mye insektlarver som lever inne i trær. Enkelte arter er spesialisert på maur. Hakkespetter som skadedyr Skadeverk Skadeverk på bygninger forårsaket av hakkespetter opptrer fra tid til annen, og kan enkelte lokale steder være vanlig. Under de såkalte flaggspettinvasjonene kan antallet fugl bli høyt, og skadene store. Hytter som står tomme en tid kan være spesielt utsatt fordi hakkespettene dermed har tid til å jobbe uforstyrret i lengre tid. Det er spesielt trehus som ligger i skogkanten som kan være utsatt. Vanligvis er det som oftest bare en eller to fugler som er involvert på hvert sted. Skadene oppstår oftest i den perioden fuglene reproduserer og danner territorier. Det er heller ikke uvanlig med skadeverk på strøm- og telefonstolper av tre.

4 3 Hakkespetter Det er ikke slik at hakkespettene leter etter insektlarver i treveggene på bygningene, og at det er derfor de hakker. En del av hakkingen er forsøk på å lage hull for å feste kongler eller for å prøve å lage seg hulrom for reir. En annen del av hakkeatferden er det som kalles tromming. Selve trommingen lager oftest lite skade på hus. Riktignok kan malingen forsvinne, og selve lyden kan være irriterende i seg selv. Sykdomssmitte Hakkespetter er ingen smittekilde for sykdom til mennesker. Forebygging og bekjempelse Inspeksjon Ved angrep av hakkespetter på bygninger og hus må man finne ut hvor på huset skaden opptrer. Dette er fordi man enkelte steder enkelt kan sikre bygget, og dermed hindre hakkespettene i å gjøre skade. Dette gjelder spesielt om hakkespettene gjør skade under takskjegg og andre steder som enkelt kan avstenges med nett. Sanitasjon Sanitasjon har ingen betydning for om boligen blir utsatt for angrep av hakkespetter. Sikring Sikring av bygninger kan i stor grad hindre angrep av hakkespetter. Dette kan gjøres ved hjelp av nett som plasseres på de mest utsatte delene av huset (se Figur 1). Man anbefaler her plastnetting med maskevidde på rundt 2 cm. Nettingen må være festet minst 7 cm ut fra veggen for å forhindre at fuglene kan gjøre skade gjennom nettingen. Mørk netting er oftest mindre iøynefallende enn lys netting. Pass på at nettingen er festet slik at ikke fugler kan komme inn på baksiden. Figur 1. Tegningen viser et utvalg av mekaniske repellenter og sikringsutstyr som kan virke på hakkespetter. (a) Ved hjelp av vannslanger, (b) sølvfoliestrimler og (c) ballonger kan man skremme bort hakkespetter i alle fall før de lager seg territorium. (d) Viser bruken av nett for å hindre hakkespettene i å få tilgang til veggen like under takskjegget.

5 Hakkespetter 4 Bekjempelse Feller Man har forsøkt å fange hakkespetter i levendefangende feller, men disse har ikke vist seg effektive og kan ikke anbefales. Det pågår forskning i utlandet for å kunne konstruere effektive levendefangende feller for hakkespetter. Nett Man kan fange hakkespetter i såkalte mist-nett (se eget skriv: Gråspurv ). Nedskyting I enkelte tilfeller kan nedskyting være den eneste, enkleste og raskeste løsningen på problemet. Husk at tillatelse må innhentes før slike tiltak iverksettes. Repellenter I tillegg til sikring av bygninger med nett vil en stor del av bekjempelsen være forsøk på å skremme fuglene bort. Det er viktig å være klar over at man har størst mulighet for å lykkes om tiltaket igangsettes før fuglene har opprettet territorier. Selve skremmingen kan gjøres med lydutstyr som f.eks. smell, rovfuglskrik, varselskrik, og dette må gjentas med en gang fuglen kommer tilbake igjen. Gjøres dette ofte nok kan man klare å jage fuglen bort på permanent basis. Det er ikke vist at ultralydsendere mot hakkespetter har noen dokumenterbar effekt. Det finnes også en del visuelle midler som rovfuglsiluetter, sølvfoliestrimler, ballonger osv (se Figur 1) som har vist effekt på hakkespetter om tiltaket gjennomføres før territorieopprettelsen. Forsøk med kjemiske repellenter som gir en frastøtende smak har vært utprøvd på stolper og husvegger for å hindre angrep av hakkespetter. Disse midlene har vist seg ikke å være effektive, eller i alle fall ikke kostnadseffektive. Andre midler med frastøtende lukt, som f.eks. møllkuler har heller ikke vist noen effekt. Kjemisk bekjempelse Bruk av gift mot fugl er i følge Viltloven ikke tillatt. Evaluering Selv om ingen situasjoner er like er det viktig å evaluere effekten av de tiltakene man har gjort for derigjennom å høste erfaringer man kan bruke i fremtiden.

Gråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Gråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Gråspurv Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Spurv Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 GRÅSPURV SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK... 2 SYKDOMSSMITTE...

Detaljer

Sannsynligheten for hakkespettskader

Sannsynligheten for hakkespettskader Sannsynligheten for hakkespettskader Hvor er det hakkespetten angriper stolpen og i hvilke områder? Hakkespettarter Hakkespettarter som skader trestolper Grønnspett Svartspett Flaggspett Gråspett Andre

Detaljer

Vånd. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vånd. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Vånd Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Vånd Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 3 ATFERD... 3 FØDEOPPTAK... 3 VÅND SOM SKADEDYR... 3 SKADEVERK... 3 SYKDOMSSMITTE...

Detaljer

Duer. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Duer. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Duer Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Duer Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 DUER SOM SKADEDYR... 3 SKADEVERK... 3 SYKDOMSSMITTE...

Detaljer

Flaggermus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Flaggermus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Flaggermus Avdeling for skadedyrkontroll 2008 1 Flaggermus Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 3 FØDEOPPTAK... 3 FLAGGERMUS SOM SKADEDYR... 3 SKADEVERK...

Detaljer

Slanger. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Slanger. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 2008 1 Slanger Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 Hoggorm... 2 Buorm... 2 Slettsnok... 3 LIVSSYKLUS... 3 ATFERD... 4 FØDEOPPTAK... 4 SLANGER SOM

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Mekaniske bekjempelsesmidler. Åtestasjoner, feller, lydrepellenter, sikringsutstyr Arnulf Soleng, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Mekaniske bekjempelsesmidler. Åtestasjoner, feller, lydrepellenter, sikringsutstyr Arnulf Soleng, Nasjonalt folkehelseinstitutt Mekaniske bekjempelsesmidler Åtestasjoner, feller, lydrepellenter, sikringsutstyr, 1 Mekaniske bekjempelsesmidler åtestasjoner, feller, lydrepellenter og sikringsutstyr Innhold INNLEDNING... 2 ÅTESTASJONER...

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Gnagere, flaggermus, forvillete katter, fugler, slanger og kakerlakker

Gnagere, flaggermus, forvillete katter, fugler, slanger og kakerlakker Gnagere, flaggermus, forvillete katter, fugler, slanger og kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrforskriften og annet lovverk Skadedyrforskriften

Detaljer

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,

Detaljer

Sikring mot fugl. Ekspert på skadedyrkontroll

Sikring mot fugl. Ekspert på skadedyrkontroll Sikring mot fugl Rentokil Skadedyrkontroll Beskytter din eiendom og ditt renomè Rentokil Skadedyrkontroll Selskapet ble etablert i Norge i 1971 og er Norges eldste og ledende virksomhet på området skadedyrkontroll.

