Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP"

Transkript

1 Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

2 Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis, og kanskje oppdager du det ikke selv i starten. Mennesker du omgås til daglig merker det som oftest først. Du må kanskje få folk til å gjenta det de har sagt. Kanskje vil du streve med å lytte til en samtale og du vil oppleve tretthet fordi du må anstrenge deg mer. Lyden på TV`n er muligens høyere enn før. Over tid vil du kunne merke at du unngår situasjoner og aktiviteter du tidligere deltok på. Du hører, men har kanskje vanskelig for å forstå, spesielt på steder hvor det er mye bakgrunnsstøy. Å føle at folk mumler når de snakker er heller ikke uvanlig.

3 Hvis dette er tilfelle, er du ikke alene. I følge Verdens Helseorganisasjon (WHO) er det 360 millioner mennesker verden over med invalidiserende hørselstap. Nesten 1 av 3 personer over 65 år har et hørselstap. I tillegg er de som får høreapparater i dag yngre og yngre. Konsekvensene av et hørselstap kan være store med tanke på livskvaliteten. Heldigvis er det hjelp å få.

4 Å forstå et hørselstap Hva er det som skjer? Det menneskelige øret er et bemerkelsesverdig komplekst system som kan gjenkjenne lyder over et utrolig bredt spekter av lydstyrke og frekvens. Kun en liten defekt i dette komplekse systemet kan forårsake hørselstap. Vi deler i all hovedsak øret inn i tre deler: det ytre øret, mellomøret og det indre øret. Det ytre øret fanger opp lyden. Lydbølgene setter trommehinnen i bevegelse og vibrasjonene forplanter seg videre til de tre små ørebenene i mellomøret. Mellomøret forsterker vibrasjonene og sender dem videre til cochlea (sneglehuset) i det indre øret. 1. Trommehinne 2. Ørebenskjeden (Hammer, Ambolt, Stigbøyle) 3. Cochlea (Sneglehuset) 4. Hørselsnerve ➁ ➀ ➂ ➃ Det ytre øret Mellomøret Det indre øret

5 Cochlea er selve hørselsorganet. Inne i cochlea sitter det tusenvis av hårceller som er koblet til hørselsnerven. Disse hårcellene fanger opp og skiller mellom ulike frekvenser og ulik styrke i lydene. Vibrasjonene som kommer inn i cochlea gjør at hårcellene genererer elektrokjemiske signaler som sendes gjennom hørselsnerven opp til hjernen hvor de gjenkjennes som lyder. Vi har 2 typer hørselstap: mekaniske hørselstap og sensorineurale hørselstap. Mekaniske hørselstap forårsakes av problemer i det ytre øret eller mellomøret som hindrer overføringen av lyd. Det kan for eksempel være tett av ørevoks, en infeksjon, en utvekst i det ytre øret eller hull i trommehinnen. En sykdom kalt otosklerose (som gjør at ørebenskjeden stivner og dermed ikke kan vibrere) eller genetiske faktorer kan også føre til mekaniske hørselstap. Medisinsk behandling kan ofte korrigere eller forbedre slike hørselstap. Skulle dette ikke være mulig kan som regel høreapparater hjelpe.

6 Sensorineurale hørselstap er benevnelsen som brukes for å beskrive problemer i det indre øret, enten i cochlea, hørselsnerven eller hørselsbanene. Denne type hørselstap kan forårsakes av mange ting, men den mest vanlige årsaken er forringelse av hårcellene i cochlea på grunn av aldring og/eller støy. 90 % av alle hørselstap er sensorineurale. Denne typen hørselstap kan sjelden behandles medisinsk, men heldigvis kan høreapparater være til hjelp. En tredje type hørselstap kalles kombinert hørselstap og er en kombinasjon av både mekaniske og sensorineurale problemer. Mange med kombinerte hørselstap kan også ha god nytte av høreapparater. Når hørselen er skadet, er det som oftest lyse lyder som forsvinner først (f. eks. fuglekvitter). Etter hvert som hørselstapet forverrer seg, vil lyder som er avgjørende for å forstå tale bli påvirket. Svake høyfrekvente konsonanter er ikke lengre hørbare og det blir vanskelig å skille enkelte lyder fra hverandre. Dette er årsaken til at du kan ha problemer med å følge en samtale.

7 Veien videre Det tidligere du blir klar over at du kan ha et hørselstap, det tidligere kan du få utført en grundig undersøkelse og dra fordelen av en riktig behandling. De fleste som prøver høreapparater blir overrasket over hvor mye de har gått glipp av. Hvis du eller dine familiemedlemmer har spørsmål rundt hørselstap, ta kontakt med din lege eller audiograf for mer informasjon. Du finner også mer informasjon i brosjyren Slik fungerer et høreapparat og på LAV Frekvens (Hz) HØY SVAK Lydstyrke (dbhl) KRAFTIG 120

8 Å høre og forstå er grunnleggende menneskelige behov. Hørselsproblemer og de sosiale utfordringene de fører til er en samfunnsmessig utfordring. Vi tror på en verden hvor mennesker med nedsatt hørsel kan kommunisere med hjelp av avansert teknologi. Se for mer informasjon om hørsel og hørselstap. Din audiograf: 07.14/BAG/145289/NO/subject to change

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL Ta det første steget Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie, venner

Detaljer

SMÅ BARN MED HØRSELSTAP

SMÅ BARN MED HØRSELSTAP SMÅ BARN MED HØRSELSTAP INFORMASJON TIL FORELDRE Innhold Forord Hørsel Audiogram Hørselens funksjon Hvordan hører vi Ulike typer hørselstap og årsaker Ulike hørselstester Mulige konsekvenser av ulike grader

Detaljer

For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse.

