Mekaniske bekjempelsesmidler. Åtestasjoner, feller, lydrepellenter, sikringsutstyr Arnulf Soleng, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Transkript

1 Mekaniske bekjempelsesmidler Åtestasjoner, feller, lydrepellenter, sikringsutstyr,

2 1 Mekaniske bekjempelsesmidler åtestasjoner, feller, lydrepellenter og sikringsutstyr Innhold INNLEDNING... 2 ÅTESTASJONER... 2 KONSTRUKSJON... 2 En sikker åtestasjon... 3 PLASSERING... 3 NEOFOBI HOS ROTTER OG MUS... 3 FORDELER OG ULEMPER VED ÅTESTASJONER... 4 RØR FOR KONTAKTMIDLER... 5 FORDELER ULEMPER VED KONTAKTMIDLER... 6 MEKANISKE FELLER... 6 KLAPPFELLER... 7 LEVENDEFANGENDE FELLER...8 MULDVARPSAKSER... 8 DRUKNINGSFELLER... 8 FORDELER OG ULEMPER VED FELLER... 8 LYD-REPELLENTER... 9 ULTRALYD... 9 APPARATER SOM SENDER UT ANNEN LYD LYD-DETEKTORER FUGLESIKRINGSUTSTYR LYSFELLER MOT INSEKTER UV-LYS KONSTRUKSJON VEDLIKEHOLD PLASSERING FLUENETTING OG PLASTREMSER LUFTSTRØM LIMFELLER MUSE- OG ROTTESIKRINGSUTSTYR... 15

3 Mekaniske bekjempelsesmidler åtestasjone, feller, lydrepellenter og sikringsutstyr 2 Innledning Det er etter hvert utviklet svært mange mekaniske produkter når det gjelder forebygging og bekjempelse av skadedyr. Fordelen med å benytte mekaniske produkter er at bruken av biocider ofte kan reduseres, gjøres mer sikker gjennom bruk av åtestasjoner, eller eventuelt opphøre totalt i enkelte tilfeller. Ulempen med en del mekaniske bekjempelsesmidler er at det kan være svært arbeidskrevende å utføre arbeidet med disse. En korrekt bruk av slikt utstyr forutsetter kunnskap om: (1) hvordan utstyret virker; (2) hva slags skadedyr det virker mot og ikke virker mot; (3) under hvilke fysiske forhold utstyret virker; (4) hvor og hvordan utstyret må plasseres basert på biologien til de arter det er ment å bekjempe. Punkt 4 vil ikke bli berørt i nevneverdig grad, men bli grundig belyst i del II av kurset. Bruken av forskjellige åtestrategier vil også bli belyst i del II. Åtestasjoner Det finnes åtestasjoner laget for gnagere (rotter/mus) og for insekter som f.eks. maur. Idéen bak åtestasjoner er at forgiftet åte som er plassert inne i en beholder er en sikrere måte å drive bekjempelse på enn om åten var plassert løst på bakken eller gulvet. Dermed kan risikoen for forgiftninger av andre dyr, fugler og mennesker reduseres. Videre vil en åtestasjon beskytte åten mot ytre miljøpåvirkninger som f.eks. regn og støv slik at holdbarheten til åten øker, noe som øker sannsynligheten for at skadedyrene vil spise av selve åten. Åtestasjoner åpner også for muligheten for å overvåke eventuell aktivitet av skadedyr i området. Ved å følge med på aktiviteten, dvs. hvor mye og hvor ofte åte blir spist, kan man tidlig få en oversikt over eventuelle problemer som kan oppstå. Beskrivelsene som følger vil dreie seg om åtestasjoner designet for bekjempelse av rotter og mus, og ikke berøre åtestasjoner for bekjempelse av ulike insekter. Konstruksjon Det har vist seg at selve konstruksjonen av åtestasjonen oftest er uten betydning for hvor effektiv den er til å tiltrekke seg rotter og mus. Åtestasjoner bør allikevel ha minst to åpninger, og det bør helst være plass til flere dyr samtidig inne i den. Selve plasseringen har imidlertid mye større betydning for hvor effektiv en åtestasjon er. Konstruksjonen har mer betydning for hvor sikker åtestasjonen er med hensyn på muligheten for at andre dyr, fugler og mennesker kan få tak i åten. Konstruksjonen betyr også mye for hvor lett selve åtestasjonen er å arbeide med for skadedyrbekjempere, og hvor holdbar den er for ytre påvirkninger. Eksempler på åtestasjoner er vist i Figur 1. Det har vist seg at en del åtestasjoner er lette å åpne for uvedkommende, f.eks. av nysgjerrige barn. Åtestasjoner bør derfor kunne låses med egen nøkkel (eventuelt med en skrue). Forankring av åtestasjoner i bakken eller gulvet forhindrer at disse kan flyttes og dermed komme på avveie. Åtestasjoner av papp kan ødelegges av andre dyr som dermed får tilgang til åten, mens åtestasjoner av plast ikke ser ut til å tåle kuldegrader så godt som produkter laget av metall. Selve konstruksjonen innvendig må være slik at åten plasseres langt inne i boksen, og ikke i nærheten av inngangene. Åtestasjonen må også være oppbygd med skillevegger innvendig slik at rotter og mus må vandre rundt hjørner og vinkler for å nå inn til åten. Dermed kan ikke et barn nå inn til åten med armen eller en hund nå inn med poten. Åtestasjoner med et vindu letter arbeidet når stasjonene skal kontrolleres. Alle åtestasjoner må merkes med dato for siste kontroll, firmanavn, hva slags gift og hvor mye gift den inneholder, og hvilken motgift som er effektiv i tilfelle forgiftning.