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Husmus (Mus musculus)

Husmus (Mus musculus) Husmus (Mus musculus) Husmus finnes over mesteparten av jorden der det finnes mennesker. Den lever, akkurat som brunrotta, ofte i nær tilknytning til mennesker og våre bygninger. Husmus er regnet som et

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

Hakkespettskader. Hakkespettskader gjennom det ytre impregnerte beskyttelsesskallet kan føre til stolperåte. SINTEF Energiforskning AS

Hakkespettskader. Hakkespettskader gjennom det ytre impregnerte beskyttelsesskallet kan føre til stolperåte. SINTEF Energiforskning AS Hakkespettskader Hakkespettskader gjennom det ytre impregnerte beskyttelsesskallet kan føre til stolperåte Hakkespettskader på trestolper Når stolpen er angrepet av råte og stokkmaur, vil hakkespetten

Detaljer

Hakkespettens kritiske angrepspunkt

Hakkespettens kritiske angrepspunkt Hakkespettens kritiske angrepspunkt Er alle hakkespetthull like farlige? Hvor og hvordan bør stolpen beskyttes? 1 Hakkespettskader på trestolper Er dette hullet farlig og må det repareres? Må vi beskytte

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Alf Inge Fjelde. A1 SkadedyrSenteret (statsgodkjent i 2004)

Alf Inge Fjelde. A1 SkadedyrSenteret (statsgodkjent i 2004) A1 SkadedyrSenteret (statsgodkjent i 2004) Alf Inge Fjelde Skadedyr og sopp spesialist utdannet tømrer kalkulatør. Spesialfelt: Sopp og råte skadeutbedring etter rotter og mus i bygninger fuktskader bygg

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Uteskole på Kælahaugen

Uteskole på Kælahaugen Uteskole på Kælahaugen Kælahaugen bak Hovin skole er en ypperlig læringsarena når Vår i skogen og spikking står på dagsorden. Onsdag 15. april gikk turen dit for elever og lærere fra 1.- og 2. trinn. Programmet

Detaljer

Kakerlakker. Kjennetegn - Markkakerlakk. Kakerlakker. Utbredelse og spredning. Hvilke arter er i Norge? Livssyklus generelt

Kakerlakker. Kjennetegn - Markkakerlakk. Kakerlakker. Utbredelse og spredning. Hvilke arter er i Norge? Livssyklus generelt Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Lette å kjenne igjen Lange antenner Lange bein løper fort Med og uten vinger Over 4000 arter Kun noen få av disse er

Detaljer

FULL SPORBARHET NATT OG DAG. Harmonix Monitoring Paste er det første trinnet i Integrated Pest Management.

FULL SPORBARHET NATT OG DAG. Harmonix Monitoring Paste er det første trinnet i Integrated Pest Management. FULL SPORBARHET NATT OG DAG Harmonix Monitoring Paste er det første trinnet i Integrated Pest Management. Harmonix Monitoring Paste er det første bærekraftige trinnet i Integrated Pest Management På verdensbasis

Detaljer

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER?

HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange

Detaljer

Kartlegging av hulltrær i Ekeberg Skogspark 2012

Kartlegging av hulltrær i Ekeberg Skogspark 2012 Kartlegging av hulltrær i Ekeberg Skogspark 2012 «View from Egeberg» 1800. John William Edy (1760 1820). Feltarbeid av Simon Rix Alle foto ved Simon Rix Bakgrunn NOF OA (Norsk Ornitologisk Forening, avd.

Detaljer

Skabra. Norm for forebygging og bekjempelse av skadedyr

Skabra. Norm for forebygging og bekjempelse av skadedyr Skabra Norm for forebygging og bekjempelse av skadedyr Innhold 1. Forskrifter 1.1. Forskrift om skadedyrkontroll 1.2. Substitusjonsprinsippet 2. Definisjon på forebyggende skadedyrkontroll og skadedyrbekjempelse

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Uglekasse for haukugle og perleugle

Uglekasse for haukugle og perleugle Perleugle Aegolius funereus Haukugle Surnia ulula Uglekasse for haukugle og perleugle Kasse som passer for perleugle og haukugle. Husk å fylle ca 10 cm med kutterflis i kassa da uglene ikke bygger reir.