For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse. For barn over 10 år som har overlevd en alvorlig hendelse. Denne lille brosjyren er skrevet av psykolog Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Bergen på basis av en brosjyre utarbeidet av psykolog Paul

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

AKTIV HVERDAG Mental aktivitet og trening. Mål for temaet

AKTIV HVERDAG Mental aktivitet og trening. Mål for temaet Lysbilde 1 AKTIV HVERDAG Mental aktivitet og trening (sted) (dato) http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for temaet Ha fått forståelse for hvilken rolle mental

Detaljer

Veileder i habilitering og rehabilitering av mennesker med synstap og hørselstap

Veileder i habilitering og rehabilitering av mennesker med synstap og hørselstap Veileder i habilitering og rehabilitering av mennesker med synstap og hørselstap IK-2715 Saksområdet som denne trykksaken handler om forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Spørsmål om innholdet rettes

Detaljer

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.

Detaljer

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn?

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn? INFORMASJON Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn? Vanlige spørsmål fra foreldre Etter å ha diskutert muligheten for sondeernæring med barnets lege eller klinisk ernæringsfysiolog, har du

Detaljer

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette

Detaljer

trygghet når du trenger det mest

trygghet når du trenger det mest Medisinsk klinikk Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Medisinsk klinikk Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering bedring etter lett traumatisk hjerneskade (LTBI) Informasjonsguide

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Traumer - Hvordan kan du hjelpe?

Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog, dr. philos Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Innledning Det er blitt vanlig å høre mennesker si at det viktigste om en opplever en vanskelig situasjon

Detaljer

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn STØTTE Når spising er et problem for ditt barn For alle foreldre er det naturlig å ville ta vare på barnet sitt og gi det mat... Fra fødselen av vil det spesielle forholdet mellom foreldre og barn i stor

Detaljer

Traumer - Hvordan kan du hjelpe?

Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog, dr. philos Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Innledning Det er blitt vanlig å høre mennesker si at det viktigste om en opplever en vanskelig situasjon

Detaljer

Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt.

Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett for søt. Hva er diabetes? Hva er diabetes? Med denne brosjyren ønsker Diabetesforbundet å gi en innføring i sykdommen diabetes. Den er laget til deg som nylig har fått vite at du har diabetes, til deg som har personer

Detaljer

Verdt å vite om vond rygg

Verdt å vite om vond rygg Verdt å vite om vond rygg - hva fagfolk er enige om Denne brosjyren er laget for deg som har ryggplager enten de er akutte eller langvarige. BROSJYREN GIR DEG SVAR PÅ : Hvorfor vi får vondt i ryggen Hvordan

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Pappa har fått en hjerneskade

Pappa har fått en hjerneskade Pappa har fått en hjerneskade Oversatt og bearbeidet for norske forhold av Sveinung Tornås, KReSS Kognitiv Rehabiliteringsenhet Sunnaas sykehus Sunnaas 10/00 1. utgave, 4. opplag, 8000 eks. Illustrasjoner:

Detaljer

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN Bakgrunn Senter for Krisepsykologi har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide et skriv om råd i forhold til rettsaken. Helsedirektoratet er opptatt av at alle rammede

Detaljer

Hvordan vise omsorg for, virkelig omsorg for noen med Svært Alvorlig ME

Hvordan vise omsorg for, virkelig omsorg for noen med Svært Alvorlig ME Hvordan vise omsorg for, virkelig omsorg for noen med Svært Alvorlig ME Stonebird Hvordan ha omsorg for, virkelig omsorg, for noen med Svært Alvorlig ME Greg Crowhurst Ingen del av denne publikasjonen

Detaljer

Farvel til intensiv hva nå?

Farvel til intensiv hva nå? Farvel til intensiv hva nå? Tilbake til hverdagen etter intensiv behandling Dette heftet er ment som en hjelp for deg og dine nærmeste. Heftet inneholder informasjon og veiledning om problemer eller bekymringer

Detaljer

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham.

HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. HVA ER BØNN? Det er vanskelig å bli kjent med Gud uten å snakke med ham. Bønn er å snakke med ham. Bønn har en sentral plass i de fleste religioner. I islam er bønnen den nest viktigste av de fem sentrale

Detaljer

Hvordan forbedre skoler?

Hvordan forbedre skoler? Hvordan forbedre skoler? av ulf blossing, anna hagen, torgeir nyen og åsa söderström Arbeidet med å forbedre skoler er ofte krevende prosesser som fordrer mye tid og engasjement. Likevel ender de ofte

Detaljer

Her skal jeg prøve å gi deg flere alternativer for hvordan du kan få kontroll over valpebitingen og hvordan du kan unngå at den tar overhånd.

Her skal jeg prøve å gi deg flere alternativer for hvordan du kan få kontroll over valpebitingen og hvordan du kan unngå at den tar overhånd. Valpebiting Tekst: Arne Aarrestad Valpebiting er like naturlig for valper som lek er for våre barn, men den kan skape problemer både for eier(e) og for valpen selv. Eier klarer ofte ikke å kontrollere

Detaljer

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør

For deg som er taxi- eller buss-sjåfør T HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Stine Jakobsson Strømsø, generalsekretær, Norsk Epilepsiforbund

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig for god helse. Fysisk aktivitet

Detaljer