4 3 Mekaniske bekjempelsesmidler åtestasjoner, feller, lydrepellenter og sikringsutstyr Figur 1. Eksempler på åtestasjoner i plast og metall. Legg merke til at for å unngå at andre dyr og mennesker skal kunne nå inn til den forgiftede åten så skal denne plasseres langt inne i åtestasjonen. Åtestasjonen må i tillegg være konstruert slik at det er mange vinkler og hjørner som må passeres for å nå åten slik at f.eks. et barn ikke kan nå åten med en hånd som stikkes inn. En sikker åtestasjon Hvordan er en sikker åtestasjon? Sterke farger kan virke tiltrekkende på mennesker, spesielt barn, og bør derfor unngås på åtestasjoner. Åtestasjonen må merkes med dato for siste kontroll, firmanavn, hva slags gift og hvor mye gift den inneholder, og hvilken motgift som er effektiv i tilfelle forgiftning. Åtestasjonen bør låses med spesiell nøkkel slik at den ikke kan åpnes av uvedkommende. Åtestasjoner av papp anbefales ikke fordi større dyr som hunder lett kan tygge disse i stykker. Åtestasjonene må være konstruert slik at dyr og mennesker ikke kan åten med poter/armer. Ved å tvinge rotter og mus til å vandre rundt hjørner og vinkler inne i åtestasjonen forhindrer man at andre kan nå åten. Åtestasjoner av metall tåler lave vintertemperaturer bedre enn produkter av plast som lettere kan sprekke. Åtestasjonene bør forankres i bakken slik at de ikke kan flyttes. Det kan være en fordel at åtestasjonene har et vindu slik at innholdet kan inspiseres uten at boksen må åpnes. Plassering Åtestasjonene skal plasseres der dyrene ferdes, f.eks. langs vegger, bak maskiner og paller, men slik at muligheten for at andre dyr, fugler og mennesker kan nå disse er minimal. Åtestasjonene må ofte brukes i stort antall og plasseres tett. I enkelte tilfeller bør det ikke være mer enn 2-3 meter mellom åtestasjoner for mus, og ikke mer enn 7-12 meter mellom åtestasjoner for rotter. Det vil bli mer om dette temaet i del II av kurset. Neofobi hos rotter og mus Rotter er neofobe, dvs. at de er naturlig skeptiske til nye ting og lukter i miljøet sitt. Mus viser i mindre grad enn rotter stor skepsis til nye objekter, selv om også de kan være svært varsomme ovenfor

5 Mekaniske bekjempelsesmidler åtestasjone, feller, lydrepellenter og sikringsutstyr 4 nye ting. Det kan derfor være lurt å la tomme åtestasjoner være utplassert i områder der man tidligere har bekjempet rotter og hvor man har en anelse om at nye infestasjoner vil oppstå. Disse åtestasjonene blir da ikke sett på som nye objekter ved senere bekjempelser. Ved å bruke hansker når man tar i selve åten og i åtestasjonene forhindrer man at uønsket lukt fester seg på disse (se Figur 2). Det er vist at rotter og mus kan være spesielt skeptiske til nikotinlukt. Gammel rottelort og muselort kan også plasseres i åtestasjonen for å redusere dyrenes skepsis. Strø fra bur der rotter og mus har hatt tilhold gjør også at dyrene blir mindre mistenksomme. Feller og åtestasjoner som er blitt skitne etter fangst av rotter og mus bør ikke vaskes. Det at de er innsatt med lukt fra dyrene gjør bare at muligheten for å fange flere av disse skadedyrene øker. Neofobi hos gnagere: Et dyr som er skeptisk til nye ting og lukter i miljøet sitt. Figur 2. Bruk hansker når du arbeider med åte, åtestasjoner og feller. Tiltak som kan redusere problemet med neofobi: Bruk hansker når du tar på feller, åtestasjoner og åte. Gammel rottelort kan plasseres rundt og i åtestasjoner og på feller. Strø fra bur med rotter kan plasseres rundt og i åtestasjoner og på feller. Tomme åtestasjoner bør være utplassert i områder der man tidligere har bekjempet rotter, og hvor man har en anelse om at nye infestasjoner vil oppstå. Disse åtestasjonene blir da ikke sett på som nye objekter ved senere bekjempelser. Feller og åtestasjoner som er blitt skitne etter fangst av rotter og mus bør ikke vaskes. Fordeler og ulemper ved åtestasjoner All giftbruk medfører en viss risiko for forgiftninger av andre dyr, fugler og mennesker. Ved å bruke åtestasjoner reduseres imidlertid denne risikoen sammenlignet med åte som er lagt ut fritt. Ikke desto mindre medfører giftbruk en viss risiko for at forgiftede rotter og mus dør inne i hus i gulv, tak og vegger. Dette kan medføre et betydelig luktproblem når de døde dyrene råtner. Skadeinsekter kan også tiltrekkes pga. av de døde dyrene. Det verserer en oppfating om at rotter og mus som har spist antikoagulanter vil bli tørste og trekke utendørs for å dø, og at enkelte gifter medfører at dyret ikke avgir noen lukt etter at det er dødt. Dette er ikke tilfelle. Et annet rykte som også kan avkreftes er at åtestasjoner innendørs tiltrekker seg rotter og mus utenfra.