Detaljer

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2012 Kakerlakker bare blindpassasjerer? En frittlevende art i Norge: Markkakerlakken

Detaljer

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Himmeltidende Mai 2014 Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Nord-vest For en strålende Måned vi har hatt her på Nordvest. Værgudene har virkelig smilt til oss og

Detaljer

Skadetyper i trestolper

Skadetyper i trestolper Skadetyper i trestolper Årsaker som mekanisk påkjenninger, råte, dyr, mennesker osv. 1 Aldringsmekanismer Gradvis svikt karakteriseres av en lang periode hvor materialegenskapene (R) endres pga aldring

Detaljer

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål

Detaljer

Kakerlakker (Dictyoptera)

Kakerlakker (Dictyoptera) Kakerlakker (Dictyoptera) Kakerlakker regnes som svært primitive insekter. Allerede for 250 millioner år siden fantes det er som ligner mye på dagens arter. Av de ca 4000 artene av er som finnes på verdensbasis

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall

Detaljer

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis, og kanskje oppdager du det ikke selv i starten. Mennesker

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

A Overvåking av kongeørn i intensivområder

A Overvåking av kongeørn i intensivområder A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september

Detaljer

Trinnvise anvisninger Bygge et trehus

Trinnvise anvisninger Bygge et trehus Trinnvise anvisninger Bygge et trehus Velg tre Velg et tre med den rette strukturen, og pass på at treet du velger, er sunt dette er avgjørende for at du skal få en solid, sterk trehuskonstruksjon. Tresorter

Detaljer

Rotter og mus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Rotter og mus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Rotter og mus Avdeling for skadedyrkontroll 2008 1 Rotter og mus Innhold UTBREDELSE... 2 GLOBAL UTBREDELSE... 2 UTBREDELSE I NORGE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 5 SANSER... 6

Detaljer

Råtekontroll. Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok!

Råtekontroll. Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok! Råtekontroll Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok! Bruk av øks for å lokalisere råte Bruk av tilvekstbor/kjernebor Bruk av syl for å måle tykkelsen av stolpen Kontrollmerke/ årstall spiker

Detaljer

SVARTROTTE (Rattus rattus)

SVARTROTTE (Rattus rattus) SVARTROTTE (Rattus rattus) Svartrotta kommer opprinnelig fra skogsområder i Sydøst-Asia. Den er en meget dyktig klatrer. I områder der svartrotta er vanlig vil man derfor ofte finne den høyt oppe i bygninger

Detaljer

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST Innledning Folkehelseinstituttet i samarbeid med NHO Reiseliv og utvalgte hoteller har gjennomført et prosjekt med mål om å utvikle gode rutiner som skal forebygge og begrense

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt

Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning den xx. yy 2013 i medhold av lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Lover og forskrifter. Forskrift om skadedyrbekjempelse Helse- og omsorgsdepartementet

Lover og forskrifter. Forskrift om skadedyrbekjempelse Helse- og omsorgsdepartementet Lover og forskrifter Forskrift om skadedyrbekjempelse 1 Innhold FORSKRIFTENS FORMÅL... 2 HVORDAN FORMÅLET OPPNÅS I PRAKSIS... 2 INNHOLD I NABOVARSEL ( 3-4)... 3 INNHOLD I PROTOKOLL OG INFORMASJONSSKRIV

Detaljer

BRUNROTTE (Rattus norvegicus)

BRUNROTTE (Rattus norvegicus) BRUNROTTE (Rattus norvegicus) Brunrotta har en utrolig tilpasningsevne til ulike miljøer og har spredd seg over hele verden, oftest i nær tilknytning til mennesker. Brunrotter kan gjøre stor materiell

Detaljer

ISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK

ISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK ISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK ISBITMASKIN DELELISTE 1. Indre isolasjon 2. Vannreservoar 3. Isbeholder 4. Isbitekurv 5. Sensor 6. Isskuff 7. Vannbeholder 8. Kjøleelement 9. Vannslange 10. Vannutslipp 11.

