Hakkespettskader. Hakkespettskader gjennom det ytre impregnerte beskyttelsesskallet kan føre til stolperåte. SINTEF Energiforskning AS

Transkript

1 Hakkespettskader Hakkespettskader gjennom det ytre impregnerte beskyttelsesskallet kan føre til stolperåte

2 Hakkespettskader på trestolper Når stolpen er angrepet av råte og stokkmaur, vil hakkespetten lage flere hull i samme tverrsnitt eller langs stolpen for å få tak i innsektene

3 Hakkespettskader på trestolper Inngangshull til reir eller soveplass

4 Hakkespettskader på trestolper Flere hakkespetthull i samme område kan gi store mekaniske svekkelser

5 Hakkespettskader på trestolper Netting som beskyttelse etter et større hakkespettangrep

6 Hakkespettskader på trestolper Hakkespetten har laget en såkalt spettsmie, hvor konglen kan festes

7 Hakkespettskader på trestolper Ved et stagfestet har det utviklet seg en sprekk og muligens råte Hakkespetten har utvidet sprekken for å finne insekter eller for å feste en kongle

8 Hakkespettskader på trestolper Hakkespetthull under travers

9 Hakkespettskader på trestolper Penetrering av kreosotimpregnert skall pga. spettsmie

10 Hakkespettskader på trestolper Hakkespetten har laget en spettsmie som har penetrert det ytre impregnerte skallet

11 Hakkespettskader på trestolper Råtedannelse i bunnen av spettsmien Råte pga spettsmie

12 Hakkespettskader på trestolper Råtedannelse 50 cm under bunnen av spettsmien Sprekk Råte pga spettsmie

13 Hakkespettskader på trestolper Råtedannelse 100 cm under bunnen av spettsmien Råte pga sprekk Råte pga spettsmie

14 Hakkespettskader på trestolper Råtedannelse 150 cm under bunnen av spettsmien Råtekanalen fortsetter ned til jordbandet hvor det er et kraftigere råteangrep Råte pga sprekk Råte pga spettsmie

15 Oppsummering mht hakkespettskader Plutselig svikt i det ytre impregnerte og beskyttende skallet initierer gradvis svikt Mekanismer Årsaker Sprekk I uimpregnerte lommer kan det oppstå råte når stolpen sprekker under tørking. Råten oppstår gjerne i sprekkbunnen hvor fukt kan samles. Spettsmie Hakkespetten kan utvide trange sprekker for å nå insekter eller for å feste kongler. Impregneringen penetreres og råte kan oppstå i bunnen av smia hvis vann ledes inn til kjerneveden. Hakkespetthull Hakkespetten kan lage store hull med tanke på reir eller soveplass. Vanninntrengning og nitrogenholdig avfall kan fremme råtedannelse.

16 Hakkespettarter Hakkespettarter som skader trestolper Grønnspett Svartspett Flaggspett Gråspett Andre spetter Hvitryggspett Dvergspett Tretåspett

17 Hakkespettarter Flaggspett Utbredelse i hele Europa Standfugl, viser omstreifende tendens i invasjonsår Opptrer både i barskog og lauvskog og tette og spredte skogsområder opp til fjellet Spiser insekter, larver, nøtter, bær og frø Territorier på mål Mot slutten av vinteren sitter den i toppen av høye trær / stolper og trommer Markerer reviret om våren med tromming Overnatter i hull som er lånt eller selvlaget Lite standhaftig reirbygger. Begynner ofte på flere reir før den gjør seg ferdig Åpningen i reirhullet er så liten at en større fugl vanskelig kan passere Dypt reirrom 4-10m over bakken

18 Hakkespettarter Grønnspett Utbredelse i hele Europa. I Norge er den vanlig i lavlandet opp til Nordland Ingen typisk skogsfugl. Foretrekker vekslende kulturmark, spredte trær, enger og utmark. Territorier er større om vinteren enn om sommeren. Fjerner seg sjelden langt fra reiret i hekketiden. Jakten foregår hovedsakelig på bakken etter maur. Spiser også larver, biller og sommerfugler Har ikke for vane å tromme, men kaller på hunnen med hakking Overnatter i hull som er lånt eller selvlaget Begynner å hakke ut reir om vinteren, og jobber for fult ca 6uker i mars-april. Hulldiameter 5-6cm, til et rom på 10-15cm i diameter og 25-56cm høyt

19 Hakkespettarter Svartspett Utbredelse i hele Europa. I Norge er den vanlig på Østlandet, Møre, Trøndelag og nord til Nordland eller Passvik Foretrekker øde, vidstrakte og høyereliggende barskoger med gamle høye trær., men finnes også i lauvskog av bjørk og bøk Tilbringer hele året i det samme territoriet, som er meget stort. ( inntil mål) Jager som andre spetter inntrengere i territoriet Spiser larver, maur, biller og insekter Ekspert på hakking og tromming Hakker ut reir dager i mars-april Vanligste tresort er furu Reiråpningen er cm høy og 8-11 cm bredt. Reirrommet er inntil 60 cm dypt Reiret kan brukes flere år på rad, men nytt reir i nærheten av det forrige foretrekkes