6 5 Mekaniske bekjempelsesmidler åtestasjoner, feller, lydrepellenter og sikringsutstyr Fordeler ved bruk av åtestasjoner mot rotter og mus: Åten kan forankres inne i boksen. Den forgiftede åten er rimelig sikret mot uvedkommende, og dette reduserer risikoen for forgiftninger av andre dyr, fugler og mennesker i forhold til om åten var plassert løst ute. Åten ligger beskyttet mot ytre miljøpåkjenninger, og den holder seg derfor frisk over et lenger tidsrom noe som øker sannsynligheten for at rotter og mus spiser den. Man får en oversikt over aktiviteten og antallet av skadedyr ved å se på hvor mye og hvor ofte åten blir spist. Ulemper ved bruk av forgiftet åte mot rotter og mus: All giftbruk, selv i åtestasjoner, medfører en viss risiko for forgiftninger av andre dyr, fugler og mennesker. Spesielt rotter er neofobe og kan sky åtestasjoner i lang tid. Med rikelig tilgang på mat er det ikke sikkert rotter og mus vil spise av åten. Ligger åten for lenge kan den angripes av skadeinsekter. Åtestasjonen kan da fungere som spredningssted for bl.a. kornskadedyr. Dyr som dør av åten kan dø inne i hus og bygninger og medføre et betydelig luktproblem. Døde dyr kan tiltrekke seg andre skadeinsekter. Resistens kan medføre at bekjempelsen ikke blir vellykket. Rør for kontaktmidler Kontaktpulver (tracking powder, spredepulver) inneholder antikoagulanter som er fremstilt i mye høyere konsentrasjoner enn sammenlignbar forgiftet åte. Idéen med denne bekjempelsesmåten er at rotter og mus skal få pulveret i pelsen, og at det senere blir spist av dyrene når de rengjør seg ved å slikke på pelsen. Pulveret strøs løst rundt på bakken/gulvet eller pumpes inn i hulrom som dyrene ferdes i. Det utgjør derfor en betydelig risiko for andre dyr og mennesker. Pulveret kan ligge aktivt lenge, og det kan senere virvles opp ved kosting og rengjøring av området, eller ved arbeid på vegger som det tidligere er pumpet kontaktpulver inn i. Man skal også være oppmerksom på muligheten for sekundære forgiftninger ved at andre dyr kan spise rotter og mus som er fulle av slike kontaktmidler. Kontaktmidler virker dårligere mot mus enn mot rotter fordi mus ikke rengjør pelsen så ofte som rotter. Hos mus sitter heller ikke pulveret så godt fast i pelsen, mens pulveret lett kan ramle av rotter som hopper. Dette medfører at rotter og mus kan spre giften utover større områder enn opprinnelig planlagt. Det finnes også kontaktmidler som er laget som en gel/pasta. Dette stoffet kan ikke virvles opp slik pulver kan, og det sitter også bedre fast i pelsen på dyrene. Ulempen er at andre dyr lettere kan spise stoffet når det er i form av en gel enn når det er i form av pulver. Det finnes spesialkonstruerte rør som er satt inn med kontaktpulver eller gel/pasta på innsiden (se Figur 3). Rotter og mus som passerer gjennom røret får stoffet i pelsen. På denne måten er middelet mindre tilgjengelig for dyr og mennesker, i hvert fall hvis røret er solid laget og ikke kan bites i stykker av f.eks. hunder.

7 Mekaniske bekjempelsesmidler åtestasjone, feller, lydrepellenter og sikringsutstyr 6 Figur 3. Spesialkonstruert rør som inneholder kontaktmidler. Røret plasseres langs vegger, og dyrene får midlet i pelsen når de går gjennom røret. Fordeler ulemper ved kontaktmidler Fordeler ved bruk av kontaktmidler: Rotter og mus trenger ikke spise åte for å bli forgiftet. Man slipper dermed unna problemet med alle typer av åtevegring og neofobi. Ulemper ved bruk av kontaktmidler: Midlene er fremstilt i høyere konsentrasjon enn forgiftet åte. Midlene utgjør en risiko for andre dyr og mennesker. Pulveret ligger lenge, og kan virvles opp ved f.eks. kosting, rengjøring og reparasjon av områder som er behandlet. Pulveret ramler lett av rotter som hopper. Mus rengjør ikke pelsen så ofte som rotter. Pulveret sitter ikke så godt fast i pelsen på mus. Kontaktmidler laget av gel/pasta sitter bedre fast i pelsen, og virvles ikke opp, men kan lettere spises av andre dyr. Mekaniske feller Bruken av feller ser ut til å øke i omfang, noe som er gledelig i og med at bruken av biocider dermed reduseres. Det eksisterer mange forskjellige typer mekaniske feller på markedet til fangst av ulike pattedyr og fugl. I tillegg til å bruke forskjellige åtetyper er det flere ting som kan gjøres for å øke sannsynligheten for å lykkes med feller. Tilvenning av dyrene til åte som festes på og rundt ikke-aktiverte feller er viktig. Dette er arbeidskrevende, men kan øke sannsynligheten for en vellykket bekjempelse til slutt. Unngå å avsette uønsket lukt på fellene, slik som det tidligere er beskrevet i forbindelse med åtestasjoner. Fellene kan også kamufleres f.eks. ved å legge gress, papirstrimler og annet over. Fellene plasseres der dyrene ferdes, men man må også passe på at ikke andre dyr, fugler og mennesker kan komme til disse. Som for åtestasjoner gjelder regelen om at jo flere feller jo bedre blir