Detaljer

Bekjempelse av veggedyr

Bekjempelse av veggedyr Bekjempelse av veggedyr Espen Roligheten Stein Norstein Anticimex AS Veggedyr tar lengre tid nå Før var det nok med en sprøyting mot veggedyr Nå bør man alltid gjøre minst to behandlinger som deretter

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-

Detaljer

Eplevikler feller og overvåking

Eplevikler feller og overvåking Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne

Detaljer

Veggedyr - en gammel kjenning vender tilbake

Veggedyr - en gammel kjenning vender tilbake Veggedyr - en gammel kjenning vender tilbake Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Hvem er de? Teger i familien Cimicidae Ca 90 blodsugende parasitter på pattedyr

Detaljer

Fruktfluer - problem og løsning

Fruktfluer - problem og løsning Fruktfluer - problem og løsning Stein Norstein Anticimex AS Første bud ved fluebekjempelse Finn ut hvilken flue det er Finn ut hvor larven lever og hva den lever av Fruktfluer er en stor flueslekt 3800

Detaljer

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet

Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Anders Aak Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Stokkmaurens biologi Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotstokkmaur

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Retningslinjer vedrørende oppussing, vedlikehold og ansvarsretter i lavblokkene i Romolslia borettslag

Retningslinjer vedrørende oppussing, vedlikehold og ansvarsretter i lavblokkene i Romolslia borettslag 1 Retningslinjer vedrørende oppussing, vedlikehold og ansvarsretter i lavblokkene i Romolslia borettslag INNHOLD Side 2 Side 3 Side 4 Vegger Kanaler og sjakter Pipe og ildsted Vann og avløp Elektriske

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Ferno Norden as Postboks 105, N-3191 Horten, Norway Tel. Int.: +47 33 03 45 00 Fax. Int.: + 47 33 03 45 10

Ferno Norden as Postboks 105, N-3191 Horten, Norway Tel. Int.: +47 33 03 45 00 Fax. Int.: + 47 33 03 45 10 Modell F4181 Løftestropp for F-071 Best.nr.: F4181 Ferno Norden as Postboks 105, N-3191 Horten, Norway Tel. Int.: +47 33 03 45 00 Fax. Int.: + 47 33 03 45 10 E-mail: fno@fernonorden.com Org. nr. 924 45

Detaljer

Hvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark?

Hvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark? Hvilke arter besøker fôringsplassene i Finnmark? WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» I Finnmark finnes

Detaljer

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker. Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og

Detaljer

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden FINN SPØRSMÅLENE FASIT Spørsmål Svar ALM Hvor finnes alm? Langs kysten til Nordland Hva lages av barken? Barkemel Hvor høyt kan et almetre bli? 25 meter Hva ble løvet brukt til? Krøtterfôr Hva kan drepe

Detaljer

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012 Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige

Detaljer

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Skabb Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Hva er skabb? Skabb skyldes en middart Sarcoptes scabiei som lever på og i huden Middens biologi - vertsspesifisitet

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Rotter og mus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Rotter og mus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Rotter og mus Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Rotter og mus Innhold UTBREDELSE... 2 GLOBAL UTBREDELSE... 2 UTBREDELSE I NORGE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 4 SANSER... 5

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Tre- perioden uke Skrevet av Christian, Julie og Mia

Tre- perioden uke Skrevet av Christian, Julie og Mia Tre- perioden uke 36-37 Skrevet av Christian, Julie og Mia Det at vi jobber og leker med trematerialer i barnehagen, er viktig for å gi rom for barna der de kan møte sine interesser. Dette fordi de skal