20 Mulige årsaker til hakkespettangrep Frittstående og godt synlige objekt i skrånende terreng Tilfredsstiller hakkespettens sikkerhetskrav til sove- og reirplass Tilbyr godt overblikk over de nærmeste omgivelsene Gode objekt å tromme på Tilfredsstiller akustiske krav i parringstiden Naturlige objekt ved matsøk I sprekker søkes det etter insekter eller lages spettsmier Råtne stolper med hulrom I naturen kan fremmede objekt framkalle sterkere reaksjoner enn naturlige objekt Superstimulering ved ubalanse i naturen (manglende reirtær og mat kombinert med tilgang på stolper) Store stolper er mer utsatt enn små (dj< mm) Grønnspett foretrekker reirhull der stammediameter er ca 350mm Flaggspett foretrekker reirhull der stammediameter er ca 280mm

21 Mulige årsaker til hakkespettangrep Biotop langs 22kV linjen Holen-Straumen på nordsiden av Brusdalsvannet

22 Mulige årsaker til hakkespettangrep Mastekonstruksjon H-mast Jordbandsdiameter fra 23-32cm Mastehøyde fra 11-16m

23 Mulige årsaker til hakkespettangrep Trase To parallelle linjer (132kV og 22kV) gir en svært brei trase Skrånende terreng og høydedrag Furuskog og blandingsskog

24 Mulige årsaker til hakkespettangrep Topografi

25 Mulige årsaker til hakkespettangrep Ca 40 % av mastene som står nær furuskog har hakkespetthull I lauvskog og småvokst blandingsskog ble det ikke registrert angrep

26 Mulige årsaker til hakkespettangrep Hakkespetthullenes lokalisering på stolpen

27 Konsekvenser av hakkespettskader i trestolper Omfang ca 67 % av norske elverk har hakkespettplager ca 80% av linjenettet er utsatt Styrkereduksjon Redusert mekanisk kapasitet Redusert personsikkerhet Følgeskader Kostnader Beskyttelsestiltak Reparasjonskostnader Utskiftingskostnader

28 Konsekvenser av hakkespettskader i trestolper Kostnader 72,5kV linjer hos elverk A Utskifting av 72,5kV mast : Kr ,-/ mast Nettingkledning av samtlige master (95km) : 2 mill kroner Årlige kostnader med tetting av mindre hull : Kr ,- 66/132kV linjer hos elverk B 5700 mastepunkt 2700 mastepunkt kledd med netting 75% av 132kV linjene 40 av 66kV linjene Kostnad for kledning med netting : Kr ,/mast Totalkostnad (1990) : 5-6 millioner Utskifting av mast ( overføringstap ikke med) : Kr ,-/mast

29 Konsekvenser av hakkespettskader i trestolper Kostnader Elverk C Årlige kostnader med beskyttelse og reparasjon : Kr ,- Utskifting av mast : Kr / mast Støping i hakkespetthull : Kr 1000,-/ stolpe

30 Konsekvenser av hakkespettskader

31 Konsekvenser av hakkespetthull Spenningskonsentrasjoner ved hullkanten i en bjelke når hulldiameter d er liten i forhold til høyden h Bøyespenningene ved hullkanten er erfaringsmessig ca 2 ganger nominell spenning ved B Bøyespenningene ved A er lite påvirket av hullet

32 Konsekvenser av hakkespetthull Spennings-konsentrasjoner ved hullkant i bjelke når hulldiameter d er stor i forhold til stolpediameter Bøyespenningene ved hullkanten (B) er erfaringsmessig ca 2 ganger nominell spenning ved B Når d/h > 0,5 er de største spenningene ved B Når d/h < 0,5 er de største spenningene ved C

33 Konsekvenser av hakkespetthull Hakkespetthull i limtremast på linjen Kikut-Nerdrum Stolpen er reparert med fyllmasse av epoksy Hakkespetten har laget nye hull etter reparasjonen

34 Konsekvenser av hakkespetthull Hakkespetthull i limtremast på linjen Kikut-Nerdrum

35 Konsekvenser av hakkespetthull Limtrestolpe Skalltykkelse 75mm Hakkespetthull 10 hull oppover stolpen Noen av hullene er tettet med fyllmasse

36 Konsekvenser av hakkespetthull 11 10,5 Hakkespetthullenes posisjon og dimensjon ved hull i 11m høy limtremast Høyde over jordband [m] 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Sidekant i kvadratisk tverrsnitt [mm]

37 Konsekvenser av hakkespetthull Bøyetest av limtrestolpe Sprøtt brudd ved tre hakkespetthull Bruddsted ca 3m fra jordband (rotenden er kappet) Bruddlast ca 16kN