8 7 Mekaniske bekjempelsesmidler åtestasjoner, feller, lydrepellenter og sikringsutstyr bekjempelsen. Alle feller må merkes, deres plassering noteres, og aktivitet og mangel på aktivitet registreres. Alle feller må kontrolleres daglig. Klappfeller Enkelte klappfeller er basert på at åte festes på fellen som klapper sammen over dyrets hode/kropp når dette skal spise åten, mens andre er basert på at dyret berører utløsermekanismen ved vanlig atferd (se Figur 4). De sistnevnte har den fordelen at de kan brukes der dyrene har rikelig tilgang på mat og derfor ikke er interessert i åten på fellen. Fellene kan også plasseres slik at dyrene blir tvunget til å passere over dem for f.eks. å komme ut av sprekker, frem fra maskiner osv. Figur 4. Eksempler på klappfeller som kan utløses når dyr prøver å ta åte som er festet på utløseren eller bare berører utløsermekanismen som kan være skjult under papirstrimler, reirmateriale osv. Peanøttsmør ser ut til å være en meget velegnet åte for feller. Det er lett å feste på fellen, det holder seg ferskt lenge, og er enkelt å ha med i bilen. Det kan imidlertid være lurt å benytte ulike åter på forskjellige feller slik at sannsynligheten for at dyrene tar åten øker. Selv om gnagere ofte blir omtalt som altetende kan de ofte bli svært spesialiserte om de har tilgang på spesiell mat. I områder hvor mange feller skal settes ut, og hvor man ikke vet hva dyrene spiser til vanlig kan følgende strategi være lur å følge: For tilvenning til åten festes tre til fire forskjellig åtetyper på fellene uten at fellene aktiveres: (1) åte som samsvarer med den antatte mattypen som dyrene spiser på stedet; (2) åte som næringsmessig supplerer maten de spiser; (3) reirmateriale og (4) naturlig mat for dyrene som f.eks. snegler, mark, korn. Man fortsetter å bruke bare de åtetypene som dyrene viser interesse for, eller alle sammen hvis alle typene blir tatt. Rotter og mus er stadig på jakt etter reirmateriale. Man kan derfor utnytte dette når det gjelder bekjempelse med feller. Fordelen er bl.a. at dyr som er vanskelig å få til å ta åte oftest vil bli tatt i feller på denne måten. Reirmateriale det her er snakk om kan være bomull, gress, dun, tøybiter, papirstrimler osv. Klappfeller kan med hell plasseres inne i åtestasjoner både som bekjempelsestiltak og som overvåkningstiltak. Inne i åtestasjoner er man sikker på at ikke andre dyr får tilgang til fellen, og fellen er i tillegg beskyttet mot ytre påvirkninger. Er allerede åtestasjonen utplassert i området reduseres også risikoen for at dyrene skyr fellen.

9 Mekaniske bekjempelsesmidler åtestasjone, feller, lydrepellenter og sikringsutstyr 8 Klappfeller må festes enten i underlaget eller i andre gjenstander med f.eks. en metalltråd for å forhindre at dyr som bare får en fot eller halen i fellen kan dra den med seg. Levendefangende feller Levendefangende feller har den fordelen at de kan fange mange dyr nesten samtidig. Har først et dyr kommet i fellen øker sannsynligheten for at andre dyr også kommer inn. Levendefangende feller kan brukes mot bl.a. fugl og gnagere. Ulempen er at de må kontrolleres ofte, dvs. minst to ganger daglig (morgen og kveld). Det er ikke lov å benytte levende lokkedyr i fellene. Etter fangst må dyrene drepes på en forsvarlig og human måte eller settes fri i andre områder. Man kan bruke samme åte i disse fellene som man gjør i klappfeller. Muldvarpsakser Muldvarpsakser og klappfeller kan med hell brukes mot vånd (se Figur 5). Disse plasseres inne i gangene til vånden. Slike feller må også ettersees daglig. Som åte for vånd benyttes frukt eller grønnsaker. Figur 5. Eksempel på muldvarpsaks for fangst av vånd. Drukningsfeller Det har tidligere vært benyttet drukningsfeller mot rotter og mus. De enkleste tilfellene av slike feller har bare vært en bøtte fylt med vann. Eventuelt har man brukt etylenglycol i vannet for å hindre at vannet fryser, og for at dyrene raskere skal drukne. Det er verdt å merke seg at spesielt rotter er dyktige svømmere, og de kan svømme i dagevis i en slik bøtte. Drukningsfeller er ikke tillatt brukt. Viktig! Drukningsfeller er ikke tillatt brukt. Fordeler og ulemper ved feller Bruk av feller i stedet for gifter ser ut til å få en økende oppslutning over hele verden når det gjelder bekjempelse av skadedyr. Det er imidlertid en del fordeler og ulemper knyttet opp til bruken av feller som man bør kjenne til.