Detaljer

Prinsessen som ble forvandlet til en ku

Prinsessen som ble forvandlet til en ku Prinsessen som ble forvandlet til en ku Skrevet, tegnet og laget av Gruppe 4 Periodens prosjekt på Aktivitetsskolen Skøyen Det var en gang en vakker prinsesse som het Aurora. Med nydelig blondt hår, pene

Detaljer

Forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel

Forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Miljøvernavdelingen Forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Helene Mathisen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus (Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus) Hvorfor bryr vi oss med det? Støv

Detaljer

Monteringsveiledning av BoardWalk Rillet Massiv og Hul. 12.03.2011 TerrasseSpesialisten AS Arne Franck-Petersen

Monteringsveiledning av BoardWalk Rillet Massiv og Hul. 12.03.2011 TerrasseSpesialisten AS Arne Franck-Petersen Monteringsveiledning av BoardWalk Rillet Massiv og Hul 12.03.2011 Arne Franck-Petersen Side 2 av 7 Les vedlagt instruksjon før montering starter. Legg spesielt merke til avstanden mellom bordene, og hvordan

Detaljer

Innhold. Fellesbestemmelser som gjelder for alle prøvekategorier. Regler for bedømming av laikarasene på villsvin

Innhold. Fellesbestemmelser som gjelder for alle prøvekategorier. Regler for bedømming av laikarasene på villsvin Innhold Fellesbestemmelser som gjelder for alle prøvekategorier Side 3. Side 8. Side 13. Side 18. Side 23. Side 28. Side 33. Side 38. Side 44. Regler for bedømming av laikarasene på mår Regler for bedømming

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Viltnemnd 10/ Høring på forslag om innføring av beverjakt i Meråker kommune. Vedtak:

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Viltnemnd 10/ Høring på forslag om innføring av beverjakt i Meråker kommune. Vedtak: Meråker kommune Arkiv: K40 Arkivsaksnr: 2017/177-35 Saksbehandler: Anne Marie Haneborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 10/17 06.06.2017 Høring på forslag om innføring av beverjakt i Meråker

Detaljer

Monterings og bruksanvisning til rustfrie rustjebaner av typen DPP og Basic

Monterings og bruksanvisning til rustfrie rustjebaner av typen DPP og Basic Monterings og bruksanvisning til rustfrie rustjebaner av typen DPP og Basic Takk for di tillit. Belønningen vil være et kvalitetsprodukt og tilfredsstillelse av deres barn. Innledning Her får du informasjon

Detaljer

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s

2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s 2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike

Detaljer

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar, Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre

Detaljer

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.

Rovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det. NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.

Detaljer

Oversatt av Tore Aurstad

Oversatt av Tore Aurstad BOK 2 ENDGAME HIMMELNØKKELEN JAMES FREY NILS JOHNSON-SHELTON Oversatt av Tore Aurstad Denne boka er en gåte. Du må dechiffrere, dekode og tyde. Lete og søke. Den som er verdig, vil finne. i 90 dager.

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Fluer og reingjøring. Stein Norstein Biolog Anticimex AS. stein.norstein@anticimex.no

Fluer og reingjøring. Stein Norstein Biolog Anticimex AS. stein.norstein@anticimex.no Fluer og reingjøring Stein Norstein Biolog Anticimex AS Fluer er tovinger To vinger = 1 par Det andre vingeparet er omdannet til klubber Tre grupper: fluer klegg mygg De vanligste fluene i næringsmiddelsammenheng

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Insekter i matvareindustri hvordan bør de egentlig bekjempes?

