Hakkespetter. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Transkript

1 Hakkespetter Avdeling for skadedyrkontroll 2007

2 1 Hakkespetter Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 HAKKESPETTER SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK... 2 SYKDOMSSMITTE... 3 FOREBYGGING OG BEKJEMPELSE... 3 INSPEKSJON... 3 SANITASJON... 3 SIKRING... 3 BEKJEMPELSE... 4 Feller... 4 Nett... 4 Nedskyting... 4 Repellenter... 4 Kjemisk bekjempelse... 4 EVALUERING... 4

3 Hakkespetter 2 Utbredelse Vi har mange arter av hakkespetter i Norge der kanskje flaggspetten, grønnspetten og svartspetten er de som folk flest kjenner. Utbredelsen i Norge varierer litt fra art til art. Hakkespetter er avhengig av trær både for å finne føde, reir og skjulesteder. I boligområder finner man de derfor ofte i skogkanten. Generell biologi Kjennetegn Hakkespettene er lette å kjenne igjen på det kraftige nebbet, samt at de har skarpe, svært bøyde klør der to peker fremover og to bakover. Livssyklus Hakkespetter lager reir i hule trestammer, eller i hulrom som de lager i bygninger, stolper o.l. Vanligvis legges 5-8 egg i mai måned. Eggene ruges i 14 dager, og ungene forlater reiret etter 3-4 uker. Atferd De fleste hakkespettene er stasjonære fugler. En del ungfugler kan imidlertid streife. Enkelte år forekommer det store vandringer av hakkespetter, spesielt flaggspett. Fuglene kan da trekke helt fra Finland og Russland, sannsynligvis pga. matmangel. Slike flaggspettinvasjoner forekommer på høsten og vinteren enkelte år, og tusenvis av fugl kan være involvert. Hakkespettene er strengt territorielle om sommeren. Noen opprettholder også territorier om vinteren. Under territoriedannelsen kan man ofte høre skrik og tromming fra hakkespettene. Trommingen foregår ved at fuglene hakker på ting som gir god resonans og høy lyd. Fødeopptak Hakkespetter spiser frø fra gran- og furukongler. Disse konglene festes ofte i spor som er hakket ut i trær, stolper og bygninger. De spiser også mye insektlarver som lever inne i trær. Enkelte arter er spesialisert på maur. Hakkespetter som skadedyr Skadeverk Skadeverk på bygninger forårsaket av hakkespetter opptrer fra tid til annen, og kan enkelte lokale steder være vanlig. Under de såkalte flaggspettinvasjonene kan antallet fugl bli høyt, og skadene store. Hytter som står tomme en tid kan være spesielt utsatt fordi hakkespettene dermed har tid til å jobbe uforstyrret i lengre tid. Det er spesielt trehus som ligger i skogkanten som kan være utsatt. Vanligvis er det som oftest bare en eller to fugler som er involvert på hvert sted. Skadene oppstår oftest i den perioden fuglene reproduserer og danner territorier. Det er heller ikke uvanlig med skadeverk på strøm- og telefonstolper av tre.

4 3 Hakkespetter Det er ikke slik at hakkespettene leter etter insektlarver i treveggene på bygningene, og at det er derfor de hakker. En del av hakkingen er forsøk på å lage hull for å feste kongler eller for å prøve å lage seg hulrom for reir. En annen del av hakkeatferden er det som kalles tromming. Selve trommingen lager oftest lite skade på hus. Riktignok kan malingen forsvinne, og selve lyden kan være irriterende i seg selv. Sykdomssmitte Hakkespetter er ingen smittekilde for sykdom til mennesker. Forebygging og bekjempelse Inspeksjon Ved angrep av hakkespetter på bygninger og hus må man finne ut hvor på huset skaden opptrer. Dette er fordi man enkelte steder enkelt kan sikre bygget, og dermed hindre hakkespettene i å gjøre skade. Dette gjelder spesielt om hakkespettene gjør skade under takskjegg og andre steder som enkelt kan avstenges med nett. Sanitasjon Sanitasjon har ingen betydning for om boligen blir utsatt for angrep av hakkespetter. Sikring Sikring av bygninger kan i stor grad hindre angrep av hakkespetter. Dette kan gjøres ved hjelp av nett som plasseres på de mest utsatte delene av huset (se Figur 1). Man anbefaler her plastnetting med maskevidde på rundt 2 cm. Nettingen må være festet minst 7 cm ut fra veggen for å forhindre at fuglene kan gjøre skade gjennom nettingen. Mørk netting er oftest mindre iøynefallende enn lys netting. Pass på at nettingen er festet slik at ikke fugler kan komme inn på baksiden. Figur 1. Tegningen viser et utvalg av mekaniske repellenter og sikringsutstyr som kan virke på hakkespetter. (a) Ved hjelp av vannslanger, (b) sølvfoliestrimler og (c) ballonger kan man skremme bort hakkespetter i alle fall før de lager seg territorium. (d) Viser bruken av nett for å hindre hakkespettene i å få tilgang til veggen like under takskjegget.

5 Hakkespetter 4 Bekjempelse Feller Man har forsøkt å fange hakkespetter i levendefangende feller, men disse har ikke vist seg effektive og kan ikke anbefales. Det pågår forskning i utlandet for å kunne konstruere effektive levendefangende feller for hakkespetter. Nett Man kan fange hakkespetter i såkalte mist-nett (se eget skriv: Gråspurv ). Nedskyting I enkelte tilfeller kan nedskyting være den eneste, enkleste og raskeste løsningen på problemet. Husk at tillatelse må innhentes før slike tiltak iverksettes. Repellenter I tillegg til sikring av bygninger med nett vil en stor del av bekjempelsen være forsøk på å skremme fuglene bort. Det er viktig å være klar over at man har størst mulighet for å lykkes om tiltaket igangsettes før fuglene har opprettet territorier. Selve skremmingen kan gjøres med lydutstyr som f.eks. smell, rovfuglskrik, varselskrik, og dette må gjentas med en gang fuglen kommer tilbake igjen. Gjøres dette ofte nok kan man klare å jage fuglen bort på permanent basis. Det er ikke vist at ultralydsendere mot hakkespetter har noen dokumenterbar effekt. Det finnes også en del visuelle midler som rovfuglsiluetter, sølvfoliestrimler, ballonger osv (se Figur 1) som har vist effekt på hakkespetter om tiltaket gjennomføres før territorieopprettelsen. Forsøk med kjemiske repellenter som gir en frastøtende smak har vært utprøvd på stolper og husvegger for å hindre angrep av hakkespetter. Disse midlene har vist seg ikke å være effektive, eller i alle fall ikke kostnadseffektive. Andre midler med frastøtende lukt, som f.eks. møllkuler har heller ikke vist noen effekt. Kjemisk bekjempelse Bruk av gift mot fugl er i følge Viltloven ikke tillatt. Evaluering Selv om ingen situasjoner er like er det viktig å evaluere effekten av de tiltakene man har gjort for derigjennom å høste erfaringer man kan bruke i fremtiden.