10 9 Mekaniske bekjempelsesmidler åtestasjoner, feller, lydrepellenter og sikringsutstyr Fordeler ved bruk av feller: Man bruker ikke biocider, og unngår derfor risikoen for forgiftninger av andre dyr og mennesker. Man unngår luktproblemer pga. døde dyr i gulv og vegger som gjerne følger med bruk av forgiftet åte. Man unngår sekundærinvasjon av skadeinsekter som lever på døde dyr i gulv og vegger. Ved bruk av klappfeller uten åte er man ikke avhengig av at dyrene må spise for bli tatt, noe som forgiftet åte forutsetter. Ulemper ved bruk av feller: Effektiviteten avhenger mye av kunnskapsnivået til den som plasserer ut fellene. Bruk av feller er svært tids- og arbeidskrevende. Man trenger et stort antall feller, og de må plasseres på strategisk riktige steder. De må videre ettersees daglig. Feller kan ikke plasseres der unger og dyr ferdes. Hvis de ikke festes i bakken kan et dyr som får halen eller en fot i fellen dra den med seg. Når en felle har slått igjen er den uten effekt til den på ny er satt opp. En del rotter er spesielt neofobe og skyr feller i lang tid. Dyr som unnslipper en felle vil kunne unngå denne i all fremtid. Lyd-repellenter Lyd har i lang tid vært brukt i forsøk på å jage bort uønskede dyr og fugler. Hørbar lyd har den ulempen at den er til sjenanse for mennesker. Det er etter hvert kommet flere apparater på markedet som benytter seg av såkalt ultralyd som ikke er hørbar for mennesker. Ultralyd Ultralyd er lydbølger med en frekvens som overstiger Hz. Det menneskelige øret kan i beste fall høre opp til denne grensen mens man er ung, mens man ved økende alder ikke lenger kan høre de høyeste frekvensene. Ultralydsendere som i teorien skal jage bort gnagere sender ut lyd med en frekvens på ca Hz. De første apparatene som var på markedet sendte bare ut en enkelt frekvens, mens de mer moderne senderne til stadighet forandrer frekvens selv. Teorien er her at dyrene da ikke skal kunne bli vant til lyden, og at effekten av apparatet skal øke. Hvor langt lyd generelt kan bevege seg, hvor gjennomtrengelig den er, og hvordan den kommer rundt hjørner, bak paller osv. er svært avhengig av frekvensen. Det er slik at lydbølger med lav frekvens har best gjennomtrengelighet og lettest kommer rundt hjørner. Ultralyd har derfor klare begrensninger, og vil ikke kunne trenge gjennom vegger eller komme rundt hjørner og bak utstyr som er plassert i rommet. Det vil derfor dannes svært mange dødsoner i områder hvor slikt utstyr er tenkt brukt. Det eksisterer også lydapparater som er påstått å skulle skremme bort insekter. Et apparat som kalles Myggjager skal festes på kroppen i myggområder, og det skal sende ut en kopi av hannmyggens lyd. Teorien er at hunmyggen tiltrekkes hannmyggen før parringen, men at den frastøtes etter parringen. Dette apparatet skal derfor skremme bort stikkende hunnmygg. I virkeligheten er ikke hunnmygg redd for hannmygg etter parringen, og hele teorien om hvorfor et slikt apparat skal virke faller derfor

11 Mekaniske bekjempelsesmidler åtestasjone, feller, lydrepellenter og sikringsutstyr 10 sammen. De apparatene som er testet bruker i tillegg feil frekvens, en frekvens som myggen faktisk ikke hører i det hele tatt. Tester viser at apparatene ikke har noen effekt på stikkende mygg i det hele tatt. Bruken av slikt utstyr kan i verste fall gjøre vondt verre hvis personer bruker slike apparater i malariaområder i stedet for å beskytte seg ordentlig. I kontrollerte vitenskapelige forsøk har man ikke påvist at ultralydsendere har noen påvisbar langsiktig effekt hverken på gnagere eller insekter. I de tilfeller hvor man har påvist en effekt har denne vært svært kortvarig og forsvunnet i løpet av en dag. Vi kan derfor ikke anbefale bruk av slikt utstyr for å bekjempe slike skadedyr. Apparater som sender ut annen lyd Det finnes ulike apparater på markedet som skal sende ut vibrasjoner for å skremme gnagere som mus, rotter og vånd. Musejagere for hulrom skal festes på bærebjelker i hus og sender ut lydbølger i lave frekvenser ( Hz). Disse lydene er hørbare for mennesker, og er derfor til sjenanse. Våndjagere skal settes ned i bakken, og sender ut lyd på 400 Hz som også er hørbart for mennesker. Apparater som skal jage vekk katter og andre pattedyr festes på vegg og sender ut frekvenser på Hz, noe som er i det hørbare området for mennesker. Hørbar lyd som f.eks. smell, rifleskudd, varselskrik eller rovfugllyder kan være effektivt for å jage bort fugler som nylig har ankommet området. Fugler som allerede har etablert seg territorium vil oftest ikke la seg skremme bort på permanent basis. Urbane fugler som er vant til mye lyder i omgivelsene lar seg oftest ikke skremme bort. Slike metoder kan imidlertid være effektive i noen tilfeller, f.eks. når det gjelder hakkespetter som er i ferd med å etablere territorium. Lyd-detektorer Flaggermus gjør bruk av ultralyd for å navigere. Man kan skille forskjellige arter av flaggermus fra hverandre på frekvensen de sender ut. Det finnes egne flaggermusdetektorer som registrerer ultralydsignalene som dyrene sender ut, og man kan på den måten finne ut hvilken art det dreier seg om. Fakta om lydutstyr: Ultralydsendere har ingen påvisbar effekt mot verken insekter, pattedyr eller fugl. Slike apparater anbefales derfor ikke. Apparater som sender ut lavfrekvente lyder og vibrasjoner har heller ingen påvisbar effekt på skadedyr og anbefales heller ikke. Kraftige lyder som rifleskudd, varselskrik og rovfuglskrik kan jage vekk en del fugletyper (f.eks. hakkespetter) før de har dannet territorium i området. Urbane fugler som byduer og gråspurv er oftest vant til ulyder i miljøet, og vil raskt komme tilbake om de i det hele tatt blir skremt. Det finnes egne flaggermusdetektorer som registrerer ultralydsignaler dyrene sender ut, og som kan brukes til artsbestemmelse.