Insekter i matvareindustri hvordan bør de egentlig bekjempes? Insekter i matvareindustri hvordan bør de egentlig bekjempes? Bekjempelse av lagervareinsekter i tørr næringsmiddelindustri Skadedyrdagene 12 mars 2015 - Biolog Stein Norstein Sikring mot insekter Kontroll

Detaljer

Nøtterøy Dyreklinikk. Kastrering katt

Nøtterøy Dyreklinikk. Kastrering katt Kastrering katt Kastrering av katter er viktig både for kattenes egen helse og for å redusere antall hjemløse katter. Hannkatter og hunnkatter burde kastreres i 5-6 mnd alder. Det er rundt denne alderen

Detaljer

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Kan Du Hundespråk? En Quiz Kan Du Hundespråk? En Quiz Hunder kommuniserer primært gjennom kroppsspråk, lukter og lyder. Det er en god idé å lære seg det grunnleggende innen dette området for å kunne forstå hunden bedre. Prøv å svare

Detaljer

Ingrid 5år Sara Emilie 5år 28.05

Ingrid 5år Sara Emilie 5år 28.05 Mai 2015 Bursdager i Mai: Ingrid 5år 11.05 Sara Emilie 5år 28.05 April er over og 17 mai kommer stormende mot oss med alt som er moro. Vi kan se tilbake på en måned som har gitt oss alle årstider på samme

Detaljer

Månedspost Trollungene

Månedspost Trollungene Månedspost Trollungene Mars 2016 Evaluering av februar: Vi markerte karneval og fastelavn i begynnelsen av februar. Barna var ute i skogen og hentet bjørkegreiner som vi pyntet med fjær. Vi bakte boller

Detaljer

Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.

Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette. Mobbingens psykologi / En mobbesituasjon Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette. 1. Hvordan gå gjennom / forstå «Mobbingens

Detaljer

Vannmerkene. Instruktør- og foreldreveiledning. Norges Dykkeforbund 2008. Page 1 of 8

Vannmerkene. Instruktør- og foreldreveiledning. Norges Dykkeforbund 2008. Page 1 of 8 Vannmerkene Instruktør- og foreldreveiledning Norges Dykkeforbund 2008 1 Page 1 of 8 Biologi Bronse: Å kjenne igjen 15 arter fra hele faunen kan gjøres gjennom ulike aktiviteter. Å gå i fjæra og studere

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket mai 2017

Månedsbrev fra Elgtråkket mai 2017 Månedsbrev fra Elgtråkket mai 2017 Litt å huske på i mai: 8. mai: Ha med dag. Barna har på seg kostymer og har med dette i stedet for leker! Se mer info under! 9. mai: Fotografering i bhg! 16. mai: Vi

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Pasienten TORE sitter på rommet sitt i en stol med hauger av filmer på bordet rundt seg.

Pasienten TORE sitter på rommet sitt i en stol med hauger av filmer på bordet rundt seg. INT. SYKEHJEM SOVEROM - DAG Pasienten TORE sitter på rommet sitt i en stol med hauger av filmer på bordet rundt seg. Det er åpenbart at det er filmer han liker best, fordi resten av rommet er ganske tomt,

Detaljer

(IPM) (Integrated. Forebyggende arbeid og alternative metoder: Integrert skadedyrkontroll. Integrert skadedyrkontroll. Integrert skadedyrbekjempelse

(IPM) (Integrated. Forebyggende arbeid og alternative metoder: Integrert skadedyrkontroll. Integrert skadedyrkontroll. Integrert skadedyrbekjempelse Forebyggende arbeid og alternative metoder: Integrert skadedyrkontroll Preben Ottesen Folkehelseinstituttet Integrert skadedyrkontroll (IPM) (Integrated Pest Management) IPM : Kombinerer mange strategier

Detaljer

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA!

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA! Tonstad skole FRA NEI! TIL JA! Autismetilbudet ved Tonstad skole ble presentert en elev som skulle begynne på ungdomsskolen. Sigurd Han har følgende diagnoser ADHD Tourettes syndrom Autismespekterforstyrrelser

Detaljer