38 Konsekvenser av hakkespetthull Bøyetest av limtrestolpe Brudd langs epoksytetting på trykksiden

39 Konsekvenser av hakkespetthull Bøyetest av limtrestolpe Reirplass ved bruddstedet

40 Konsekvenser av hakkespetthull Bøyetest av limtrestolpe Reirplass på bruddstedet Uthulning Minste skalltykkelsen er ca 20mm

41 Konsekvenser av hakkespetthull Bøyetest av stolpe med simulerte hakkespetthull Hullets horisontale diameter er ca 80mm 80mm

42 Konsekvenser av hakkespetthull Bøyetest av stolpe med simulerte hakkespetthull Skalltykkelse ca 40mm

43 Konsekvenser av hakkespetthull Bøyetest av stolpe med simulerte hakkespetthull Brudd på hullets strekkside Sprøtt brudd

44 Konsekvenser av hakkespetthull Bøyetest av stolpe med simulerte hakkespetthull Brudd på hullets trykkside

45 Konsekvenser av hakkespetthull Stolpene er ca 7,7m lange fra jordband til topp Forholdet mellom jordbandsdiameter og toppdiameter Dt / Dj = 1,2-1,3 Brudd oppsto i hakkespetthullene inntil nederste hakkespetthull var ca 4,7m over jordbandet ( 0,6h ) Ved gjennomgående hull 4,7m over jordband ble: Bruddlasten redusert med ca 25% Bruddsted i hakkespetthull

46 Konsekvenser av hakkespetthull Avstand fra markband (m) Virkningen av hakkespetthull i stolper med ulik spissing, Skalltykkelse 50mm DG/DF=1,5 DG/Df = 1,75 uten hull DG / DF = 1,75l DG / DF = 1,4 Dg / DF = 1, Bøyespenning (N/mm2)

47 Kjente forebyggende tiltak mot hakkespettskader i trestolper Oppsetting av reirkasser Stolper med hull beholdes ved siden av nye Oppsetting av grove gamle stolper nær linja Hekkebiotop langs kraftledningen Skremsler Vindmøller Oppsetting av plasthakkespett Oppsetting av rovfugl - eller mårprofil Lydskremsler Fysiske hindringer Påsmøring av seigt luktstoff Plastbelegg Netting Bandasje av fiberduk

48 Kjente forebyggende tiltak mht. hakkespettskader i trestolper Fysiske hindringer-netting Sveiset netting med d=1,2mm, er benyttet som beskyttelse mot hakkespettangrep Hakkespetten brukte ca 1 døgn på å gå gjennom nettingen og 60 cm ned i stolpen

49 Kjente forebyggende tiltak mht. hakkespettskader i trestolper Fysiske hindringer-netting Inngangshull tettet med netting Spetten lager ofte nye hull like ved

50 Kjente forebyggende tiltak mht. hakkespettskader i trestolper Fysiske hindringer-netting Stort hull tettet med netting

51 Kjente forebyggende tiltak mht. hakkespettskader i trestolper Fysiske hindringer-netting Hakkespetten har laget hull i stolpen, som er reparert med epoksy og pålagt netting Hakkespetten har laget nye hull ved å hakke gjennom nettingens maskevidde

52 Kjente forebyggende tiltak mht. hakkespettskader i trestolper Fysiske hindringer Nettingen bør være: Flettet Tråddiameter d > 2mm Maskevidde ca mm For å redusere sannsynligheten for mastebrann bør: Første og siste mast i nettingkledde seksjoner jordes. Ved lange seksjoner bør også enkelte master inne i seksjonen jordes. Ved hakkespettbeskyttelse av ledende materiale må det tas hensyn til: Kravet om isolasjonsholdefasthet til jord og til sterkstrømforskriftenes bestemmelser om isolerte og uisolerte barduner

53 Kjente forebyggende tiltak mht. hakkespettskader i trestolper Fysiske hindringer Stolpen beskyttes mot hakkespettangrep med blå plast

54 Kjente forebyggende tiltak mht. hakkespettskader i trestolper Fysiske hindringer Det var svært fuktig under plasten etter et års bruk Risikoen for råte øker

55 Kjente forebyggende tiltak mht. hakkespettskader i trestolper Skremsler Hakkespettprofilen er tenkt å markere at stolpen og reviret er opptatt Erfaring har vist at hakkespetten venner seg til den simulerte spetten og går løs på den

56 Reparasjoner Igjenfylling Synes å ha liten effekt mht. fremtidige hakkespettangrep Råte kan oppstå mellom trematerialet og fyllmassen Ofte begrenset bedring av styrken pga. manglende samvirke mellom stolpen og fyllmassen Skadestedet er ofte i et lite belastet område av stolpen Blikkplater for å hindre vanninntrengning Hakkespetten lager nye hull Kanaljern langs stolpen Stive partier som kan gi ugunstig kraftfordeling