12 11 Mekaniske bekjempelsesmidler åtestasjoner, feller, lydrepellenter og sikringsutstyr Fuglesikringsutstyr Fugler opptrer også som skadedyr. Det er i første rekke byduer, måker og gråspurv som er mest aktuelt. Det eksisterer et stort utvalg av fuglesikringsutstyr på markedet, og et eksempel er vist i Figur 6. Dette utstyret er konstruert slik at det skal hindre fugler i å finne sitte-, hvile- og hekkeplasser på bygninger. Dette utstyret løser ikke problemet med store mengder fugl i urbane strøk, men gjør oftest bare at problemet forflytter seg til nabobygninger. Det er allikevel en effektiv metode for å hindre at enkelte bygninger tilgrises med fugleekskrementer. I områder der det satses stort på fuglesikringsutstyr, reduksjoner i mat- og vanntilgangen samt begrensninger i reproduksjonen kan en reduksjon i fuglebestandene oppnås. Bruk av nett for å stenge fugl ute kan være meget effektivt. Det er viktig at det ikke er åpninger mellom nett og vegger/tak som gjør at fuglene kan komme seg inn. Man bruker ulik maskevisse på nettene avhengig av hvilken type fugl man vil stenge ute. Ved bruk av nett mot for eksempel duer kan man ofte oppleve at spurv overtar området etter at duene er forsvunnet. Man bør derfor ofte sikre mot de minste fuglene når man først investerer i nett på en bygning. Pigger plasseres slik at de ytterste piggene akkurat dekker kanten. Mange mener at pigger soml ligger på skrå i ulike retninger er bedre enn pigger som står rett opp. Piggene limes fast, eventuelt festes med skruer eller klips. Nett og strømskinner festes med skruer. Husk å bruke rustfrie skruer, og vær oppmerksom på om underlaget tåler at man borer hull (er det mulighet for inntrengning av vann etter boringen?). På de fleste steder vil mørke nett være mindre iøynefallende enn lyse nett. Figur 6. Eksempel på fuglesikringsutstyr i form av metallpigger som skal hindre fugler i å finne hvile- og hekkeplasser på bygninger. Fuglesikringsutstyr: Pigger, nett, wire, strømskinner osv brukes for å hindre fugler i lande på bygninger. De ytterste delene av tak, gesimser, takrenner osv. må dekkes helt med dette utstyret for at det skal ha en effekt. Knuste vinduer og ventiler må tettes slik at ikke fuglene kommer inn i f.eks. loftsrom. Visuelle repellenter som ballonger, silhuetter, blinkende lys, falske rovfugler, sølvfoliestrimler osv. har en begrenset effekt på visse fugler i landbruket og mot hakkespetter, men liten effekt mot urbane fugler. Etter hvert blir fuglene vant til utstyret og ignorerer dette. Lydutstyr som lager plutselige høye lyder som smell, alarmer, lyd fra rovfugler, varselskrik fra fugler har liten permanent effekt på fugler som spurv og duer fordi disse er vant til forskjellige lyder i sitt urbane liv. For å være effektive må disse settes inn like etter at fuglene har kommet til området, og før territorier er opprettet. Ultralyd har blitt forsøkt mot fugler, men fugler hører frekvenser i det samme området som mennesker og ultralyd har derfor ikke noen effekt. Duetårn er satt ut en del steder i forsøk på å redusere reproduksjonen til fuglene. Her blir eggene ødelagt, eventuelt fjernet og erstattet med falske egg. Mekanisk nedskyting av bestander kan ha en kortsiktig effekt, men bestanden vil raskt ta seg opp igjen om ikke andre tiltak gjøres.

13 Mekaniske bekjempelsesmidler åtestasjone, feller, lydrepellenter og sikringsutstyr 12 Lysfeller mot insekter Det er stor forskjell på insekter og pattedyr som f.eks. rotter når det gjelder atferd. Pattedyr har evnen til å lære, og de vil derfor ofte kunne reagere forskjellig fra gang til gang på ytre stimuli. Det vil derfor være store individuelle variasjoner hos pattedyr i atferd. Rotter er f.eks. svært sky når det gjelder nye ting og nye lukter i sine omgivelser. Rotter kan videre forbinde sykdom med at de nettopp har spist av forgiftet åte, og kan dermed senere utvise sekundær åtevegring, dvs. at de ikke spiser av forgiftet åte. Insekter har imidlertid bare begrenset evne til å lære av egne erfaringer. De vil derfor oftest reagere likt fra gang til gang på ytre stimuli, og alle individene vil stort sett også reagere likt. Det er derfor svært viktig å kjenne til de ulike insektarters atferd med hensyn på lys når det er snakk om å bekjempelse ved bruk av lysfeller. Ikke alle insekter tiltrekkes av lys, f.eks. vil kakerlakker bli skremt av lys. UV-lys Insekter kan se bølgelengder på 250 nanometer (UV-lys) til 700 nanometer (nært infrarødt lys), mens mennesker bare kan se bølgelengder på nanometer. UV-lys er lysbølger med en bølgelengde på nanometer. Mange insekter ser ut til å være fargeblinde. Noen kan imidlertid se farger, spesielt insekter som skal besøke blomster. Noen kan oppfatte UV-lys (spesielt insekter som flyr om dagen), men være tilnærmet blinde for rødt lys. Mange insekter er spesielt sensitive til UV-lys og blågrønt lys. Det er store variasjoner mellom insekter i deres oppfattelse av UV-lys, og derfor vil feller som baserer seg på slikt lys ikke fange alle typer flyvende insekter. Lysfeller kan brukes både til deteksjon/overvåkning av flygende insekter, og som et direkte hjelpemiddel i bekjempelsen av dem. Det er spesielt i næringsmiddelbedrifter, restauranter, drivhus, storkjøkken, sykehus osv hvor UV-feller har blitt tatt i bruk mot flyvende insekter. I områder hvor næringsmidler er involvert er det spesielt viktig at man bruker knusningssikre lysrør. Fellene kan imidlertid ikke bekjempe og utrydde alle insektene i en bygning, men kan til en viss grad holde en bestand nede, og gi indikasjon på når problemer oppstår. Det er spesielt insekter som kommer inn i bygningen som kan kontrolleres, og i mindre grad insekter som reproduserer inne. Fellene har spesielt vist seg effektive ovenfor spyfluer og stikkeveps. Andre forebyggende tiltak bør også iverksettes i områder der problemer med skadeinsekter oppstår. Konstruksjon Bølgelengden som brukes i UV-fellene er vanligvis i området nanometer. De grønne bølgelengdene er spesielt attraktive for husfluer. Lysfellene kommer i utallige forskjellige typer. Enkelte skal henges fritt i rommet, mens andre skal henges på vegger. Det er selve UV-lyset, eventuelt også det blå/grønne lyset, som skal tiltrekke seg insektene. Inne i fellene fanges insektene enten ved at de setter seg fast på limpapir som er plassert bak lysrørene eller ved at de treffer et elektrisk gitter og dør (se Figur 7).

14 13 Mekaniske bekjempelsesmidler åtestasjoner, feller, lydrepellenter og sikringsutstyr Figur 7. Eksempel på lysfelle (UV-felle) som brukes i overvåkning og bekjempelse av flyvende insekter. Bak lysrørene er det enten limplater (som i dette eksempelet) eller et elektrisk gitter. En del feller skal henges fra taket, mens andre festes på veggen. Ved bruk av feller med et elektrisk gitter faller de døde insektene ned i en skuff som lett kan tømmes. Ulempen med gitteret er at insektene ofte kan eksplodere idet de treffer gitteret, og at insektrester derfor kan sprute at av fellen. Det er også en mulighet for gnistdannelse, og slike feller må derfor ikke benyttes i områder der f.eks. matvarer kan bli forurenset av insektrester og i områder der f.eks. støv kan antennes av gnister. Ulempen ved bruk av limplater i slike feller er at platene forringes ved bruk, spesielt om de utsettes for sterkt lys, støv og store mengder insekter. For å hindre at lyset fra fellen påvirker limplaten kan spesialkonstruerte reflektorer plasseres mellom lysrørene og limplaten. Vedlikehold Lysrørene må skiftes ofte, minst en gang per år fordi UV-strålingen avtar med alderen. En lavere fangst av insekter utover i en bekjempelsesperiode behøver derfor ikke å bety at man har en vellykket bekjempelse, men kan derimot være et resultat av at lysrørene har mistet sin effekt og at fellen derfor ikke tiltrekker seg like mye insekter som før. Ved hjelp av et enkelt apparat kan man måle effekten av UV-lyset som rørene sender ut, samtidig som man måler effekten av UV-strålingen i området rundt. Når strålingen fra lysfellen avtar kan den omkringliggende strålingen være så høy at den forvirrer insektene og fellen mister sin effekt. Ved hjelp av slikt måleutstyr kan man vite eksakt når lysrørene bør skiftes. Det kan være en fordel å bytte lysrørene om våren slik at de har maksimal effekt når insektsesongen er i anmars. Alle lysrør bør skiftes samtidig i alle fellene for å forhindre at det dannes dødsoner. Det er viktig å føre en nøyaktig oversikt over hvor de ulike fellene er plassert, når lysrør og limplater skiftes, og hva slags insekter og hvor mye insekter fellene fanger. Plassering Plasseringen av selve fellen er svært viktig for hvor effektiv den vil være. Plasseres en stor felle utendørs vil den tiltrekke seg mange slags insekter, og bare en liten andel av disse vil være såkalte skadeinsekter. Hvis derimot den samme fellen er plassert inne i en bygning på det samme området så kan den redusere insektproblemer eller i det minste vise om et problem er tilstede. Man må da finne ut hvordan insektene kommer seg inn i bygningen, og hvordan man kan eliminere problemet. Fordelen med lysfeller er at de virker de 24 timer i døgnet 7 dager i uka hvis de er korrekt plassert. De vanligste feilene når det gjelder UV-feller er bruk av for få feller og uheldig plassering av fellene som brukes. De fleste flygende insekter responderer ikke på lysfeller som er mer enn 30 meter unna. Fluer

15 Mekaniske bekjempelsesmidler åtestasjone, feller, lydrepellenter og sikringsutstyr 14 responderer bare når de er nærmere enn 6-7 meter. Feller som er plassert med ca meters mellomrom fungerer derfor bra. Det er verdt å merke seg at man trenger mange feller for å få en merkbar effekt på insektbestanden. Hver enkelt situasjon er imidlertid forskjellig, og det må derfor undersøkes nøye hvor de flygende insektene kommer inn, og hvordan de beveger seg inne i bygningen. Fellene må ikke plasseres slik at de er synlige utenfra fordi de da kan tiltrekke seg insekter utenfra. De må heller ikke plasseres for nær dører fordi insektene da ofte vil fly rett forbi fellen. Plasseres fellen for høyt vil den ikke virke så godt. Det er vist at større mengder insekter fanges om fellen er plassert 1.5 meter over gulvet i forhold til om den er plassert 2.5 meter over gulvet. Det er også verdt å merke seg at etter at et insekt har kommet inn i en bygning tar det en tid før det blir vant til lysforholdene inne, og responderer mot lysfeller. Vi kan her snakke om tidsperioder på 15 minutter til timer som normalt. Følgende punkter er viktige med hensyn på lysfeller: Feller som bruker elektriske gitter for å drepe insektene kan medføre gnistdannelse og spredning av insektrester. Limplater i feller må byttes ofte da effekten av disse påvirkes av insekter, støv og lys. Lysrørene må skiftes minst en gang i året, og helst på våren. Alle lysrør skiftes samtidig i samtlige feller. Ikke sett fellen for høyt. 1.5 meter over gulvet er optimalt. Ikke sett fellen for nært dører. Ikke sett fellen slik at den er synlig utenfra fordi insekter kan lokkes inn i bygningen. Ikke sett fellen i nærheten av andre sterke lyskilder. Bruk et tilstrekkelig antall feller, dvs maksimalt 15 meter mellom fellene. Påse at fellen ikke skrus av om natten. Før nøye oversikt over hvor fellene er plassert, når limplater og lysrør byttes, og over hvilke og hvor mange insekter som fanges. Fluenetting og plastremser Når vi snakker om utstyr som sperrer insekter ute er vanlig fluenetting svært effektivt. Utstyret tillater i tillegg en god grad av luftgjennomstrømning gjennom vinduet/døren, og er et ypperlig alternativ i tilfeller der man vil unngå insektproblemer men samtidig har behov for god utlufting. I områder der mennesker ofte skal inn og ut av bygninger kan såkalte plastremser henges opp i dørene. Mennesker kan lett passere disse, mens insektene holdes ute. Disse plastremsene vil også holde fugler ute. Luftstrøm Ved å plassere apparater som blåser en kraftig luftstrøm ut i dører og viduer kan insekter i teorien hindres i å komme inn i bygninger. Ulempen er at disse maskinene er svært følsomme ovenfor ytre klimatiske forhold, og at de i enkelte tilfeller faktisk kan suge insekter inn i stedet for å holde de ute. Viktig! Luftstrøm anbefales bare brukt for å hindre insekter i å fly mellom rom inne i bygninger, og ikke brukt på utvendige dører og vinduer.

16 15 Mekaniske bekjempelsesmidler åtestasjoner, feller, lydrepellenter og sikringsutstyr Limfeller Dyr og insekter som passerer over en limfelle (oftest bare en enkel plate med lim) vil bli sittende fast. Limfeller er forbudt brukt mot pattedyr og fugler i Norge pga. av at de medfører en smertefull død. Man kan etter søknad til Statens dyrehelsetilsyn få unntak fra denne regelen i helt spesielle tilfeller. Limfeller brukes også som deteksjonsmiddel for å påvise aktivitet av insekter, men også som bekjempelsesmiddel mot bl.a. fluer i fjøs. Slike limfeller må byttes ofte fordi selve limplaten forringes over tid, spesielt om den utsettes for støv. Etter fangst av mange insekter vil også limplaten etter hvert bli dekket med insekter og evnen til å fange flere avtar. Viktig! Limfeller er forbudt brukt mot pattedyr og fugl. Muse- og rottesikringsutstyr Det forebyggende arbeidet er svært viktig for å hindre mus og rotter i å komme inn i bygninger. Alle hull, f.eks. ventiler, sprekker under dører, hulrom mellom ytterbekledning og vegger, åpninger fra tak til loft, åpninger rundt rørgjennomføringer osv. må tettes på en slik måte at ikke dyrene kan gnage seg gjennom. Det brukes metallplater, betong eller kraftig metallnettinger eller gel/pasta for å tette slike sprekker og åpninger. For å hindre rotter og mus i å komme inn under dører eksisterer det eget utstyr i form av kraftige børster som festes nederst på dørene (se Figur 8). Videre er rengjøring, fjerning av mat, vann og bolplasser både utendørs og innendørs viktig forebyggende arbeid som også øker sannsynligheten for at dyrene vil ta åte fra åtestasjoner og feller. Figur 8. Muse- og rottesikring av dør med børster nederst på døren for å forhindre at rotter og mus kryper under. Merknad: Illustrasjonen på forsiden er gjengitt med tillatelse fra Karl-Gustav Gjertsen. Motivet er hentet fra boka Museum Gjertsen ser på musa (ISBN: ). Alle andre tegninger/fotografier er gjengitt med tillatelse fra Killgerm Chemicals Limited.